Forfatterbloggen.

Da er det altså snart over. Tiden man hadde på Forfatterbloggen. Det har blitt noen år nå, selv om man ikke har vært her inne hele tiden – i alle fall som aktiv blogger. Noen innlegg har det blitt og mange kommentarer har blitt utvekslet – både på godt og vondt. Nå er den tiden over og man har noen tanker rundt dette nettstedet – tanker man ikke skal kjede andre med og tanker som sikkert mange andre også har. Noen mennesker har man blitt kjent med og noen nick har man også blitt kjent med. Alt i alt en lærerik tid og et lærerikt sted å være. Noen mennesker eller nick kommer man alltid til å huske, noen kommer man til å holde kontakten med og noen mister man kontakten med. Slik er det ellers i livet mitt også. Noe fester seg og noe ramler av, noe tar man med seg og noe vil man ikke ha med seg. Mange mennesker her inne har hatt sterke meninger og noen har hatt sterke spådommer. Jeg husker spesielt et menneske med nicket FraterPan. Han snakket om Knausgård og hans geniale forfatterskap – år før Knausgård virkelig tok av her i landet. Slike ting kommer jeg til å huske, disse menneskene som har teft og som tør stå for sine meninger. Og når man snakker om Knausgård, så husker jeg også et menneske her inne – et menneske som har en del av sin inntekt fra anmelderbransjen – som satte opp en liste over ting man ikke skulle skrive om. På denne listen sto det klart og tydelig at unge menn ikke måtte skrive bøker om det å være mann, og i alle fall ikke skrive disse bøkene i_jeg_form. Og denne listen kom noen få måneder før den tidligere nevnte Knausgård virkelig tok Norge med sine Min kamp bøker. Så det er ikke alle rådene man skal høre på – selv om man befinner seg inne på et litterært nettsted. Og det er vel der jeg har feilet mest. Jeg har hørt på alle disse rådene, lyttet og lest, refusert og strøket over – og til sist strøket meg selv ut av alt jeg har prøvd meg på. Det blir ikke bøker av sånt. Det blir ikke bøker før man tør si det man vil, skrive slik man vil og gi faen i resten. Om ikke noen vil gi ut skribleriene, ja vel så nådde man ikke opp – der heller. Ikke så mye å gjøre med det. Man skal ikke selge seg for billig og ikke for dyrt. Uansett må man gjøre opp sine lån og sine regninger og drømme om den dagen da – kanskje – om man er heldig…

Uansett dere, takk for samværet og tiden vi delte. Kanskje ser vi hverandre igjen en dag – jeg og du – og da kan vi takke for sist og ta hverandre i hendene og hilse på – uten et nettsted mellom oss. Og kanskje slår det oss – der og da – uten at noen av oss nevner det – at det var på Forfatterbloggen vi traff hverandre først.

Mvh

Ante Mortem.

Posted at 12:19AM aug 31, 2010 by Ante in Diverse  |  Kommentarer[7]