Thea Kristine Bye
Metakognisjon
Falske negler og potetgull
-
Vi ser en film om real fucked up kids, vi drikker cola på glassflaske og spiser potetgull med paprika.
Først tenkte jeg at filmen var et kunstnerisk alibi for å lage mykporno, en elevert utgave med masse B-skuespillere.
En lyshåret cheerleader på sytten som knuller faren sin, eller det var kanskje han som knulla henne, uansett likte de det begge to.
Innblikk i rike familier med sine kjente og kjære problemer; utroskap, svindel, piller, løgn, hotellrom, rebelske tenåringer,
smykker, sportsbiler og flere piller. Et mørkt sluk av håpløshet, sex og dollar.
Greit nok. Jeg har massevis av tid å kaste bort. Filmen handler ikke om en dritt likevel.
Han er egentlig fra Bergen. Og jeg har begynt å røyke igjen. Et merke som ikke fantes da jeg røyka før.
Men jeg røyker nå. Halve sigaretter med lebestiftmerker.
Vi røyker sammen, fyren fra Bergen og jeg. Spiser potetgull og drikker cola.
- Jeg tror det skjer noe snart.
- Å, hva da, skjer noe, hva da?
- Ett eller annet, noe ubehagelig, noe plutselig.
- Mener du filmen nå?
- Nei, jeg snakker ikke om filmen.
En av karakterene nevner Sharon Tate, og jeg kommer på at jeg har glemt henne.
Nå er hun dau og jord og borte. Jeg teller sigarettene jeg har igjen i pakken, hvis jeg røyker fire til er den tom.
Jeg venter på røykhosten som ikke kommer. Drikker mer cola. Ser på bergenseren gjennom bunnen i flasken.
Han er ikke mye pen. Han er faktisk litt tjukk.
Men han har denne flotte leiligheten, og bilen og pillene.
De hvite runde med delestrek. De som glaserer nervetrådene mine og smiler til meg innenfra.
- Liker du filmen, eller?
- Jeg liker filmer som egentlig ikke handler om så mye.
- Du trenger noen som kan fortelle deg hva som er galt du.
- Jeg vet hva som er galt og trenger ikke noen til å fortelle meg det.
- Men det er ikke det samme.
- Samme som hva da?
- Liker du filmen?
- Hvilken film?
- Den vi ser på nå
- Jeg liker at noen forteller meg hva som er riktig.
Bergenseren henter mer cola fra kjøleskapet.
Filmen er inne i sin avsluttende fase, en slag oppsummering av moralske undertoner og dobbelbunn som strekkes ut.
Hvor simple scener blir tillagt en ny dimensjon, hvor vi egentlig ble lurt, for la vi ikke merke til lappen på nattbordet eller bilen som stod parkert på motsatt side av fortauet.
Vennskap settes på prøve, livsdrømmer rakner, kredittkort sperres, utroskap ser dagslys, faren som knuller datteren blir kvalt med en pianostreng, gutten som egentlig elsker kjæresten sin knuller en mannlig prostituert, som også knuller mora hans og kjæresten, en skilsmisse som blir altfor dyr, om diamanter og sportsbiler som egentlig er substitutter og karbon, en liten gutt som ligger i et badekar med sølvtape på munnen, lange utredninger om ørkenlandskap og replikker som er så kompliserte at vi skjønner at vi ikke skjønner en dritt og tenker at Jøss, dette må være deep shit og dype greier.
- Hva er du flink til, spør bergenseren.
- Jeg er ganske flink til å få andre til å være utro.
- Det er jo også noe.
Han har paprikakrydder rundt munnen. Og jeg har pålimte negler.
En venn av meg kaller det nailpower. Jeg tenker at det har hun veldig rett i.
Jeg vinker bergenseren bort til meg med en pekefinger,
Han reiser seg langsomt opp, vakler mellom glassflasker og potetgullposer.
Filmen, som egentlig er to filmer, er slutt.
Posted at 05:27PM feb 07, 2010 by Athene1 in Diverse | Kommentarer[13]
"De som glaserer nervetrådene mine og smiler til meg innenfra." Nydelig.
Skrevet av Elisabeth , 17:55, søndag 7. februar 2010 #
Har rødvinspuls på tiende dagen, men i morgen er det slutt! Takk for kommentar, både den her og den fra igår.
So it is, som en raring jeg savner her inne ville sagt det ;)
Skrevet av Athene1 , 18:11, søndag 7. februar 2010 #
Skrevet av UltimaThule , 18:33, søndag 7. februar 2010 #
Jeg synes det fremdeles er litt merkelig å få et slikt spørsmål på en forfatterblogg. Jeg leser nesten aldri andres tekster som selvbiografiske, så fremt de ikke understreker at det er det, og jeg skriver selv aldri noe som er ren selvbiografi. Jeg skriver fiksjon. Og det tror jeg de fleste andre også gjør, det litterære rommet krympes hvis man ikke forstår dette.
Men, som jeg har sagt før, alt kommer jo fra meg, så tråder og speilbilder fra min egen virkelighet finnes selvsagt, slev om jeg ikke aktivt har deltatt. KOK er vel den forfatteren som har tatt den selvbiografiske rommet helt ut. Og det er vel kanskje det som har ført til de endeløse debattene omkring hans forfatterskap.
Spennende at du kjenner deg igjen i tankegangen, og fint hvis teksten inspirerte til film og chips med din kone :)
Ha en fin kveld!
Skrevet av Athene1 , 18:52, søndag 7. februar 2010 #
Så kjenner jeg at jeg skulle ønske det var mer her. Om ikke en fortsettelse, en utvidelse, kanskje, så jeg liksom ble mett. Men det er vel også en kunst, å få leseren til å ville ha mer...
Skrevet av mary , 19:32, søndag 7. februar 2010 #
Det er nok min svakhet det du viser til, nemlig at jeg ikke greier strekke eller utvide (eller egentlig jobbe med) øyeblikkstekstene mine slik at de kan fortsette videre inn i en form som ender i en novelle. Men jeg synes det er flott at du liker snutten her, og leser den slik du beskriver.
Skrevet av Athene1 , 20:59, søndag 7. februar 2010 #
Å, dette kjenner jeg virkelig igjen. Egentlig jobbe med, ja. Der sa du det. Det er vel det man må. Hvis man vil at det skal bli lenger, da. Jeg vil i alle fall det med noe av mitt:)
Skrevet av mary , 21:05, søndag 7. februar 2010 #
Skrevet av Jo , 21:57, søndag 7. februar 2010 #
Skrevet av Martin , 14:05, mandag 8. februar 2010 #
Skrevet av Cipp , 21:24, tirsdag 9. februar 2010 #
Skrevet av spaceain , 14:33, onsdag 10. februar 2010 #
Cipp og Space, tusen takk for motivasjonen :)
Skrevet av Athene1 , 16:05, søndag 14. februar 2010 #
Skrevet av spaceain , 11:12, onsdag 24. februar 2010 #