Bokliste


 

Thea Kristine Bye


Metakognisjon

 
søndag jun 20, 2010

Intervall

-

Skriver du dette ned? Det må du. Jeg forteller om rommet han sitter i, beskriver det for deg og du må legge merke til alt.
Alle detaljer, også de jeg ikke forteller deg, spesielt de jeg ikke forteller deg. Da husker du alt bedre.
Og det kan aldri bli til noe mindre, som minner om et minne. For det er dette som er Nå.

Han sitter i kontorstolen sin, halvveis vendt bort fra døråpningen du står i, han trekker inn gløden fra en sigarett og papiret lager knitrende lyder som om sigaretten er knusktørr. De mørke fløyelsgardinene hviler tungt ned i gulvet, og bare en glippe med sol trenger gjennom og sender en bred lysstråle inn i rommet, og i den danser støvpartikler langsomt, som snøfnugg på en kald vinterdag. Du ser alt dette helt tydelig. Du vet at du er her for du kjenner gulvet under sandalene dine. Det er som alt du ser står helt stille, selv om noe flytter på seg, selv om det finnes flyende og lydløse bevegelser i rommet. 
Luften er søtlig og tett. Sigarettrøyken ligger som små skyer, fanget av usynlige tråder, gjør rommet uklart. Han har en brun cordjakke på, håret hans er gredd bakover og ser vått ut. Fremdeles mørk. Det er lenge siden du så ham sist, derfor får du dette suget i magen, det som strammer seg rundt tarmene og gjør halsen din tørr og trang. Han har blitt så mye eldre.
Du må fotografere alt, selv om du ikke vet hva øyeblikket betyr, selv om minuttene du står i ikke forteller deg mer enn akkurat hva du ser. Han svetter, pannen hans er våt, du ser han plages av varmen, fingrene er urolige, hviler ikke. Brede skinnstoler foran kontorpulten, syttitallsbrune med store knapper ned i setet. En katt sover i den ene stolen. Papirbunker står i stabler på gulvteppet, ark og aviser, journalomslag og gule papirmapper, tynne stensiler. Hyssing og bånd på kryss og tvers. Knuter, løkker og sløyfer. Små merkelapper med romertall. På kommoden står et overfylt askebeger med tykke, brune sigarer, tannpirkere delt i to og blodige kirsebærsteiner. 
En vase med visne roser som har vært røde, nå er de sorte og unaturlig stive.
Du hører lyden av ting som flytter på seg, av dørvridere som forsiktig klemmes ned om natten. Og du husker at du egentlig ikke bør være her, at du bare er et støvpartikel som svever uten hensikt i denne lukten av kjeller og tomme flasker. 

Du puster med dette rommet. Han sukker og drar hånden gjennom det mørke håret, tilbake igjen og gnir håndflaten inn i pannen. Dette har du sett før. Du vet at han som sitter der er den samme. Bevegelsen med håndflaten inn mot pannen.
Det kan ikke være noen andre. Du kjenner denne mannen. Du kjenner denne mannen fordi du står her i døråpningen. Fordi jeg hvisker i øret ditt, små ord uten lyder, varm pust som blir til noe vått og ubehagelig øregangene dine. Du flytter lydig blikket der jeg ber deg. Og vet at scenen snart blir til et sort hull. En dyp trakt som peker ned i halsen, som drypper langsomt ut i årene dine, som ikke klarer å finne feste noe sted og som til slutt fordamper igjennom armhulene dine. Du vet at det snart vil skje. Derfor brister den tynne stemmen i øret, derfor kjennes føttene dine plutselig glatte og varme i sandalene. Og du husker at du ikke er her, at det du ser ikke betyr noe. Du kommer aldri lenger.
Snart vil du merke denne trange uroen som gjør at du må ta et skritt bakover. 


Kommentarer:

Du er unik. Du maler bilder med pensel og de blir til ord. Utrolig bra.

Skrevet av Fielill , 09:20, mandag 21. juni 2010 #

Jeg tror at det er sansningene og stemningene du maler som er så spesielt for deg. Det er fint å lese deg Athene.

Skrevet av Sirenia , 17:39, mandag 21. juni 2010 #

Fint. Og jeg vil gjerne lese fortsettelsen (etter skrittet bakover)!

Skrevet av mary , 20:02, mandag 21. juni 2010 #

Å skrive dette en sommerdag (?). Slikt hadde aldri jeg kunne prestert. Ikke en vinterdag heller. Man blir litt satt ut - og det var selvfølgelig positivt ment.

Skrevet av Martin , 20:24, mandag 21. juni 2010 #

Å skrive dette en sommerdag (?). Slikt hadde aldri jeg kunne prestert. Ikke en vinterdag heller. Man blir litt satt ut - og det var selvfølgelig positivt ment.

Skrevet av Martin , 20:24, mandag 21. juni 2010 #

Kjære Fie, tusen takk for at du gir meg løft og driv, jeg smiler alltid når jeg leser kommentarene dine :) Blir glad, rett og slett!

Sirenia, hyggelig at du legger igjen spor og takk for en fin tilbakemelding :)
Vedr noen replikker her og der i lys av bloggtreffet; Jeg er ganske god til å skille blogglivet og menneskemøter, derfor kan det være uproblematisk for meg å havne i krangel og uenigheter med avatarer/bloggere, men nå vi møtes trekker jeg ikke det med meg og ønsker treffe, bli kjent med, personen bak nicket. Vi hadde et hyggelig møte, og det er jeg glad for :)

Skrevet av Athene1 , 21:50, tirsdag 22. juni 2010 #

Mary og Martin (det passet jo godt)

Takk :)
Teksten er en umiddelbart inspirasjon jeg fikk av en film jeg så på søndag: El
secreto de sus ojos (typisk dårlig norsk oversettelse ble: Hemmeligheten i
deres øyne) Jeg skulle også gjerne skrevet mer bakover eller fremover,
dessverre er en av mine åpenbare svakheter, nemlig at jeg ikke får det til.
Øyeblikkstekster holder ikke strikken, og jeg må nok føle motivasjonen mye sterkere
og dypere, for at jeg tar fatt på jobben det er med å skikkelig bearbeide og utvide tekstene
jeg har.

Men nå venter vi sol og varme, deilig :))

Skrevet av Athene1 , 22:51, tirsdag 22. juni 2010 #

Leser for tiden Thomas Espeland, Imot Kunsten. har du lest den? En vakker bok som gir meg litt Athene assosiasjoner, det er noe med bildene, stemningene og gjentagelsene som du innimellom tucher innom. Liker spesielt rombeskrivelsene dine.

Skrevet av Petronella , 00:18, onsdag 23. juni 2010 #

Flotte bilder og god tekst

Skrevet av Thymallus , 22:55, fredag 25. juni 2010 #

Tusen takk, begge to, for følge og for innlegg, og kommentarene deres :)

Skrevet av Athene1 , 14:01, lørdag 26. juni 2010 #

Får skallebank av å lese..
Må ta det igjen, Men fader. Elsker disse snuttene dine snupp;)

Skrevet av Cipp , 18:49, lørdag 26. juni 2010 #

Nydelig. Du er utrolig flink. Dessuten er det spennede . Du fanger meg hver gang.

Skrevet av spaceain , 21:15, onsdag 30. juni 2010 #

Skriv en kommentar til innlegget:

For å kommentere må du være innlogget.
 
© Thea Kristine Bye