Forfattere

Bloggere

 

Siste innlegg

Bokliste


 

Thea Kristine Bye


Metakognisjon

Regler | Forsiden | Din bloggeside
 
« The Golden Mistress ... | Forsiden | Portrett »
søndag jan 17, 2010

Summetone

-

Han snakker så langsomt at det stikker i hodet.

Noen ganger sovner jeg mens han prater, og da drømmer jeg at han løfter meg.
Han løfter meg og kaster meg rundt.
Og jeg ler.
Min egen latter vekker meg.
Så prater han litt mer.
Og noen ganger er det deilig å ha det vondt.

Jeg svelger vann.
Han synger også. Det er fint.
Men jeg tror ikke han har kommet for å bli.
Det er noe mellom oss som ikke skal være der.
Og slikt forsvinner.

Han sier han har en tvillingbror.
Jeg er redd for tvillinger.

Jeg tenker på stemmen hans.
Det tenker jeg mye på.
Om de langsomme ordene blir de samme i stemmen.
Hvordan melodien hans virker på meg.

Jeg skriver Flyt.
Og håper han vil skjønne det.


For jeg liker den langsomme hodepinen han gir meg.

 

Posted at 11:02AM jan 17, 2010 by Athene1 in Diverse  |  Kommentarer[16]

Kommentarer:

fin tekst, masse tolkninger!
synes mye kunne passet på forholdet jeg har til mutter- hehe

Skrevet av Atle , 14:32, søndag 17. januar 2010 #


Vet det finnes mødre der ute som kan gi hodebry og det som verre er, og jeg synes det var litt morsomt at teksten min her gav deg slike assosiasjoner. Selv hadde jeg ikke moren min i tankene denne gangen, men litteratur åpner for mang en refleksjon og tolkning :)

Skrevet av Athene1 , 19:15, søndag 17. januar 2010 #

Jeg hadde drukket meg istykker da de tente julegrana. Utenfor narvesenkiosken ved Nationalteateret T-banestasjon satt jeg på en benk. Der hadde jeg god utsikt til en turnerende bande av musikalske røvere fra Chile som spilte progrockversjonen av Bjelleklang, like ved fontenen. Trommeslagene dempet dråpene og skrittene. Høye hæler. Trillekofferter. En kvinne, ganske spedbygd, godt kledd for vinteren, i telefonen, ved siden av. Jeg tente en røyk. En mørkhudet kvinne står rett opp og ned ti meter unna, mens folk haster forbi, hun stirrer på meg. Bandet slutter å spille. Lengre borti gata aktiveres høyttalere. En herrestemme snakker om krybben, Josef, Maria og stallen, om ordføreren og Ali på åtte som skal tenne julegrana i år. Jeg tar et langt drag av røyken og noterer noe morsomt på telefonens notatprogram. Men jeg er ikke sikker på om det egentlig er morsomt. Jakken min er en tolags genuine leather Marlboro, med innvendig ull og gullgraver-utseende. Den er min eneste venn.

Skrevet av Kenkarlsen , 00:14, mandag 18. januar 2010 #

Barnekoret begynner å synge. Det er en flytende, langsom, tidløs stemning over det. Så slår det meg at jeg ikke forstår hva de synger. Språket er et annet. Jeg forstår det ikke fordi de er barn. Og hele scenen er så absurd. Jeg tenner en ny røyk og hører på denne sangen fra fjerne galakser, prøver å finne grana de nå skal ha tent, men det er umulig uten briller. Tre smågutter løper etter ballongene sine like foran nesen på meg. Jeg ser på den mørkhudede kvinnen en gang til, da går hun, og forsvinner. Bandet fra Chile sitter på benkene på den andre siden, under trærne. Jeg har en følelse av sommer i denne kulden. Det må være sangen, og bandet, eller aktiviteten. Så mange mennesker, alle med sitt, alle utenfor meg. Så blir det stille. Helt stille. Jeg reiser meg, spaserer litt rundt, kikker på folk, alle er stille, som om Jesus har vist seg på himmelen. Jeg får lyst til å spørre noen om hva som skjer, jeg kikker til og med opp på himmelen, men ingenting. Så, som om tiden har stått stille og startet igjen, kommer lydene plutselig tilbake.

Skrevet av Kenkarlsen , 00:19, mandag 18. januar 2010 #

Bevegelse, aktivitet, scenene flyter over ihverandre, tid forsvinner, jeg er utenfor ensomhet, i noe mer ensomt, langt, langt borte. Så jeg går. Demonstrativt. Nesten sint. Går på brostenbølger og asfaltdønninger. Jeg ser folk inn i øynene. En gammel mann med skjegg ler høyt. Han ser så lykkelig der han spaserer opp mot en uterestaurant. Det er tydelig at han er gal, men han ser noe i meg, jeg sanser at han forstår. Bak meg forsvinner koret. Det drukner i høyttalerstemmen og rullekoffertene. Det er mindre folk der jeg går, mindre ensomt, mindre av den mystiske sangen.

Skrevet av Kenkarlsen , 00:24, mandag 18. januar 2010 #

Så forsvinner jeg. Byen har endelig slukt meg hel.

Skrevet av Kenkarlsen , 00:26, mandag 18. januar 2010 #

Herregud, Ken, nå skulle Rolf lest deg! Feiden om hvem som er best, og alt det andre, dette taler for seg selv. Du skriver på innpust. Og det er slik jeg liker deg aller best, i denne formen. Og skinnjakka, tenk at du husket den da, eller var det jeg som husker den? Hadde jeg vært selvgod og egosentrisk, kunne jeg latt deler av teksten peke mot min egen stil, noen partier var som grepet ut av min ånd.

Det er nettopp disse surrealistiske og halvpsykotiske scenebildene, gjennom tankestrøm og betraktninger, du er på ditt aller beste.

Sett dette sammen, flytt og dytt på teksten, utvid og strekk, starm den opp, og du har en tekst du kan kline ut på LB, vise ditt merke, en gang for alle. Western er ikke deg, dette er deg.
Herregud, det er jo dette som er deg.

Skrevet av Athene1 , 01:07, mandag 18. januar 2010 #

Du skriver utrolig spennede men samtidig skummelt. Jeg har alltid likt skrivemåten din. Skulle nesten ønske du hadde gitt ut flere bøker. Det er noe ved skrivemåten din som iallefall får meg til å titte innom hver gang du legger ut noe. Jeg får også veldig lyst til å lese boka du har skrevet. Det kommer jeg også til å gjøre etterhvert om den finnes på biblioteket.

Skrevet av spaceain , 07:40, mandag 18. januar 2010 #

Spaceain, takk for kommentar, det er ekstra hyggelig for meg fordi du har fulgt tekstene mine her inne en stund. Boken min finnes kun på mitt lokale bibliotek, den er ikke tatt opp i innkjøpsordningen. Den er tilgjengelig i bokhandlere, også de på nett. Hvis du vil kan du sende meg en mail: thkrby@online.no så kan jeg sende den en av de aller siste bøkene jeg har selv.

Og jeg er glad du titter innom :)

Skrevet av Athene1 , 09:01, mandag 18. januar 2010 #

Athene: Tror du går litt surr i Ken'ene her. Dette er den elleville, litt gale Ken, som burde legge ut sine flammende kommentarer som egne innlegg, og ja; gjerne på LB også. Den andre Ken er strictly LB, om jeg ikke tar feil. Begge står på Facebooklista di :)

Skrevet av Elisabeth , 13:21, mandag 18. januar 2010 #

Å Elisabeth, er det ikke samme Ken? Jeg syntes også skrivemåten hans lignet.
Athene: Dine skriverier må jeg alltid lese mange ganger og det åpner seg stadig nye assosiasjoner.
Allikevel: Hver gang jeg leser deg får jeg assosiasjoner rundt et vanskelig forhold, gjerne skrevet av en engstelig elskerinne eller dame som han har i sin hule hånd;-)

Skrevet av SNyHETTa , 13:30, mandag 18. januar 2010 #

Elisabeth, er det virkelig riktig?
Har jeg gått i surr? Jeg tror ikke det, men her må du hjelpe meg altså! Nå!! Full forvirring. Hjelp!


SNyHETTa,
Jeg forsøker legge inn flere lag i tekstene, slik at de kan være åpne og leses/tolkes på ulike måter. Jeg vet at jeg strever litt med å få det til, det er nemlig ikke lett, men når du kommenterer slik blir det en fin bekreftelse på at jeg er i nærheten!

Tekstserien om Thor handler først og fremst om et komplisert forhold. Jeg vil vel også påstå at elskerinner _har_ mannen i sin hule hånd, veien fra ekteskapets trofaste høyborg og ut på den tornefulle sti inn i armene på elskovens hemmelige hage, det er et stykke for å komme dit og gjør det omtrent umulig å gå tilbake til det som var før. Både for elskerinnen og mannen.


Takk for kommentar, helt stivnet og fraværende er de jo ikke blitt, kommentarene altså :)

Skrevet av Athene1 , 13:53, mandag 18. januar 2010 #

Athene: hehe hjelp underveis :)

Skrevet av Elisabeth , 13:56, mandag 18. januar 2010 #

Jaha, jeg venter i spenning :)

Skrevet av Athene1 , 14:09, mandag 18. januar 2010 #

Hva er dette med at det finnes to av meg? Jeg hadde en tvilling, men han døde allerede som foster, jeg var den eneste som kom levende ut av det, og det med en viss stolthet Når de hvisker og tisker i krokene om at det skal være flere av meg, blir jeg forbannet, midt i kjøttsteking og middagsmat og Jimi Hendrix. Fettet spruter. Oljen freser. Og hvor skal du?

Skrevet av Kenkarlsen , 18:40, mandag 18. januar 2010 #

Ken, forvirringen er komplett og tilfeldighetene mange. Det finnes ikke to av deg, jeg trodde du var begge, eller alle tre. Ikke tenk mer på det.

Kos deg heller med beundringen for dine fantastiske kommentarer, dine evner, ditt uslipte talent. Og hvor skal jeg? Jo, jeg skulle noe, men så ble planene endret, så bestilte jeg noe, og når bekreftelsen kom i posten i dag, angret jeg.

Lykkelige mennesker reiser ikke, sa en ukjent venn til meg. Det gjorde meg rolig, for jeg har alltid trodd at jeg var redd. Nei, det er du ikke, sa vennen min. Lykkelige mennesker reiser ikke, de drar på tur. Javel, tenkte jeg og lente meg tilbake i egen stue. Men han dukker ikke opp, og vet ikke at jeg har tendenser til å forsvinne opp i røyk før en vet ordet av det.
Ingen blomstrer i motvind. Eller?

Skrevet av Athene1 , 20:28, mandag 18. januar 2010 #

Skriv en kommentar til innlegget:

For å kommentere må du være innlogget.
 
© Thea Kristine Bye