Bokliste


 

Thea Kristine Bye


Metakognisjon

 
lørdag jan 16, 2010

The Golden Mistress (7)

-

Thor rekker meg fjernkontrollen, sier at jeg kan velge.
Men jeg velger ikke noe, orker ikke, lar bare skjermen blafre på den samme kanalen.
Det er sent, langt ut i natten.
Thor vil legge seg. Han er trøtt.
Reiser seg tungt opp fra sofaen.
Blåser ut lysene.
Jeg tror ikke Thor elsker meg mer.
Han klarer ikke.

Jeg tenker på alt som er forandret mellom oss.
Og hvordan det var før.
Han er ikke den samme, ikke i øynene og i stemmen.
Stryker meg ikke lenger, bare tar.

Jeg ringer til spåkonen Laila igjen.
-Jeg ser dere ikke ser så tydelig lenger.
Hun nøler når jeg spør.

-
Han er usikker, vet ikke hva han skal gjøre, vet ikke hva som er best.
-Jeg er best, sier jeg, og hører min egen tynne desperate stemme.
-En annen kvinne holder ham tilbake, hun er svak, ikke som deg.
-Vil han velge meg, blir det oss, der fremme?
-Hun er ikke som deg denne andre, hun har månen i skorpionen.
-Jeg hater skorpioner!
Han foretrekker deg, sier Laila, og det hjelper litt.

Jeg føler ikke denne forbindelsen til Thor lenger, den vi hadde før.
Den var sterk og stram med puls. 
Og jeg blir sint på Thor fordi den er borte.
Gråter og raser.
 
Dette vanskelige uløselige har hatt en slik utmattende effekt på oss.
Men det har også holdt oss sammen.


Jeg tenker ofte på Astrid, og hvor blind hun må være.
Etter alle disse årene.
Thor er ingen skuespiller.
Kanskje vet hun det også. Selv om jeg ikke kan tro helt på det.

Jeg har i grunnen tapt. For lenge siden.
Jeg stoler ikke lenger på meg selv.
Husker ingen drømmer når jeg våkner.

Jeg savner det nakne rommet. Det hvite. Der jeg hadde kontroll.
Thor bare lå der. Uten kraft. Uten motstand.

Han var min. 

 

Kommentarer:

Jeg lurer av og til på om enkelte av korttekstene dine henger sammen. (Slik de gjorde i en periode tidligere.) Men kanskje det bare virker slik fordi du ofte kretser rundt samme tema. Slik jeg tolker dem i det minste:
Å ikke nå frem til andre mennesker. Eller å ha nådd frem, men ikke funnet det man så etter. Distanse og tap. En bitter nostalgi.

Skrevet av Johnsen , 15:30, lørdag 16. januar 2010 #

Disse korttekstene henger sammen med de andre, som er nummererte. Og de kretser nok rundt samme tema, som din tolkning så fint bringer frem; bitter nostalgi. Jeg tenker også at nostalgi er noe vakkert, i det minste noe av betydning og helst positiv ladet for at det skal kalles nostalgi.

Nærhet og avstand, det summerer i grunnen opp det meste. Helt unødvendig er det kanskje å understreke at tekstserien ikke handler om meg, men er av meg. Derfor blir det mye meg å spore.

:)

Skrevet av Athene1 , 15:39, lørdag 16. januar 2010 #

Jeg vil reise et sted hvor Alta blir til Malta.
Som ved et enkelt tastetrykk.
Du tar meg dit

Skrevet av GG , 23:35, lørdag 16. januar 2010 #

Skriv en kommentar til innlegget:

For å kommentere må du være innlogget.
 
© Thea Kristine Bye