Elise Adamsrød


- Et skrivende menneske -

 
lørdag mai 22, 2010

Jordlig bundet

Det blåser opp til storm.
Et skjelvende aspeløv svever
i løse luften.

Tyngdekraften utfører nok sitt virke,
før eller siden.

Elskede

Elskede, elskede
jeg faller.
Salte dråper på mitt lerret
Elskede, hold meg.

Plukk opp bitene og sett de sammen
til evig kunst
for jeg er et sprukket speilbilde
av meg selv

Brenn inn kyssene dine på halsen min
og fly
Hold meg mektig fast
og nyt

for jeg vil alltid
alltid
om bare du fester meg fast
hel igjen.

 

 

Inspirert av Paul Verlain.

"Poetic Art
....
Let your line be finest adventure

Afloat on the tense dawn wind

That goes wakening thyme and mint…

All the rest – is literature."


torsdag apr 15, 2010

Skrivekunstakademiet og Forfatterstudiet

I dag har jeg sendt avgårde arbeidene mine og en søknad til Skrivekunstakadamiet i Bergen og Forfatterstudiet i Telemark. Det er høøøye krav, men det er verdt å søke. Jeg vil veldig gjerne bruke et helt år dedikert til skriving og forbedringer.

Da jeg i går skrev ut bunken med arbeider, 13 sider med prosa og dikt, hadde jeg en ekkel følelse i magen. Tenk, nå kan det dømmes nord og ned, alt det jeg gjør og har tro på. Meeen.. slik er det. Det må til. Det var også en lettelse å få sendt det avgårde, siden jeg i det siste har tenkt så mye på hva jeg skulle sende. Så får jeg krysse fingra for et positivt svar 31 mai.
:-)

onsdag apr 14, 2010

Hodeskalledans

En gammel, tynnslitt bok fra førkrigstid
som nesten aldri blaes i
En svak smak av nostalgi
bakerst i ganen

Hun stanser som en gammel klokke
Hennes hjerte er et museum
Lyset skimrer i rutene
men inne er det mørkt

Knokler og monokler er tatt opp fra en kiste
En dramatisk hodeskalledans
med ingenting å miste
der de møtes i et kyss

lørdag apr 10, 2010

Døden på Dødens Sletter

En stemningsfull og kort historie inspirert av sangen "Moan Thing" fra The Proposition Original Soundtrack.

[Les mer]

torsdag apr 01, 2010

Ensomhetens resirkulering

Når ensomhet og smerte går på rundgang.

[Les mer]

mandag mar 29, 2010

Lykke

Å skrive gir meg stillstand i bevegelse,
å skrive gir meg bevegelse i stillstand.
Balanse er lykkens viktigste nøkkel.

fredag mar 26, 2010

Øyeblikkets fange

Det blinker og brister
og har rom med gjenklang i
En forvreid fortid
Det var så vakkert da.

Det blinker og gnistrer
og drar undertoner opp
En frihetseksplosjon
Det skal bli så vakkert når.

onsdag mar 24, 2010

Au revoir

Hun seiler igjennom hvite enger
hvor snøskygger hvirvles opp.
Solen i ryggen, solen i magen.
Stille, iskalde landskap
akkompagnert
av togets hastige bassgangdur.
Ukontrollerte ristninger
gjennom kroppen hans
det øyeblikket solen traff øynene
gjennom morgenens åpne gardiner.
Et svakt smil til rutens speilbilde
hvor dugget hvisker en sang.
- Au revoir my friend,
til neste gang.

tirsdag mar 23, 2010

Et eventyr i tre deler (+ post).

Pre: Et blikk blir til et eventyr i tre deler
Dag 1: Våre mager prater magisk med hverandre.
Dag 2: Jeg kan tegne stjernebilder av fløflekkene på huden hans.
Dag 3: Han spiller basslinjer på tærna mine, en vakker evigvarende melodi.
Post: Magien ble knust av stjernene, og melodien forsvant som sand mellom tærne.

mandag mar 22, 2010

Alle Omveiene...

I din gamle ørelappstol sitter du med hendene foldet i fanget
og blikket i et annet øyeblikk
Skinnet i dine øyne er et brudeslør fra 1940
en gang så hvitt, nå litt grått
Forråtnelsens prosses har avslørt dine minner
skjult innerst i et sukkerspinn
som du hevder at du nettopp spiste opp
Jeg ser dine skrømt i pannens dype furer
dannet i den tiden du vimset avgårde på den største motstands vei
i sin aller videste form
Da du kjempet for å holde fienden på avstand
i en glød av
noe du ikke visste
Noe du fikk vite
men du enda ikke vet
Du er ved livets siste holdeplass
Der venter kun en seng
og med hendene i fanget fanger du bare din egen sky
av sukkerspinnstøvets melodi
Sakte mot og helt bak mål
i tanken på
alle omveiene du tok mot døden.

Tidens elv er ikke en klokke.

Farfar,
sammen med deg
var tidens bølger et isnet hav
som vi skøytet over i hverdagsvalsen
Øynene mine skiftet farge
men du var alltid gammel
Selv da din hud var ung

Det var først når du slukket lyset på ditt nattbord
Da kroppens teppe ble glattet av kulde
Og stillhetens blåfrost frøs i deg
At tidens elv fosset ut fra mine øyne
Og inn i min bevissthet
Nå ser jeg at jeg selv er gammel.

Engelens perspektiv

I mørket er alle katter grå
Fra himmelen er alle kolosser små
Og veier er juletrelys
med biler som er lysende celler
i bevegelse.

Og alt annet er morild
Vakre lys som svirrer rundt
i en magisk himmel der nede,
sett fra her oppe.

Å SKRIVE - en nødvendighet.

Jeg skal skrive som om hver dag var den siste, men leve uten forhastelse. For i dette universet er jeg herre og tjener på én og samme tid.

Jeg har en forfatter i magen, og det har jeg hatt siden jeg var tolv - om ikke enda tidligere. Da jeg ble fjorten bestemte jeg meg for å bli journalist, slik at jeg kunne få noe å leve av mens jeg skrev. I dag, elve år etter, er jeg det - ikke fullt og helt, men stykkevis og delt.

Jeg har en lang og krokete vei bak meg som freelancer, student, musikkviter - og utøver og videojournalist. Akkurat nå har jeg endt opp som lærer for Medier og kommunikasjon i videregående skole, en 50% stilling i fagene Tekst og Lyd. Det kombinerer jeg med freelancing i lokalavis, et bokprosjekt og studering av et knippe fag på høgskole.

Å skrive er en nødvendighet for meg. Skriving er min flytsone. Det meste av kreative ideer tar rot i det skrevne ord. Jeg skriver en del dikt og prosatekster, og mye vil jeg poste her. Jeg trenger tilbakemeldingene.

En idé til en bok har lenge ligget i dvale, og det siste året har ideen begynt å våkne til liv. Jeg har fått et karakterskjema av en forfattervenn av meg, og jeg har en halvferdig plan om handling. Jeg har skrevet små broker av historien hist og her, og når handlingsstrukturen står litt klarere for meg, kan jeg gå mer systematisk til verks. Kanskje jeg her inne kan få innspill på hvordan å bli mer strukturert i et bokprosjekt.

Så hopper jeg på bloggtoget, og håper at du følger videre med på innleggene mine.

 
© Elise Adamsrød