Spørsmål: vil du, GuruG, også karakterisere kattenes remjing i brunstida som heimstaddikting eller er det en form for sjølpromotering?

Skrevet av oregano , 10:57, fredag 5. februar 2010 #

Takk, Oregano for trivelig feedback og spørsmål.

Når det gjelder kattens remjing er jeg en typisk legmann. Jeg har riktignokk hatt katt, men undersøkte nok remjingen i alt for liten grad.

Det jeg derimot lærte var at katter er oppmerksomme og intelligente dyr. Katten vår "Klaus" lærte seg fort at ordet "fisk" betydde mat. Vi ropte "fisk" og Klaus kom springende til matfatet.

Så skulle vi på ferie til Frankrike og overlot kattestellet til min kamerat i 6-klassen Bjørnar. Han fikk penger og beskjed om å stå på trappa og rope "fisk", så kom katten.

Bjørnar var riktignok skeptisk, men han gikk til butikken og kjøpte kattemat, stilte seg opp på trappe og ropte "Fisk!".

Og deretter så han et svart lyn son skjøt ut mellom buskene øverst oppe i gata, snodde seg mellom fire-fem hagegjerder, hoppet opp på garasjetaket, ned på et biltak, ned på bakken, og pilte mot Bjørnar, malende så voldsomt at han kunne hør det på flere meters avstand!

Klaus kastet seg først i hans armer for å få kos og deretter over matfatet.

deretter kom Bjørnar ned to ganger for dag, og samme prosedyre gjentok seg i to uker.

Men tilbake til poenget: katters remjing skal aldri undervurderes. Det er sjelden de vil ha noe med oss å gjøre, men når de vil, så mener de alvor.

Skrevet av GuruG , 22:01, mandag 8. februar 2010 #

Denne belysningen av verserimet setter popmusikken i et annet lys, GuruG, nå sammenfatter jeg den i en matrise av utstøtte lyder og vingeslag, i utgangspunktet pornografisk av natur. Noe som igjen får meg til å tenke på Tramteaterets klassiske rockehelt Willy Bingen, med låta "Bare jeg får kose meg i bingen min, kan alle andre gjøre som de vil".

Skrevet av mettebergsommann , 12:53, tirsdag 9. februar 2010 #