Ny tittel

Ettersom "forbudt begjær" i grunn høres mer ut som en billig pornofilm eller en novelle i et ukeblad for 50+ om du vil(ikke noe galt i det, bare passer ikke til en ungdomstrilogi) så bestemte jeg meg for å skifte navn. Navnet på hele trilogien er: Souls rekviem. Del 1(bok 1) skal kasset: et farlig svar. Så gjennom hovedpersonens øye(tredje person) blir denne Souls mørke fortid, nåtid og fremtid, formidlet.

Posted at 05:39PM apr 26, 2010 by Ingvild in Diverse  |  Kommentarer[0]

En mulig prolog til nr 1 av min trilogi.

Husk at det er under konstruksjon og på langt nær ferdig. Legger den ut her som ren underholdning:) Den lange gangen, som befant seg under bakkenivå, var iskald og bekmørk. En gang i blant hørte de rue veggene lyden av den unge pikens vettskremte og knuste hjerte som viltert dunket under brystet hennes. De slitte, hvite rørene i taket sukket, og et eller annet sted dypere inn i gangen dryppet det en ensom vanndråper ned på gulvet en gang i blant. Og en sjelden gang oppfattet de forfrosne ørene hennes mystiske lyder bak døren som befant seg lenger inn i rommet og førte en videre inn til selve bomberommet. Bygningen strakk og uffet seg denne grusomme natten. Ellers var alt stille. Hun hadde for lengst gitt opp å skrike og hamre på den store, røde, tunge døren som stengte henne inne. Inge kunne høre hennes fattige rop om hjelp. Inge kom til å redde henne fra ondskapen som hadde stengt henne inne. Tårene skled lydløst ned kinnene. Kulden skar seg gjennom hele den sammenkrøllete kroppen på gulvet. Den rev og stakk i lungene i et forsøk på å stanse respirasjonssystemet hennes. Kulden prøvde riktignok å gjøre henne en medlidenhetstjeneste. Lenge ble hun liggende hutrende på det iskalde institusjonsgrønne betonggulvet med armene godt pakket rundt seg selv. Hun hadde ikke annet til hjelpe enn sin egen kroppsvarme her nede. Stille hvisket hun en bønn i all håpløsheten om at han måtte komme ned til helvete å hente henne opp igjen.

Posted at 03:12PM apr 08, 2010 by Ingvild in Diverse  |  Kommentarer[0]

Ting er ikke alltid svart hvitt

Her kommer blogginnlegget som jeg nevnte at jeg skulle dele med dere i forrige innlegg. Jeg skrev dette innlegget etter all researchingen jeg har gjort for triologien. Akkurat gjengproblemet finnes vel stort sett ikke i Norge, men der ute i verden er det et stort monster. De som herjer der ute som f.eks i El Salvador, USA og Australia får de norske såkalte "gangsterne" til å se ut som søndagsskolebarn. Du kan si at jeg lever i en boble som består av stoffene: trygghet og kjærlighet. Det er derfor jeg egentlig aldri trodde på denne gjenglivverdenen. Hvorfor? Av den ekle grunn at det ville tvinge meg til å tro på at mennesker som er istand til å begå fryktelige forbrytelser faktisk eksisterer. Og siden jeg aldri har opplevd en person som kan kategoriserer som "ond", så er det vanskelig å akseptere at det er sant.. at denne verdenen finnes! Men hey... Å ikke tro på at folk er i stand til å myrde, tvinge seg på og slå ned +++ mer finnes er SÅ egoistisk av meg siden det finnes mennesker i denne verden som har opplevd så mye vondt mot seg selv eller mot noen de er glad i. Bare fordi JEG lever trygt så utelukker ikke det at en verden full av vold eksisterer der ute hånd i hånd med min "verden". Nå, la meg bare få si at min oppfatning av ting har FORANDRET seg etter all den researchen jeg måtte gjøre til min triologi. Jeg vet nå, etter å ha snakket med mennesker som tidligere var involvert i grusomme gjenger rundt om i verden og sett på dokumentarer fra for eksempel El Salvador, at slik ondskap finnes. MEN(og jeg forsvarer aldeles ikke gjenger eller deres handlinger) men ting er ikke svart hvitt slik jeg først trodde. Saken er ikke slik at alle som er medlemmer av fryktelige verdensgjenger(som MS 13) er onde. Her må man se på årsak-virkning. Det er ikke sånn at alle som er gjengmedlemmer VALGTE det selv. Det er ikke slik at alle VIL voldta, brutalt myrde eller selge gift(dop) som stjeler så mange liv hvert eneste sekund. Selvfølgelig i en ideel verden kan vi all si at hvis vi ble kidnappet og kidnapperne ga deg dette ultimatum: "Ok, enten blir du en del av oss, ellers så dreper vi deg," så ville vi valgt å dø istedet for å bli en ansatt på djevelens arbeidsplass for resten av livet. Ja... det er SÅ fantastisk lett for oss som lever et normalt liv å si. Men kan du (jeg vet at ikke jeg kan det) i det hele tatt innbile deg hvordan et scenario som det ville utspilt seg og vært for deg? Kan du sitte der, trygt i hjemme ditt, og si "Jeg ville gjort det eneste riktige - ofret livet mitt i stedet for å ødelegge mange andres"? Om du har en kniv mot strupen eller en pistol mot tinningen, kan du sverge på at du ville sagt: " Jupp, skyt meg," eller " ja, bare knivstikk meg?" NÅR DU VET at om du velger å dø så betyr det antageligvis at familien din og folk du er glad i også vil bli påvirket av denne beslutningen. De vil også antageligvis bli dratt med ned i dødens dragsug. Fortell meg... når du vokser opp i en verden omgitt av grusomme hendelser konstant, tror du virkelig at det er VELDIG enkelt å skille rett fra galt? Det tror ikke jeg... Jeg har aldri vokst opp i noe som i det hele tatt kan minne om den verdenen med gjengkriger og masakre av folk du er glad i hver eneste dag. Jeg har ikke vokst opp slik og kan derfor ikke ta meg retten til å dømme dem som blir medlemmer(selv om det er helt forferdelig.) Jeg har absolutt ingen kunnskap eller erfaringer i livet mitt til å kategorisere dem alle som demoner. Men vær så snill jeg forsvarer dem virkelig ikke jeg bare poengterer at jeg ikke har noen rett til å sette dem alle i en bås og kalle dem ditten og datten fordi det er slettes ikke alle som hadde et valg om de ville bli med eller ikke. Tvang er et nøkkelord her som låser opp og frigjør en hel del sjeler fra fordømning som et monster.Det er så utrolig mange som tar sitt eget liv fordi de ikke klarer å gjøre det som er forventet av dem. MEEEEN så har vi de som joiner gjenger frivillig! NÅ DET dømmer jeg! Folk som er rike, kommer fra flotte hjem og som ikke har NOE gjengnettverk fra før av som bevisst søker seg til slike miljøer... det er for meg MYE vanskeligere å godta og forstå. Hvorfor vil noen gjøre det? Kan media ha en finger med i spillet her? Ja, jeg tror det. Bare se rundt deg og du vil oppdage masse mennesker i media som glorifiserer gjenglivet. Mennesker som etter mitt syn ikke kan ha den fjerneste aning av hva gjenglivet egentlig innebærer. Jeg håper at min triologi(om den utgis) kan være en protest mot glorifiseringen.

Posted at 06:12PM feb 09, 2010 by Ingvild in Diverse  |  Kommentarer[0]

Forsinket presentasjon

Her kommer som nevnt i overskriften en forsinket presentasjon av meg og mitt pågående prosjekt. Jeg er en 19 år gammel jente som alltid har elsket å skrive, alltid har drømt å bli forfatter og aldri vil gi opp før målet er nådd. Jeg innser jo at det kan bli en fryktelig hard prossess men jammen meg er den verdt det! Jeg er forberedt på motgang, men hva er vel morsomt å oppnå uten å streve litt og føle man har jobbet for det? Uansett, jeg er på denne siden fordi det hadde vært utrolig morsomt å bli kjent med likesinnede:) Over til mitt prosjekt. Jeg skriver en triologi. Det tok meg ca 3 år å utarbeide alt stoffet jeg har funnet på og sette alt sammen i en sammenheng. Bok nr.1 tok meg 4 måndere og skrive. Det er denne boken som nå er sendt avgårde til første forlag. Åh, det føles så skummelt mens samtidig så spennende. Sommerfuglene herjer inni hele kroppen som en kaotisk orkan. Snur alle følelsene opp ned. Jeg har sendt avgårde barne mitt og det skal bli bedømt. Å sende det man skriver er for meg som å sende meg selv. Nå har det gått 5 uker siden jeg sendte det inn. Er bare snakk om noen få uker igjen til jeg får svar. De er som sagt få, men i min sjel er det som en evighet. MEN det er verdt ventingen!!! Blir den refusert så lærer jeg noe av det og! Faktisk så omskriver jeg den ENDA en gang nå som den er sendt inn i tillfelle den refuseres så jeg kan sende et sterkere produkt til neste forlag. Dette handler triologien om: En jente fra Norge flytter til sin tante i Australia for å gå sine siste år på vgs der. Livet hennes er fryktelig kjedelig og hun ønsker sterkt at livet hennes skal bli mer actionfylt. Selvfølgelig aner hun ikke hva hun ber om før dette skjebnesvangre ønske blir oppfylt. Hun blir dratt med inn i en grusom verden full av blod, smerte og vold. En verden så langt fra hvor hun kommer fra at hun aldri har trodd på at denne verdenen eksisterer. Til slutt etter å ha blitt ufrivillig vitne til en rekke forferdelige hendelser kan hun ikke lenger nekte på at denne nye blodige verdenen eksisterer side om side med det normale samfunnet. Hun ender opp med å bli en brikke i et spill mellom to av de verste gjengrivalene. Triologien er en sterk kjærlighetshistorie blandet med veldig mye action og brutalitet. Jeg har måtte gjøre MYYEEE research om gjenger. Og tro meg når jeg sier at det har vært en smertefull opplevelse og få høre vitnesbyrd fra folk som overlevde å komme seg ut av noen av verdens verste gjenger. Jeg vil gjerne dele et innlegg jeg tidligere har skrevet her litt senere om gjenger. På facebook kan du søke på gruppen "forbidden lust" det er en støttegruppe for triologien min. Der finner du teasere. De er dog på engelsk(jeg er ikke ekspert i engelsk) og jeg har måttet fjerne ganske mye fra den orginale teksten til teksten som ligger der slik at ingenting avsløres. Takk for meg:)

Posted at 01:47AM feb 09, 2010 by Ingvild in Diverse  |  Kommentarer[4]

Å skape

er en helt fantatisk morsom ting! Ja, det er mye arbeid å skape en hel verden, men FYYY så gøy og underholdende det er! Nå sitter jeg her nedsunket i et hav av ark med tegninger, beskrivelser og kart over et stort område bestående av 8 forstader. Hver eneste av de 8 forstadene som nå skapes og kartlegges er helt relevant å ta med når jeg nå starter å skrive bok 2 av triologien. Hver eneste av forstadene har sine egne historie, sitt utseende, sitt særpreg og mennesker men alle har skjebner og hendelser som knytter hverandre sammen. Det er mye arbeid men oohHOIjeg nyter det GRÅDIG! Her er et røft utkast av området og navnene på stedene. Det sier jo ingenting for andre enn meg, men er fortsatt morsomt å dele!:D http://www.forfatterbloggen.no/roller/Ingypooh90/resource/Map westfall.jpg

Posted at 11:29PM jan 26, 2010 by Ingvild in Diverse  |  Kommentarer[3]

Min store kjærlighet...

...er å skrive, dikte og rett og slett få ut alle de fiktive verdener og skjebner som stadig vekk besøker meg i tankene. Jeg tør faktisk innrømme at om jeg ikke får skrevet om dissse fantasiskjebnene så gjør det fysisk vondt. Som om sjelen min blir overfylt. Etter 10 år med skriving har jeg derfor erfart at det kun finnes et botemiddel for min til tider overfylte sjel: skriving. Det har enkelt og greit alltid vært naturlig å formidle meg med ord helt siden jeg kunne bruke det som redskap. Om jeg er lei meg blir jeg kvitt følelsene i form av dikt, sangtekster eller noveller. Det samme gjelder selvfølgelig om jeg er lykkelig. Ja, det er absolutt fantastisk og billig terapi(for meg) :D Man kan altså konkludere med at papir er min mentale søppelkasse hvor følelser i form av ord havner. Bildet jeg har lagt ved under her har en kunstervenninne av meg laget spesielt for min triologi som jeg nå prøver å få utgitt. Det er helt utrolig hvordan hun klarte å overføre et menneske som eksisterer helt klart i min fantasi perfekt ut på papir via mine beskrivelser. Hun er en fryktelig talentfull kvinne! Er du interessert i å lese mer om triologien min og støtte meg på min vei til å bli forfatter så får du gjerne søke på "forbidden lust" på facebook og bli medlem om du vil!:) http://www.forfatterbloggen.no/roller/Ingypooh90/resource/18435_409468320654_735745654_10766894_5257158_n.jpg

Posted at 12:11PM jan 26, 2010 by Ingvild in Diverse  |  Kommentarer[2]