Bokliste


 

Myriam H. Bjerkli


Sant og usant, skrevet med spisset penn...

 
onsdag apr 21, 2010

Bokbad med Tom Lotherington og Liv-Hege Refsdal

Det var godt med ledig plasser på Cordelias Hus da forfatterne Tom Lotherington og Liv-Hege Refsdal skulle fortelle om sine forfatterskap onsdag. De som møtte opp fikk allikevel en minneverdig kveld, med to velformulerte forfattere på scenen, samt mer eller mindre velfunderte kommentarer fra lytterne.




Tom Lotherington var førstemann ut, og han begynte med å fortelle at han skrev såpass lite at nesten ingen engang visste om det, og at det derfor ikke var stort å snakke om.
Skjønt akkurat det måtte han jo, det var jo derfor han var der, selv om han hevdet at han fant det vanskelig. Så vanskelig at han til slutt ga opp, og derfor isteden hadde skrevet et manus han kunne lese. (Det er kanskje en grunn til at forfattere velger nettopp å skrive, istedenfor for eksempel å ta seg en jobb i radio…)

Som Lotherington selv sa – eller leste – :

- Hvis noen spør meg hvorfor jeg skriver, kunne jeg svart at det er for å se hva jeg har på hjertet. Og da må jeg ha det skriftlig.

Skjebnenøkkel

 

Lotherington startet med å fortelle at hans forfatterskap var uløselig knyttet til Sandefjord. Han fikk nemlig sin aller første skrivemaskin, en Brother De Luxe, av en kontormaskinforhandler som han traff på Park Hotell i 1965. Det var en ren skjebnnøkkel, i følge forfatteren.
For har man først en skrivemaskin, så må man jo skrive…

Og skrev gjorde han. Først i Tønsberg Blad, senere i avisene Vestfold og Nybrott, før han i 1972 – alt for ungt i følge han selv – debuterte med en diktsamling. Siden har det blitt fire diktsamlinger til, tre romaner, to biografier, noen noveller, to gjendiktninger og mange oversettelser.


Rød tråd


Lotherington røpet at han i forkant av forfatterkvelden på Cordelias prøvde å finne en rød tråd i sitt forfatterskap. I den grad han fant det, mente han at konklusjonen måtte være:

- Ut med livsløgnen. Død over illusjonene. Vekk med religion, overtro og virkelighetsflukt. Systematisk avsløring, helt ned til tilværelsens nakne grunnfjell. Altså et hovedsakelig negativt program, med ubehagelig insistering på at livet er forgjengelig, realitetene uskjønne, innerst inne er vi alle et skjelett. I tillegg til en anti-borgerlig opprørsk tendens, ønske om å rive ned tabuforestillinger med barnslige forsøk på å sjokkere med stygge ord i pent selskap.

Forfatteren mente selv at det eneste forsonende i bøkene er humoren og komikken, men avrundet allikevel konklusjonen med følgende hjertesukk:

- Den er det tydeligvis allikevel ikke nok av, siden ingen av bøkene er blitt folkekjær lesning.

Les fyldig referat fra resten av bokbadet, og se flere bilder fra kvelden på litteraturivestfold.no

Kommentarer:

Takk, takk og takk!

Skrevet av Martin , 22:42, onsdag 21. april 2010 #

Hvis noen spør meg hvorfor jeg skriver, kunne jeg svart at det er for å se hva jeg har på hjertet. Og da må jeg ha det skriftlig.

Vakkert. Kanskje er det akkurat sånn det er. Mulig jeg må ut å få tak i en bok av Lothringthon. Denne Liv-Hege vet jeg ikke hvor det ble av ..

Skrevet av Petronella , 10:18, torsdag 22. april 2010 #

Takk Martin:-)

Petronella: Klikk deg videre på linken nederst i innlegget, så kommer du til referat fra hele bokbadet. Resten av Tom, samt hele Liv - Hege:-)

Skrevet av My , 10:25, torsdag 22. april 2010 #

Takk My! Som vanlig veldig godt refarat.
Dessuten minte du meg på at jeg hadde tenkt å kjøpe Toms siste.

Skrevet av Sirenia , 18:08, fredag 23. april 2010 #

Tom Lotherington, i likhet med mange andre nålevende forfattere, forstår ikke at den dikteriske åren, den poetiske inspirasjonen, er av åndelig natur. Det er nettopp dette de ikke er seg bevisst.

Skrevet av Iskariot , 20:48, fredag 23. april 2010 #

Tom Lotherington, ulikt meg og mange med dem, fremstår for meg som en tvers igjennom helstøpt hederskar. Det holder for meg. I bøtter og spann.

Skrevet av Martin , 22:49, fredag 23. april 2010 #

Den "åndelighet" som består i å dømme andre er ikke mye å skryte av, Iskariot.

Skrevet av oregano , 09:38, lørdag 24. april 2010 #

Mitt innlegg var ment som en kommentar til dette som Lotherington anser for å være "en rød tråd" i sitt fofatterskap. At det er ufint av meg å kommentere dette, forstår jeg ikke:


"Lotherington røpet at han i forkant av forfatterkvelden på Cordelias prøvde å finne en rød tråd i sitt forfatterskap. I den grad han fant det, mente han at konklusjonen måtte være:

- Ut med livsløgnen. Død over illusjonene. Vekk med religion, overtro og virkelighetsflukt. Systematisk avsløring, helt ned til tilværelsens nakne grunnfjell. Altså et hovedsakelig negativt program, med ubehagelig insistering på at livet er forgjengelig, realitetene uskjønne, innerst inne er vi alle et skjelett."

Skrevet av Iskariot , 10:16, lørdag 24. april 2010 #

Iskariot skjønner ikke spøk. Det er alvorsmannens problem. Vi har alle vårt.

Skrevet av Lotherington , 10:57, lørdag 24. april 2010 #

Du er en spøkefugl, Tom Lotherington. Selvfølgelig burde jeg ha forstått at dette som du anser for å være en rød tråd i ditt forfatterskap ("vekk med religion og overtro")er ironisk ment. En lapsus fra min side

Skrevet av Iskariot , 16:45, lørdag 24. april 2010 #

Flott My.. Nå fikk jeg lyst til å lese noe fra Lotherington.. ;)

Skrevet av Cipp , 19:19, lørdag 24. april 2010 #

Skriv en kommentar til innlegget:

For å kommentere må du være innlogget.
 
© Myriam H. Bjerkli