Myriam H. Bjerkli
Sant og usant, skrevet med spisset penn...
Et fyrverkeri av et bokbad!
Dersom Vigdis Hjort en dag skulle gå tom for menn å skrive om, kan hun satse på en strålende framtid som stand up – komiker. På Brygga restaurant i Tønsberg underholdt hun de drøyt hundre frammøtte med mer eller mindre vellykkede opplevelser fra sine stort sett mindre vellykkede forhold. Alt med en mimikk og et kroppspråk som fargelegger historiene nesten til det uvirkelige…
Og utvalget av historier er imponerende stort, selv om de alle, som så ofte når det er snakk om Vigdis Hjort, inneholder relativt store mengder alkohol og sex…
Hjort tok oss med på en reise i et kjempende og turbulent kvinneliv. Fra den overbeskyttede ungjenta og hennes første samleieforsøk med den heller mislykkede Finn Lykke, gjennom år med hyppig om enn ikke helt fungerende psykoanalyse, til den alkoholiserte forfatteren som blir avvist i hotellsengen av den helt sikkert egentlig kjempeinteresserte, men akk så – på alle måter – uforståelige Frank.
Ispedd fuktige forfatterfester med ”vår egen” Ingvar Ambjørnsen, morens ambivalens til datterens suspekte Dagblad-forsider, en straffende Gud om tar kaktuspigger til hjelp for å sette løsslupne husstruer på plass, og farens nestenskuffelse over søsterens voldtekt som aldri helt riktig fant sted…
Bokbader Bernt Eggen slapp nesten ikke til, og han hadde da også fornuft til å la damen utfolde seg uten altfor mange avbrytelser. For publikum lot seg så absolutt fenge. Latteren satt løst og inspirerte nok også forfatteren til å legge på noen ekstra farger, enten det var snakk om slitne Jazz-entusiaster, macho bilselgere eller lenge etterlengtet campingvogn-humping…
Men bak latteren lurer selvfølgelig alvoret. For selv om Vigdis Hjort med fantastisk selvironi evner å snu selv såre og flaue tabber om til fornøyelige og lesverdige historier, så ville de falt på stengrunn dersom de ikke hadde vært troverdig igjenkjennbare.
Vi har alle møtt kvinnene og mennene Hjort så levende beskriver. Kanskje i nabolaget, på et foreldremøte, på en fuktig fest. Eller kanskje oftest; i speilet…
Vigdis Hjorts strategi, er i følge henne selv, at man selv tar eierskap til tabbene og svakhetene. At man deler dem istedenfor å skjule dem, viser dem fram, krydrer dem litt og lager morsomme historier av dem.
Og det er sikkert ikke en dum strategi for den som har mot og selvironi nok, spesielt ikke dersom man ogå er forfatter…
Temaet for kvelden var hennes siste bok, 3dje person entall, og Vigdis Hjort deler rikelig av seg selv, både når hun bokbades og når hun skriver. Men hvor sannheten slutter og dikteren overtar, vet antagelig bare Vigdis Hjort selv. I noen av tilfellene, kanskje knapt nok hun…
Hovedpersonen i “Tredje person entall”, Hulda Kråkefjær, kommer fra en lovende familie. Men med Hulda skal det vise seg å gå riktig ille: Hun mislykkes gjentatte ganger i kjærlighetslivet, tilbringer mye tid på brune puber, drikker seg fra sans og samling og gjør håpløse ting. Hulda Kråkefjær lever rett og slett et destruktivt liv. Hvorfor har det gått så dårlig med Hulda? Hvordan kunne det gått annerledes? Og i hvilken grad kan man styre skjebnen?
Svaret på det fikk vi ikke på bokbadet, men de to kapitlene Hjort leste fra boken sørget i hvert fall for at alle de medbrakte eksemplarene ble revet bort etter seansen…
Så tilgir vi gjerne bokbaderen som bare fikk stilt en brøkdel av sine syttitre spørsmål, Vigdis Hjort er absolutt best i fri dressur…
***
Vil du se flere bilder fra bokbadet? Det finner du på http://www.litteraturivestfold.no
***
Posted at 08:24PM okt 28, 2009 by My in Diverse | Kommentarer[12]
Takk for godt innlegg My.
Jeg liker damer som tar brodden ut av flauhetene sine ved å fleipe med dem. Alt annet enn skyld og skam som vi er så godt oppdratt til.
Skrevet av Sirenia , 20:43, onsdag 28. oktober 2009 #
Skrevet av AG , 21:12, onsdag 28. oktober 2009 #
-
Vigdis Hjorth har utmerket seg med romaner tett opptil eget levd liv, og med den demonstrative tittelen Tredje person entall greier hun sette fokus på både nøkkelromanen som fenomen og sin egen tematikk: Ensomheten, lidelsen og friheten i å være tredje hjul på livets vogn - og dermed alene.
Den største innvendingen mot romanen er at den virker som et oppsop av tidligere romaners avhøvlede tekstrester. Ved å gi sin hovedperson fortellerstemmen kan forfatteren legge listen lavere for både språk og komposisjon. Likevel er romanen umiskjennelig hjorthsk i sin brutale og blødende skildring av barnets evige sult etter kjærlighet, og de substitutter det voksne mennesket derfor gjerne tyr til. Hovedpersonen Hulda Kråkefjær er vokst opp i den lille bygda i byen, der fasade og prestasjon alltid betyr mer enn følelser og relasjon. Hun formes av dette, gifter seg raskt med en mann svært lik sin far, blir supermamma og senere selvrealisert kvinne i studier og karriere. Hun har en uslukkelig uro, som bare tidvis lindres gjennom helhjertede prosjekter og halvhjertet kjærlighet til menn. Ingenting kan likevel i lengden avhjelpe den grunnleggende følelsen av å være u-elskelig, aldri god nok, alltid på randen til egen og andres spott og skam. Dermed er nedturen skjebnebestemt, fra brune puber og lettvinne knull til avskjed med også faglig stolthet. Det finnes en frihet i rennesteinen, og omsider også i den endelige løsningen: Selvmord.
Få skriver så intenst og velformulert som Hjorth om det voksne kvinnelivet, tabuer som blir utagert innen både sex, alkohol og selvhevdelse. Språket er preget av både håndverksmessig eleganse og kreativt mot, men i denne romanen utvannes fortellingen rett og slett fordi de første to tredjedelene virker kun som et legitimerende forspill til den siste tredjedelens veldige implosjon av velkjent merke fra denne forfatteren. Likevel er boken en bekreftelse på et stort forfatterskap, som muligens har kommet i skyggen av selve forfatteren – et fenomen Hjorth så ofte har debattert. Dermed er ringen sluttet.
PS! terningkastet ble 4
Skrevet av mayway , 22:26, onsdag 28. oktober 2009 #
Skrevet av FridaK , 09:04, torsdag 29. oktober 2009 #
Skrevet av mary , 09:06, torsdag 29. oktober 2009 #
Er ellers fan av alle brautende damer som tar plass. Bare de har selvironi. Og hjerte. Og det er ikke alle som har. Men Vigdis har!
Fillern, skulle ønske jeg var der.
Skrevet av Petronella , 12:03, torsdag 29. oktober 2009 #
Et livelig innslag, også med bilder. Very good, var nesten i salen( kjempebilder)
Så skjønner jeg ikker MW som altså hele tiden må vise sin "suverenitet"...jeg må pynte på grøten- (lag et eget innlegg, Mayers)
Ok, ferdig, takk for et meget godt innlegg til MY
:)
jan-otto
Skrevet av Fauske , 16:16, torsdag 29. oktober 2009 #
Den er overlevert en noe paff og imponert bibliotekar.
Til glede for noen kan jeg nevne at vi hadde Vigdis Hjort måned på biblioteket vårt forrige måned og denne måneden har det vært Kjersti Scheen....Stilig?
Du Myrian er ønsket hos oss hvis du har anledning i mars 2010 og skal nordover allikevel. Skolen betaler for en eventuell forelesning og arrangementet heter "BiblioBoy".
Navnet har med vårt ønske om å få flere gutter til å lese bøker;-)
Skrevet av SNyHETTa , 17:17, torsdag 29. oktober 2009 #
Sny: Høres ut som et flott prosjekt! Gutter er jo villige til å lese, bare de får noe som interesserer dem. Harry Potter er jo et stjerne-eksempel, plutselig sto mange av dem t.o.m i kø for å lese på engelsk...
Kanskje på tide at jeg gjør alvor av planene om å dra en tur nordover også...
Skrevet av My , 18:27, torsdag 29. oktober 2009 #
Skrevet av SNyHETTa , 18:37, torsdag 29. oktober 2009 #
Skrevet av My , 18:57, torsdag 29. oktober 2009 #
Skrevet av SNyHETTa , 19:13, torsdag 29. oktober 2009 #