Det var absolutt ingen stoler ledig da Margaret Skjelbred besøkte Cordelias Hus i Sandefjord. Det sjarmerende kafelokalet var fullt av litteraturinteresserte kvinner – og noen få menn – som var kommet for å høre forfatteren presentere seg selv og bøkene sine.

Og Skjelbred skuffet ikke.

Hun fortalte både levende og rørende om bakgrunnen for bøkene, selvfølgelig med spesiell fokus på den aller siste, Mors bok.

Se mer om Mors Bok her. )

Margaret Skjelbred vokste opp i Vestfold på 50- og 60-tallet, med foreldre som var haugianere. Hun fortalte om foreldrenes kristentro og hennes egen motstand mot den samme troen, om kontrastene i oppveksten med kjærlige, men strenge foreldre. En barndom med timer av kjedsomhet under menighetsmøter, om redselen for å ikke være god nok, bra nok, snill nok. Om følelsen av å være annerledes, og ikke minst om redselen for en straffende, dømmende og svært tilstedeværende gud. Men også en barndom med kjærlighet, humor og samhold.

Etter å ha opplevd sin mors langvarige sykdom og død, satt Skjelbred seg ned med de få bøkene hun hadde arvet fra barndomshjemmet. Selvfølgelig bibelen. Men viktigst av alt, morens seks skrivehefter, der moren forteller historien om en ung kvinnes skjellsettende, religiøse omvendelse.

Det er ut fra disse skriveheftene Margaret har vevd sin siste roman, Mors bok. Sort er hun, dog yndig.

Margaret fortalte også om tvilen hun hadde følt underveis i skrivingen av boken. Ble det for personlig? For nært? For vondt? Kunne hun, skulle hun, våget hun?

Heldigvis våget hun.

Margaret avsluttet seansen med å lese høyt fra Mors bok, og flere av lytterne lot seg røre til tårer av den velskrevne oppveksthistorien.

I begynnelsen er jeg. Det er jeg og så er det alle de andre som er søsken og er rundt meg på alle kanter. Jeg er midt mellom dem, de er rundt meg enten det er dag eller natt. Over oss er mor og far, de bøyer seg ned og løfter oss opp, de legger oss i senger og tar oss opp igjen, de gir oss mat og trøster oss. De er rundt oss og over oss, de er størst av alt, særlig mor, men Gud er enda større. Hver kveld ber vi til Gud. I begynnelsen er jeg. Det er jeg og søsken og mor og far. Og så er det Gud. Kjære Gud jeg har det godt. Har jeg det godt?

Om “Mors bok” gir svar på om forfatteren hadde det godt eller ikke, må man lese boken for å muligens finne et svar på. Men vi som var tilstede på Cordelias denne vinterkvelden, hadde det i hvertfall særdeles godt.

Vil du se fotoserie fra kvelden?

Den finner du ved å klikke deg videre til http://litteraturivestfold.origo.no/-/bulletin/show/537150_margaret-skjelbred-trakk-fullt-hus 

( Nederst på siden.)