Myriam H. Bjerkli

The Gambia. To bøker. Et prosjekt.

My — Wed, 14 Jul 2010 21:20:40 +0200

Noen av dere har kanskje fått med dere at jeg tidligere har skrevet om Gambia generelt, og en skole der spesielt. Planen har lenge vært å utgi en bok med bilder derfra, og jeg jobbet lenge for å finne et vanlig forlag som våget å satse på prosjektet. (Av en eller annen grunn, synes visst de fleste forlag at "null profitt-prosjekter" er en dårlig ide... )

Men nå er omsider bøkene i trykken. Begge er på ca. 160 sider. Det ene er en ren fotobok, med 150 bilder fra Gambia. Ingen tekst. Coffetable-størrelse, skikkelig papir. Denne blir trykket i et begrenset antall, og er tenkt promotert samtidig med en fotoutstilling av bildene.

Den andre er en rimeligere utgave, en stor reisehåndbok, beregnet på vanlig salg. I tillegg til rikelig med bilder, er det her også fakta fra det lille, men fargerike afrikanske landet. ( Teksten er på norsk, i løpet av høsten vil denne boken også finnes med engelsk tekst. )

Overskuddet av salget på begge bøkene går til skoleprosjekt i Gambia, først og fremst til Ham Ham Nursery School.

Dette er en av de aller fattigste skolene i Gambia, drevet av en polio-rammet rektor. Det går ca. 200 unger på førskolen, i alderen 3 - 8 år. Dette er barn som er for fattige til å kunne gå på vanlig skole i Gambia, hvor man blant annet må betale skoleuniform og bøker selv. Skolen holder til i en liten bygning, bestående av tre rom. Under regntiden regner det rett inn, og barna mangler det aller meste. Bortsett fra glede og livsmot, som de har i fleng:-)

Mer info om skolen finnes her:
http://www.facebook.com/myriam.h.bjerkli#!/group.php?gid=21647019488&ref=ts

The Gambia, standardversjon.

LIV Forlag - ISBN 978 - 82 - 998273 - 0 - 0

160 sider - Full av fakta og fargerike fotografier.

Titt innom hjemmesiden min for priser og mer informasjon.

The Gambia. En bok. Et prosjekt.

My — Wed, 14 Jul 2010 21:20:39 +0200

Noen av dere har kanskje fått med dere at jeg tidligere har sj\krevet om Gambia generelt, og en skole der spesielt. Planen har lenge vært å utgi en bok med bilder derfra, men tiden har ikke helt strukket til. Men nå er boken i trykken.

Det er en bok på ca. 118 sider. Kun bilder, ingen tekst. Coffetable-størrelse, skikkelig papir

Overskuddet av salget gåri sin helhet til Ham Ham Nursery School. Mer info om prosjektet finnes her:
http://www.facebook.com/myriam.h.bjerkli#!/group.php?gid=21647019488&ref=ts

Nedenfor kan dere bla i boka. Og eventuelt bestille den.

<div style="text-align:left; width:450px"><object type="application/x-shockwave-flash" data="http://www.blurb.com/assets/embed.swf?book_id=1468489" width="450" height="300"><param name="allowFullScreen" value="true"></param><param name="allowScriptAccess" value="always"></param><param name="movie" value="http://www.blurb.com/assets/embed.swf?book_id=1468489"></param><a target="_new" href="http://www.blurb.com/books/preview/1468489?ce=blurb_ew&utm_source=widget"><img src="http://bookshow.blurb.com/bookshow/cache/P2041761/md/wcover_2.png"></img></a></object><div style="display:block;"><a href="http://www.blurb.com/bookstore/detail/1468489?ce=blurb_ew&utm_source=widget" target="_blank" style="margin:12px 3px;">THE GAMBIA by Myriam H. Bjerkli</a> | <a href="http://www.blurb.com/landing_pages/bookshow?ce=blurb_ew&utm_source=widget" target="_blank" style="margin:12px 3px;"</a></div></div>

Bokbad med Tom Lotherington og Liv-Hege Refsdal

My — Wed, 21 Apr 2010 21:30:24 +0200

Det var godt med ledig plasser på Cordelias Hus da forfatterne Tom Lotherington og Liv-Hege Refsdal skulle fortelle om sine forfatterskap onsdag. De som møtte opp fikk allikevel en minneverdig kveld, med to velformulerte forfattere på scenen, samt mer eller mindre velfunderte kommentarer fra lytterne.

Tom Lotherington var førstemann ut, og han begynte med å fortelle at han skrev såpass lite at nesten ingen engang visste om det, og at det derfor ikke var stort å snakke om.
Skjønt akkurat det måtte han jo, det var jo derfor han var der, selv om han hevdet at han fant det vanskelig. Så vanskelig at han til slutt ga opp, og derfor isteden hadde skrevet et manus han kunne lese. (Det er kanskje en grunn til at forfattere velger nettopp å skrive, istedenfor for eksempel å ta seg en jobb i radio…)

Som Lotherington selv sa – eller leste – :

- Hvis noen spør meg hvorfor jeg skriver, kunne jeg svart at det er for å se hva jeg har på hjertet. Og da må jeg ha det skriftlig.

Skjebnenøkkel

Lotherington startet med å fortelle at hans forfatterskap var uløselig knyttet til Sandefjord. Han fikk nemlig sin aller første skrivemaskin, en Brother De Luxe, av en kontormaskinforhandler som han traff på Park Hotell i 1965. Det var en ren skjebnnøkkel, i følge forfatteren.
For har man først en skrivemaskin, så må man jo skrive…

Og skrev gjorde han. Først i Tønsberg Blad, senere i avisene Vestfold og Nybrott, før han i 1972 – alt for ungt i følge han selv – debuterte med en diktsamling. Siden har det blitt fire diktsamlinger til, tre romaner, to biografier, noen noveller, to gjendiktninger og mange oversettelser.

Rød tråd

Lotherington røpet at han i forkant av forfatterkvelden på Cordelias prøvde å finne en rød tråd i sitt forfatterskap. I den grad han fant det, mente han at konklusjonen måtte være:

- Ut med livsløgnen. Død over illusjonene. Vekk med religion, overtro og virkelighetsflukt. Systematisk avsløring, helt ned til tilværelsens nakne grunnfjell. Altså et hovedsakelig negativt program, med ubehagelig insistering på at livet er forgjengelig, realitetene uskjønne, innerst inne er vi alle et skjelett. I tillegg til en anti-borgerlig opprørsk tendens, ønske om å rive ned tabuforestillinger med barnslige forsøk på å sjokkere med stygge ord i pent selskap.

Forfatteren mente selv at det eneste forsonende i bøkene er humoren og komikken, men avrundet allikevel konklusjonen med følgende hjertesukk:

- Den er det tydeligvis allikevel ikke nok av, siden ingen av bøkene er blitt folkekjær lesning.

Les fyldig referat fra resten av bokbadet, og se flere bilder fra kvelden på litteraturivestfold.no

Bursdagsfest, påskekrim, boktips og konkurranser.

My — Fri, 2 Apr 2010 11:54:47 +0200

Nettsiden Litteraturivestfold.no ble opprettet påsken 2009 og LIVs hovedside har siden den gangen hatt nesten 14.000 unike besøkende. Vi har ca. 300 faste medlemmer, og i løpet av dette året har det vært skrevet ca. 365 bidrag om bøker og forfattere, dvs. i snitt omtrent ett bidrag hver eneste dag! I tillegg er det lagt inn omtrent like mange arrangementer i sidens kalender, her finnes bokbad, bibliotekarrangement og mange andre litteraturhappeninger. På tekstforumet vårt har det også vært bra besøkt. Der er det lagt ut over 570 tekster siden starten for ett år siden!

Men selv om Litteraturivestfold.no fyller ett år i påska, skal vi defintivt ikke ta oss påskefri av den grunn!
Her er litt av menyen for påskedagene:

Påskekrimtips

Tirsdag tipser krimforfatter Anita Berglund om hvilke krimromanene hun synes er mest lesverdige.
Onsdag er det krimbokforfatter Jørn Lier Horst som deler sine favoritter.
Torsdag vil dere få vite hvilke bøker barnebokforfatter Liv-Hege Refsdal mener dere bør lese.
Fredag er det bokinspirator Liv Gade som deler sine beste krimboktips.
Lørdag er det undertegnede, forfatter Myriam H. Bjerkli som skal fortelle hvilke krimbøker hun anbefaler.
Søndag deler krimforfatter Jan Mehlum sine beste leseopplevelser med LIV.

Påskekrim

Ingen påske uten krim. Skjærtorsdag kommer første kapittel i vår påskekrim, med et nytt kapittel hver dag, fram til avslutnigen første påskedag.
(Noen vil muligens huske denne igjen fra i fjor. Men siden det nå er veldig mange flere besøkende her inne, tar vi sjansen på en reprise. Påsken er jo tross alt for tiden for gjenoppstandelse…)

Påskequiz

Langfredag vil vi legge ut årets påskequiz, hvor en heldig vinner vil vinne et stapp fullt påske-egg, fylt med snadder og godteri og selvfølgelig årets mest populære påskekrim, Påskekrim 2010

Smått, men godt

Og selvfølgelig vil det også i disse dager bli skrevet om hva som skjer rundt omkring i fylket vårt innen litteraturen.

Vinn tre bøker

For å takke våre faste medlemmer, vil vi dele ut tre bokpakker til våre medlemmer. Premien blir trukket, og den eneste betingelsen for å vinne, er at du har meldt deg inn som medlem i litteraturivestfold.no innen den 30.04.2010. Kjenner du noen leseglade? Tips dem gjerne.

Ditt bidrag?

Savner du noe på menyen? Da står det deg fritt til å skrive ditt eget bidrag.
Har du lest en god bok skrevet av en Vestfold-forfatter, eller opplevd noe morsomt/spennende/trist innen litteraturen i Vestfold? Er du fra Vestfold, og har skrevet en bok? Del det med oss på http://www.litteraturivestfold.no !

VELKOMMEN INNOM OG GOD PÅSKE!

www.litteraturivestfold.no

Hvorfor påskekrim?

My — Mon, 29 Mar 2010 17:30:20 +0200

På Litteraturivestfold.no kan du i de nærmeste dagene lese flere forfatteres påskekrimanbefalinger, både av nye utgivelser, og gamle klassikere. Men vet du egentlig hvorfor vi leser ekstra mye kriminalromaner akkurart i påska?

Fakta om påskekrim.

Påskekrimen er et særnorsk fenomen, med flere mulige forklaringer.

Noen hevder at vår forkjærlighet for krim rundt påsketid skyldes Bibelen, som jo også kan leses som en kriminalbok, med forfølgelse, rettssak og avrettingen. Ja, endog et lik som forvinner…

Andre hevder at vi skal tilbake til hedensk tid , at det er den tids vårbloting som i dag gir oss en dragning mot krimlitteraturen, hvor både ”offerlammet og syndebukken” inngår.

Men ingen av disse to teoriene forklarer hvorfor påskekrimen er et i all hovedsak et særnorsk fenomen. De fleste heller nok derfor til den tredje forklaringen, den kommersielle.

En februardag i året 1923 satt to unge menn på en hybel i det som den gang het Kristiania. Den ene skal senere bli en både berømt og beryktet dikter. Den andre skal komme til å sette sitt preg på norsk litteratur som sjefskonsulent i Gyldendal. Mennene het Nordahl Grieg og Niels Lie.
De har skrevet en kriminalroman, og handlingen er lagt nettopp til påske.
Men hvordan få den oppmerksomheten de trenger?

De rykket, som man ofte gjør den dag i dag, inn en avisannonse.

Plassert på forsiden av flere aviser sto det med fete bokstaver:

Bergenstoget plyndret i natt.

Under overskriften sto det, med liten skrift, «av Jonathan Jerv», som var det forfatternavnet Nordahl og Nils brukte, samt opplysning om at det hele var en forlagsannonse.
Men siden mange ,også den gangen, leste kun overskrifter, trodde mange at bergenstoget faktisk var plyndret. Dermed fikk boken den oppmerksomhet den trengte, og ble utsolgt på få dager
.
Så hvis du er en av dem som begraver nesa i en kriminalbok i påska, på bekostning av vår-rengjøring og skiturer, så kan du faktisk takke, eller skylde på, Gyldendal forlag.

***

Og apropos påskekrim:

Juritzen forlag har nylig utgitt boken ”Påskekrim 2010”, en knall gul pocketbok full av kriminalnoveller, velegnet til påskesekken.
Boken inneholder noveller av kjente forfattere som Anne B. Ragde, Karin Fossum, Unni Lindell, Gunnar Staalesen, Gert Nygårdshaug, Tom Egeland med flere.

Som det står bak boken:

”17 spennende og overraskende kriminalnoveller fra de beste norske forfatterne.”

Og i dette selebre selskapet finner vi selvfølgelig også flere Vestfold-forfattere, blant annet Karin Fossum fra Sandefjord, Kurt Aust fra Horten og Jørn Lier Horst fra Larvik.
Horsts novellebidraget heter ”Landets eldste mann er død”, og i novellen møter vi igjen politimannen William Wisting, som også er gjennomgangsfigur i alle Horsts kriminalbøker, Karin Fossum skriver om jul, og Aust om en litt mer enn normalt punktlig mann.

Arve Juritzen forteller at hele 24.000 bøker allerede er solgt og de er i ferd med å trykke et nytt opplag. Samlingen av norske toppforfatter gikk rett inn på syvendeplass på bestselgerlisten denne uken, og boken forventes å bli den mest solgte krimboken før påske.

Her er novellene i årets påskekrim:

Anne B. Ragde: «Domino»
Karin Fossum: «Fortsatt god jul!»
Unni Lindell: «Som lyn fra klar himmel!»
Tom Egeland: «Purgatorium»
Frederik Skagen: «Evig din»
Gunnar Staalesen: «Døden tar Fløibanen»
Pål Gerhard Olsen: «I hoppet»
Jørn Lier Horst: «Landets eldste mann er død»
Morten Harry Olsen: «Mellommannen»
Kurt Aust: «Klokketro»
Pål Gerhard Olsen: «I et mørkt speil»
Kjersti Scheen: «Det kommer jo aldri noen hit»
Jorge Louis Borges: «Døden og passeren»
Robert Wood og Jon Ewo: «En jobb til Monty»
Helge Hagerup: «Det onde øye»
Gert Nygårdshaug: «Et perfekt bankran»
Helge Hagerup: «Lang nese»

Les mer på litteraturivestfold.no

Kriminelt firkløver på besøk i Larvik

My — Sat, 20 Mar 2010 17:10:46 +0100

Brennevinsflaskene samles sammen og det siste glasset tømmes. Våpen skifter hender, de to kvinnene velger begge rifler. Den eldste av mennene retter på solbrillene og putter revolveren i innerlommen. Den yngste rydder med seg smykker og sølv. Personalet på Fannys Cafe trekker et lettelsens sukk idet døra lukker seg bak firkløveret, og stillheten igjen senker seg over cafelokalet. De fire begynner å gå innover det tidligere industriområdet, Hammerdalen i Larvik.

Det knirker i snøen under føttene deres, sola har bare så vidt begynt å varme. En av de fire er politimann, men han gjør ingenting for å stoppe det kriminelle følget. Tvert imot. Det er han som bærer safen med alle smykkene. Det snakkes lavmælt om mord, motiv, sjalusi og drapsvåpen, helt dagligdagse samtale-emner for disse fire.
Det lille følget som er på vei innover området i Hammerdalen denne morgenen, har allerede mange liv på samvittigheten. De har skutt, halshogget og brent uskyldige personer, mesket seg i blodige detaljer og frydet seg over hvert eneste drap. Og det er ikke slutt enda.

De fire er forfattere. Jan Mehlum fra Horten, Merete Junker fra Skien, og Jørn Lier Horst og Anita Berglund fra Larvik. Alle fire kommer med nye kriminalromaner i år, Merete Junkers ”Tvillingen” er allerede utgitt, og har fått strålende kritikker. Berglund, Mehlum og Horst kommer alle til høsten. Snart skal de bokbades på Cordelias Hus i Sandefjord, men først gjør de et stopp i Larvik for å planlegge seansen og for å la seg forevige i de rustikke Hammerdal-omgivelsene.

- Her ser det bra ut, utbryter Anita Berglund og stopper. Hun favner mursteinbygninger , ståltrapper og toglinjer med blikket. – Det er perfekt.

Mannen med safen, Jørn Lier Horst, nikker og slipper mer enn villig den tunge børen ned på den snødekte bakken. Smykker og gammelt arvesølv velter utover i snøen, han lar det ligge. Jan Mehlum har tatt revolveren opp fra innerlomma, hendene rundt skjeftet er allerede blåfrosne. Men håndvåpenet er ikke en hvilken som helst revolver. Det er en Nagant-revolver som ble tildelt Jan Mehlum da han vant Rivertonprisen 1998. Romanen han vant med, har tittelen ”Kalde hender” og starter med at en forkommen guttunge blir overkjørt av toget. Anita Berglund har rett. Omgivelsene kan knapt passe bedre.

Merete Junker ser seg rundt og lurer på om har tid til en røyk, men blir raskt nedstemt. Jan Mehlum har dårlig tid, her skal det jobbes. Klatres opp og ned av stiger, gås fram og tilbake over bruer, vasses i snø. Et skritt fram og to tilbake, opp med haken, skyt, smil. Først etter utallige opptak er det nok, nå har solstrålene endelig begynt å varme, det drypper fra takrennene.

- Reine påskestemningen, sier Jørn Lier Horst, vel vitende om at nettopp påsken er krimromanens egen høytid. Jørn har skrevet en rekke kriminalnoveller, mange av dem publisert nettopp rundt påske. Og så også i år, han er en av 17 bidragsytere i novellesamlingen ”Påskekrim 2010” som akkurat er utgitt av Juritzen forlag.

- Det er tid for lunsj, sier Merete Junker og slår geværskjeftet bestemt i bakken. Tonen indikerer at røyksuget holder påskestemningen på over en kulelengdes avstand. Romanen hennes er utgitt, den nervepirrende perioden med redigering og omskriving som de tre andre er midt oppi, har hun allerede unnagjort.

- Nå fortjener jeg virkelig en pause, forkynner hun.

Men Jan Mehlum har vært ute en vinterdag før, han lar seg ikke skremme av verken gevær eller røyksugne forfatterkollegaer. Et manus venter. Han putter revolveren tilbake på innerlomma og vinker farvel til følget fra en langt mer ordinær bil enn den Jaguaren han generøst har forært hovedpersonen i romanene sine, advokat Svend Foyn.
Resten av følget setter kursen mot Fritzøe Brygge og Becks bar for noen avsluttende bilder, omgitt av brennevinsflasker, sigarer og bøker.

- Her har jeg ikke vært før, sier Jørn, og trives tydelig da fotografen ber ham finne fram en flaske med gyllenbrun drikk fra de velfylte hyllene.

– Ikke på denne siden av bardisken, i hvert fall.

***

Vil du lese mer om de fire forfatterne, eller se noen av bildene som ble tatt denne dagen?

Klikk deg da videre til litteraturivestfold.no her.

Et møte med Margaret Skjelbred

My — Mon, 18 Jan 2010 09:26:11 +0100

Det var absolutt ingen stoler ledig da Margaret Skjelbred besøkte Cordelias Hus i Sandefjord. Det sjarmerende kafelokalet var fullt av litteraturinteresserte kvinner – og noen få menn – som var kommet for å høre forfatteren presentere seg selv og bøkene sine.

Og Skjelbred skuffet ikke.

Hun fortalte både levende og rørende om bakgrunnen for bøkene, selvfølgelig med spesiell fokus på den aller siste, Mors bok.

Se mer om Mors Bok her. )

Margaret Skjelbred vokste opp i Vestfold på 50- og 60-tallet, med foreldre som var haugianere. Hun fortalte om foreldrenes kristentro og hennes egen motstand mot den samme troen, om kontrastene i oppveksten med kjærlige, men strenge foreldre. En barndom med timer av kjedsomhet under menighetsmøter, om redselen for å ikke være god nok, bra nok, snill nok. Om følelsen av å være annerledes, og ikke minst om redselen for en straffende, dømmende og svært tilstedeværende gud. Men også en barndom med kjærlighet, humor og samhold.

Etter å ha opplevd sin mors langvarige sykdom og død, satt Skjelbred seg ned med de få bøkene hun hadde arvet fra barndomshjemmet. Selvfølgelig bibelen. Men viktigst av alt, morens seks skrivehefter, der moren forteller historien om en ung kvinnes skjellsettende, religiøse omvendelse.

Det er ut fra disse skriveheftene Margaret har vevd sin siste roman, Mors bok. Sort er hun, dog yndig.

Margaret fortalte også om tvilen hun hadde følt underveis i skrivingen av boken. Ble det for personlig? For nært? For vondt? Kunne hun, skulle hun, våget hun?

Heldigvis våget hun.

Margaret avsluttet seansen med å lese høyt fra Mors bok, og flere av lytterne lot seg røre til tårer av den velskrevne oppveksthistorien.

I begynnelsen er jeg. Det er jeg og så er det alle de andre som er søsken og er rundt meg på alle kanter. Jeg er midt mellom dem, de er rundt meg enten det er dag eller natt. Over oss er mor og far, de bøyer seg ned og løfter oss opp, de legger oss i senger og tar oss opp igjen, de gir oss mat og trøster oss. De er rundt oss og over oss, de er størst av alt, særlig mor, men Gud er enda større. Hver kveld ber vi til Gud. I begynnelsen er jeg. Det er jeg og søsken og mor og far. Og så er det Gud. Kjære Gud jeg har det godt. Har jeg det godt?

Om “Mors bok” gir svar på om forfatteren hadde det godt eller ikke, må man lese boken for å muligens finne et svar på. Men vi som var tilstede på Cordelias denne vinterkvelden, hadde det i hvertfall særdeles godt.

Vil du se fotoserie fra kvelden?

Den finner du ved å klikke deg videre til http://litteraturivestfold.origo.no/-/bulletin/show/537150_margaret-skjelbred-trakk-fullt-hus

( Nederst på siden.)

Mickel i mål

My — Mon, 14 Dec 2009 23:46:39 +0100

Sakset fra Kult... nr 6, Vestfolds tidskrift for kunst, kultur og samfunnskritikk.

Noen dager ER deiligere enn andre! En STOR takk til Erlen Strøm, hvem nå du er:-)

En sterk historie på Stokke bibliotek.

My — Thu, 5 Nov 2009 13:27:36 +0100

Shabana Rehman Gaarder er antagelig mest kjent som komiker, men i Litteraturuka kom hun til Stokke bibliotek som forfatter. Hun har tidligere gitt ut bøkene Nå ( i 2002) og Mullaløft ( i 2004) og hun mottok i 2002 Fritt ord prisen for ”modig, kraftfull og nyskapende bruk av det frie ord.”

Denne gangen har hun skrevet en litt annerledes bok, selvhjelpsboken ”Blåveis”. Det er en sterkt personlig bok tiltenkt dem som har opplevd vold i nære relasjoner, og Shabana forteller at hun ønsker å fortelle sin historie for å sette fokus på et fenomen som dessverre stadig er like aktuelt.

Men ifølge Shabana var det allikevel ikke en seriøs selvhjelpsbok som var tanken da hun først bestemt seg for å begå nok en bok. Tvert imot, selv om hun hadde planlagt å skrive en bok om vold, så var den planlagt med en humoristisk vri. En bok full med selhvjelpsråd av typen: ”Hvilken foundation er best egnet til å skjule blåmerker?” og ”ti troverdige forklaringer på stadig nye skader”.
Underveis skjønte hun allikevel at det ikke nyttet, hun kunne ikke skrive en bok om vold uten selv å fortelle hvorfor hun var opptatt av temaet.

Og for et nesten fullsatt Stokke bibliotek fortalte hun derfor åpent om hvordan hun som femtenåring fikk sin aller første kjæreste. Gutten hun drømte om å gifte seg med, få barn med og bli gammel sammen med. Kjæresten hennes. Gutten hun elsket. Gutten som etter hvert, slo, voldtok og mishandlet henne.

Om overgrepene som ble begått da hun var under barnvernets beskyttelse, overgrepene fra særkontakten som skulle hjelpe henne, overgrep som endte med abort og rettsak. Om den etterfølgende angsten, skammen og selvforakten som lenge gjorde livet hennes til et helvete. Om forsøket på å kvele angsten med alkohol og mat, om psykologtimene og alle forsøkene på selvhjelp med alternative metoder. Meditasjon, rosenterapi, massasje, detox, gruppeterapi, hypnose, krystalltrapi, spåkoner, healing, reiki, blomstermedisin og mye mer.
Ingenting skulle være uprøvd i forsøket på å bli kvitt de indre monstrene, men monstrene ble værende mens pengene forsvant, og Shabana var igjen klar for nye runder hos psykologen.

Sjelden har utrykket ”det var så stille at man kunne høre en knappenål falle” vært mer passende, det eneste som brøt stillheten da Shabana snakket, var lukkeren i undertegnedes kamera…

Avslutningsvis så fortalte hun også om veien tilbake til et ønsket liv, og tilfeldighetene som gjorde at hun i dag er en av landets best kjente komikere. Om hvordan hun i dag lever av å gjøre tildels såre sannheter om til avvæpnende humor, og om all oppmerksomheten som fulgte etter det svært omtalte ”Mullaløftet.” Det ble som kjent en voldsom mediastorm, og Shabana fikk deretter forespørsler om å opptre på steder i Norge hun knapt tidligere hadde hørt om. Og synes det var en smule spesielt at hun etterpå faktisk reiste Norge rundt og fikk betalt utgiftene og husleia si ved å løfte på diverse ordførere…

Publikum i Stokke møtte antagelig Litteraturukas mest ærlige forfatter, og det bildet stemmer jo også godt med Shabana Rehmann Gaarders eget utsagn:
- På grunn av stuntene og showene mine har jeg mottatt veldig mange sinte mail, sms og telefoner, ja jeg har til og med mottatt drapstrusler. Men jeg skjønner ikke hvorfor de reagerer så voldsomt. Jeg forteller jo bare sannheten…

Les mer om litteraturuka i Vestfold på http://www.litteraturivestfold.no

"PÅ Vaksjø er det jeg som er Gud!"

My — Tue, 3 Nov 2009 14:57:33 +0100

Ingvar Ambjørnsen kom til fullsatt sal da han i går kveld besøkte Sandefjord bibliotek for å la seg bokbade av tidligere ØP-journalist Kjeld-Willy Hanssen. Arrangementet var en del av Litteraturuka i Vestfold, og dette var Ambjørnsens første bokbad under arrangementet.

Kjeld-Willy Hanssen startet den timelange seansen med en kort presentasjon av Larviks-forfatterens mange bøker, samt noen ord om Ambjørnsens liv som en levende forfattermyte, før forfatteren selv entret podiet.

Teamet for kvelden var selvfølgelig Ambjørnsens forfatterskap, og Kjeld Willy Hansen hadde med seg et eksemplar fra en svært tidlig utgivelse. Den nå svært så verdifulle diktsamlingen Pepsikyss, som Ingar Ambjørnsen selv ga ut som tjueåring i 1976. Heftet ble trykket i fem hundre eksemplarer, men Ambjørnsen tok selv litt senere og brente opp over halvparten av dem.

- Jeg syntes det var vanskelig, fortalte forfatteren. – Jeg var alt for sjenert til å gå rundt og drive reklame for et egenprodusert dikthefte.

(Prisen for heftet var den gangen tre kroner, i dag har det en verdi på ca. 10.000,- Så de som kjøpte Pepsikyss og fremdeles har det i sin eie, må sies å ha gjort et skikkelig kupp.)

Ambjørnsen selv virket for øvrig ikke udelt stolt over sin forfatterdebut, og var tydelig lettet da Kjeld-Willy etterkom den litt småbrydde anmodningen om ikke å lese høyt fra det lille heftet.

Ambjørnsen røpet dessuten at det faktisk fantes et enda tidligere forfatterforsøk. En diktsamling som ble antatt og var planlagt utgitt av Solum forlag. På grunn av forlagets dårlige økonomi, ble prosjektet aldri fullført, noe Ambjørnsen fortalte at var en stor skuffelse. Faktisk tok han det så hardt at han fortrengte hele hendelsen, og først husket den igjen etter at han hadde passert de femti.
Men disse diktene var, ifølge Ambjørnsen, selvfølgelig langt bedre enn diktene i hans litt senere egenopptrykkede Pepsikyss-debut…

Forfatteren sjenerthet i forhold til promotering av egne tekster, er forøvrig tydeligvis langt mindre påtrengende i dag. Ingvar Ambjørnsen kunne fortelle at denne høsten faktisk er første gang han er på rundtur for å presentere egen bok, men at han synes det er ganske så kult, og derfor gjerne gjør mer av det framover.

Ambjørnsen er kjent som en imøtekommende forfatter, som gjennom årene har latt seg intervju av omtrent alt som finnes av aviser og annen media. Men Kjeld-Willy spørsmål om han ikke synes det ble for mye mediapes, avstedkom bare et forundret motspørsmål.
- Hvorfor skulle jeg si nei?

Det var det da absolutt ingen grunn til, hevdet Ambjørnsen, han var da oppdratt til at man svarte når folk spurte ham om noe.

Forfatteren insisterte også på at pressen, med et par små unntak, hadde behandlet ham svært bra i alle disse årene.

Kjeld-Willy lurte på hvor mye av bøkene til Ambjørnsen som var selvbiografiske, og Ambjørnsen innrømmet at det nok var en god del av ham selv i mange av bøkene, selv om ingen av dem var direkte avskrift av forfatteren og hans liv.

- Man stryker litt, og legger til litt, svarte forfatteren, som heller ikke er så opptatt av at bøkene skal være tvers igjennom sannsynlige.

- På Vaksjø i ”Opp Oridongo” , opplever en ung gutt noe, og mister deretter språket. Men jeg ringte definitivt ikke til en psykolog for å høre om det var en troverdig eller mulig reakjson, sa Ambjørnsen.
– Hva psykologen måtte mene om det, er meg helt uinteressant.

På Vaksjø er det jeg som er Gud, der er det jeg som bestemmer!

- Dessuten, fortsatte han, – Det aller minst troverdige er jo uansett at vi sitter akkurat her nå. En haug med mennesker på en stein som flyr mellom luften, er det nå egentlig helt sikkert at vi er her i det hele tatt?
- Kanskje ikke, repliserte Kjeld Willy raskt. – Kanskje vi bare er en del av et skrekkelig mareritt i Guds lille hjerne…

De to, ikke helt ulike mennene på podiet, holdt en lett tone, og hadde også tydeligvis mange felles litterære preferanser. Kjeld-Willy hadde dessuten stor innsikt i Ambjørnsens skiftende og omfattende forfatterskap, noe som gjorde bokbadet både interessant og lærerikt.

Mange ble nok allikevel skuffet over å høre at det neppe kommer flere Ellingbøker fra Ambjørnsens hånd. Derimot så er det slett ikke umulig at både den kokebokskrivende Gedde fra ”En lang natt på jorden” og den plagede Ulf Vågsvik fra ”Opp Oridongo” vil dukke opp igjen ved senere anledninger…

Bokbadet handlet selvfølgelig også om Ambjørnsens siste bok, Opp Oridongo.

Se mer om denne boken i et tidligere LIV-innlegg her

Og på Kjeld Willys direkte spørsmål innrømmet forfatteren at han var svært så fornøyd med ”Opp Oridongo”. Etter sine to seneste bøkene var han lei av å beskrive kynisme, og han ønsket derfor å skrive en helt annerledes bok, en roman som inneholdt både kjærlighet og idylliske naturskildringer. Han ville rett og slett skrive en vakker bok, noe han følte han hadde lykkes godt med i sin foreløpig siste roman.

Heldigvis har boken også blitt godt mottatt av presse og kritikere, for til den som tror at forfattere blir mer motstanddyktige mot dårlige kritikker med årene, kunne Ambjørnsen fortelle at for han var det tvert om.

- Da jeg var ung ga jeg faen, sa han, – da brød jeg meg overhodet ikke. Men i dag blir jeg forferdelig lei meg over dårlige kritikker.

Ambjørnsen tror heller ikke at de av hans forfatterkollegaer som hevder at de overhodet ikke bryr seg om negative kritikker, eller som påstår at de ikke leser anmeldelser av egne bøker, snakker helt sant.

- Nei, det tror jeg ikke noe på, de blir helt sikkert berørt, de også. For jeg blir skikkelig lei meg, innrømmer Ambjørnsen.
- Her har jeg sittet i kanskje et år og snudd og vridd på ord og setninger, og gjort så godt jeg har kunnet. Og så kan det hende den blir brutalt slaktet av en kritiker som kanskje knapt har lest boken helt igjennom …

Det er heldigvis neppe noe stort problem denne gangen, for “Opp Oridongo” har nesten uten unntak fått svært positive tilbakemeldinger. Den merkelige mannen fra Vaksjø har tydeligvis truffet godt både hos kritikere og lesere.

Og bra er det, for skal man tro Ambjørnsen, så kan det fort dukke opp flere historier fra det huset på den vindblåste øya et sted utenfor Nordmørekysten…

***

Se mer om det som forgår under Litteraturuka i Vestfold på Litteraturivestfold.no

Vinneren av Vestfolds Litteraturpris ble Sandefjordsforfatteren Sidsel Mørck.

My — Sun, 1 Nov 2009 22:38:27 +0100

Prisen ble delt ut av Hilde Pedersen fra Norli-gruppen under åpningen av Litteraturuka i Vestfold. Åpningsforestillingen foregikk på Tønsberg og Nøtterøy bibliotek.

Se eget innlegg om åpningen av litteraturuka på LitteraturiVestfold.no her

Vinneren av Vestfolds Litteraturpis 2009:

Sidsel Mørck!

Sidsel Mørck er født 28 november 1937. 71-åringen er oppvokst i Sandefjord og har senere bodd i Oslo og Porsgrunn, men hun har fremdeles tett tilknytning til Sandefjord.

En enstemmig jury begrunnet tildelingen med at Mørcks roman- og novellekunst føyer seg inn i en lang og stolt, realistisk litterær tradisjon, gjerne kalt Cora Sandeltradisjonen, samt at hun i hele sitt voksne liv har vært en markant stemme i samfunnsdebatten.

Mørcks forfatterskap preges av hennes sterke samfunnsengasjement, særlig innenfor kvinnesak, kjønnsroller og miljøvern. Mørck er også aktiv som samfunnsdebattant og spaltist i flere av disse emnene. Hun er kritisk til en verden som styres av «menn i dress». Hennes engasjement for miljøvern skriver seg blant annet fra hennes år som bosatt i industriområdet ved Norsk Hydro i Porsgrunn.

Mørcks forfatterskap preges også av en aktiv stillingstagen på barns vegne. Hun oppfatter barn som representanter for de sunne, gode verdiene og interessene, mens «de voksne» representerer negative verdier som kjøpepress, miljøødeleggelse og undertrykkelse.

Hennes foreløpig siste bok, novellesamlingen “Det vakre”, kom ut tidligere dette året.

Les mer om hennes siste novellesamling i et tidligere LIV-innlegg her.

Prisvinneren har en imponerende bibliografi:

1967: Et ødselt sekund – Dikt
1969: Dager kan vokse – Dikt
1970: Apropos – Dikt
1971: Først var det små rom – Dikt
1972: Veven – Noveller
1973: I forhold til – Dikt
1974: Er du ikke glad da? – Roman
1976: Lykkehjulet går – Noveller
1977: En mykere morgen – Dikt
1978: Stumtjenere – Roman
1978: Erta berta sukkererta – Barnedikt
1979: Framtida er nå – Tekster
1980: Byliv – Dikt
1980: Stort og smått-vers – Barnedikt
1982: Forhold – Noveller
1982: Ingen røyk uten ild – Debattbok
1983: Ikke til salgs – Roman
1985: Hemmelig-viser og vers – Barnedikt
1987: Kikkeren – Noveller
1987: Sur og blid-vers – Barnedikt
1990: Hver eneste natt – Dikt
1990: Heia gamleparken – Barnebok
1991: Uskyldigheten – Noveller
1993: På tvers-vers – Barnedikt
1994: Kråkeslottet – Barnebok
1995: Svevet – Noveller
1997: Vi sover ikke – Dikt
1998: Julie og fuglen – Barnebok Damm.
1999: Nattgutten – Barnebok Damm.
2001: Arret – Noveller, Aschehoug
2001: Herman og Olsen – Barnebok, Damm
2002: Hit og dit-vers – Barnedikt, Aschehoug
2003: Fredrik og himmelhuset – Barnebok, Damm
2005: Bestemor Basta – Barnebok, Damm
2009: Det vakre – Noveller, Aschehoug

Tidligere vunnede priser

1988: Venstres miljøpris
1989: Kardemommestipendiet
1990: Fritt Ords honnør
1991: Rachel Carson-prisen
1993: Statsstipendiat

Informasjon om Vestfolds Litteraturpris:

Vestfolds Litteraturpris ble instituert i 1997 av Norli i Tønsberg (tidligere Olafsen Bog- og Papirhandel). Prisen var opprinnelig den eneste regionale skjønnlitterære prisen i landet.

Målet med litteraturprisen er å synliggjøre, stimulere og utvikle den skjønnlitterære skriftkulturen i Vestfold. Selv om prisen primært er skjønnlitterær, kan den også tildeles en forfatter av sakprosa. Prisvinneren skal være en forfatter som har tilknytning til Vestfold gjennom sin biografi og/eller sitt forfatterskap. Litterær og faglig kvalitet tillegges særlig vekt når vinneren skal kåres.Prisen kan tildeles på grunnlag av en debut, en enkelt bok, et påbegynt eller et avsluttet forfatterskap. Prisen er ikke-kommersiell og blir tildelt på grunnlag av litterær kvalitet og regionallitterære vurderinger. Den består av et reisestipend på 25 000 kroner og et litografi av en Vestfold-kunstner.

Vedtektene for Vestfolds litteraturpris er som følger:
Vedtatt: Juni 1997. Revidert: 11.04.2002, 13.05.2003

Vestfolds litteraturpris er innstiftet og gitt av Norli i Tønsberg (tidligere Olafsens Bog- og Papirhandel). Vedtektene kan endres etter forslag fra juryen og i samråd med Norli og eventuelt nytilkomne givere bak litteraturprisen.

Utdelingen av Vestfolds litteraturpris skjer hvert år under den regionale Litteraturuka i Vestfold, eller et annet arrangement, så framt juryen finner verdige kandidater.

Målet med Vestfolds litteraturpris er å synliggjøre, stimulere og utvikle den skjønnlitterære skriftkulturen i Vestfold. Selv om prisen primært er skjønnlitterær, kan den også tildeles en forfatter av sakprosa.
Prisvinneren skal være en forfatter som har tilknytning til Vestfold gjennom sin biografi og/eller sitt forfatterskap. Litterær og faglig kvalitet tillegges særlig vekt når vinneren skal kåres.
Prisen kan tildeles på grunnlag av en debut, en enkelt bok, et påbegynt eller et avsluttet forfatterskap. Prisen tildeles innen følgende tre kategorier:
en skjønnlitterær forfatter av voksenlitteratur eller av barne- og ungdomslitteratur, en forfatter som både skriver voksenlitteratur og barne- og ungdomslitteratur, en forfatter som fremmer Vestfolds kultur gjennom artikler, essays eller bøker om lokal og regional historie, kulturhistorie eller litteratur

Vinneren av Vestfolds litteraturpris mottar et reisestipend, stort kr. 25 000 -, og et grafisk blad utført av en billedkunstner fra Vestfold.

Det er opp til innstifteren å utvide prisbeløpet og innlemme flere givere i institusjonen Vestfolds litteraturpris.

Begrunnede forslag på kandidater til Vestfolds litteraturpris kan fremmes av
interesserte personer og institusjoner. Forslagene må være juryen i hende senest 1. april i utdelingsåret.

Juryen for Vestfolds Litteraturpris består av fem medlemmer oppnevnt av Tønsberg og Nøtterøy Bibliotek, Vestfold fylkesbibliotek, Norli i Tønsberg og Tunsberg Litterære Selskap. Ett av medlemmene bør komme fra det litteraturfaglige miljøet ved Høgskolen i Vestfold. Jurymedlemmene velges for tre år, men kan om ønskelig sitte i inntil tre år til. Ved endringer i juryen bør en sikre både kontinuitet og fornyelse.

Tidligere prisvinnere

2008: Niels Christian Geelmuyden
2007: Svein Nyhus
2006: Kåre Glette
2005: Odd Børretzen
2004: Stein Erik Lunde
2003: Jan Mehlum
2002: Trude Marstein
2001: Dag Solstad
2000: Margaret Skjelbred
1999: Ingvar Ambjørnsen
1998: Gro Dahle
1997: Harald Rosenløw Eeg

Et fyrverkeri av et bokbad!

My — Wed, 28 Oct 2009 20:24:06 +0100

Dersom Vigdis Hjort en dag skulle gå tom for menn å skrive om, kan hun satse på en strålende framtid som stand up – komiker. På Brygga restaurant i Tønsberg underholdt hun de drøyt hundre frammøtte med mer eller mindre vellykkede opplevelser fra sine stort sett mindre vellykkede forhold. Alt med en mimikk og et kroppspråk som fargelegger historiene nesten til det uvirkelige…

Og utvalget av historier er imponerende stort, selv om de alle, som så ofte når det er snakk om Vigdis Hjort, inneholder relativt store mengder alkohol og sex…

Hjort tok oss med på en reise i et kjempende og turbulent kvinneliv. Fra den overbeskyttede ungjenta og hennes første samleieforsøk med den heller mislykkede Finn Lykke, gjennom år med hyppig om enn ikke helt fungerende psykoanalyse, til den alkoholiserte forfatteren som blir avvist i hotellsengen av den helt sikkert egentlig kjempeinteresserte, men akk så – på alle måter – uforståelige Frank.
Ispedd fuktige forfatterfester med ”vår egen” Ingvar Ambjørnsen, morens ambivalens til datterens suspekte Dagblad-forsider, en straffende Gud om tar kaktuspigger til hjelp for å sette løsslupne husstruer på plass, og farens nestenskuffelse over søsterens voldtekt som aldri helt riktig fant sted…

Bokbader Bernt Eggen slapp nesten ikke til, og han hadde da også fornuft til å la damen utfolde seg uten altfor mange avbrytelser. For publikum lot seg så absolutt fenge. Latteren satt løst og inspirerte nok også forfatteren til å legge på noen ekstra farger, enten det var snakk om slitne Jazz-entusiaster, macho bilselgere eller lenge etterlengtet campingvogn-humping…

Men bak latteren lurer selvfølgelig alvoret. For selv om Vigdis Hjort med fantastisk selvironi evner å snu selv såre og flaue tabber om til fornøyelige og lesverdige historier, så ville de falt på stengrunn dersom de ikke hadde vært troverdig igjenkjennbare.
Vi har alle møtt kvinnene og mennene Hjort så levende beskriver. Kanskje i nabolaget, på et foreldremøte, på en fuktig fest. Eller kanskje oftest; i speilet…

Vigdis Hjorts strategi, er i følge henne selv, at man selv tar eierskap til tabbene og svakhetene. At man deler dem istedenfor å skjule dem, viser dem fram, krydrer dem litt og lager morsomme historier av dem.
Og det er sikkert ikke en dum strategi for den som har mot og selvironi nok, spesielt ikke dersom man ogå er forfatter…

Temaet for kvelden var hennes siste bok, 3dje person entall, og Vigdis Hjort deler rikelig av seg selv, både når hun bokbades og når hun skriver. Men hvor sannheten slutter og dikteren overtar, vet antagelig bare Vigdis Hjort selv. I noen av tilfellene, kanskje knapt nok hun…

Hovedpersonen i “Tredje person entall”, Hulda Kråkefjær, kommer fra en lovende familie. Men med Hulda skal det vise seg å gå riktig ille: Hun mislykkes gjentatte ganger i kjærlighetslivet, tilbringer mye tid på brune puber, drikker seg fra sans og samling og gjør håpløse ting. Hulda Kråkefjær lever rett og slett et destruktivt liv. Hvorfor har det gått så dårlig med Hulda? Hvordan kunne det gått annerledes? Og i hvilken grad kan man styre skjebnen?

Svaret på det fikk vi ikke på bokbadet, men de to kapitlene Hjort leste fra boken sørget i hvert fall for at alle de medbrakte eksemplarene ble revet bort etter seansen…

Så tilgir vi gjerne bokbaderen som bare fikk stilt en brøkdel av sine syttitre spørsmål, Vigdis Hjort er absolutt best i fri dressur…

***

Vil du se flere bilder fra bokbadet? Det finner du på http://www.litteraturivestfold.no

***

Støtt Care og få en ungdomsbok som takk!

My — Sat, 17 Oct 2009 20:41:50 +0200

Auksjonen er nå avsluttet.

Totalt kom det inn kr. 2.740,-

Takk til alle som bidro!

Trude Brænne Larssen har lansert ny bokserie!

My — Thu, 1 Oct 2009 11:19:22 +0200

For de som ikke har fått det med seg, så lanserte nylig en av Forfatterbloggens forfattere en ny bokserie. Serien heter Legdebarna, og forfatteren heter Trude Brænne Larssen!

Trude Brænne Larssen er dessuten forfatteren bak bokserier som Rimfrost, Ulveøyne og Holmegaard. I tillegg var hun dessuten en av flere forfattere bak serien Emilies Tid, som utkom i 2002. Og nå altså: Legdebarna! Og dette er første bok i serien, Glassmaleriet:

Legdebarna er en familiesaga fra 1800-tallet, og handler om søskenkjærlighet og samhold, og om aldri å gi opp.

Året er 1869. På et lite fiskevær, en knapp dagsreise fra Bodø, vokser Karoline opp som nest eldst i en søskenflokk på fem. Faren er fisker, og moren strever med å få tiden til å strekke til mellom den vesle husposten hun har, og å stelle for mann og barn. En dag skjer det en tragedie som fører til at familien står på bar bakke. Sterke krefter i den pietistiske menigheten vil sende søsknene på legd, som fosterbarn hos ukjente mennesker – men Karoline strever for å holde søskenflokken samlet. En hemmelig frier kan berge dem alle. Men kan Karoline ofre seg selv og si ja til en hun ikke elsker?

Kjære Karoline Jeg har latt meg fortelle at din mor har mistet vettet, men nå ser jeg jo at det er verre enn som så. Karoline ble bare stående og måpe. Og siden vi fryktet det verste, fortsatte kvinnemennesket ufortrødent, valgte vi å sammenkalle til et møte i Kristelig Kvinneforening for å avgjøre hva som er best for barna. Hva mener du med hva som er best? fikk Karoline omsider sagt. Det er da ikke opp til dokker å avgjøre? Det er vår kristenplikt å gripe inn når en søskenflokk brått mister sine foreldre.

***

Bokserien hadde allerede dagen etter lanseringen passert tusen abonnenter, det er det ikke mange andre forfattere som oppnår! Gratulerer Trude!

***

Og for de som vil se en video-smakebit fra serien, eller lese mer om bok og forfatter, klikk dere videre til Litteraturivestfold.no

Tjuvstart på bokhøsten, del 7.

My — Sun, 20 Sep 2009 01:07:50 +0200

Selv om bokhøsten allerede er godt i gang, så er det fremdeles mer i vente. Gabriel Michael Vosgraff Moro er en ung forfatter, født 5. januar 1981. Han er oppvokst i Bærum, Tønsberg og Sveits, og i dag er han bosatt i Oslo og Berlin.

Hans første bok, 365 dager med Ludwig Wittgenstein, ble utgitt på Solum forlag i 2003 da forfatteren var bare 22 år gammel. I 2005 debuterte han som skjønnlitterær forfatter med den kritikerroste romanen Autobahn på Aschehoug forlag. Og denne høsten kommer han med boken "Der lyset slipper inn."

Der lyset slipper inn er en roman om det motsetningsfylte forholdet mellom en mektig adelsmann og hans tjener. En fortelling om begjær, sjalusi og ulykkelig kjærlighet, løselig basert på den historiske Don Gabriel Moro. Boken tar også for seg omstendigheter rundt opprettelsen av verdens første jødiske ghetto i 1516 og den gryende vitenskapelige eksperimenteringen som kom til å forandre vårt vestlige verdensbilde.Venezia 1524: Hedersmannen og jødehateren Don Gabriel Moro blir dømt for sodomi og henrettes ved halshugging.

To år senere ligger Don Gabriels tjener, dvergen Tadzio, for døden og bruker sine siste krefter på å nedtegne historien. Hvorfor forrådte han sin elskede herre og mester den gangen? Og hvem er den tause fremmede som venter i rommet sammen med ham på at han skal dø?

"Hvor skal jeg når denne kroppen ikke lenger makter å bære meg gjennom dagene? Hva venter meg? Og om alt bare er løgn, om min eksistens virkelig er begrenset til dette ene skrale livet og drømmene ikke er laget av drømmestoff, men kun finnes her i mitt jordiske legeme, da er kjærligheten den største løgnen av dem alle."

***

Vil du lese mer om denne spennende forfatteren, så finner du intervju, biografi mm. på siden til Litterturivestfold.no

LIV er flue på veggen, del 2: Jørn Lier Horst lanserer Nattmannen!

My — Fri, 18 Sep 2009 18:35:15 +0200

Lanseringen av Nattmannen foregikk i kjelleren på Arks bokhandel på Torget, bare et kort steinkast fra plassen hvor politibetjent Wisting får et avkappet hode å bryne seg på. Det er Jørn Lier Horsts femte bok med den sympatiske politibetjenten i hovedrollen, og forfatteren kunne berolige de mange oppmøtte tilhørerne med at han hadde planene klare for enda fem Wisting-bøker til.

Jørn Lier Horst ble bokbadet av daglig leder for Ark på Torvet, Marit Christensen, samt Johanne Nordskog, som vanligvis jobber på Ark på Steen og Strøm, Nordbyen.

Horst røpet at han går systematisk fram når han skriver, alle kapitlene blir organisert og planlagt på forhånd, og de viktige delene av handlingen fører han inn i et Excell-skjema, slik at han til enhver tid kan holde system på tid, sted, klær og vær…

Jørn Lier Horst fortalte også at selv om NrK ikke kommer til å sende flere episoder med ”Kodenavn Hunter”, så skal han fortsatt samarbeide med dem, slik at det allikevel kommer flere bøker i den populære serien.

Kjelleren var full, og publikum lydhørt, og selv om Horst selvfølgelig var tilbakeholden med å røpe for mye av handlingen i den nye boka, så fortalte han mye om bakgrunnen for at han skriver slik han gjør. Blant annet så er Wistings nesten plettfrie fasade, nettopp et utslag av at han selv var lei av alle de alkoholiserte og plagede politimenn som man vanligvis finner i kriminal-litteraturen. Han ville heller ha en politimann som var slik de han selv kjente, forklarte Horst. Så da må man jo tro at det står bra til både med alkoholforbruk og privatlivet til de fleste av de ansatte på politihuset i Larvik…

I tillegg så ønsker han å holde seg nærmest mulig virkeligheten, og han lovet derfor at det aldri kom til å dukke opp seriemordere i bøkene hans, og at han heller ikke kom til å skrive en bok hvor politimannen selv er den skyldige. Skjønt, om han holder det han lover vil jo bare tiden vise, forfattere er jo en av få yrkesgrupper som har løgn som levebrød, og antagelig den eneste som attpåtil er åpen om det… ;-)

Horst avsluttet med å lese fra starten av boka, fra kapitlet hvor et avkappet hodet blir oppdaget på torget i Larvik, et barnehode tredd ned på en stake...

Etter opplesingen fikk de oppmøtte anledning til å handle signert bok av forfatteren, noe som tydeligvis var et populært tilbud, køen var ihvertfall oppmuntrende lang. For forfatteren...

Nattmannen har forøvrig allerede fått strålende kritikk av flere aviser, deriblant av Østlandspostens anmelder, Svend E. Hansen, med beskrivelser som:
Frydefull spenning, fart og driv fra begynnelse til slutt, Lier Horst beste bok så langt. Anmelderen mener sågar å skimte en Riverton-pris i det fjerne…

Det lyder jo lovende for både lesere og salgstall, og vil du lese resten av anmeldelsen, så ”klikker du her.”

Vil du lese intervju, og få vite mer om forfatteren og den siste boken hans, så klikk deg videre til Litteraturivestfold.no her.

LIV er flue på veggen, del I: Jan Mehlum lanserer Madrugada!

My — Tue, 8 Sep 2009 15:40:48 +0200

LIVs / Litteraturivestfold.no serie med tjuvstart på bokhøsten blir av naturlige grunner snart avsluttet, bokhøsten er jo allerede i full gang. Nå er det derfor lanseringsfestene som gjelder, og i går slapp Jan Mehlum sin tiende bok med advokat Svend Foyn i hovedrollen. Boka ble lansert i går kveld ( 07.09.09 ) og ettertrykkelig sluppet løs på et begeistret publikum. Lanseringsfesten foregikk på utestedet Himmel og Hav på Brygga i Tønsberg.

Publikum ble møtt med afrikanske rytmer,

Lokalet ble raskt fylt opp, noe som lover bra for interessen for boken:-)

Marius Roth Christensen åpnet seansen med å synge “You never walk alone”, muligens noe inspirert av forlagssjef Torgeir Lorentzens fotballsinteresse…

... men det er jo uansett en flott sang, spesielt når den ble sunget med slik stemmeprakt som Marius Roth Christensen kunne by på.

Etterpå overtok forlagsjef Lorentzen selv mikrofonen og skrøt av både forfatter og den kommende boken, som forøvrig allerede har fått strålende kritikk av Aftenpostens anmelder. Lorentzen sa at det som skilte Mehlums bøker fra mye annen krim var samfunnsengasjementet og Svend Foyns solidaritet med de svake i samfunnet. Han ga også Mehlums bøker det så treffende navnet “Skrubbsår-krim.” For som han sa, Mehlums krim er ikke akkurat av den blodigste sorten…
Forlagssjefen påsto sågar at det hendte han ringte underveis i skriveprossessen for å minne Mehlum på at han snart måtte skrive inn et mord.
Skjønt han syntes at Mehlum hadde lagt deler av handlingen faretruende nær forlagets hjemsted (Horten) i denne romanen, og håpet at det bare var en tilfeldighet…

Hvilket forfatteren selv straks etter avkreftet. INGENTING i hans romaner var tilfeldigheter...

Jan Mehlum leste så noen utvalgte smakebiter fra boken.

Foran et absolutt lydhørt publikum:

Vil du se flere bilder, vite hva Madrugada betyr, lese intervju med forfatter Jan Mehlum eller vite mer om bok og forfatter?

Da klikker du deg videre inn på nettsidene til LIV / Litteraturivestfold.no her.

Tjuvstart på Bokhøsten, bok seks.

My — Fri, 14 Aug 2009 19:47:32 +0200

Anita Berglund, som er bosatt i Larvik, debuterer den 18 august med boka Fritt fall. Boka er på 400 sider, sjangeren er krim, og hovedpersonen er profileren Didrik Claussen.

Didrik Claussen har arbeidet i mange år som profilerer i USA. Nå er han på besøk i hjemlandet, og på hans første dag hjemme blir ungdomskjæresten, den kjente forsvarsadvokaten Liv Hege Furuset, funnet drept. I arbeidet med å sette sammen gjerningspersonens profil, må han grave dypt i Liv Heges liv. Didrik finner ut at hun var en kvinne med mange hemmeligheter. Hvorfor var hun i ferd med å skifte karriere? Hvorfor hadde hun testamentert formuen sin til en person tilsynelatende helt uten forbindelse til henne selv? Og hva var grunnen til at hun virket så lykkelig i dagene før hun ble drept? I hennes etterlatte papirer blir det dessuten funnet et trusselbrev og en lapp med fire greske gudenavn. Navnene knyttes til et hemmelig brorskap av intelligente studenter hun en gang tilhørte. Så blir enda et av medlemmene i studentbrorskapet funnet drept ...

***

Vil du lese intervju med forfatteren, så klikk deg videre til litteraturivestfold.no

Starten på Mickel, en historie tar slutt. Og en annen begynner.

My — Tue, 11 Aug 2009 11:29:17 +0200

Mickel er en gutt som jeg for første gang stiftet bekjentskap med for rundt åtte år siden, den gangen var han sju år. En liten gutt, bosatt i en tietasjers blokk i Asker. Han havnet på heisatur med Kiel-ferja, mer eller mindre frivillig. I tillegg var faren syk, stemoren gravid, gutten digga røde sportsbiler og skulle bli verdens beste fotballkeeper. Han hadde en bestekompis, en død mor og en høyst levende stemor og han elsket sjokolade. Han var snill, litt rampete, litt tøff og litt redd. Jeg likte Mickel.

Dessverre var ikke forlaget helt enig. Koselig historie, bra skrevet, men det blir for mye, sto det i returbrevet. Bestem deg for hvilken bok du vil skrive. Han er for ung, skrev de også. Mickel bør være eldre, av hensyn til målgruppen...

Okei, jeg har respekt for forlag, jeg tror de vet hva de snakker om. Ergo delte jeg Mickel opp i tre manus. EN hvor faren var syk. EN hvor Mickel var på Kielferja. Og EN hvor Mickel ble storebror... Det var lett, og antagelig et tegn på at forlaget hadde helt rett. Det VAR for mye i det første utkastet.

Men alder? Den var verre. Gjør en gutt på sju, om til en gutt på elleve? Kan det være noe vanskelig da? Bytte ut et sjutall med to ett-tall, det er jo lett?

Det var ikke det. Det er stor forskjell på en sjuåring og en elleve-åring. Rent praktisk, er han blant annet blitt høyere. Plutselig når han opp til tallerkenstabelen i kafeteriakøen, som han i førsteutkastet måtte ha hjelp til. Folk som snakker til ham, ser ikke lenger en liten, søt gutt, isteden ser de en begynnende ungdom. Og inne i hodet hans, der skjer det mye på disse fire årene. Måten han tenker på, måten han ser seg rundt på, HVA han ser på. Ballrommet er blitt barnslig, mobiltelefonen er dukket opp. Til og med godterismaken hans endret seg i løpet av de fire årene.

Enten var jeg ikke god nok. Eller så hadde jeg ikke lyst nok. Kanskje en kombinasjon. Inne i hodet mitt var Mickel sju, kanskje åtte år. Han var ikke elleve. Så prosjektet ble satt på vent. Datamaskinen min er full av slike.Prosjekter som venter på å modnes.

I mellomtiden skrev jeg Cyprianus, boka om Marianne på fjorten. En magisk realistisk fantasy-roman. Forlaget likte manuset, og Marianne var akkurat så gammel som hun skulle være, både for meg, forlaget og målgruppen. Og anmeldelerne var særdeles hyggelig mot meg, jeg ble nesten litt imponert over forfatteren, når jeg leste de positive tilbakemeldingene...

Og jeg skrev på mye annet. dikt, noveller, et par manus for voksne, en fanget jente, en rullestolbruker som ikke har det så godt... Noe er kommet ut i bokform, mesteparten er det ikke. Noe av det er i ferd med å bli modent, noe er kanskje alleresde overmodent og i ferd med å råtne. Det meste er det fremdeles bare jeg som har sett, men uansett, alle disse personene lever i hodet mitt, til tider er det faktisk i overkant trangt der inne. Og den eneste måten å få dem ut på, er å skrive dem vekk. Få dem inn i en bok, fange dem mellom to permer, gi dem et ISBN-nummer. Slik, prosjektet er ferdig, personene er noen andres, jeg har ikke lenger noe jeg skal ha sagt.

Men Mickel levde og lever der inne, bak pannen min, fremdeles. De første Mickel-utkastene ligger fremdeles og modner i maskinen min, faktisk så har de fulgt meg gjennom tre datamaskiner, jeg tror de er modne snart. Fra den første Mickel-utkastet til i dag, så er det gått åtte år. ( Hvem søren sier at det er lett å skrive for barn og ungdom?)

Åtte år, og Mickel har også vokst. Eller... han er ihvertfall blitt eldre. Mickel er nå fjorten år, og han er den laveste gutten i klassen. Allikevel, fysikken til tross, han drømmer fremdeles om å bli verdens beste keeper. Røde sportsbiler har han vokst litt fra, men han er blitt desto mer interessert i damer. Eller, ettere sagt, i ei dame. I Yvonne. Lyshåret, blåøyd, skolens peneste. Og han har flyttet fra blokka ved motorveien i Asker, i dag bor han i hus. I Sandefjord.

I går fikk jeg beviset tilsendt i posten. Beviset på at Mickel, fjorten år, har flyttet videre. Fra hodet mitt og ut i verden. Inn mellom to bokpermer.

Mickel i mål heter boka.

Redaktøren som hjalp MEG i mål heter Fredrik. Fredrik har strøket ca. tretusen komma, noen ( faktisk alle ) onani-scener, samt masse unødvendig prat om mat. Kill your darlings, svulstige ord, gjentagelser, vage formuleringer, avsporinger. Fredrik har siktet, og jeg har trykket på avtrekkeren. Mer eller mindre frivillig... Men inntil anmelderne eventuelt sier noe annet, så velger jeg å tro at det har gjort boka bedre. Så takk skal du ha, Fredrik!

(Men selvfølgelig, får boka bra kritikker, så er det mitt verk, alt sammen. Og får den dårlige, så skylder jeg på Fredrik. ;-)

Dette skriver forlaget om "Mickel i mål"

Fotball, vennskap, kjærlighet... og frykten for grisebank.

For Mickel er det bare én ting som gjelder: Fotball. Og Kompisen Ozzy. Og Yvonne, den søteste jenta på skolen. -Okei da, tre ting: Fotball, Ozzy og Yvonne. Fire, hvis han regner med å komme seg helskinnet gjennom hverdagen uten å bli overfalt av en dust fra et annet fotballag, som har sverget på å kverke ham etter en stygg takling.

Livet er ikke enkelt når du er 14 år, keeper på fotballaget og den laveste på hele skolen. Og det blir ikke akkurat enklere når det begynner en ny gutt i klassen som er like lav, men bedre i mål!

Mickel er altså endelig i mål. Eller er han det? Fjortenåringen har riktignok flyttet ut, men sjuåringen er fremdeles der. I hodet mitt, og i datamaskinen. Han ble aldri elleve, av en eller annen grunn forsvant de årene ubemerket hen, mulig hodet mitt var på ferie, mulig det var opptatt med å redde Marianne fra ei heks i Cyprianus. Så sjuåringe Mickel er fremdeles fanget, jeg vurderer å slippe ham ut, kanskje neste år?

Men fjortenåringe Mickel er ute og skal prøve seg på egenhånd. Han kommer neppe til å få rare oppmerksomheten, redaktøren min har sluttet, bokbransjen sliter, og jeg snakker tross alt om en ungdomsbok. Ungdomsbøker får ikke omtale i VG, ungdomsbokforfattere sees vanligvis ikke på tv. Så Mickel kommer til å liste seg rundt på sine fjortenårige fotballben. Kanskje han finner veien til en bokhylle hos en annen fjortenåring gutt, forhåpentligvis kan han også glede ei jente i noen timer? Eller kanskje han havner på helt ville veier. Havner på fyllefest, og ender død og glemt i en rennestein. Men det kan jo også hende at han faktisk BLIR verdens beste keeper?

Uansett, som enhver engstelig mor, alt jeg kan gjøre er å krysse fingrene og håpe at det går bra...

Wish us luck!

Tjuvstart på bokhøsten, bok 5...

My — Fri, 31 Jul 2009 21:44:18 +0200

Til glede for noen ( takk Martin:-) og muligens til irritasjon for andre, så deler jeg ut nok en liten smaksprøve fra den kommende bokhøsten. Og også denne gangen er det en av bloggens forfattere som utgir bok, Tom Lotherington kommer med en roman med tittelen: "Delt løsning.”

Dette er hans første roman på over tjue år, og det knytter seg derfor stor spenning til utgivelsen. Men Tom Lotherington har allikevel ikke ligget på latsiden i romanpausen, han har isteden utgitt bøker i de fleste andre sjangere, både dikt, biografier, og oversettelser.

Lotherington er i det hele tatt en produktiv forfatter, og mens han nå venter på at høstens utgivelse skal dukke opp hos bokhandlerne, oversetter han både Echenoz bok: Løpe, som kommer på Aschehoug 2010, og Le Clézios bok om Diego og Frida, som kommer på Cappelen Damm neste år.
Han har også nylig oversatt Islam og friheten av Tariq Ramadan, og jobber i tillegg med gjendiktning av diktene til James Sacré.

I høstens bok, “Delt løsning”, møter vi derimot en forfatter som har det beste av karrieren bak seg. Denne forfatteren, Gaute Yttring, innser at hans innflytelse på verdensutviklingen er minimal. Og det ønsker han å gjøre noe med …

Og vil du vite mer om Tom Lotherington, samt lese LIVs uhøytidelige intervju med forfatteren, så klikk deg videre hit.

Tjuvstart på bokhøsten, bok nr. 4...

My — Thu, 30 Jul 2009 02:23:56 +0200

Flere av Forfatterbloggens medlemmer kommer med bøker i høst, deriblant Jørn Lier Horst. Hans nyeste roman, Nattmannen, foregår i Larvik. Det er høstmorgen og tett tåke. Da tåka trekker seg tilbake: et kvinnehode på en stake midt på Larvik torg. Identiteten er ukjent, men hun er åpenbart ung.

I romanen møter vi på ny Horst faste hovedperson, politimannen William Wisting. Denne gangen står politmannen overfor det mest groteske drapet i sin karriere som politimann. Hele Norge er rystet, mediene krever rask oppklaring, og presset blir ikke mindre når et nytt lik blir funnet, dratt opp fra elvedypet. Etterforskningen bringer Wisting til brutale miljøer; våpenhandlere, narkotikasmuglere og rå utnyttelse av de mest forsvarsløse blant oss.

For å lese mer om den kommende boken, samt intervju med forfatteren, klikk her.

Tjuvstart på bokhøsten, bok nr. 3...

My — Wed, 22 Jul 2009 10:56:38 +0200

Ingvar Ambjørnsen går en travel høst i møte. Han kommer til Norge både for å delta på diverse arrangementer i forbindelse med litteraturuka i Vestfold, og for å motta prisen som Larviks nye æresborger.

Ingvar Ambjørnsens nye bok kommer i September, og har fått den noe merkelige tittelen: "Opp Oridongo" og her møter vi Ulf Vågsvik, som er bokas hovedperson. Han har flyttet fra byen ut i havgapet nordpå, til Berit, en dame han har blitt kjent med via brevveksling. Ulf Vågsvik er en litt sta og konservativ mann som gjerne vil framstå som verdensvant, og nå vil han gjerne prøve å innordne seg øylivet. Fikse ting, delta på dugnader og komme med kvikke og litt ramsalte kommentarer. Bli en av "gutta"...

For å få vite mer om boken og forfatteren, samt lese vårt uhøytidelige 9 LIV- intervju, klikk deg videre til Litteraturivestfold.no her.

Tjuvstart på bokhøsten... Bok nr. 2.

My — Thu, 9 Jul 2009 12:46:56 +0200

Litteratur i Vestfold har sett nærmere på Vestfoldforfattere som kommer med bøker til høsten. Og en av dem er Hortenforfatteren Kurt Aust, som kommer med en bok med tittelen: "Hevnens alkymi."
Og Aust må sies å være heldig med tidspunktet, for boken handler om et emne som har vist seg spesielt aktuelt i disse dager: nemlig overvåkning.

I "Hevnens Alkymi" møter vi igjen matematikkprofessoren Even Vik, som vi første gang ble kjent med i boken "De usynlige brødre" utgitt i 2006.

Even Vik er en person som balanser på grensen mellom genialitet og galskap, og i høstens utgivelse blir han overvåket av det nettopp det hemmelige brorskapet "De usynlige brødre."
Det virker som om de har full kontroll over alt han foretar seg. Hvor han går, hvem han snakker med og hva han gjør. Og så en dag mottar han et truende brev fra brorskapet som forlanger at han løser en gamml kode, skrevet av selveste Isaac Newton. Og hvis han ikke gjør som de sier, så vil sønnen hans lide...

For å få vite mer om boken og forfatteren, samt lese vårt uhøytidelige 9 LIV- intervju, klikk deg videre til LIVs side her.

Tjuvstart på bokhøsten... Bok nr. 1

My — Tue, 7 Jul 2009 01:44:10 +0200

LitteraturiVestfold.no / LIV har tatt en titt på flere av høstens bøker som er skrevet av Vestfold-forfattere. Og siden det bør være av interesse for også dere utenfor Norges beste fylke, så får dere en smakebit her:

Høstbok: Jan Mehlum; "Madrugada" + 9 LIV-spørsmål.

Høstens Jan Mehlum-bok, Madrugada, foregår både i Sverige, i Iran og på Østlandet og Horten. Og igjen møter vi Tønsberg-advokaten Svend Foyn, samt en ung, vakker og redd iransk flyktning ved navn Jasmin.

Med hjelp fra advokat Svend Foyn søker Jasmin om å få permanent oppholdstillatelse i Norge, men før søknaden er ferdigbehandlet forsvinner hun brått og uforklarlig. Det eneste sporet hun etterlater seg er en nøkkel...

For å få vite mer om boken, og lese vårt uhøytidelige intervju med forfatteren, klikk her.

Kristine Tofte; Song for Eirabu. Lanseringsfestbilder.

My — Mon, 15 Jun 2009 23:23:52 +0200

Jeg kjøper Dagbladet daglig, så også i dag. Og hvem ser jeg der? Til og med på forsiden? En av våre medbloggere, Kristine Tofte.

Dere har antagelig lest om henne her inne allerede, noen av dere har kanskje også fulgt utviklingen av boken hennes.

Kvinnen, debutanten og psykologen, som nå har kommer med en 550 siders fantasybok. På nynorsk. Tøff! For tøff?

Det vil tiden vise, og Tiden forlag - som utgir boka, etterhvert få vite. Men det starter ihvertfall strålende, for det er ikke vanlig kost at en debutant får pryde forsiden på Dagbladet, samt blir tildelt en helside inne i avisen. Og på toppen av det hele, får en imponerende første anmeldelse!

Dagbladets "sjefs-slakter", Cathrine Krøger, kaller boken en: "Proft oppbygd norrøn fantasy" og "forteller videre at : "Tofte skriver et vakkert og sobert nynorsk" og "Debutant Kristine Tofte er ikke som andre debutanter."

Les hele anmeldelsen her.

Og det siste har Krøger helt rett i. Jeg hadde nemlig gleden av å være med på lanseringen av "Song for Eirabu" for litt over en uke siden. I et ganske så overfylt kjellerlokale, fikk jeg høre og se debutanten lese fra boken sin. Før hun - frivillig - ga ordet fra seg, og lot flere av sine forfattervenner overta både scene og rampelys. Kristine Tofte er ikke som andre debutanter. Hun er bedre.

***

Bilder fra lanseringsfesten i Oslo.

Blomster og fagre ord fra forlags-sjefen til debutanten. Scenen er hennes!

Glad og ydmyk debutant.

Forlagsjef Richard Aarø og forlagskonsulent Kjetil Strømme i Tiden forlag.

Boken. Song for Eirabu. 550 sider fantastisk fantasy. Og en debutant med kul neglelakk...

Selma Lønning Aaø leste noe som startet som erotikk og endte opp som noe særdeles humoristisk. Ikke ulikt en og annen episode fra virkeligheten, når jeg tenker meg om...

Caterina Cattaneo holdt tale for debutanten, og Aino Basso leste fra sin egen bok.

Ellisiv Lindkvist og Ida Jackson leste. Og det var også en spesielt bra ting med denne debutanten. Hun hadde mange morsomme venner:-)

Kjelleren var mer enn full...

Men kveldens vakreste hår var det en herværende blogger fra høyresiden som hadde...

***

For de som vil se resten av bildene fra lanserings-festen; Klikk her.

***

Forfattere starter felles bokutsalg!

My — Thu, 4 Jun 2009 09:52:34 +0200

"Titler som makuleres og forsvinner fra markedet etter kun en kort salgsperiode, har fått norske forfattere til å mobilisere. Gjennom en felles hjemmeside satser de nå på å selge bøkene direkte til kundene fra egne hjemmelager"

Flott tiltak, synes jeg!

Selv er jeg veldig glad i antikvariater som kilde for utgåtte bøker, men jeg har forundret meg over at selv strålende bøker forsvinner fortere og fortere fra markedet. Når jeg ser husene til endel av de store forlagshusene, så ville jeg trodd at de kunne ha funnet lagringsplass til å la bøkene leve en stund lenger, men allikevel makuleres de stadig raskere. Så forlagene mener tydeligvis at bøker går ut på dato, som om det skulle dreie seg om tørt, ikke lenger helt dagferskt brød...

Men nå har Forfatterforeningen tatt tak, de har startet bokutsalget Bokbuffeen, og gir dermed de dødsdømte bøkene en ny sjanse. Det er allerede lagt ut over trehundre titler i denne såkalte bokbuffeten , og det er forfatterne selv som står for laging og utsending av bøkene. Hvilket vil si at man også kan få bøkene signert, dersom man ønsker det.

Jeg oppfattet dette i utgangspunktet som et tilbud kun for forfatterforeningens medlemmer, men i følge Mr. Eggen så er det fullt mulig for også forfattere som ikke er medlem i fotfatteforeningen til å benytte seg av muligheten. Og han burde jo vite det:-)

Så dermed er det håp for diverse restlagre som er stuet rundt i kjeller og på loft landet rundt. Få dem fram i lyset og inn i bokbuffeen!

Se link her:

http://www.bokbuffeen.no/

Bildebrev fra litteraturfestivalen på Lillehammer. Og litt tekst.

My — Mon, 1 Jun 2009 21:37:04 +0200

Jeg ser at Kristine har plukket fram noen høydepunkter fra festivalen, de fleste av disse fikk jeg IKKE med meg. Isteden fikk jeg med meg noen andre, og det var de virkelige høydepunktene, selvfølgelig;-) For på litteraturfestivalen skjer det jo så vanvittig mye, det skjer ting overalt, hele tiden, samtidig. Så langt mer enn å velge, så må man velge bort. Jeg HATER å velge bort...

Men la meg først begynne med det jeg IKKE valgte. Ingenting av det som skjedde i kirken fikk jeg med meg, shame on me...

Nå lurer du kanskje på hva kirken har med litteraturfestival å gjøre, men på Lillehammer bruker man tydeligvis de saler man har tilgjengelig. Nesten hver kveld klokka 23.00 kunne man derfor høre foredrag i Lillehammer kirke. I denne kirken var forøvrig også homofile velkomne, for jeg kunne blant annet ha hørt Arnfinn Nordbø snakke om boken sin, "Betre død enn homofil". Det gjorde jeg altså ikke. Om det var selve kirkerommet som ble meg for fremmed, eller tanken på å sitte under den lidende mannen på korset ( Jesus, ikke Nordbø ) med et glass - eller mer - rødvin innenbords, skal være usagt. Men jeg kom altså aldri nærmere Lillehammer kirke enn kirkegården. Den passerte jeg derimot daglig, og hadde dermed muligheten til å konstatere at folk fra Lillehammer ofte blir usedvanlig gamle...

Kanskje derfor de også arrangerer denne festivalen:

Ikke vet jeg hvem de var på vei for å høre på, muligens Camilla Granlien og Norddalsdikterne?

Men ok, nå skal jeg gjøre som Johan Galtung, under hans særdeles underholdende foredrag på åpningsforestillingen på Maihaugen, og IKKE lenger snakke om det jeg IKKE skal snakke om... ( For Galtungs vedkommende, så var det forøvrig Irving, media og egne bøker han ikke skulle snakke om. Så det gjorde han. Lenge ...)

Jeg skal isteden presentere disse damene her. Vigdis Hjort og Sahar Khalifeh.

Sahar Khalifeh er en av pakistansk mestselgende forfattere, og hun holdt årets Bjørsnonsforelesning på Høgskolen i Lillehammer. Og for en tale! For en kvinne! Personlig. Sterk. Stolt. Rørende. Undertegnede vil selvfølgelig aldri innrømme det, ikke for noen, men Sahar Khailfeh fikk fram både fukt i øyekroken og klump i halsen. Samt, langt viktigere, den skapte også nye tanker og skaket en og annen inngrodd fordom.

Pakistansk, araber, muslim og kvinne.

Hijab? Undertrykket? Selvmordsbomber? Syvbarnsmor? Taus og kuet?

Hva ser DU for deg?

Bildet mitt er ihvertfall endret for framtiden, det sørget denne kvinnen for. Khalifeh kom til verden i Nabulus på Vestbredden og som den femte datteren på rad i en familie som ønsket seg guttebarn, var hun en stor skuffelse. Skuffelsen vokste opp og har blant annet studert i USA, startet feministbevegleser og jobbet for kvinners kår i Midt-Østen. Hun har blitt en av Pakiistans mest kjente forfattere, og har utgitt ni bøker, hvorav den ene, Arven, er oversatt til norsk. Jeg anbefaler dere, bruk noen minutter, og hør Bjørnsonstalen hennes her.

Den andre kvinnen på bildet, Vigdis Hjort, var på sett og vis festivalens gjennomgangsfigur. Hun ledet åpningseremonien på Maihaugen, hun åpnet Bjørnsonsforedraget, hun intervjuet Sahar Khalifeh på Nansenskolen etterpå., og var visstnok også høyst levende tilstede på litteraturquizen på Banken ...

Bildet over er fra Hagefesten, hvor Vigdis Hjort igjen sto for underholdningen, hun holdt et aldeles fornøyelig kåseri på Hagefesten, hvor vi fikk vite sannheten om hennes seksuelle debut... Eller...? Det fikk vi selvfølgelig ikke. Det vi fikk vite var den sannheten hun valgte å servere sine foreldre, og noen ganger er løgnen verre enn realiteteten, men sannheten allikevel umulig å innrømme.

Skjønt, man vet jo aldri, når det er Vigdis Hjort som snakker. Kanskje hun ikke engang var på den hjemme-alene-festen vi ble fortalt om, kanskje er gutten som fikk - eller ikke fikk - deler av henne, rett og slett hentet fra en av hennes egen, ikke engang den helt ærlige, dagbok? Morsomt var det uansett, levende fortalt og strålende visualisert, og en god historie bør som kjent aldri ødelegges med fakta...

Og siden jeg lykkes såpass godt med mitt skobilde under et tidligere referat på denne bloggen, prøver jeg på ny med det som framover bare går under navnet: Skotrikset...

Fra sko og legger til Norsk Forfattersentrum og Nansenskolen. De arrangerte seminar under festivalen, faktisk for fjerde år på rad. Og for de av dere som lurer på om dere skal besøke festivalen neste år: Skriver du, så meld deg på! Variert program, sentral overnatting, nydelig mat, og tilgang til alt som skjer under festivalen for en særdeles rimelig penge. Både sosialt, lærerikt og hyggelig, det anbefales!

Under ser dere noen bilder fra seminarets internfest, den som har øynene med seg, vil også kunne se noen av denne bloggens forfattere...

Men en litteratufestival handler jo ikke bare om sosial omgang, feminisme, homofili og god drikke. Den handler jo også om litteratur... Og under ser du Lillian Wirak Skow som leser egne dikt for fullsatt sal på Nansenskolen:

Prisvinnende Per Petterson deltok selvfølgelig på festival, han kom med både godvær og bok og leste for en absolutt fullsatt park. Etterpå fortsatte han seansen i en langt mer enn fullsatt Banken, men selv om det var både varmt og trangt og man slett ikke så noen ting, så var det absolutt verdt å overvære. For lyden var upåklagelig, og fyren er jo faktisk morsom!

Parken og banken var forøvig populære samlingsteder under hele festivalen, med nye foredrag og opplesninger omtrent hver eneste klokketime. Under er det Larviks store sønn, Ingvar Ambjørnsen som er i ilden, han leste faktisk hele første kapittel av sin kommende bok, "Opp Oridongo." Og det kapitlet lover godt!

( Vil du lese kapitlet du også, så finner du det på Ambjørnsens hjemmeside, dvs.her. )

Parkområdet var i det hele tatt en perle som mange visste å sette pris på ...

Og siden været utenfor var nydelig og temperaturen passerte tjue grader med god margin, så var det kanskje ikke så rart at opplesningen til Endre Lund Eriksen, Vidar Kvalshaug og Caterina Cattaneo ikke hadde - forsiktig sagt - fullt så mange tilhørere som Petterson og Ambjørnsen. Men desto hyggeligere for oss som faktisk var der!

Undertegnede hadde riktignok et øyeblikks nedtur fordi hun bestandig har sett for seg Vidar Kvalshaug som høy og mørk ( muligens fordi hun ser for seg ALLE dyktige menn som høye og mørke...?) men skuffelsen gikk fort over. For fyren er drevent sjarmerende, novellene gode og jeg fikk gratis og signert bok:-) ( Husket jeg forresten noen gang å si takk? Hvis ikke, en offentlig unnskyldning og en stor takk er herved overlevert! )

Ingen av disse damene trenger vel noen nærmere presentasjon?

Og det gjør vel neppe heller pitbull-Terjes far, som faktisk er både høy og mørk...

***

Dette innlegget ble langt, men til dere som har hengt med helt ned hit: Takk for oppmerksomheten!

Og - spesielt til dere jeg som hadde gleden av å tilbringe tid sammen med i Lillehammer: Takk for hyggelig selskap!

(Og for den av dere som fremdeles ikke er helt mettet, men som vil se flere bilder fra Lillehammer, internt fra Nansenskolens seminar, av forfattere som leser eller drikker, flere bilder fra hagefesten på Nansenskolen, lekre legger og sko og diverse annet småsnacks. Det finner du her...)

Loppemarked, et eldorado for bokelskere!

My — Sun, 26 Apr 2009 18:17:15 +0200

Lyst på nytt lesestoff? Men har kanskje litt dårlig råd? På jakt etter den ene boken du mangler i en samling? En gammel klassiker? Den første boken du leste? Eller for den saks skyld, noen hyller til de bøkene du allerede har?

Loppemarkeder kan være stedet!

Selv har jeg ihvertfall besøkt både Haukerød og Runarhallens loppemarked i Sandefjord i helga Og spesielt i Runarhallen hadde de som vanlig et imponerende bra utvalg:-)

Bildene over er fra Runarhallen.

Bildene under er fra Haukerød.

Og dette var dagens fangst:

Referat og bilder fra lansering av Ord for Ord!

My — Fri, 24 Apr 2009 12:48:57 +0200

Da er Ord for Ord lansert! Caterina Cattaneo intervjuet forfatterne sine for et ganske fullsatt Norli, og så vidt jeg kunne se, ble en "haug" med bøker solgt allerede der og da!

***

(For de som ennå ikke har kjøpt, så finner dere link, samt mulighet til å bla i boka HER!)

***

Mari Maurstad kom sent og høylydt og godt, og snakket varmt, fort og engasjert om både Caterina, forfattere, Gyldendal og Zuluprosjektet.

Hun beskrev forøvrig seg selv som en middelaldrende kvinne med et snev av adhd, til litt mer enn høflig humring fra salen...

Undertegnede vil ikke ha noen mening om diagnosen, men siden jeg ikke ønsket å forstyrre seansen mer enn nødvendig, valgte jeg å ikke bruke blitz. Hvilket var en utfordring med Mari, hun holdt knapt hodet rolig et sekund. :-)

Tolk det postitivt, Mari er absolutt et fyrverkeri av en kvinne, og det er slett ikke vanskelig å skjønne at hun får til det hun bestemmer seg for!

En annen engasjert kvinne som også vet å få fullført sine prosjekter, er redaktøren av boka, Caterina Cattaneo. På Norli gjorde hun også en strålende jobb som intervjuer, og i løpet av kvelden kom det tydelig fram at denne boka aldri hadde sett dagens lys, hvis det ikke hadde vært for henne. Både Mari Maurstad og redaktøren på Gyldendal, var i utgangspunktet skeptiske, ikke til om prosjektet var bra, men til om det var gjennomførbart. Å få så mange av landets forfattere til å stille gratis opp? Og til å levere i tide? Vel, i dag vet vi svaret. Caterina fikk det til!

( Og jeg skjønner at det muligens er en smule upassende å ha fokus på hennes rålekre sko under et veldedighetsprosjekt, men denne fotografen har nå engang en fetisj for sko. Og artige fotomotiver ;-)

Tom Egeland var første intervjuoffer, og første spørsmål - som alle forfatterne fikk - var hvorfor han svarte ja til å bli med på prosjektet. Og da fikk vi muligen en flik av svaret på hvordan Caterina fikk alle disse forfatterne til å stille opp gratis, for svaret kom kontant:

- Det var fordi Caterina truet med å knekke alle fingrene mine over enden på bordplata, hvis jeg sa nei...

(Caterina benektet selvfølgelig dette senere, men vi som kjenner henne, tror nå hva vi vil ;-)

Egeland avsluttet med å lese fra sitt novellebidrag, med tittel Purgatorium, -jeg skal selvfølgelig ikke engang antyde at noen her liker å briefe med sin kunnskap om fremmedord - men oversatt betyr det visstnok skjærsilden. Novellen handlet om et besøk på et kjøpesenter, så ikke skjønner undertegnede hva tittelen har med innholdet å gjøre. Men utdraget var absolutt verd å høre, og novellen har allerede fått strålende kritikk av Aftenposten.

Seansen fortsatte med Britt Bildøen, som også leste en bit av sin novelle om verdens minste bibliotek, før Ingvild H. Rishøi overtok stafettpinnen og leste et sårt og nydelig utdrag av "Å trylle bort mennesker."

Eggen avsluttet seansen, og siden han hadde bedt om å slippe å bli intervjuet, så hadde han isteden lovet å lese hele sitt bidrag. Eggen holdt sin del av avtalen, men han slapp selvfølgelig allikevel ikke unna et par spørsmål fra intervjueren. ( For oss som kjenner Caterina, osv...)

Historien han leste var, i følge Eggen selv, et sant barndomsglimt. Og uansett sannhetsgehalt, det var en fantastisk morsom historie, om hvordan mobbing skaper nerder, dvs. lesehester, dvs. forfattere... Blandingen av en dose Nordisk gudehistorie, litt bibliotekbesøk, og hans første påskrytte kjæreste var absolutt strålende humor, her og der også påplusset litt skarpere kanter.

***

Etter at seansen på Norli var vel overstått, fortsatte lanseringen på forlagshuset Gyldendal.

Der hadde Caterina Catteneo lovet å holde noen svulstige taler, men det løftet holdt hun ikke. Isteden fikk vi høre redaktøren skryte av Caterina, av forfatterne, og av Mari Maurstad. Vi fikk høre Mari Maurstad skryte av Gyldendal, av Caterina og av forfatterne. Og vi fikk høre en uvanlig ydmyk italiensk bergenser skryte av Mari, av Gyldendal og av forfatterne...

Så de fleste fikk skryt, Caterina fikk blomster, og alle fikk vin.

Vi fikk også se en samling flotte bilder fra Zululand og høre flott Zulu-sang, før den seriøse delen av arrangementet ble avsluttet med at Ingvils H. Rishøj igjen leste fra sitt novellebidrag. Hun leste det samme utsnittet som hun tidligere på ettermiddagen hadde lest på Norli, men tro meg, det tåltes fint å høres to ganger!

***

Deretter var det tid for samling og mer vin, men fra den delen må undertegnede satse på referat fra noen andre. For hun tok med seg Pepsi Max-flasken og kjørte hjem.

Takk for et flott opplegg! Takk for en flott bok! Og takk for engasjementet, det gjør godt å se!

***

(For de som ønsker å vite mer om bokprosjektet, så går det an å følge lenken her. Da vil dere også finne lenker videre til diverse undersider, vedr. både forfattere og Mari Maurstads engasjement i Zululand.)

Nytt nettsted: www.litteraturivestfold.no

My — Sun, 19 Apr 2009 10:01:09 +0200

Ta en kikk her:

Velkommen til LIV - Litteratur i Vestfold!

Nettstedet er foreløpig bare i sin spede barndom, men barnet har potensiale!

Tanken er at dette skal være et sted som etter hvert skal få med seg det meste av det som skjer innen litteratur i Vestfold, et sted hvor brukerne selv kan bidra. Enten de er forfattere, bibliotekarer, ansatt i bokhandel, eller "bare" vanlige litteraturinteresserte. Nettstedet vil selvfølgelig - det ligger vel i navnet - først og fremst dreie seg om det som skjer i Vestfold, og om forfattere i, eller fra, Vestfold.

Men det betyr ikke at man trenger å være fra Vestfold for å lese eller bidra!

Er du en forfatter som skal på et bibliotek eller et skolebesøk i Vestfold? La oss vite det!

Har du bilder eller en morsom/trist/kjedelig/ historie som skjedde da du var i fylket vårt? Fortell!

Er du en ikke-forfatter som har noe litteratur-relatert du vil fortelle? Et spesielt bibliotekbesøk? En koselig bokhandel? Et spennende eller totalt mislykket litteraturarrangement du har vært på? Fortell!

Driver du forlag, Bok-klubb;-), eller litteraturmagasin? Nye bøker eller informasjon fra Vestfold eller Vestfold-forfattere? Del det med oss!

Er du fra Vestfold og kommer med bok? Skal du ha skrivekurs i fylket vårt? Arrangere skrivekonkurranse? På litteraturivestfold er egenreklame fullt tillatt!

Eller foregår noe av boken din i Vestfold? Fortell oss om det!

Skriver du noveller, dikt, kåserier eller annet? Legg det inn i "LIV"s skriveforum.

Jobber du i en bokhandel eller på et bibliotek og skal arrangere forfatterbesøk? Legg det inn i kalenderen vår, og ta gjerne noen bilder og gi oss referat etterpå. Gratis reklame er pluss-reklame!

Meld deg inn, skriv, reklamer, bidra!

( Og hvis du har noe å dele, men ikke tid eller lyst til å bli medlem, så send det til oss på mail, så legger vi det ut for deg. )

Hjelp oss så Litteraturivestfold.no blir slik vi håper!