En undersotts hjemkomst

Det er en klar forskjell på katter og hunder, og på menneskene de eier. Jeg er hjemme igjen, og hjemkomsten ble nøyaktig som forventet. Der en hund, uansett rase, ville ha logret bakpartiet av ledd, klynket av lykke over å se meg igjen, og forsøkt å hoppe meg over ende for å kunnegå i gang med å slikke i seg ansiktet mitt, ble min velkomst en annen.

Katter er stolte og vakre dyr, med æren i behold selv etter to ukers adskillelse. Så da jeg skred inn i de hjemlige gemakker, i den grad man kan skride med en blytung kjempekoffert, en overlesset håndveske og en kulerund ryggsekk, ble jeg møtt av to bebreidende mjau fra en dronning og en gudinne, før de vendte meg bakenden og skrittet mot kjøkkenet i synkron gange. Det eneste lille tegn på gjensynsglede var at halene deres pekte til værs.

Som den gode undersott jeg er ilte jeg selvsagt øyeblikkelig til med medbrakt bestikkelse i form av boksemat, og mens deres lave during av velvære fyllte kjøkkenet henga jeg meg til oppgaven med å få temperaturen i huset litt opp over utenivå. Så inntok jeg min PC, og maskene hos mine stolte eiere begynte å falle. Meget lydløst og diskre snek en dronning seg opp i stolen bak meg og la seg godt til rette. Jeg var tydeligvis forfremmet fra foringsautomat til varmeflaske i gigantformat.

Da dronningen hadde sovnet stille inn bak min rygg snek jeg meg ut på stua, hentet en dyne fra soverommet og krøp opp i sofaen med en kopp kaffe. Kun sekunder senere kom nattens andre forfremmelse, denne gang fra varmeflaske til mykt liggeunderlag. Gudinnen tråkket min bløte mage i riktig fasong og la seg så godt til rette. Resignert gjorde jeg det samme, og slik tilbrakte vi de få timer natt som var igjen før vi ble vekket av husets tredje regents intense mjauing på utsiden.

Og siden jeg nå først er tatt til nåde er nesten alt som normalt, noen sover på badet, en slanger seg på gulvet ved varmeovnen, og en har dandert seg på kjøkkenbenken, presist plassert over varmtvannsbeholderen. Livet er tilbake i normalt gjenge igjen, og at de av og til røper en ørliten usikkerhet og et glimt av glede over å ha mor hjemme igjen skal jeg på ingen måte røpe. Det er jo helt normal regentoppførsel å sitte og se på sin undersott i lange perioder av gangen. Er det ikke?

Forøvrig kan opplyses at i anledning av at mitt hus nå er befridd for alt panel på alle gesimser så har vi fått årets første høststorm med øsregn og tilhørende kuling av ukjent styrke.

Men det kan likevel ikke bedre bli!

Posted at 12:13AM okt 05, 2008 by TirNa in Stukkatur  |  Kommentarer[3]