- TirNa 2 Stay -

Tidlig sommer, tidlig morgen og tidlig sommermorgen - på oppfordring

2010-06-09T06:31:58+02:00

På kjøkkenbenken står 5 store og to enda større Norgesglass og glitrer i morgensolen. De venter der de står og gjør seg viktige og leker vindusdekor. De venter på at alt som er søtt, godt, friskt og fullt av sommersmak skal modes. Og de venter på at jeg skal komme meg på polet.

Om litt skal nye eksperiment utføres på kjøkkenbenken. Fjoråret ga likør av kirsebær, krekling, blåbær og tyttebær, mandariner og rognebær. I år skal rips, ville bringebær og rabarbra få smaken av sprit og sukker. Selv om det fremdeles er langt til bunnen av fjorårets flasker må jeg prøve litt til...

Om et par års tid regner jeg med å ha laget nok likør til at beholdningen holder livet ut med mitt alkoholkonsum. Men hva gjør vel det når prosessen er så morsom i seg selv?

Og utenfor vinduet summer humlene, dagen er våken og det samme er jeg. Det er på tide vi setter hverandre stevne. En ny dag med nye utfordringer og morsomheter, og kanskje en tur innom polet på vei hjem. Hvis jeg rekker det, orker det og husker det. Og det gjør jeg nok, om ikke i dag så kanskje i morgen. Rabarbraen venter, og det er enda noen dager til St.Hans og dens forringelse begynner.

La livet leke, og lek gjerne her så vi unngår nedleggelse for trofaste sjeler!

Hilsen en av de utro som nå mer "blogger" i notatform på fjesboka

Det er enkelte ting det er kla-se over...

2009-03-28T22:01:54+01:00

Erlend Loe med Ari Behn på...

2009-01-28T01:03:12+01:00

Når jeg nå først befinner meg mellom en doppler og en dyptpløyende samtale…

Jeg kjenner at jeg blir litt småfrustrert av Ari for tiden, nå går han løs på Loe. Som tidligere nevnt, om ikke i denne bloggen, så liker jeg Aris bøker ganske godt. Muligens fordi de er kjekke å lytte til når det ikke er “forfattaren sjølv som les”.

Men jeg elsker Loe! Og om jeg skal lytte til hans bøker så bør det definitivt være Loe som leser. Den eneste ulempen er at kombinasjonen gjør lydbøker av ham umulige å sovne til, jeg ler så jeg griner. Følgelig lytter jeg ikke til Loe om kvelden.

En annen grunn til at jeg elsker Loe kan være at mitt hjem prydes av furumøbler. Ja jeg skriver og mener prydes. For furumøbler er helt ok utseende messig, knakende kjekt med tanke på folk som jobber mye og ikke har tid til å tørke støv, og jeg er glad i furubordet mitt jeg. Så kom ikke her å bruk furubord som noe nedsettende. Furubord er kvalitet, og jeg akter å gjøre furubord til noe tidløst. Omtrent som Erlend Loe.

Og om nå Erlend Loe er et furubord, så føler jeg sterkt for å si at Ari Behn er omtrent som det jeg kjøpte i dag, en stor bukett tulipaner på Mester Grønn.

- Rasende billig, utrolig dekorativt og med et snev av luksus, men neppe særlig holdbart…

Provokasjonen kan leses med et smil om munnen her: http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=550906

Jeg klarer ikke helt å ta dette alvorlig.

Sjokoladeutgaven

2008-10-19T13:49:18+02:00

er ferdig... lyset ville ikke være med å leke under fotograferingen, men skitt au...

Som resultat av et krumspring på nettet

2008-10-07T21:59:24+02:00

har jeg i dag mottatt følgende mail fra trygg trafikk:

Knips og vinn med Trygg Trafikk

Barn blir hvert år utstyrt med refleks av foreldre og besteforeldre. De voksne derimot, er ikke like flinke til å bruke refleks.

Nå er det barnas tur til å fortelle voksne at de må bruke refleks!

Bli med på den morsomme fotokonkurransen til Trygg Trafikks reflekskampanje "Rollebyttet". Finn fram både gamle og nye reflekser av alle slag, og heng dem på foreldrene dine, eller andre voksne. Ta bilder og sende inn.

Om du stor eller liten spiller ingen rolle - høstmørket gjør deg nesten usynlig, med mindre du bruker refleks. Refleks reduserer risikoen for å bli påkjørt i mørket med 85 prosent. Allikevel er det kun to av ti voksne bruker refleks!

"Om du er stor eller liten spiller ingen rolle"...

Jeg vurderer å gjennomsøke huset på jakt etter brikker, og så styrte hen til kirkegården. :O)

En undersotts hjemkomst

2008-10-05T00:13:50+02:00

Det er en klar forskjell på katter og hunder, og på menneskene de eier. Jeg er hjemme igjen, og hjemkomsten ble nøyaktig som forventet. Der en hund, uansett rase, ville ha logret bakpartiet av ledd, klynket av lykke over å se meg igjen, og forsøkt å hoppe meg over ende for å kunnegå i gang med å slikke i seg ansiktet mitt, ble min velkomst en annen.

Katter er stolte og vakre dyr, med æren i behold selv etter to ukers adskillelse. Så da jeg skred inn i de hjemlige gemakker, i den grad man kan skride med en blytung kjempekoffert, en overlesset håndveske og en kulerund ryggsekk, ble jeg møtt av to bebreidende mjau fra en dronning og en gudinne, før de vendte meg bakenden og skrittet mot kjøkkenet i synkron gange. Det eneste lille tegn på gjensynsglede var at halene deres pekte til værs.

Som den gode undersott jeg er ilte jeg selvsagt øyeblikkelig til med medbrakt bestikkelse i form av boksemat, og mens deres lave during av velvære fyllte kjøkkenet henga jeg meg til oppgaven med å få temperaturen i huset litt opp over utenivå. Så inntok jeg min PC, og maskene hos mine stolte eiere begynte å falle. Meget lydløst og diskre snek en dronning seg opp i stolen bak meg og la seg godt til rette. Jeg var tydeligvis forfremmet fra foringsautomat til varmeflaske i gigantformat.

Da dronningen hadde sovnet stille inn bak min rygg snek jeg meg ut på stua, hentet en dyne fra soverommet og krøp opp i sofaen med en kopp kaffe. Kun sekunder senere kom nattens andre forfremmelse, denne gang fra varmeflaske til mykt liggeunderlag. Gudinnen tråkket min bløte mage i riktig fasong og la seg så godt til rette. Resignert gjorde jeg det samme, og slik tilbrakte vi de få timer natt som var igjen før vi ble vekket av husets tredje regents intense mjauing på utsiden.

Og siden jeg nå først er tatt til nåde er nesten alt som normalt, noen sover på badet, en slanger seg på gulvet ved varmeovnen, og en har dandert seg på kjøkkenbenken, presist plassert over varmtvannsbeholderen. Livet er tilbake i normalt gjenge igjen, og at de av og til røper en ørliten usikkerhet og et glimt av glede over å ha mor hjemme igjen skal jeg på ingen måte røpe. Det er jo helt normal regentoppførsel å sitte og se på sin undersott i lange perioder av gangen. Er det ikke?

Forøvrig kan opplyses at i anledning av at mitt hus nå er befridd for alt panel på alle gesimser så har vi fått årets første høststorm med øsregn og tilhørende kuling av ukjent styrke.

Men det kan likevel ikke bedre bli!

Jobbsøk på nettet

2008-10-01T11:42:58+02:00

Jobbsøk på
nettet

www.nav.no

www.finn.no/jobb

www.stillinger.no

www.zett.no/stillinger.html

Bemanningsfirmaer

www.backup-personell.no/

www.personaltjenester.no

www.fagformidling.no

www.kellyservices.no

Portal til flere firma:

http://www.nav.no/1073750044.cms

Som å sitte i et hjerte

2008-09-30T10:27:38+02:00

"Det er som å sitte i et hjerte", sa hun da hun fortalte om hvor fornøyd hun var med det nye sofatrekket sitt. Og jeg må jo si meg enig. I det hele tatt var alt som å sitte i et hjerte, sove i et hjerte og bevege seg i noe varmt, mykt, rødglødende og usedvanlig koselig. Og da jeg ankom brant det lys over alt. Små telys, små lys i glass, kubbelys blafret i vinduskarmene, og jeg følte meg utrolig velkommen. Da det så viste seg at det nyheklede passet utmerket både i farge og fasong til nedre del av sengen kunne det jo nesten ikke bedre bli. Men nå er jeg tilbake på Tynset for lengst, og i gang med et nytt prosjekt, denne gang i brunt og beige, og hvem vet hva det neste blir. Lilla? Grått? Eller kanskje noe helt annet...

Bånn i bøtta?

2008-09-27T22:39:45+02:00

Jeg befinner meg i stiftstaden, og turen hit var ikke smertefri. Ikke nok med at toget ankom Tynset stasjon med tretti minutters forsinkelse, blott øyeblikk etter at mine raseben hadde betrått vidunderets gulv skjøt følgende melding gjennom eteren med sitt skremmende innhold: Vi bekklage å måtta meddel at togets toalett e ute av funksjon, de herre gjeld både de i midten av toge å det bakerst og også for kaffeautomaten. Vi har ordna me tilgang på toalett på Støren så de som e trøngan kainn få benytt toalette der...

Og slik ble det, men ved ankomst stasjonen i hjembyen over alle hjembyer fikk jeg vite at leiligheten jeg skulle bebo var vannløs grunnet graving. En frustrert datter kunne meddele at vann tidligst ville komme tilbake neste morgen, altså i dag. Så gikk vi da, en mor og en datter, langs rekken av gravende menn på vei mot en vann-tilhenger lokalisert til gatens mørkeste punkt. Der sirklet vi som haier rundt vårt bytte, og fikk etter hvert øye på den tuten vi kunne få vann ut av, og da den var funnet kunne vi gjøre et nytt tokt, nå for å finne ut hvor man måtte skru for å få vannet til å komme ut av tuten.

Til slutt fant vi den selvsagt, og i tilfelle noen skulle komme til å få bruk for denne type informasjon så kan jeg opplyse at tuten sitter bak høyre bakhjul, og hendelen man må vri på sitter oppe på taket av tilhengeren. Merking finnes ikke - så det kan være kjekt å vite slikt.

Så gikk vi kanossagang tilbake og mottok kommentarer som gikk på både hvor tørste vi var, og om vi nå skulle vaske oss. Vi unnlot å avsløre at grunnen til at vi bar med oss tretti liter vann var at vi anså det for meget mulig at både vi og enkelte andre muligens kunne tenkes å ville få behov for å benytte et toalett lokalisert litt nærmere enn Støren.

I morges var vannet borte, både fra spring og bøtter, men så kom det plutselig tilbake. Lykkelig danset undertegnede inn i dusjen, og lykken varte til jeg var ferdig, så jeg ble alene om å få dusjet. Noe som ikke falt i helt god jord hos de andre fire som bebor leiligheten. Men man har heldivis noen andre familiære mennesker her i byen, så også datter fikk seg en dusj til slutt, og nå har vi vann igjen på mer permanent basis ser det ut til.

Likevel ville jeg, om det nå var meg som skulle huse meg til uken på Tynset, vært meget bekymret for toalettet mitt, det er helt klart at min tilstedeværelse oppfattes som en oppfordring til å stenge alle muligheter til å ha fungerende avtrede...

Alvdal - online, OG FIE SE HER!

2008-09-25T18:43:59+02:00

Jeg er online fra verdens søteste lille bibliotek, med verdens søteste lilla og rosa innredning, jeg skriver på en nusselig liten Acer som har et mye bedre tastatur enn eee. Jeg har ikke fått den til å snakke med modemet mitt enda, men det er håp for alt annet ser ut til å fungere bedre etter en oppdatering av programvaren.

Jeg har ikke gjort Alvdøl av meg, men det er nesten så det kan friste så utrolig nusselig som alt er her. Men jeg holder jobbklubb på Tynset denne uka, på stedet med utrolig mange steder å spise ute i forhold til størrelsen. Jeg har fått låne en bitteliten søt bil som ikke har servostyring, og som jeg i dag klarte å tømme for strøm. Videre har jeg tilhold i en stor kjellerstue med en fin dobbeltseng i et hjørne, jeg har noe som ikke helt har bestemt seg for om det er bod eller bad til disposisjon, og kan sitte på toalettet og studere gamle reisevesker, en kiste og stor varmtvannsbeholder.

Jeg har det i grunnen helt flott her jeg sitter, og på veggen henger grunnloven, akkurat som i gangen hjemme hos meg, og på en annen vegg henger et utrolig søtt dikt, og i morges så jeg et ekorn mens jeg snakket med sjefen min i telefonen. Jeg får noen morsomme oppgaver framover tror jeg, enten det nå blir sånn eller slik framover. Diktet fra bibliotekveggen kan forhåpentligvis leses under her:

Var ikke det flott kanskje Filelill?

Forøvrig - det ekornet jeg så i morges var merkelig mørkt i fargen, nesten sort, og så ønsker jeg meg kaffe! Jeg må ha kaffe nuh! Mon tro om de har en søt liten kaffekanne her et sted...

Uslepen

2008-09-22T10:58:42+02:00

VG-nett kan melde at dette kan bli tidenes største slepne diamant, jeg syns faktisk den er vakker som den er. Når den slipes vil den jo bare ligne på en litt større utgave av alle andre. Jeg syns den bør få være i fred.

Eee viste seg å ikke fungere i det hele tatt, den oppførte seg som om den hadde virus, slik man fremstiller virus på verst tenkelige måte. Tall og bokstaver pløyde ned over skjermen og samlet seg i bunnen der man såvidt kunne tyde ordene panic og kernel. Den er nå returnert, og jeg får ser hva jeg gjør nå. Noe må jeg jo finne på for å få en slik bitteliten turkamerat.

Mer nytt? Jeg skal tilbringe to uker i det private næringsliv, det kan bli interessant. Og jeg er godt i gang med lapper som går fra brunt til beige - damen vestpå ville gjerne ha hun også. Om det fremdeles er vilje og ork igjen etter dette får vi se hva jeg begir met ut på, vi har jo en del senger her i huset som ikke har sengetepper. Helt nøyaktig så er det bare en seng som har sengeteppe, og det ligger bortpakket et eller annet sted.

Men nå som enkelte senger står tomme store deler av året er det muligens formålstjenelig å hente det fram igjen, og kanskje også å finne på noe til de andre sengene. Vi får se, vi får se... Det er langt fram til dette blir aktuelt i grunnen.

Ellers er alt vel, og snikkaren skal sette opp impregnert panel til uka tror jeg. Det skal bli godt å få akkurat den biten unnagjort, så få jeg fundere på den stående kledningen når jeg får tid.

Med rødt mot det høstgrønne...

2008-09-20T10:18:40+02:00

Vi har ikke fått så mye høstfarger her enda, det eneste som tyder på høst er de røde bærene på "kryp-et-eller-anneten" i hagen. Den kan skimtes nede til venstre på bildene tror jeg. Og nypene har blitt modne, snart kommer vel de årlige besøkende på vinger seglende for å spise seg fulle på markens grøde. Men teppe nr 2 er i alle fall ferdig og klart for levering til hun som er i nord.

Jeg er rimelig fornøyd, selv med bare en type garn ble det da litt liv over det. Neste prosjekt blir muligens i beige mot brunt...

Kort oppdatering om dette og hint

2008-09-18T00:24:05+02:00

eee-en har kommet i hus, og jeg klarte å få den til å bil venner med det mobile bredbåndet. jeg føler meg nesten litt nerdete.

nytt lappeteppe er snart ferdig og klart for overlevering til denne nordpå, om denne vestpå ønsker noe tilsvarende aner jeg ikke.

jeg jobber fortsatt 12-timers dager, men om litt tar jeg en smule fri, for å jobbe med noe annet.

snekker er bestilt og skal forhåpentligvis sette inn toppen på huset mitt med impregnert kledning om ikke så lenge.

livet er ok,og i morgen tidlig må jeg være på jobb før en viss mann har begynt å tenke på tøflene sine en gang, men det betyr forhåpentligvis at jeg kommer meg hjem mens det enda er dagslys.

ja også er ny mobil på vei mot meg. Nei jeg har ikke arvet, jeg har bare betalt en krone for den, for jeg har ingen planer om å bytte abonnement på lenge enda.

natta!

eee

2008-09-13T19:39:38+02:00

Takk for masse repons, jeg skal ikke ha den som eneste maskin, men jeg syns helt ærlig at min bærbare, som nå er noen år og er en inspiron 2200 tar litt for mye plass, og veier litt for mye til å bruke som turmaskin. Derfor denne hangen til et bittelite leketøy, for det er jo det det blir, en leke til å jobbe litt på av og til når ikke den stasjonære og bærbare er i nærheten.

I denne sammenhengen har jeg mao ikke de helt store kravene hverken til det ene eller det andre, den må bare være liten og lett, og fungere...

og jeg har bestilt en demomodell på komplett, så jeg har vel i grunnen tatt avgjørelsen fullstendig i viotta. Men gjort er gjort, og det fungerer sikkert til mitt bruk, noe tekstbehandling, og en skjermdump i ny og ne.

jeg gleder meg til den kommer!

Nerd søkes

2008-09-13T01:08:07+02:00

Har noen vært borti denne? Den kjører jo linux og openoffice, og jeg lurer på i hvilken grad den vil være i stand til å forstå word, excel og ppt filer fra MS office.

Jeg har nemlig fått et lukurativt tilbud på en rask jobb som vil kunne gi meg en grei avkastning, og nå vurderer jeg altså å kjøpe en slik bitteliten sak. Men jeg er jo en smule avhengig av at den forstår de filene jeg jobber med til vanlig, og at jeg kan koble på mitt bittelille mobile modem.

Erfaring med programvare og kompabilitet noen? Vær så snill?

Situasjonsrapport

2008-09-10T22:01:09+02:00

Noen som trenger en rutinebeskrivelse eller ti? Jeg begynner å bli skikkelig dreven nå, og sliten.

Så derfor, God Natt, vi sees til helgen om jeg lever så lenge ;O)

Vinter'n skal bli lang i år me mange kvite daga?

2008-09-07T23:19:41+02:00

Jeg har overhodet ingen innsikt i programmering av websider som denne, men jeg finner det likevel merkelig at snørasene konsekvent går på høyre side av midtstreken. Er dette et utslag av at det er høyere aktivitet på den ikke-profesjonelle siden av bloggen, eller av at forfattere har høyere prioritet enn vanlige dødelige og følgelig får bedre service?

Jeg forventer ikke svar, som kjent responderer ikke redaksjonen på innlegg, ei heller på kommentarer lagt inn i deres "blogg".

Men suspekt er det... og ar du er paranoid er fremdeles ingen garanti for at ingen holder øye med deg

Dagens eksperiment

2008-09-06T18:57:20+02:00

Innbakte pølser, smakte godt, og er nå i frysen de også.

To sjokoladekaker har også gått samme vei, og nå er det slutt...

Skal ikke plage dere med mer baking på en stund nå, fryseren har

blitt over halvfull, og jeg er fornøyd.

Dagens dont...

2008-09-05T22:09:33+02:00

Her ligger de klare for nedpakking til fryser, boller, brytebrød, dekorloff og
grove brød.

Hva pokker skal jeg finne på i morgen tro?

Blå resept og NAV

2008-09-05T12:55:57+02:00

Dette hadde dere ikke trodd! At jeg skulle skrive et innlegg om NAV mener jeg, jeg er jo en ihuga forkjemper for at begrepene skal holdes i orden! De fleste tror jo at NAV-reformen er gjennomført selv om den knapt har kommet halvveis. Men det finnes deler av det som på sikt skal bli NAV som har blitt det, og jeg har for første gang i mitt liv klaget på et vedtak fra NAV.

Den som har fulgt meg en stund vet at jeg for noen år siden bles syk, så operert og friskmeldt, og at jeg fikk et tilbakefall for noen måneder siden. Jeg ble da satt på en medisin som heter Plavix. Dette er noen piller som i henhold til prisen inneholder diamantstøv, og er overtrukket med hvitt gull. Preparatet gis gjerne som en del av en standardpakke til hjertepasienter, og dekker på blå resept i inntil 9 måneder.

I utgangspunktet trodde jeg dette var 9 mnd pr år, men det skulle vise seg å være pr liv, eller muligens pr hjerteinfarkt. Nåvel, da jeg var ferdig med mine måneder søkte Risikohospitalet om ytterligere dekning på blå resept. I mitt enfold regnet jeg med at dette var noe spesialister gjorde rett som det var, og at dokumentasjon osv var i orden. Den gang ei...

Jeg fikk avslag fra NAV, begrunnelsen var at det ikke var forsøkt tilstrekkelig andre medikamenter, unntak kunne gjøres om jeg var allergisk mot Albyl, hadde gått på dette uten ønskert virkning, eller led av en eller annen mystisk type maveonde. Avslaget ble gitt til meg, og ikke til Rikshospitalet, ansvaret for eventuell klage med dokumentasjon og argumentasjon ble dermed hvilende på den minst medisinsk kompetente part.

Likevel er det en viss logikk her, erfaringsmessig tar det måneder og år å få fravristet Risikohospitalet noe som helst, og skal det være det minste håp om å få i land en klagesak før pasienten avlider er nok dette måten å gjøre det på. Jeg fikk innvilget dekning på bidrag, noe som innebærer ny egenandel på 1600 kroner, og dekning av 90 prosent av det overskytende.

Jeg klaget, selvsagt klaget jeg. Jeg ringte sporenstreks (ja det er et flott ord) min fastlege og ba om utskrift av mine epikriser, samt liste over all medisin utskrevet til meg siden 2003. Så forfattet jeg en klage der jeg påpekte at dokumentasjon på tilbakefall og medisiner brukt de siste fem årene lå ved og kunne vise at Albyl ikke var tingen for meg. Videre skrev jeg noe om at å være prøvekanin for div medikamenter ikke hørtes direkte forlokkende ut når man har hinmannen plassert like under øret der han venter på å gå til angrep så snart han får anledning, men at dette uansett var noe jeg som pasient måtte overlate til den medisinske kompetsanse å avgjøre.

I dag er jeg den lykkelige innehaver av et vedtak som sier at jeg får min medisin på blå resept, jeg kan gakke hen og få tilbake mine penger, og det har ikke tatt så lang tid heller.

NAV virker av og til, og når bare omstillingen virkelig er gjennomført og kompetansen har fått satt seg i alle ledd tror jeg dette skal bli bra jeg. Jeg er jo en uforbedelig opptimist

Forut for sin tid?

2008-09-04T22:48:34+02:00

Eller muligens forut for min tid, uansett jeg baker fortsatt. På benken står nå to grove brød, og to brytebrød med oregano til heving. Jeg vurderer å kjøpe mandler, kokesjokolade og kokosmasse til uka...

På denne måten vil jeg være ferdig med julebaksten og ha en drøyt halvfull fryser før vi går inn i oktober, da kan jeg gå over til å kjøpe julegaver, skjønt jeg har ca 4 allerede, og så kan jeg vaske meg inn i november, være ferdig pyntet til 1. søndag i advent, og pynte til påske 1. juledag.

Jeg trenger et kurs i å roe meg ned!

Forøvrig er 10 av 15 ruter ferdige på den røde utgaven av tidligere omtalt og avbildet pledd, det blir helt ulikt det forrige jeg laget for garnet er ikke farget på samme måte ser det ut til.

Falmet rosa morgenkåpe?

2008-09-03T22:45:21+02:00

Så langt, så langt ifra. Min morgenkåpe ser ut som på bildet over, men er mer offwhite i fargen, eller anti-kvit som en kamerat elsker å forvrenge antik-hvit til. For øyeblikket henger den pent på knaggen sin på badet, og venter på at jeg skal finne sengen.

Jasså - så dere syns det hørtes deprimerende ut å være intenst jobbende og et verktøy? Tja, jeg er ikke så sikker... Det er jo kjempegøy også til tider, og av og til kommer det slengende et menneske som gjør hverdagen lettere å leve. Og det er vel derfor jeg er i stand til å se ironien i det hele.

Det finnes verre skjebner enn min, og jeg har hatt verre skjebner enn min nåværende. Hvilket er viktig å merke seg, det er nemlig fullt mulig å være intenst deprimert, dypt ulykkelig og himmelstormende frustrert selv om man er i et forhold. Jeg taler her av erfaring, jeg har tross alt ikke vært singel kattedame hele livet.

Tenk bare å ha et forhold til en fluefisker. Alle årets lyseste dager og netter trekker han på seg vadere, teer en stygg vaskehatt på hodet, og tilbringer tiden sin i en elv med stri vannføring. Til overmål bringer han ingen mat til huset, for han er opptatt av laksens vilkår, og alle feminine utgaver av arten slippes behørig ut igjen for å sikre artens fremme. Siden du ikke er den lykkelige innehaver av en fettfinne, og kun har feminint kjønn til felles med hans store kjærlighet tildeles du det ærefulle oppdrag å sitte på en stein ved elvebredden mens du langsomt fortæres av mygg, og venter på å kunne få ta et bilde av en mulig fangst. I vintermånedene tilbringer han timer med å binde fluer og infiserer huset med ørsmå partikler av fjær, hår og sølvtråd som fester seg på alt, og som er umulig å fjerne.

Eller se nå på han som jobber mye, mitt mannlige motstykke mao. Er du veldig heldig klarer du å få barn med en slik, og kan nyte den fantastiske opplevelsen det er å være alenemor i et forhold. Barna er dine alene, og begynner å gråte av skrekk når den fremmede du insisterer på at er pappa stikker innom. Han tjener bra, og følgelig vil han at dere skal bo standsmessig. Bare så synd at han ikke er til stede for å delta i prosessen med oppussing av hus. Følgelig står du der og innhenter anbud, hyrer inn håndtverkere, og før du vet ordet av det har du erfaring som gulvlegger, flislegger og lecablokk-murer også. Alt dette med barna hengende rund halsen.

Eller bilentusiasten, han som aldri kom lenger enn du selv var på ungdomsskolen. Han skrur og mekker på gamle biler, drar på mystiske stevner der han møter likesinnede og deres "amri". Han forteller med liv og lyst om eksotiske biler som koster langt mer enn han har råd til, og i løpet av kort tid har du kjelleren full av reservedeler til biler du ikke ante eksistensen av, gårdsplassen full av bilvrak, som han omtaler som delebiler, og du oppdager at naboene har sluttet å hilse.

Data-geeken har vi hittil fortiet, men tro meg han er ingen drøm han heller. Under påskudd av å skulle lære seg nye ting vil han sørge for at han til enhver tid er klistret til skjermen, du vil ha muligheter til å kunne bruke datamaskin på alle rom, do inkludert, og du vil til ha fri tilgang til all ny beta-programvare minutter etter at de er lagt ut for testing. Følgelig vil du altså kunne sitte på potta og taste, men ikke noe av det han legger inn i husets lokale nettverk, som er på størrelse med en middels stor bedrifts, vil fungere - det er jo beta for pokker. Jeg garanterer, etter kort tid er du lei både data og mannen bak kaoset.

Jeg kunne fortsette i det uendelige. Sjakkfantasten som spiller med seg selv med magnetiske brikker på nattbordet og sovner fra brikkene gir deg dårlig nattesøvn. Enhver prinsesse på brikke vil kunne fortelle at liten springer kan velte stor søvn.

Det er i tilfellene over man ender opp med falmet rosa morgenkåpe, ruller i håret og tøfler med høye heler og strutsefjærspynt. Så takke meg til en hale eller tre, de spiser og sover, mest det siste. I den grad de drar inn fjær er det i fuglefasong og lett å fjerne, de maler så gjerne om det skulle være påkrevet, det eneste de dekorerer gårdsplassen med er en og annen sporadisk mus, og i den grad de ber deg teste ut noe som helst på do så er det i form av en vennlig henstilling om skru på vannet slik at de kan få drikke.

Og så er de så utrolig mye bedre å sove på enn sjakkbrikker!

Om manneben, eller hva skjedde med blomstene og konfekten...

2008-09-02T23:38:16+02:00

Jeg kommer antageligvis til å leve alene resten av livet, jeg har omsider innsett det nå. Sporadiske manneben i ny og ne vil muligens forekomme, men altså: Alene til jeg bæres ut med mine quindeben først, trur eg.

Jeg kommer til å tusle rundt her med kattene og holde konversasjoner som denne:

- Heisann er du der? Skal du komme inn?

- Mjau

- Ja det regner skjønner jeg

- MJAAAAUUUUUUUUUU

til jeg stryker med av kjedsomhet. Ikke fordi det er et mål å være alene, eller fordi jeg trives så vannvittig godt med å dele hus med tre haler, men rett og slett fordi livssituasjonen min tilsier at slik må det bli. Jeg jobber for mye, og på helt feil arbeidsplass.

Ikke at det er noe galt med jobben i seg selv, den er givende og til tider morsom, hvis ikke hadde jeg ikke gjort så mye av den. Man sitter ikke og utarbeider rutinebeskrivelser i timesvis når man er hjemme på halv sykemelding med mindre det er litt morsomt, og veldig nyttig!

Men med tanke på menn er det helt feil. De mennene som kommer i min vei er enten kolleger, og da helst opptatt, eller i en livssituasjon der de ser på meg som et verktøy. Nå kan man kanskje si at de fleste menn uansett situasjon ser på kvinner som et verktøy som de kan bruke for å oppnå noe de opplever som en fordel, det være seg et ligg eller å holde gulvene et par hakk unna potetland. Men likevel...

Jeg er et verktøy til bruk for å få sikret deler av økonomien stort sett, enten i form av direkte kronasje, eller i form av utsiktene til en bedret livssituasjon på andre måter. Jeg kunne like gjerne ha vært en knipetang eller hammer på garasjeveggen. Pent opphengt på en krok, og med omrisset tegnet på veggen slik at jeg ikke skal kunne henges på feil knagg.

"Det er en kvinnes lott her i livet det" sa min mor uansett hva det måtte dreie seg om. Menstruasjon eller bakst til jul, flekkfjerning på klær, barnefødsler eller sølvpuss. Alt var en kvinnes lott. Rene skjære lotteriet spør du meg.

Så hva skjedde egentlig med konfekten, rosebukettene, de små impulsive gavene og de søte lappene som skulle ha kommet i min vei og gjort veien litt mer lystig å gå? Tja, de uteble tydeligvis. Det er mulig de havnet i den store trommelen hvor loddene i en kvinnes lotteri snurres rundt før man kan åpne lokket og trekke en tilfeldig forsmedelighet.

Strengt tatt gir jeg blanke, aka nitlott, men en ting vet jeg. Når den dagen kommer at noen bærer meg ut herfra vil det etter all sansynlighet skje i en verktøykiste...

Vimsete kvinnfolk og nedpakking

2008-08-31T16:34:25+02:00

Hvordan pakker man ned en sommer egentlig? Med megen møye og stort besvær tydeligvis. Jeg ankom øya et døgn senere enn jeg egentlig hadde planlagt takket være en kortisonsprøyte i den ene skulderen. Følgelig ble ting bittelitt travlere enn antatt, men solen skinte og dette skulle gå så bra så. Jeg er den lykkelige eier av det jeg omtaler som "baktelt". I realiteten er det et bitte lite vintertelt som er satt opp bak på vogna. Dette er min bod der ute mot havgapet.

Ved ankomst kunne jeg konstatere at min nabo av typen hankjønn var til stede, så også mine to kvinnelige naboer av typen single. Det lå altså an til et maratonløp med nedrigging for hele nedre del av øen mot havet.

Å pakke sammen en sommer er litt som å legge puslepill, eller skyvespill, det er et møysommelig arbeide. Først må bøkene i hyllene over sengen stables om slik at radioen får plass der, så kan TV-en fra forteltet innta nattbordet. Alt sengetøy må tas av, og så dekkes dyner og puter med pledd. Deretter må man gå til vaskerommet for å få vasket og tromlet det man har tatt av. Dette legges så i skapet. Så kan alle puter fra stoler og sittegruppe stables i sengene, oppå pleddene, og da er muligheten for å sove skikkelig behørig spolert.

Neste trinn er å rengjøre portapottien nøye,og tømme den for vann slik at ingenting kan fryse. Denne settes så ut til lufting, eller mellomlagring. Krokene som i sommer har holdt på wok-pannen, dørslaget og div andre remedier fjernes og henges i taket på bakteltet. Så henges alle bøtter og vannkanner på disse. Det som tas ned fra krokene stables i gryteskap i vogna.

Komfyren vaskes og bæres inn i vogna der den plasseres på en kjøkkenbenk som er så liten at selv en hybelkomfyr virker gigantisk. Kjøleskapet vaskes og settes til tørking, det er her essensielt at ledningen føres over skapet og inn gjennom døren slik at en liten, men stabil, ventilasjonsglipe oppnås.

Skohyllen settes foran nattbordet inne i vogna, TV-bordet settes foran skohylla, soverommet er nå bortimot fullt siden man ikke har slått sammen noen senger.

Så kan sittegruppe med 2-seter, bord og 2 stoler bæres inn i bakteltet og plasseres ved siden av det demonterte plastbordet som ble satt bort forrige helt. Det er akkurat plass ved siden av de 4 stablestolene som hindrer bordflaten fra å bikke. Sofa og bord settes på høykant, de to stolene oppå hverandre. Så bærer man inn kjøleskapet, og mellom kjølekap og sofa trer man det bordet som man har hatt komfyren på. Videre tar man avlastningsbordet og plasserer dette oppå kjøleskapet.

Kurvhyllen, som er uforholdsmessig stor tres nå inn på badet inne i vogna, portapottien har nå blitt tørr og plasseres oppå sofaen som står på høykant. Gardiner tas ned, brettes og legges inn på hyllen på badet. Det er såvidt man får det til, men det går. Veggene i teltet løsnes og brettes, og plasseres oppå stablestolene i bakteltet. Disse står jo helt innerst så man priser seg lykkelig fordi man har en dør i hver ende av teltet.

Nå inneholder forteltet kun en liten kommode, den bæres inn i vogna og plasseres foran skyvedørene mellom soverom og resten, den får akkurat plass. Teppet på gulvet i forteltet rulles og brettes og puttes i bakteltet, nå tror man at det ikke er plass til mer der.

Så tar man kvelden, smugler til seg en reservedyne, benker seg på en sofa som er litt for smal og litt for kort, men man sover som en stein. Kl 05:00 vekkes man av regn mot blikktak, man forbanner seg selv for at man ikke tok ned teltet helt, sover videre, og våkner for å oppdage at det kun var en byge på noen minutter. Så begynner problemene...

Man skulle jo ha børstet tenner og hår, og da må man lirke opp baderomsdøren, vri armen av ledd og forsøke å gjøre den ca 2 m lang. På mirakuløst vis får man tak i både dopapir, hårbørste, hårspray og tannbørste. Alt dette befinner seg jo naturlig nok BAK den hylla man bar inn i går. Men det går som kjent greit det meste bare man er sta nok.

Så kan man rive taket... Stenger pakkes i ulike poser etter systemet: portal, pyntelister, ute og inne. Man har nå 4 poser stenger som på merkelig vis får plass i bakteltet til tross for at det var helt fullt der FØR man puttet inn teppet fra gulvet.

Så er alt klappet og klart. Man kan putte sin lettere ødelagte strømledning i en bærepose, putte taket i sin pose, pakke ned hermetikken fra benkeskapet inne i vogna, og ta båten hjem. Vel framme på fastlandet er man passe sliten, passe trøtt, veldig tørst og lettere utmattet, så hva passer vel da bedre enn å hente bilen, lempe alt inn i den, og så låse nøklene inne i bilen! Det er jo en genistrek av de helt store, for på denne måten kan man bruke nesten en time i solsteken til å slappe av mens man tenker på saft, cola, kaffe, røyk og sofa. Men utsikten er jo upåklagelig, så man kan jo ikke gjøre annet enn å le litt av seg selv.

Hjelpen kommer omsider, og vel hjemme kan man sende meldinger med sine kvinnelige ø-naboer, og få avklart at da den ene kom hjem hadde hun mistet husnøkkelen, så hun måtte også ha hjelp for å komme seg inn.

Men jøss - at en av tre vimsete kvinnfolk klarte å komme seg helt hjem uten problemer er jo ikke å forakte det heller...

En sorgens dag

2008-08-30T09:32:21+02:00

Nå reiser jeg straks ut for å pakke ned sommeren, og da er det ingen veil tilbake før 4.mai neste år. Det er så forbasket trist at det er til å grine av.

Men 1.mai er på en fredag i 2009 og jeg har forsøkt å bestille hjelp til å få alt opp tidlig - så jeg får bare håpe at det ordner seg.

Selvskryt skal man høre på

2008-08-29T14:57:56+02:00

for det kommer fra hjertet, sa en av mine forhenværende venninner. Hun har flyttet til gudene vet hvor, og har sikkert samme lakoniske innstilling fremdeles.

Mitt problem er hva man skal gøre når man har en vond arm og skulder. Sånn for å få tiden til å gå, og for å føle seg litt nyttig. Jeg har ikke lov til å skrive mye, og har nå et par dager "fri" takket være en 50% sykemelding.

Så hva gjør man da? Selvsagt burde jeg dokumentere dette med flotte bilder, men det meste er allerede i fryseren, og der var det ekko, så det var muligens på tide med en liten økt.

Jeg baker. Ikke gjærbakst selvsagt, men kaker som ikke krever mer enn en hånds jobbing. Jeg henger mikseren opp etter en dørknott på et kjøkkenskap, og dermed kan jeg bake med bare en hånd. Så langt har jeg laget 3 eplekaker, 3 kokoskaker, 1 sukkerbrød og 4 formkaker.

Jeg er mao snart ferdig til Jul eller noe i den dur...

Nå skal jeg la være å hekle, og i stedet nyte en kopp kaffe i solveggen. Ha en flott dag der ute.

BBB

2008-08-28T14:32:01+02:00

Det gror en blomst ved livets vei

den er ei lett å finne

den ber så pent "forglem meg ei,

men gjem meg i ditt minne"

Dette er det minnet jeg gjennom oppveksten skrev i flest Minnebøker. Disse små bøkene i hjertefasong med eller uten lås som sirkulerte mellom jenter i alderen 5 til 14 sånn ca. Jeg har beklageligvis ikke tatt vare på mine.

Ofte opererer jeg med uttrykket "jeg skal skrive det opp i glemmeboken min". Det er selvsagt ingen bok, kun et uttrykk for at jeg trenger ikke å få tilbake den røyken, det fire kronene, eller den rullen med dopapir som noen har lånt.

Bloggen min opererer også med en slik funksjon. Når jeg krysser av for "husk meg" ved innlogging inntrer et øyeblikkelig hukommelsestap hos systemet.

Og jeg er litt lei av å måtte logge meg på hver gang jeg skal gjøre noe her. Men det er kanskje bare meg?

IIIIIIIIIIIIIIIIIIIK alså

2008-08-23T00:55:14+02:00

Man kan si hva man vil om TirNaer, men direkte logiske er de ikke. De elsker katter, og marsvin. Kan med letthet plukke en grønn skjoldbille ut av håret i den tro at det er en bit av et blad, betrakte insektet mens det spreller med bena, putte det på kanten av vasken og så bære det forsiktig over til naboen for å vise hva de har funnet. Så kan de putte billen forsiktig ned på gresset og stille seg totalt uforstående til naboens undring over at TirNaer er så rolige når de finner dyr i håret sitt.

På den annen side kan TirNaer fort komme til å hyle til i skrekk når en del av plattingen under vannposten plutselig gir seg til å hoppe mot bena hennes, og det hjelper liksom ikke at det er en frosk, pulsen roer seg ikke med en gang uansett. Men TirNaer innser at dette er en naturlig del av faunaen i paradiset og overlever sjokket uten å få varige men. Men så...

I hele sommer har akkurat denne TirNaen roet seg veldig hos naboen, for naboen, som i flere år har vært plaget med mus, har i år fått ny vogn, nytt fortelt, nye puter, nytt gulvteppe og i det hele tatt. Det har mao ikke vært spor av noe som kunne minne om tidligere somres skrekkopplevelser med mus som har spist både dette og hint. For vel kan TirNaer stå og se på en mus som sitter og pusser seg i en grøftekant eller i skogkanten, men når de kommer inn i noe som kan ligne på hus da blir TirNaer hysteriske. Så i kveld, midt under detektimen lød den Noirske sirene for fullt. For vel har denne TirNaen ikke hatt mus i sitt fortelt hittil, men nå kom det altså en inn i naboens alt nye, og TirNa hylte MUUUUUUUUUUUUUS mens hun pekte på gulvet.

For der løp et eksemplar, liten men dog. Så nå er det jamt slutt på å roe seg hos naboen tenker jeg, heretter blir det bena oppe i stolen og skarpe blikk mot alle gulvkanter. Og hjemme hos seg selv vil TirNa fortsette med å være høyst påpasselig med å ikke lagre noe som kan ligne på mat ute i teltet. Slik hun alltid har vært, for er man redd for mus så må man ta sine forholdsregler. Det er jo en kjent sak at mus ofte følger etter mennesker for å angripe dem.

Er det ikke? Nåvel, det er i alle fall muligheter for at det å avslutte øylivet til uka ikke er så dumt ...

I sitt rette element - teppet altså

2008-08-21T19:33:00+02:00

Det er den nest siste helgen på øen for i år, og teppet og jeg har slått oss til her ute. Jeg lovet noen bedre bilder, så her kommer de, samt et lite tillegg fra kritikeren som godtok produktet før vi dro hjemmefra. Hun var ikke fullt så begeistret for å miste liggeunderlaget, men lot seg motvillig løfte vekk for nedpakking etter mye overtalelse...

Se hva jeg har klart på under to uker!

2008-08-19T01:36:05+02:00

Det har størrelse som et pledd, og fargene er bedre i noe annet enn anstrengt lampelys.
Det er mykt og godt, og jeg har ikke vært i stand til å hekle siden 2004, så for meg er
dette en milepel av de helt store. Jeg skal ha det på øen, og jeg holder på med en pute
som også skal ut dit.

Det er nok et stykke igjen til jeg klarer hvite sengetepper med samme selvsikkerhet
som før, men jeg er så fornøyd så fornøyd, og bedre bilde kommer senere...