http://www.forfatterbloggen.no/roller/Riopelle/feed/comments/atom 2010-04-16T15:23:23+02:00 Apache Roller (incubating) http://www.forfatterbloggen.no/roller/Riopelle/entry/richard_yates_paaskeparaden#comment-1265230378000 Martin 2010-02-03T21:52:58+01:00 2010-02-03T21:52:58+01:00 Først og fremst; takk for dette! Yates fikk meg til å tenke på en annen, ja han irske Yeates. Sukk.

Men som i et notabene, så må jeg innrømme (og det sitter rimelig langt inne), at jeg likte ikke Eders åsyn da De først kom her til bloggen. Først forstod jeg ikke hvorfor. Men så, etter mange måneders kontemplering demret det smått om senn. Jeg var misunnelig! Over språkføring, over kunnskapen, over ordforrådet. Ja, over det meste!

Når det er sagt, så har jeg tilgitt meg selv. Jeg er bare en erkekonservativ blogger fra høyresiden. Mitt vokabulær begrenses derav. Apropos, hvilket norskt ord har 7 konsonanter fortløpende?

Dersom denne kommentar blir tatt ille opp, så beklager jeg på det sterkeste - den var ment tvert i mot!

Mvh Først og fremst; takk for dette! Yates fikk meg til å tenke på en annen, ja han irske Yeates. Sukk. Men som i et notabene, så må jeg innrømme (og det sitter rimelig langt inne), at jeg likte ikke Eders åsyn da De først kom her til bloggen. Først forstod jeg ikke hvorfor. Men så, etter mange måneders kontemplering demret det smått om senn. Jeg var misunnelig! Over språkføring, over kunnskapen, over ordforrådet. Ja, over det meste! Når det er sagt, så har jeg tilgitt meg selv. Jeg er bare en erkekonservativ blogger fra høyresiden. Mitt vokabulær begrenses derav. Apropos, hvilket norskt ord har 7 konsonanter fortløpende? Dersom denne kommentar blir tatt ille opp, så beklager jeg på det sterkeste - den var ment tvert i mot! Mvh http://www.forfatterbloggen.no/roller/Riopelle/entry/richard_yates_paaskeparaden#comment-1265091086000 Riopelle 2010-02-02T07:11:26+01:00 2010-02-02T07:11:26+01:00 Jeg var litt redd for at denne anmeldelsen smakte for mye “undergraduate level” – med namedropping av teoretikere og utvasking av en vidtrekkende tematikk – og at siste setning var litt slapp, men hey, det er jo en avisanmeldelse, dette, og ikke et essay i ei kostbar bok, så takk for fine ord; jeg velger å tro dere.

"Emily fucking Grimes it's me" er jo en særdeles morsom vri på Flauberts uttalelse om at Emma, det er han sjøl. Jeg ler og gråter.

Tidlig-modernisme? Kanskje det, men det må i så fall være tidlig-tidlig, kanskje tidligere enn Flaubert til og med. Yates befinner seg nemlig langt fra Virginia Woolf og James Joyce og William Faulkner med hensyn til scriptotechnics; han er jordnær og no-bull som en Raymond Carver eller Ernest Hemingway eller Richard Ford, synes nå jeg, og ville valgt å plassere ham i båsen med ”Dirty Realists”.

Men han prater – det vil si, lar personene sine prate – mer enn Carver gjør, og jeg foretrekker nok fortsatt sistnevnte, selv om jeg er glad i ord, som en litterat må være.

Av P.O. Enquist har jeg ikke lest annet enn Nedstörtad ängel. Som med så mange bøker jeg leste da jeg var veldig ung, husker jeg knapt noe av innholdet. Men jeg husker godt hvor jeg var da jeg leste den, og den stemningen og ærefrykten som den satte meg i. Jeg husker at jeg leste første side om igjen og om igjen for å finne ut: Hvordan faen er det denne mannen gjør det? Kan jeg gjøre dette en dag?

Å! Vingene mine… Jeg var litt redd for at denne anmeldelsen smakte for mye “undergraduate level” – med namedropping av teoretikere og utvasking av en vidtrekkende tematikk – og at siste setning var litt slapp, men hey, det er jo en avisanmeldelse, dette, og ikke et essay i ei kostbar bok, så takk for fine ord; jeg velger å tro dere. "Emily fucking Grimes it's me" er jo en særdeles morsom vri på Flauberts uttalelse om at Emma, det er han sjøl. Jeg ler og gråter. Tidlig-modernisme? Kanskje det, men det må i så fall være tidlig-tidlig, kanskje tidligere enn Flaubert til og med. Yates befinner seg nemlig langt fra Virginia Woolf og James Joyce og William Faulkner med hensyn til scriptotechnics; han er jordnær og no-bull som en Raymond Carver eller Ernest Hemingway eller Richard Ford, synes nå jeg, og ville valgt å plassere ham i båsen med ”Dirty Realists”. Men han prater – det vil si, lar personene sine prate – mer enn Carver gjør, og jeg foretrekker nok fortsatt sistnevnte, selv om jeg er glad i ord, som en litterat må være. Av P.O. Enquist har jeg ikke lest annet enn Nedstörtad ängel. Som med så mange bøker jeg leste da jeg var veldig ung, husker jeg knapt noe av innholdet. Men jeg husker godt hvor jeg var da jeg leste den, og den stemningen og ærefrykten som den satte meg i. Jeg husker at jeg leste første side om igjen og om igjen for å finne ut: Hvordan faen er det denne mannen gjør det? Kan jeg gjøre dette en dag? Å! Vingene mine… http://www.forfatterbloggen.no/roller/Riopelle/entry/richard_yates_paaskeparaden#comment-1265036389000 mettebergsommann 2010-02-01T15:59:49+01:00 2010-02-01T15:59:49+01:00 En god anmeldelse, Frode, rett og slett, realisme er ditt gebet.

Hagemann: Er ikke prat, prat, prat, et sentralt trekk ved amerikansk kultur, særlig på østkysten og vestkysten?

En god anmeldelse, Frode, rett og slett, realisme er ditt gebet. Hagemann: Er ikke prat, prat, prat, et sentralt trekk ved amerikansk kultur, særlig på østkysten og vestkysten? http://www.forfatterbloggen.no/roller/Riopelle/entry/richard_yates_paaskeparaden#comment-1265030153000 Hagemann 2010-02-01T14:15:53+01:00 2010-02-01T14:15:53+01:00 Prat, prat, prat, det var "Revolutionary Road" for meg. Dvs. de 100 sidene jeg gad å lese. Senere ble det helt sikkert grymt og forferdelig etter den tradisjonelle desillusjonens suksessformel.

Men moro å lese anmeldelsene dine! Og herlig å være uenige om litteratur! Selv leste jeg omsider "Livläkarens besök" i jula, og ah, AH! det skrives fortsatt gode romaner. Til og med her i bortblåste Skandinavia. Prat, prat, prat, det var "Revolutionary Road" for meg. Dvs. de 100 sidene jeg gad å lese. Senere ble det helt sikkert grymt og forferdelig etter den tradisjonelle desillusjonens suksessformel. Men moro å lese anmeldelsene dine! Og herlig å være uenige om litteratur! Selv leste jeg omsider "Livläkarens besök" i jula, og ah, AH! det skrives fortsatt gode romaner. Til og med her i bortblåste Skandinavia. http://www.forfatterbloggen.no/roller/Riopelle/entry/richard_yates_paaskeparaden#comment-1264846348000 jarecky 2010-01-30T11:12:28+01:00 2010-01-30T11:12:28+01:00 "Emily fucking Grim it's me" var det ikke det Yates sa en gang og plasserte sitt eget bokprosjekt i den tidligere modernistiske litterære tradisjonen?

Etter å ha lest din anmeldelse, lastet jeg ned "Bok på 2" der både NRKs bokanmelder Leif Ekle og filosofen Lars Svendsen uttaler seg varm og engasjert om boken og generelt om Yates' ikke nødvendigvis kjent forfatterskap. Yates opplever en ny vår både i USA og i Norge(takket være den gode filmatiseringen av "Revolutionary road" og ferske norske oversettelser)

"Emily fucking Grim it's me" var det ikke det Yates sa en gang og plasserte sitt eget bokprosjekt i den tidligere modernistiske litterære tradisjonen? Etter å ha lest din anmeldelse, lastet jeg ned "Bok på 2" der både NRKs bokanmelder Leif Ekle og filosofen Lars Svendsen uttaler seg varm og engasjert om boken og generelt om Yates' ikke nødvendigvis kjent forfatterskap. Yates opplever en ny vår både i USA og i Norge(takket være den gode filmatiseringen av "Revolutionary road" og ferske norske oversettelser) http://www.forfatterbloggen.no/roller/Riopelle/entry/gert_nygaardshaugs_klokkemakeren#comment-1263892050000 mary 2010-01-19T10:07:30+01:00 2010-01-19T10:07:30+01:00 Du godeste. Kan man drepe kritikere i bøkene sine. Det må jeg si. Merker at jeg nesten blir misunnelig. Har ikke lest boken du anmelder, men må innrømme at jeg kunne dø, eventuelt blitt kraftig forkjølet, for å ha skrevet avslutningen. Jeg tror nok at hvis det var meg som hadde skrevet den, hadde jeg tatt i enda mer. Fler enøk-tiltak, takk. Herrrlig. Du godeste. Kan man drepe kritikere i bøkene sine. Det må jeg si. Merker at jeg nesten blir misunnelig. Har ikke lest boken du anmelder, men må innrømme at jeg kunne dø, eventuelt blitt kraftig forkjølet, for å ha skrevet avslutningen. Jeg tror nok at hvis det var meg som hadde skrevet den, hadde jeg tatt i enda mer. Fler enøk-tiltak, takk. Herrrlig. http://www.forfatterbloggen.no/roller/Riopelle/entry/gert_nygaardshaugs_klokkemakeren#comment-1263850817000 Riopelle 2010-01-18T22:40:17+01:00 2010-01-18T22:40:17+01:00 Sent svar skyldes at jeg, etter å ha hørt at jeg er blitt tatt livet av på s. 325 i Kurt Austs nye krimroman, har blitt nødt til å utføre noen strakstiltak i form av alarmer og snubletråder i mitt hjem.

Metteberg: Av og til kan ikke en anmelder annet enn å støtte seg til resepjonshistorien til en forfatter. Jeg har inntrykk av at det hersker enighet om hvor Nygårdshaugs styrke og egenart som forfatter ligger: i oppfinnsomhet og idetilfang, ikke i den språklige utformingen av dette. Når jeg skriver at Nygårdshaugs retorikk er “ordinær”, har jeg dessuten ikke til hensikt å gni trynet hans i dritten. Det er kanskje på tide å bekjempe karakterinflasjonen i norsk litteratur, og ikke bli som amerikanerne, som tolker “very good” som temmelig dårlig, fordi det verken er “brilliant”, “amazing” eller “excellent”. “Ordinær” betyr i denne sammenheng, og i de fleste andre, omtrent gjennomsnittlig.

Dette med plottet skulle jeg gjerne underbygget bedre. Jeg hadde imidlertid ikke til hensikt å si at Nygårdshaug bevisst forsøkte å skjule at plottet var tynt ved å bla i leksikon, kun at det leksikalske stoffet ikke er nok til å holde interessen min oppe – og at løsningen er et antiklimaks.

Dette får forbli på påstandsnivå fra meg foreløpig. Romaner på påstandsnivå, uten virkelighetsfølelse, kun med allegorisk mening, er imidlertid sjelden gode. Jeg kommer ikke på noen i farta.
Sent svar skyldes at jeg, etter å ha hørt at jeg er blitt tatt livet av på s. 325 i Kurt Austs nye krimroman, har blitt nødt til å utføre noen strakstiltak i form av alarmer og snubletråder i mitt hjem. Metteberg: Av og til kan ikke en anmelder annet enn å støtte seg til resepjonshistorien til en forfatter. Jeg har inntrykk av at det hersker enighet om hvor Nygårdshaugs styrke og egenart som forfatter ligger: i oppfinnsomhet og idetilfang, ikke i den språklige utformingen av dette. Når jeg skriver at Nygårdshaugs retorikk er “ordinær”, har jeg dessuten ikke til hensikt å gni trynet hans i dritten. Det er kanskje på tide å bekjempe karakterinflasjonen i norsk litteratur, og ikke bli som amerikanerne, som tolker “very good” som temmelig dårlig, fordi det verken er “brilliant”, “amazing” eller “excellent”. “Ordinær” betyr i denne sammenheng, og i de fleste andre, omtrent gjennomsnittlig. Dette med plottet skulle jeg gjerne underbygget bedre. Jeg hadde imidlertid ikke til hensikt å si at Nygårdshaug bevisst forsøkte å skjule at plottet var tynt ved å bla i leksikon, kun at det leksikalske stoffet ikke er nok til å holde interessen min oppe – og at løsningen er et antiklimaks. Dette får forbli på påstandsnivå fra meg foreløpig. Romaner på påstandsnivå, uten virkelighetsfølelse, kun med allegorisk mening, er imidlertid sjelden gode. Jeg kommer ikke på noen i farta. http://www.forfatterbloggen.no/roller/Riopelle/entry/gert_nygaardshaugs_klokkemakeren#comment-1263760203000 oregano 2010-01-17T21:30:03+01:00 2010-01-17T21:30:03+01:00 Ja, navnet er feiende flott! Blir ikke lett å lage en mer raffinert intertekstuell cocktail, Hagemann. Men utfordrer deg til å prøve i din neste roman! Ja, navnet er feiende flott! Blir ikke lett å lage en mer raffinert intertekstuell cocktail, Hagemann. Men utfordrer deg til å prøve i din neste roman! http://www.forfatterbloggen.no/roller/Riopelle/entry/gert_nygaardshaugs_klokkemakeren#comment-1263742273000 Hagemann 2010-01-17T16:31:13+01:00 2010-01-17T16:31:13+01:00 Men for et flott navn! "Frode Johan Riopelle Molvik" er det litteraturhistorisk sus over. Molvig fra Vildanden, Rellings svirebror (og dermed også et link over til Solstad) smeltet sammen med vår iherdige Riopelle, som tydeligvis har noe å stå til rette for. Litt av en ære å inngå i en så raffinert intertekstuell cocktail, nærmest uansett sjanger og dødsmåte, vil jeg si. Men for et flott navn! "Frode Johan Riopelle Molvik" er det litteraturhistorisk sus over. Molvig fra Vildanden, Rellings svirebror (og dermed også et link over til Solstad) smeltet sammen med vår iherdige Riopelle, som tydeligvis har noe å stå til rette for. Litt av en ære å inngå i en så raffinert intertekstuell cocktail, nærmest uansett sjanger og dødsmåte, vil jeg si. http://www.forfatterbloggen.no/roller/Riopelle/entry/gert_nygaardshaugs_klokkemakeren#comment-1263657321000 Nadiyya 2010-01-16T16:55:21+01:00 2010-01-16T16:55:21+01:00 Hrmf. Nå ble jeg litt skuffet. Av Gert-bøker har jeg lest "Dverghesten", "Prost Gotvins Geometri", "Mengele Zoo" og "Himmelblomsttreet"... Har likt alle så godt at jeg har vurdert å begynne å samle på Gert. Jeg kommer sikkert til å lese den likevel for å se om jeg er enig. Hrmf. Nå ble jeg litt skuffet. Av Gert-bøker har jeg lest "Dverghesten", "Prost Gotvins Geometri", "Mengele Zoo" og "Himmelblomsttreet"... Har likt alle så godt at jeg har vurdert å begynne å samle på Gert. Jeg kommer sikkert til å lese den likevel for å se om jeg er enig. http://www.forfatterbloggen.no/roller/Riopelle/entry/gert_nygaardshaugs_klokkemakeren#comment-1263568872000 oregano 2010-01-15T16:21:12+01:00 2010-01-15T16:21:12+01:00 Det mest nærliggende å tro er vel at Riopelle har anmeldt en av hans tidligere bøker. Og Aust/Østergaard skriver vel det vår godeste Riopelle karakteriserer som underholdningslitteratur - og det er jo ikke det han setter størst pris på. (Jan Hagen derimot skriver jo, heldigvis, en helt annen type litteratur.) Det mest nærliggende å tro er vel at Riopelle har anmeldt en av hans tidligere bøker. Og Aust/Østergaard skriver vel det vår godeste Riopelle karakteriserer som underholdningslitteratur - og det er jo ikke det han setter størst pris på. (Jan Hagen derimot skriver jo, heldigvis, en helt annen type litteratur.) http://www.forfatterbloggen.no/roller/Riopelle/entry/gert_nygaardshaugs_klokkemakeren#comment-1263567311000 mettebergsommann 2010-01-15T15:55:11+01:00 2010-01-15T15:55:11+01:00 Takk, oregano, den var artig. Pseudonymet Kurt Aust, dansken Kurt Østergaard, Hortens store innflyttede sønn (Jan Hagen kan selvfølgelig gjøre han rangen stridig i framtida), men hva i alle dager er det han skulle ha å hevne? Takk, oregano, den var artig. Pseudonymet Kurt Aust, dansken Kurt Østergaard, Hortens store innflyttede sønn (Jan Hagen kan selvfølgelig gjøre han rangen stridig i framtida), men hva i alle dager er det han skulle ha å hevne? http://www.forfatterbloggen.no/roller/Riopelle/entry/gert_nygaardshaugs_klokkemakeren#comment-1263566460000 oregano 2010-01-15T15:41:00+01:00 2010-01-15T15:41:00+01:00 Ok, siden det er du mettemann som oppfordrer meg og siden Riopelle er i USA:

I Austs bok fins en bifigur av den usympatiske sorten og han blir kalt Molvik, men på side 325 får vi rede på hans hele og fulle navn, og det er nok fordi han her blir myrdet på en særdeles ekkel måte. Og navnet, ja hold dere fast som min mor pleide å si, navnet er Frode Johan Riopelle Molvik.

Er dette en forfatters sure hevn mon tro?

Skal ikke utfordre ytringsfriheten/copyrighten ved å sitere fra boken. Ok, siden det er du mettemann som oppfordrer meg og siden Riopelle er i USA: I Austs bok fins en bifigur av den usympatiske sorten og han blir kalt Molvik, men på side 325 får vi rede på hans hele og fulle navn, og det er nok fordi han her blir myrdet på en særdeles ekkel måte. Og navnet, ja hold dere fast som min mor pleide å si, navnet er Frode Johan Riopelle Molvik. Er dette en forfatters sure hevn mon tro? Skal ikke utfordre ytringsfriheten/copyrighten ved å sitere fra boken. http://www.forfatterbloggen.no/roller/Riopelle/entry/gert_nygaardshaugs_klokkemakeren#comment-1263565278000 mettebergsommann 2010-01-15T15:21:18+01:00 2010-01-15T15:21:18+01:00 Oregano, dette går ikke, denne cliffhangeren blir for høy, du må, må, fortelle utfyllende om denne hilsenen, selvfølgelig etter at Riopelle har lest den, noe som blir praktisk umulig hvis han fremdeles bor i USA, så egentlig, egentlig, oregano, får du bare spytte ut.

Riopelle: Slakten over her er forsåvidt anskueliggjørende og underholdende, men jeg savner et par ting, særlig siden du vil holde en høy moral.

1. "Retorisk er Nygårdshaug en ganske ordinær forfatter." Her bør du komme med noen eksempler, hvis du ikke mener at sitatene over anskueliggjør nok. Men hvorfor skriver du at Nygårdshaug er ordinær retorisk sett? Det blir å gå på personen, og du har bare lest to bøker. Hvorfor gå på forfatterperson? Du bør vel heller skrive at fortellerstemmen i denne boka er ordinær retorisk sett, og i anstendighetens navn holda døra åpen for at det kan være bevisst? En påstand om at en forfatter er retorisk ordinær er altfor enkel å slenge ut, men veldig klebende og ødeleggende, vær var for å bruke offentlig napalm på den måten.

2. "(selv ikke tilfanget av leksikalsk stoff kan skjule at plottet denne gangen er tynt)." Hvorfor er det en rimelig å tolkning at det leksikalske stoffet er satt inn for å skjule ta plottet er tynt? Er ikke det bare en unødvendig harselering? Hva ved plottet er det som er tynt? Hvorfor svikter det? Er det egentlig greit å slenge ut at plottet ikke holder, uten å begrunne det?

Finnes det forøvrig allegorisk litteratur på påstandsnivå som du liker?

Det formmessige grepet med kommasetting skulle jeg gjerne sett eksempler på, men forstår at det nok ikke er plass til slikt.

Oregano, dette går ikke, denne cliffhangeren blir for høy, du må, må, fortelle utfyllende om denne hilsenen, selvfølgelig etter at Riopelle har lest den, noe som blir praktisk umulig hvis han fremdeles bor i USA, så egentlig, egentlig, oregano, får du bare spytte ut. Riopelle: Slakten over her er forsåvidt anskueliggjørende og underholdende, men jeg savner et par ting, særlig siden du vil holde en høy moral. 1. "Retorisk er Nygårdshaug en ganske ordinær forfatter." Her bør du komme med noen eksempler, hvis du ikke mener at sitatene over anskueliggjør nok. Men hvorfor skriver du at Nygårdshaug er ordinær retorisk sett? Det blir å gå på personen, og du har bare lest to bøker. Hvorfor gå på forfatterperson? Du bør vel heller skrive at fortellerstemmen i denne boka er ordinær retorisk sett, og i anstendighetens navn holda døra åpen for at det kan være bevisst? En påstand om at en forfatter er retorisk ordinær er altfor enkel å slenge ut, men veldig klebende og ødeleggende, vær var for å bruke offentlig napalm på den måten. 2. "(selv ikke tilfanget av leksikalsk stoff kan skjule at plottet denne gangen er tynt)." Hvorfor er det en rimelig å tolkning at det leksikalske stoffet er satt inn for å skjule ta plottet er tynt? Er ikke det bare en unødvendig harselering? Hva ved plottet er det som er tynt? Hvorfor svikter det? Er det egentlig greit å slenge ut at plottet ikke holder, uten å begrunne det? Finnes det forøvrig allegorisk litteratur på påstandsnivå som du liker? Det formmessige grepet med kommasetting skulle jeg gjerne sett eksempler på, men forstår at det nok ikke er plass til slikt. http://www.forfatterbloggen.no/roller/Riopelle/entry/gert_nygaardshaugs_klokkemakeren#comment-1263564083000 oregano 2010-01-15T15:01:23+01:00 2010-01-15T15:01:23+01:00 Riopelle: Jeg har ikke lest Nygårdshaugs "Klokkemakeren" og kommer ikke til å gjøre det heller. Men du er nok på rett spor i anmeldelsen din
:-)

Men jeg har av ransakelige grunnar lest Kurt Austs "Hevnens alkymi" og på side 325 i siste avsnittet, fins en "hilsen" til deg ... i alle fall noe, som jeg i mitt stille sinn, tolker som en ganske konkret hilsen. Riopelle: Jeg har ikke lest Nygårdshaugs "Klokkemakeren" og kommer ikke til å gjøre det heller. Men du er nok på rett spor i anmeldelsen din :-) Men jeg har av ransakelige grunnar lest Kurt Austs "Hevnens alkymi" og på side 325 i siste avsnittet, fins en "hilsen" til deg ... i alle fall noe, som jeg i mitt stille sinn, tolker som en ganske konkret hilsen. http://www.forfatterbloggen.no/roller/Riopelle/entry/gert_nygaardshaugs_klokkemakeren#comment-1263468447000 Riopelle 2010-01-14T12:27:27+01:00 2010-01-14T12:27:27+01:00 De trenger da ikke lese boken for å anmelde, herr Martin, det gjør Dem bare forutintatt. Som Oscar Wilde har påpekt.

Nei, ærlig talt så må jeg henvise deg til bokhandelen, antikvariatet eller biblioteket (men glem da i så fall ikke å viske notatene dine ut før innlevering; hold en høy moral) for å finne Lykkesmeden. Her jeg sitter har jeg ingen Riopelle-romaner, for jeg har gitt hele bunken til mora mi. Syns det ser så teit ut med egen bok i bokhylla; dessuten er jeg redd for å fornærme herr Joyce og herr Kafka med å presse meg sjøl inn mellom dem. De trenger da ikke lese boken for å anmelde, herr Martin, det gjør Dem bare forutintatt. Som Oscar Wilde har påpekt. Nei, ærlig talt så må jeg henvise deg til bokhandelen, antikvariatet eller biblioteket (men glem da i så fall ikke å viske notatene dine ut før innlevering; hold en høy moral) for å finne Lykkesmeden. Her jeg sitter har jeg ingen Riopelle-romaner, for jeg har gitt hele bunken til mora mi. Syns det ser så teit ut med egen bok i bokhylla; dessuten er jeg redd for å fornærme herr Joyce og herr Kafka med å presse meg sjøl inn mellom dem. http://www.forfatterbloggen.no/roller/Riopelle/entry/gert_nygaardshaugs_klokkemakeren#comment-1263404972000 Martin 2010-01-13T18:49:32+01:00 2010-01-13T18:49:32+01:00 Oops! Takk for tilliten Hr Riopelle! Men det er vel De som er både anmelder og satiriker! Såpass har jeg forstått, at jeg ikke så mye behersker. Men som jeg tror jeg har nevnt før, så liker jeg i det minste å følge med på litterære debatter.

Men ok - har De en emailadresse, som er mulig å oppgi (æh, med kontonummer da)? I så fall så bestiller jeg "Lykkesmeden" og overfører ditto pesetas. Oops! Takk for tilliten Hr Riopelle! Men det er vel De som er både anmelder og satiriker! Såpass har jeg forstått, at jeg ikke så mye behersker. Men som jeg tror jeg har nevnt før, så liker jeg i det minste å følge med på litterære debatter. Men ok - har De en emailadresse, som er mulig å oppgi (æh, med kontonummer da)? I så fall så bestiller jeg "Lykkesmeden" og overfører ditto pesetas. http://www.forfatterbloggen.no/roller/Riopelle/entry/gert_nygaardshaugs_klokkemakeren#comment-1263402519000 Riopelle 2010-01-13T18:08:39+01:00 2010-01-13T18:08:39+01:00 Ay! Klapp på skulderen... til meg eller deg, Johnsen? Ha! Ha!

Å anmelde egen bok har naturligvis vært vurdert. Men jeg syns du skal ta deg av den, Martin. Ay! Klapp på skulderen... til meg eller deg, Johnsen? Ha! Ha! Å anmelde egen bok har naturligvis vært vurdert. Men jeg syns du skal ta deg av den, Martin. http://www.forfatterbloggen.no/roller/Riopelle/entry/gert_nygaardshaugs_klokkemakeren#comment-1263401607000 Johnsen 2010-01-13T17:53:27+01:00 2010-01-13T17:53:27+01:00 Meddeler herved at jeg ikke bare leste, men også forsto, hele innlegget. ;-) Meddeler herved at jeg ikke bare leste, men også forsto, hele innlegget. ;-) http://www.forfatterbloggen.no/roller/Riopelle/entry/gert_nygaardshaugs_klokkemakeren#comment-1263389182000 Martin 2010-01-13T14:26:22+01:00 2010-01-13T14:26:22+01:00 Sigur - øh, takk for det! Men jeg er på en måte litt gammeldags, og mer enn en blogg blir nok i overkant for denne gamle padda...

Riopelle - hva med anmeldelse av din egen bok? Det hadde vært artig (eh, håper jeg da)! Sigur - øh, takk for det! Men jeg er på en måte litt gammeldags, og mer enn en blogg blir nok i overkant for denne gamle padda... Riopelle - hva med anmeldelse av din egen bok? Det hadde vært artig (eh, håper jeg da)! http://www.forfatterbloggen.no/roller/Riopelle/entry/gert_nygaardshaugs_klokkemakeren#comment-1263383732000 oregano 2010-01-13T12:55:32+01:00 2010-01-13T12:55:32+01:00 Sigur som ikke er merkur: Dette med LB er en sannhet med alvorlege modifikasjoner vil jeg si. Sigur som ikke er merkur: Dette med LB er en sannhet med alvorlege modifikasjoner vil jeg si. http://www.forfatterbloggen.no/roller/Riopelle/entry/gert_nygaardshaugs_klokkemakeren#comment-1263376749000 Riopelle 2010-01-13T10:59:09+01:00 2010-01-13T10:59:09+01:00 Lagre under komisk heller enn tragisk, ja. Men hvis man først skal bli venner med tikk og takk, foreslår jeg heller Thomas Manns "Trollfjellet" – den er både morsommere og alvorligere – og hvis det er endetida og Jordas smekk som lokker, kan man heller lese Cormac McCarthys "Veien" (og legge den fra seg fem sider før slutt).

Litteraturbloggen er jeg innom en gang i måneden eller så, bare for å lodde stemningen; holder meg i skinnet og tar ikke til motmæle. Jeg syns vel i grunnen at Forfatterbloggen er både ryddigere og holder bedre kvalitet. Og det er det som gjelder for meg. Takk for tipset likevel! Lagre under komisk heller enn tragisk, ja. Men hvis man først skal bli venner med tikk og takk, foreslår jeg heller Thomas Manns "Trollfjellet" – den er både morsommere og alvorligere – og hvis det er endetida og Jordas smekk som lokker, kan man heller lese Cormac McCarthys "Veien" (og legge den fra seg fem sider før slutt). Litteraturbloggen er jeg innom en gang i måneden eller så, bare for å lodde stemningen; holder meg i skinnet og tar ikke til motmæle. Jeg syns vel i grunnen at Forfatterbloggen er både ryddigere og holder bedre kvalitet. Og det er det som gjelder for meg. Takk for tipset likevel! http://www.forfatterbloggen.no/roller/Riopelle/entry/gert_nygaardshaugs_klokkemakeren#comment-1263337568000 Sigur 2010-01-13T00:06:08+01:00 2010-01-13T00:06:08+01:00 Dine innlegg fortjener virkelig ikke så få kommentarer som du får og kanskje er det heller ikke det du er på jakt etter? Men jeg kan garantere deg at hvis du vil ha gode litterære diskusjoner - så er jeg sikker på du ville fått mye mer utbytte av å også publisere innleggene dine på www.litteraturbloggen.no

Det er et bloggsted, som stadig tiltrekker seg nye tilhengere, både medlemmer og nye lesere og stedet har hevet nivået betraktlig de siste månedene. Hva med å prøve å legge ut et innlegg der, bare for å se hva som skjer? Jeg garanter deg minst 20 gode og lærerike kommentarer, for deg og oss lesere.

Det samme gjelder forøvrig deg også Martin. Du ville blitt elsket der inne med dine lune og vittige innlegg! Hvorfor ikke?
Dine innlegg fortjener virkelig ikke så få kommentarer som du får og kanskje er det heller ikke det du er på jakt etter? Men jeg kan garantere deg at hvis du vil ha gode litterære diskusjoner - så er jeg sikker på du ville fått mye mer utbytte av å også publisere innleggene dine på www.litteraturbloggen.no Det er et bloggsted, som stadig tiltrekker seg nye tilhengere, både medlemmer og nye lesere og stedet har hevet nivået betraktlig de siste månedene. Hva med å prøve å legge ut et innlegg der, bare for å se hva som skjer? Jeg garanter deg minst 20 gode og lærerike kommentarer, for deg og oss lesere. Det samme gjelder forøvrig deg også Martin. Du ville blitt elsket der inne med dine lune og vittige innlegg! Hvorfor ikke? http://www.forfatterbloggen.no/roller/Riopelle/entry/gert_nygaardshaugs_klokkemakeren#comment-1263319932000 Martin 2010-01-12T19:12:12+01:00 2010-01-12T19:12:12+01:00 Jeg ble litt forvirret til å begynne med, siden du skrev at du "har ikke lest Gert Nygårdshaugs siden han ga ut “Himmelblomsttreets muligheter”. Så da forstod jeg ikke hvordan du kunne anmelde en bok du ikke hadde lest. Men det har du jo.

Men ut fra hva du skrev om Klokkemakeren (og jeg leste konklusjonen), boken må vel ha et komisk skjær? Jeg ble litt forvirret til å begynne med, siden du skrev at du "har ikke lest Gert Nygårdshaugs siden han ga ut “Himmelblomsttreets muligheter”. Så da forstod jeg ikke hvordan du kunne anmelde en bok du ikke hadde lest. Men det har du jo. Men ut fra hva du skrev om Klokkemakeren (og jeg leste konklusjonen), boken må vel ha et komisk skjær? http://www.forfatterbloggen.no/roller/Riopelle/entry/thomas_r_s_taximator_terror#comment-1262266392000 Riopelle 2009-12-31T14:33:12+01:00 2009-12-31T14:33:12+01:00 Metteberg: Så ”velskrevet” er vel ikke Hagemanns kommentar. Dette er en blogg, for faen, og det synes. ”Poengtert” er også en overdrivelse. Første og andre avsnitt er oreganos og mitt poeng repetert med flere ord og nok et eksempel; poengtert blir det vel srengt tatt ikke før i det siste lille avsnittet som åpner med: ”Det jeg mener å si er…” Der får jeg vite at jeg er kunstfiendtlig. I et land der halvparten av befolkningen har gitt ut bøker, uten at miljøet er blitt noe mindre selvhøytidelig og halvakademisk av den grunn, er jeg fristet til å ta dette som et komplement. Men det er det neppe ment som, så jeg iler til med noen nyanseringer i et eget innlegg om ”etikk og kritikk”.

Men et spørsmål: Du kaller den etter mitt syn ganske moralske filmen ”Funny games” for umoralsk, og påpeker at metaperspektivering fungerer i den filmen? Jeg liker filmanbefalinger, men spør meg selv om hvorfor du kommer med denne her, nå? ”Funny games” har ingen troverdige karakterer, sier du, den er meta, likevel et godt kunstverk. Ergo er troverdighet ikke et gyldig kriterium? Ergo tar jeg feil når jeg skriver at Thomas R’s metaperspektiver “tilfører et nivå av selvhøytidelighet”?

Det er kanskje noe slikt du vil frem til.

Alle metaperspektiver er naturligvis ikke selvhøytidelige. Troverdighet – den formen for troverdighet som tilhører realismen, tror jeg du mener – er naturligvis ikke alltid et gyldig kriterium. På Beckett, på Kafka, på Cornelius Jakhelln, ville alene mangelen på realistiske karakterer vært en latterlig avvisningsgrunn. Å avvise Marquis de Sade av moralske grunner, ville vært like latterlig.

Jeg vet jo det.

Men når vi appliserer estetiske eller litteraturfaglige termer på et kunstverk – når vi for eksempel kaller et metaperspektiv for selvhøytidelig – så er det nettopp det metaperspektivet som framstår slik. Smaksdommen er singulær, ikke generell. Hvis vi kaller et kunstverk delikat på grunn av sine bleke farger, så er det akkurat disse bleke fargene, i kombinasjon med alt annet som utgjør kunstverket, som gjør det så delikat. Det betyr ikke at alle bleke farger er delikate. Hvis det var slik, kunne vi laget gode kunstverk etter oppskrift.

Dette vet sikkert du også, du har vel studert litt filosofisk estetikk. Jeg leser derfor den siste kommentaren din som en bevisst avsporing. Metteberg: Så ”velskrevet” er vel ikke Hagemanns kommentar. Dette er en blogg, for faen, og det synes. ”Poengtert” er også en overdrivelse. Første og andre avsnitt er oreganos og mitt poeng repetert med flere ord og nok et eksempel; poengtert blir det vel srengt tatt ikke før i det siste lille avsnittet som åpner med: ”Det jeg mener å si er…” Der får jeg vite at jeg er kunstfiendtlig. I et land der halvparten av befolkningen har gitt ut bøker, uten at miljøet er blitt noe mindre selvhøytidelig og halvakademisk av den grunn, er jeg fristet til å ta dette som et komplement. Men det er det neppe ment som, så jeg iler til med noen nyanseringer i et eget innlegg om ”etikk og kritikk”. Men et spørsmål: Du kaller den etter mitt syn ganske moralske filmen ”Funny games” for umoralsk, og påpeker at metaperspektivering fungerer i den filmen? Jeg liker filmanbefalinger, men spør meg selv om hvorfor du kommer med denne her, nå? ”Funny games” har ingen troverdige karakterer, sier du, den er meta, likevel et godt kunstverk. Ergo er troverdighet ikke et gyldig kriterium? Ergo tar jeg feil når jeg skriver at Thomas R’s metaperspektiver “tilfører et nivå av selvhøytidelighet”? Det er kanskje noe slikt du vil frem til. Alle metaperspektiver er naturligvis ikke selvhøytidelige. Troverdighet – den formen for troverdighet som tilhører realismen, tror jeg du mener – er naturligvis ikke alltid et gyldig kriterium. På Beckett, på Kafka, på Cornelius Jakhelln, ville alene mangelen på realistiske karakterer vært en latterlig avvisningsgrunn. Å avvise Marquis de Sade av moralske grunner, ville vært like latterlig. Jeg vet jo det. Men når vi appliserer estetiske eller litteraturfaglige termer på et kunstverk – når vi for eksempel kaller et metaperspektiv for selvhøytidelig – så er det nettopp det metaperspektivet som framstår slik. Smaksdommen er singulær, ikke generell. Hvis vi kaller et kunstverk delikat på grunn av sine bleke farger, så er det akkurat disse bleke fargene, i kombinasjon med alt annet som utgjør kunstverket, som gjør det så delikat. Det betyr ikke at alle bleke farger er delikate. Hvis det var slik, kunne vi laget gode kunstverk etter oppskrift. Dette vet sikkert du også, du har vel studert litt filosofisk estetikk. Jeg leser derfor den siste kommentaren din som en bevisst avsporing. http://www.forfatterbloggen.no/roller/Riopelle/entry/thomas_r_s_taximator_terror#comment-1261485184000 mettebergsommann 2009-12-22T13:33:04+01:00 2009-12-22T13:33:04+01:00 Velskrevet og poengtert, Hagemann.

Samme år som "Budbringeren" kom Michael Haneckes "Funny games" ut, en film som tematiserer forholdet mellom form og moral.
I denne filmen er universet estetisk antiseptisk, plettfritt. Antagonistene kommer fra ingensteds, de har ingen reell motivering som vi får vite om, Hanecke har ikke tatt seg bryet med "å stable troverdige karaktérer på beina". Pøblene med raffinerte overklassefakter kommer bare inn i idyllen og utfører sine ytterst umoralske handlinger. Likevel fungerer filmen som kunstverk. Filmen har også både innbakt og eksplisitt metaperspektivering.

Skal vi sette denne filmen på formel, blir det: Ikke troverdig, metaperspektivert og umoralsk. Men i sum, et vellykket kunstverk. Velskrevet og poengtert, Hagemann. Samme år som "Budbringeren" kom Michael Haneckes "Funny games" ut, en film som tematiserer forholdet mellom form og moral. I denne filmen er universet estetisk antiseptisk, plettfritt. Antagonistene kommer fra ingensteds, de har ingen reell motivering som vi får vite om, Hanecke har ikke tatt seg bryet med "å stable troverdige karaktérer på beina". Pøblene med raffinerte overklassefakter kommer bare inn i idyllen og utfører sine ytterst umoralske handlinger. Likevel fungerer filmen som kunstverk. Filmen har også både innbakt og eksplisitt metaperspektivering. Skal vi sette denne filmen på formel, blir det: Ikke troverdig, metaperspektivert og umoralsk. Men i sum, et vellykket kunstverk. http://www.forfatterbloggen.no/roller/Riopelle/entry/thomas_r_s_taximator_terror#comment-1261485013000 Jo 2009-12-22T13:30:13+01:00 2009-12-22T13:30:13+01:00 De færreste norske forfattere kan skrive som disse gutta spiller trommesoloer, for å si det sånn. :)

http://www.youtube.com/watch?v=Ln6b_nBM-V8





De færreste norske forfattere kan skrive som disse gutta spiller trommesoloer, for å si det sånn. :) http://www.youtube.com/watch?v=Ln6b_nBM-V8 http://www.forfatterbloggen.no/roller/Riopelle/entry/thomas_r_s_taximator_terror#comment-1261482634000 Jo 2009-12-22T12:50:34+01:00 2009-12-22T12:50:34+01:00 I mangel av noe annet å gjøre hiver jeg meg inn med en kommentar.

Jeg kan ikke noe om litteraturkritikk, men én ting kan man sikkert være enige om: Enkelte bøker er rett og slett dårlige.

For eksempel kan språket kan være dårlig, som når forfatteren kommer til kort ved å skrive klisjeer som er brukt uendelig mange ganger før, bare bedre. Eller når språket er for ujevnt og enkeltsetninger stikker seg ut ved at de har en helt annen stil enn resten, uten at det er ment som et virkemiddel fra forfatterens side. Det er rett og slett et problem fordi det blir forstyrrende og bryter med illusjonen.

Men det største problemet synes jeg er når forfatteren bak teksten, og hans eller hennes lite gjennomtenkte holdninger, blir så alt for oppe i dagen. Og det er vel egentlig dette Riopelle kritiserer. Slik jeg leser innlegget, er det forfatteren som kritiseres, mer enn romanen. Som kan tyde på at romanen ikke står på egne bein og er alt for preget av personen bak.

Etter min mening bør forfatteren være som en trommeslager, som er tilstede hele tiden, skaper rytmen og driver musikken fremover, men som ikke merkes noe særlig. Når trommeslageren enten spiller feil, dårlig eller forsøker å være sentrum ved å spille en masse fiksfakseri, merkes det nemlig umiddelbart. Sånn er det med forfattere også. I mangel av noe annet å gjøre hiver jeg meg inn med en kommentar. Jeg kan ikke noe om litteraturkritikk, men én ting kan man sikkert være enige om: Enkelte bøker er rett og slett dårlige. For eksempel kan språket kan være dårlig, som når forfatteren kommer til kort ved å skrive klisjeer som er brukt uendelig mange ganger før, bare bedre. Eller når språket er for ujevnt og enkeltsetninger stikker seg ut ved at de har en helt annen stil enn resten, uten at det er ment som et virkemiddel fra forfatterens side. Det er rett og slett et problem fordi det blir forstyrrende og bryter med illusjonen. Men det største problemet synes jeg er når forfatteren bak teksten, og hans eller hennes lite gjennomtenkte holdninger, blir så alt for oppe i dagen. Og det er vel egentlig dette Riopelle kritiserer. Slik jeg leser innlegget, er det forfatteren som kritiseres, mer enn romanen. Som kan tyde på at romanen ikke står på egne bein og er alt for preget av personen bak. Etter min mening bør forfatteren være som en trommeslager, som er tilstede hele tiden, skaper rytmen og driver musikken fremover, men som ikke merkes noe særlig. Når trommeslageren enten spiller feil, dårlig eller forsøker å være sentrum ved å spille en masse fiksfakseri, merkes det nemlig umiddelbart. Sånn er det med forfattere også. http://www.forfatterbloggen.no/roller/Riopelle/entry/thomas_r_s_taximator_terror#comment-1261417993000 Hagemann 2009-12-21T18:53:13+01:00 2009-12-21T18:53:13+01:00 Da filmen "Budbringeren" av Halberg/Sletaune hadde premiere i 1997, var den første anmeldelsen, i NRK, et oppsikrsvekkende slakt. Konklusjonen husker jeg fortsatt: "Dette er en film uten estetikk og uten etikk". Det anmelderen formodentlig mente, var at hun syntes filmen var stygg å se på, og at den ikke inneholdt sympatiske mennesker som utførte sympatiske handlinger. Hun likte den rett og slett ikke (siden ble det jo klart at dette var en film de fleste i kultur-Norge, og også mange utlandet elsket, og anmelderen kastet seg rundt og ble med på hyllesten).

De av oss som husker "Budbringeren" vet at det dreier seg om en film der de estetiske hensyn er overodnet stort sett alt annet. Brune, "skittenrealistiske" bilder, en gjennomført grymt og illusjonsløst univers. Og hva er en historie "uten etikk"? Er det mulig å forestille seg? Straks man begynner å fortelle, uttrykker man holdninger. Selv nihilisme er jo et etisk perspektiv. Man kan lage kunst med ureflekterte eller uforløste estetiske og etiske perspektiver, men "uten" er ikke mulig, uansett hvor "stygt" det måtte se ut.

Problemene oppstår når man skal begynne å tolke, og sette "bør" inn for "er". Hvor mye man enn kan sympatisere med Riopelles ønske om å kjenne en "etisk forpliktelse" i skildringen av autentiske (historisk faktiske) ulykker, er nok ikke dette gangbart som kunsterisk program. En ting er det kunsteriske uttrykket - der er det lett å være enig med Mettebergsommann. Men selv om man trekker perspektivet lenger ut, ser kunstverket i samfunnsperspektiv, måler effekten på mottakere i den virkelige verden utenfor det, blir imperativet vanskelig. Hvem sin tolkning er det man i såfall bør legge vekt på? Ofrenes, deres etterkommeres, den alminnelige historieinteressertes? Og i hvilket tidsperspektiv? Hvordan kan en forfatter (eller en kritiker) vite hvordan en kunsterisk skildring, med sitt infløkte nettverk av estetiske og etiske implikasjoner, virker på en gitt mottaker på et gitt tidspunkt? Og om det faktisk var sånn, at man kunne forutse dette med en viss sikkerhet, er ikke sannsynligheten stor for at en tendensiøs, "uetisk" framstilling av en historisk hendelse i realiteten ville slå kontra og tjene de krenkedes sak, og stille opphavsmannen i gapestokken? Hvem skal avgjøre når den "etiske forpliktelsen" er oppfylt (og for hvem), og når ikke?

Det jeg mener å si, er at jeg har full sympati med redeligheten og de gode ønsker som ligger under holdningen du uttrykker her, Riopelle, men det lar seg ikke gjennomføre. Dessuten er det et kunstfiendtlig syn, som kolliderer med det eneste etiske kravet man kan stille til et kunstverk: at det gjør hva det kan for å lykkes. Helt uavhengig av hva "virkeligheten" utenfor det måtte mene. Da filmen "Budbringeren" av Halberg/Sletaune hadde premiere i 1997, var den første anmeldelsen, i NRK, et oppsikrsvekkende slakt. Konklusjonen husker jeg fortsatt: "Dette er en film uten estetikk og uten etikk". Det anmelderen formodentlig mente, var at hun syntes filmen var stygg å se på, og at den ikke inneholdt sympatiske mennesker som utførte sympatiske handlinger. Hun likte den rett og slett ikke (siden ble det jo klart at dette var en film de fleste i kultur-Norge, og også mange utlandet elsket, og anmelderen kastet seg rundt og ble med på hyllesten). De av oss som husker "Budbringeren" vet at det dreier seg om en film der de estetiske hensyn er overodnet stort sett alt annet. Brune, "skittenrealistiske" bilder, en gjennomført grymt og illusjonsløst univers. Og hva er en historie "uten etikk"? Er det mulig å forestille seg? Straks man begynner å fortelle, uttrykker man holdninger. Selv nihilisme er jo et etisk perspektiv. Man kan lage kunst med ureflekterte eller uforløste estetiske og etiske perspektiver, men "uten" er ikke mulig, uansett hvor "stygt" det måtte se ut. Problemene oppstår når man skal begynne å tolke, og sette "bør" inn for "er". Hvor mye man enn kan sympatisere med Riopelles ønske om å kjenne en "etisk forpliktelse" i skildringen av autentiske (historisk faktiske) ulykker, er nok ikke dette gangbart som kunsterisk program. En ting er det kunsteriske uttrykket - der er det lett å være enig med Mettebergsommann. Men selv om man trekker perspektivet lenger ut, ser kunstverket i samfunnsperspektiv, måler effekten på mottakere i den virkelige verden utenfor det, blir imperativet vanskelig. Hvem sin tolkning er det man i såfall bør legge vekt på? Ofrenes, deres etterkommeres, den alminnelige historieinteressertes? Og i hvilket tidsperspektiv? Hvordan kan en forfatter (eller en kritiker) vite hvordan en kunsterisk skildring, med sitt infløkte nettverk av estetiske og etiske implikasjoner, virker på en gitt mottaker på et gitt tidspunkt? Og om det faktisk var sånn, at man kunne forutse dette med en viss sikkerhet, er ikke sannsynligheten stor for at en tendensiøs, "uetisk" framstilling av en historisk hendelse i realiteten ville slå kontra og tjene de krenkedes sak, og stille opphavsmannen i gapestokken? Hvem skal avgjøre når den "etiske forpliktelsen" er oppfylt (og for hvem), og når ikke? Det jeg mener å si, er at jeg har full sympati med redeligheten og de gode ønsker som ligger under holdningen du uttrykker her, Riopelle, men det lar seg ikke gjennomføre. Dessuten er det et kunstfiendtlig syn, som kolliderer med det eneste etiske kravet man kan stille til et kunstverk: at det gjør hva det kan for å lykkes. Helt uavhengig av hva "virkeligheten" utenfor det måtte mene. http://www.forfatterbloggen.no/roller/Riopelle/entry/thomas_r_s_taximator_terror#comment-1261409380000 mettebergsommann 2009-12-21T16:29:40+01:00 2009-12-21T16:29:40+01:00 Vel, Riopelle, jeg tror jeg skal holde meg på dette skuffende T0-nivået en liten stund til. Jeg skriver over her at det ikke er noen grunn til å totalisere etikken, og at en slik totalisering forkludrer tenkningen omkring estetikk. Harru trøbbel med den påstanden?

Trudde ikke det.

Videre sier jeg at ” man kan, og også bør og skal, lese med henblikk på etikk i fiksjonstekster, men friheten knyttet til etiske lesninger er mye større enn friheten man har i forhold til handlinger i det virkelige livet. Det er nettopp undersøkelsen av etiske implikasjoner i situasjoner eller hendelser, man selv neppe kommer opp i, eller kommer opp i, som er en av litteraturen store styrker.” Harru trøbbel med den påstanden?

Trudde ikke det.

Likevel. Det skjer ofte noe kjipt når leseren blir for opptatt av moral i lesninga. Se bare på din egen babling om autentiske ulykker over. Det eneste du egentlig oppnår er å fremstå som moralsk, det eneste du sier er: se på meg! Se hvilken fortreffelig moral jeg besitter! Autentiske ulykker må være godt skrevet og edruelige!

Må de det?

Nei, selvfølgelig ikke. Det er bare å tenke seg det motsatte. Se for deg en gotisk skrevet versjon av Hindeburgulykka a la Cartarescu. Se for deg den skrevet med DFW’s minituøse grep. Se for deg den skrevet som flyeksplosjonsscenen i ”Glamorama”. (Riktignok ville de vært godt skrevet, men de ville vært selve antitesen til edruelige)

Hvilken skade hadde skjedd?

Ingen. Overhodet ingen.

Så hva har du egentlig oppnådd annet enn å signalisere dine egne moralske preferanser, samtidig som du implisitt signaliserer at andre lesere er sårbare stakkarar som bør beskyttes mot litteraturens potensielt korrumperende kraft?

Ingenting.

Personlig må jeg si at jeg ikke har bruk for deg som noe etisk kompass i mitt liv, du er ikke noe Tilsyn for høy moral. Mein Kampf ville for blitt mer interessant hvis den hadde blitt utgitt som roman, ikke mindre,for da kunne den blitt lest mer med henblikk på identitetsproblematikk, enn den forterpa antisemittismen. Muligheten til å lese amoralsk ville åpnet dette verket, ikke lukka det med stempelet ”Umoralsk”.

Jeg har sagt det før her, moraler finnes det mange av i samfunnet, forskjellige alderssegmenter, organisasjoner, religioner og subkulturer har sine egne. Moralister opptrer ofte som om de snakker på vegne av hele samfunnet, som om deres kontigente fintfølelse var allmen. Men slik er det ikke, heldigvis.

Du har sikkert lyst til å avfeie det som postmoderne relativisme, Riopelle, men de forskjellige moraloppfatningene er empirisk påvisbare. De er der. Din bekymrede voksenpedagogikk er ikke den eneste muligheten, det er en av grunnene til at det kan det være lurt å ikke gjøre det moralske i sin lesning til et hovedpoeng.

God jul. Hils tradisjonen og samfunnet fra i går.
Vel, Riopelle, jeg tror jeg skal holde meg på dette skuffende T0-nivået en liten stund til. Jeg skriver over her at det ikke er noen grunn til å totalisere etikken, og at en slik totalisering forkludrer tenkningen omkring estetikk. Harru trøbbel med den påstanden? Trudde ikke det. Videre sier jeg at ” man kan, og også bør og skal, lese med henblikk på etikk i fiksjonstekster, men friheten knyttet til etiske lesninger er mye større enn friheten man har i forhold til handlinger i det virkelige livet. Det er nettopp undersøkelsen av etiske implikasjoner i situasjoner eller hendelser, man selv neppe kommer opp i, eller kommer opp i, som er en av litteraturen store styrker.” Harru trøbbel med den påstanden? Trudde ikke det. Likevel. Det skjer ofte noe kjipt når leseren blir for opptatt av moral i lesninga. Se bare på din egen babling om autentiske ulykker over. Det eneste du egentlig oppnår er å fremstå som moralsk, det eneste du sier er: se på meg! Se hvilken fortreffelig moral jeg besitter! Autentiske ulykker må være godt skrevet og edruelige! Må de det? Nei, selvfølgelig ikke. Det er bare å tenke seg det motsatte. Se for deg en gotisk skrevet versjon av Hindeburgulykka a la Cartarescu. Se for deg den skrevet med DFW’s minituøse grep. Se for deg den skrevet som flyeksplosjonsscenen i ”Glamorama”. (Riktignok ville de vært godt skrevet, men de ville vært selve antitesen til edruelige) Hvilken skade hadde skjedd? Ingen. Overhodet ingen. Så hva har du egentlig oppnådd annet enn å signalisere dine egne moralske preferanser, samtidig som du implisitt signaliserer at andre lesere er sårbare stakkarar som bør beskyttes mot litteraturens potensielt korrumperende kraft? Ingenting. Personlig må jeg si at jeg ikke har bruk for deg som noe etisk kompass i mitt liv, du er ikke noe Tilsyn for høy moral. Mein Kampf ville for blitt mer interessant hvis den hadde blitt utgitt som roman, ikke mindre,for da kunne den blitt lest mer med henblikk på identitetsproblematikk, enn den forterpa antisemittismen. Muligheten til å lese amoralsk ville åpnet dette verket, ikke lukka det med stempelet ”Umoralsk”. Jeg har sagt det før her, moraler finnes det mange av i samfunnet, forskjellige alderssegmenter, organisasjoner, religioner og subkulturer har sine egne. Moralister opptrer ofte som om de snakker på vegne av hele samfunnet, som om deres kontigente fintfølelse var allmen. Men slik er det ikke, heldigvis. Du har sikkert lyst til å avfeie det som postmoderne relativisme, Riopelle, men de forskjellige moraloppfatningene er empirisk påvisbare. De er der. Din bekymrede voksenpedagogikk er ikke den eneste muligheten, det er en av grunnene til at det kan det være lurt å ikke gjøre det moralske i sin lesning til et hovedpoeng. God jul. Hils tradisjonen og samfunnet fra i går.