Kjell H. Mære - fra helvete og ned

(Grunnet nedleggelse av Forfatterbloggen, vil dette være mitt siste bidrag - jeg takker for følge og for meg! Fra nå av vil jeg fortsette på Forfatterloggen)

  Det siste i overskriften er tittelen på den nest siste kriminalroman begått av forfatteren født 1961 i Nord-Trøndelag. Boken er utgitt 2008 på et mindre forlag (Commentum i Sandnes). Omslaget (i regi av Svein Kåre Gunnarson) er forøvrig verdt et studie i seg selv. Ved første øyekast fortoner det seg som et fredelig, om enn litt nedslitt gårdsbruk med bregner og ugress voksende fritt utenfor inngangspartiet. Men ser man litt nærmere, mer enn aner man konturene av en hodeskalle.

  Selv om de fleste av dere (begge to) skulle ha lest boken, tillater jeg meg å komme med noen betraktninger. Amatørmessig? Absolutt.

  Forfatteren griper først tak i en hendelse som tok plass i 1978, og senere blir vi brakt lengre tilbake i tid - rundt 1910. Men mest sentralt foregår handlingen i "nåtid" (la oss si 2007) hvor politiførstebetjent Thor Due med kolleger regjerer på et lensmannkontor i Fagernes. Lokaliseringen er naturlig og velvalgt, forfatteren både arbeider som journalist og bor der nå. Thor Due blir man tidlig glad i, selv om hans fysiognomi ikke blir utpenslet. Heldigvis. Man får danne seg sitt eget bilde. Due har mellommenneskelige karaktertrekk og bærer på noe som knuger ham. Kall det gjerne skyld. Han er ikke alene om det i romanen.

  Drap? Det blir flere. Tilsynelatende utløst av en naturlig død, samt noe som kan fortone seg som en ulykke. Men er det egentlig det? Utpressing? Det også. Hvor mange drapsmenn snakker vi om? En? Flere? Det får dere finne ut av selv. Men jeg tror ikke jeg røper så altfor mye dersom jeg forteller at "helvete" er et kallenavn på et gårdsbruk - og der skjer det mye...

  Etter hvert blir Kripos bragt inn i saken. Due må forholde seg til Anita Masters samt den lokale lensmann Svanhild Rundsveen. For ikke å snakke om sin kone Torunn. Det hele blir kanskje i overkant. For Due, ikke for meg.

  Kjell H. Mære skriver i korte kompakte setninger. Som regel. Det liker jeg. Men han kjenner sitt landskap, der hvor den innledende etterforskning finner sted fra et snørikt Valdres rundt skjærtorsdag, som kulminerer noen måneder senere. Kjell H. Mære bygger ikke altfor raskt opp sitt persongalleri. Man blir med andre ord ikke overøst med altfor mange karakterer innledningsvis. Det liker jeg også.

  Commentum Forlag kjenner jeg ikke til. Men under min lesning fant jeg ikke én eneste stavefeil (fra de store har jeg lagt merke til flere). Ikke for det, utover i "krimmen" eskalerer handlingen i den grad at jeg sannsynligvis ikke hadde lagt merke til dem - hadde de eksistert. "fra helvete og ned" er en bok jeg ikke klarte å legge fra meg, før fjellturen mellom Due og Masters var tilbakelagt. Forfatteren nøster opp historien (med internasjonal forgrening) utrolig bra. Og alt står til troende!

  For meg har Mære prestert den beste kriminalroman jeg har konsumert dette år. Og det har blitt noen. Subjektivt? Selvfølgelig, man er som sagt amatør. And, so what?

  Kjell H. Mære har blitt anmeldt i Aftenposten for alle sine tre kriminalromaner. Uten at jeg har peiling, vil jeg si at det i seg selv er en prestasjon. Han har fått 2 x 5 og en 4'er på det famøse terningkastspill. Min leseropplevelse av forfatterens roman numero dos var akkurat hva jeg drømte om. Den er frittstående fra de andre, og befriende fri for detaljerte referanser til den foregående.

 Mine kriterier for en god krim er enkle. Lettlest, selv om komplottet og/eller løsningen er komplekst. Ikke altfor mange detaljer, dialoger må virke naturlige, samt action selvfølgelig - man skal jo ikke sovne av kjedsomhet! Litt humor er heller ei å forrakte, Mære drar frem en pussig og ikke alltid edruelig danske ved navn Preben Linskov. Jeg tror han ligner litt på meg. Dansken altså. Mære innfrir på alle punkter.

  Hvor lang tid bruker man på å lese en krim? For meg er alt over fire dager ensbetydende med at jeg kjeder meg. Mæres bok brukte jeg halvannet døgn på. Brukte adskillig mer på å skrive dette. Sier vel alt. Jeg gir boken terningkast 5,5. Altså noe å utsette? Ja. Men ikke mye. Kunst (som også er sentralt i handlingen) har jeg ikke greie på, men litt om filateli. "Leuchtturm", som er samlealbum for førstedagsbrev er ikke så eksklusive. Jeg har en haug av dem. Men det var nå bare en liten bagatell.

  "fra helvete og ned" - er ikke det egentlig en utrolig bra tittel?

Posted at 08:55PM jun 22, 2010 by Martin in Diverse  |  Kommentarer[7]