Mens vi venter på Tim Burtons Film om Alice in Wonderland!

Så leser jeg boken, skrevet av Lewis Caroll, om Alices opplevelser i Eventyrland. På originalspråket (engelsk) og i uforkortet utgave. Boken er for øvrig eldgammel. Den kom ut i 1865 og regnes som forløperen til den senere fantasy- litteratur. Og det er da det slår meg – hvilken himmelvid forskjell det er på norsk og engelsk barnelitteratur.

For mens engelske barn har kunnet kose seg med spenning og fantasi, har norske barn blitt oppflasket på politisk korrekt barnelitteratur som går den tidligere DDR – staten en høy gang. Tenk bare på Aurora i blokk Z med hjemmeværende far og utearbeidende mor og dyrene i hakkebakkeskogen som ble presset til å avstå fra sine egne naturlige drifter og spise gulrøtter mens magen skrek etter rått kjøtt. For ikke å snakke om selveste riset bak speilet: Tante Sofie.

Nei takke meg til engelske barnebokforfattere som Roald Dahl (Heksene, Charlie og sjokoladefabrikken, Danny og den store fasanjakten, Matilda, Georgs magiske medisi med flere), C. S. Lewis (Narnia-bøkene) og selvfølgelig selveste J.R.R. Tolkien (Hobbiten, Ringenes herre med flere). Min datter gikk for øvrig i barnehagen, da jeg første gang leste Ringenes herre høyt for henne. Vi trengte så visst ingen hjelp av en trekvist for å begi oss inn i fantasiens rike. I senere tid har vi fått hele serien om Harry Potter og alt det der, men det får bli et eget kapittel.

Min svigermor nektet i sin tid å lese høyt for mine barn om Georg og hans magiske medisin. For dem som ikke kjenner historien, kan jeg røpe at den handler om en liten gutt som prøver å få tatt rotta på sin høyst ufordragelige bestemor. Hun er virkelig ufordragelig, så hun får bare som fortjent. Men det ble i overkant mye for min svigermor som tok seg personlig nær av det hele. Men hun var ikke alene. Barnehagen nektet å lese om Rydiger, den vesle vampyren, og barneskolen la ned veto til forslaget om å lese høyt fra Heksene i skoletimen.

Oppbyggelige barnebøker - et idealisert speilbilde av vårt eget samfunn - beregnet på å forme den oppvoksende slekt til gangs mennesker er kjedelige og lite utfordrende intellektuelt sett. Barnebøker bør stimulere barns (og voksnes) egne fantasi og evne til kreativ tenkning. For husk: Den som har begge beina på jorden, står dønn stille!

Posted at 03:02PM feb 06, 2010 by Klamydia in Diverse  |  Kommentarer[5]