Bokliste


 

Hans-Jørgen Wallin Weihe


Thymallus

 
onsdag jun 02, 2010

Om å vise respekt

Et foredrag på over en time på et språk man ikke forstår. Det handlet om en opplevelse av et annet menneske som engasjert formidlet sitt litterære budskap. Mahmoud Dowlatabadi er en mulig framtidig nobelprisvinner. En av mange verdige til den høyeste av alle litterære priser. Vi som lyttet hadde en opplevelse av framførelsen, av melodien og flyten i språket. Teksten kunne vi lese i en utmerket oversettelse. En liten litterær perle fra et stort forfatterskap.

Tilbake formidlet vi respekt. Vi lyttet og viste respekt og anerkjennelse. Ikke bare til den store forfatteren, men langt viktigere for alle dem som gjennom forfatterskapet ser lys og konturene av et Iran preget av andre verdier enn dem det nåværende styret har. En telefon har jeg fått etterpå. En iransk mann som har kommet til Norge som flyktning. Han turde ikke møte opp. Selv i Norge er han redd for krefter i hjemlandet. Tre ganger måtte jeg fortelle om foredraget. Han gråt mens jeg fortalte og leste utdrag av tekstene. Det var lange avbrudd der han snakket om sitt håp og sin redsel. Så fortalte jeg på nytt, mens han lyttet og gråt. Han vil ikke stå fram. Han er redd for å bli gjenkjent og han er redd for konsekvensene for venner og kjente i Iran. Selv egne landsmenn er han redd. Det kan være noen blant dem som er noe annet enn de utgir seg for. Mahmoud Dowlatabadi gir håp og det var avgjørende viktig at vi viste ham og alle de som han gir håp respekt.

Etterpå satt jeg og kjente at jeg hadde spist av et måltid med utsultede mennesker. Jeg er ikke sikker på at alle forstod det. Det er derfor jeg skriver dette innlegget. Vi har så lett for i vårt blaserthet og forspisthet å avvise noe som uspislig uten å forstå at litteratur er en felles verdensarv vi alle spiser av. Vi spiste av et måltid som andre utsultede spiste av og vi viste respekt for dem ved å dele måltidet med dem. Noe av kritikken mot innlegget gikk på at det var krevende og langt. Det var krevende og langt. Men den kritikken blir som å kritisere smaken på sausen når de som spiser er utsultede mennesker som  knapt ser mat.

Min iranske venn har en stor skatt. Det er et oversatt foredrag på norsk. Det er vissheten at hovedforedraget under Litteraturfestivalen i Lillehammer i Norge var på hans eget språk og at mange fra dette nye landet han bor i satt og lyttet og leste foredraget. Vi har hatt et måltid han ikke turde å være tilstede under, men vissheten om at det ble fremført og Mahmoud Dowlatabadi leste for fullsatt sal var viktig. Vi skal også vite at den som aller mest ville ha vært tilstede ble stående utenfor og hadde gitt nesten hva som helst for å værte tilstede. Det er for ham jeg skriver dette innlegget. Til ham og på en måte sammen med ham. Jeg skriver bare ord, han feller tårer, lengter og håper.

 

Kommentarer:

Takk - virkelig til ettertanke!

Skrevet av Martin , 10:50, torsdag 3. juni 2010 #

Fint at du likte innlegget og at noen leser det. Det var en sterk følelsesmessig opplevelse å få responsen fra den iransk fødte mannen - som nå er norsk statsborger.

Skrevet av Thymallus , 12:18, torsdag 3. juni 2010 #

Du formidler litteraturens gjennomborende kraft. T

Skrevet av mariess , 20:50, torsdag 3. juni 2010 #

for rask postgang her. Du formidler litteraturens gjennomborende kraft. Takk for du deler møter og opplevelser som helt konkret viser dette. Den lille fortellingen om den store fortellingen kraft traff meg, den var nær og lyttende. Og igjen en påminnelse på hvor identitetskapende og meningsdannende tekster egnentlig er.

Mahmoud Dowlatabadi er en forfatter som vekker interesse, og som jeg skjønner treffer både dyp og et bredt. Jeg har fått flere positive kommentarer fra tilhørere som var på Litteraturfestivalen - og som opplevde det sterkt og nært at han leste teksten sin på morsmålet.

Skrevet av mariess , 07:24, fredag 4. juni 2010 #

Takk for kommentarer - det var en sterk opplevelse, men emosjonelt er selvføgelig møtet med dem som er direkte berørt det som treffer meg mest. Den gir meg opplevelsen av at dette angår meg på en helt direkte måte.

Det sopm skjer i Iran og andre steder i verden berører oss direkte vi lever i en verden med noen kunstige menneskekonstruerte politiske og kulturelle skillelinjer.

Skrevet av Thymallus , 14:04, søndag 6. juni 2010 #

Skriv en kommentar til innlegget:

For å kommentere må du være innlogget.
 

Mine lenker

« september 2010
mationtofr
  
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
   
       
I dag
 
© Hans-Jørgen Wallin Weihe