Hans-Jørgen Wallin Weihe

Takk til alle lesere og for alle kommentarer

2010-06-12T13:29:23+02:00

Siden forfatterbloggen skal legges ned ønsker jeg med dette å takke lesere og alle som har tatt kontakt på bakgrunn av bloggen. Jeg har registrert at bruken har vært nedadgående og at mange har flyttet over til andre blogg steder, men for min del har bloggen vært nyttig. Den har også ført til mange kontakter jeg har hatt stort utbytte av. Mange av dem som har tatt kontakt har ikke skrevet kommentarer, men istedet valgt å ta kontakt pr telefon, mail eller direkte.

Om å vise respekt

2010-06-02T19:49:13+02:00

Et foredrag på over en time på et språk man ikke forstår. Det handlet om en opplevelse av et annet menneske som engasjert formidlet sitt litterære budskap. Mahmoud Dowlatabadi er en mulig framtidig nobelprisvinner. En av mange verdige til den høyeste av alle litterære priser. Vi som lyttet hadde en opplevelse av framførelsen, av melodien og flyten i språket. Teksten kunne vi lese i en utmerket oversettelse. En liten litterær perle fra et stort forfatterskap.

Tilbake formidlet vi respekt. Vi lyttet og viste respekt og anerkjennelse. Ikke bare til den store forfatteren, men langt viktigere for alle dem som gjennom forfatterskapet ser lys og konturene av et Iran preget av andre verdier enn dem det nåværende styret har. En telefon har jeg fått etterpå. En iransk mann som har kommet til Norge som flyktning. Han turde ikke møte opp. Selv i Norge er han redd for krefter i hjemlandet. Tre ganger måtte jeg fortelle om foredraget. Han gråt mens jeg fortalte og leste utdrag av tekstene. Det var lange avbrudd der han snakket om sitt håp og sin redsel. Så fortalte jeg på nytt, mens han lyttet og gråt. Han vil ikke stå fram. Han er redd for å bli gjenkjent og han er redd for konsekvensene for venner og kjente i Iran. Selv egne landsmenn er han redd. Det kan være noen blant dem som er noe annet enn de utgir seg for. Mahmoud Dowlatabadi gir håp og det var avgjørende viktig at vi viste ham og alle de som han gir håp respekt.

Etterpå satt jeg og kjente at jeg hadde spist av et måltid med utsultede mennesker. Jeg er ikke sikker på at alle forstod det. Det er derfor jeg skriver dette innlegget. Vi har så lett for i vårt blaserthet og forspisthet å avvise noe som uspislig uten å forstå at litteratur er en felles verdensarv vi alle spiser av. Vi spiste av et måltid som andre utsultede spiste av og vi viste respekt for dem ved å dele måltidet med dem. Noe av kritikken mot innlegget gikk på at det var krevende og langt. Det var krevende og langt. Men den kritikken blir som å kritisere smaken på sausen når de som spiser er utsultede mennesker som knapt ser mat.

Min iranske venn har en stor skatt. Det er et oversatt foredrag på norsk. Det er vissheten at hovedforedraget under Litteraturfestivalen i Lillehammer i Norge var på hans eget språk og at mange fra dette nye landet han bor i satt og lyttet og leste foredraget. Vi har hatt et måltid han ikke turde å være tilstede under, men vissheten om at det ble fremført og Mahmoud Dowlatabadi leste for fullsatt sal var viktig. Vi skal også vite at den som aller mest ville ha vært tilstede ble stående utenfor og hadde gitt nesten hva som helst for å værte tilstede. Det er for ham jeg skriver dette innlegget. Til ham og på en måte sammen med ham. Jeg skriver bare ord, han feller tårer, lengter og håper.

Litteraturfestivalen 2010 - en festival politisk kraft

2010-05-31T10:21:14+02:00

Litteraturfestivalen 2010 ble gjennomført helt etter programmet. En dreven administrasjon og dyktig kunstnerisk leder gjennomførte et program det står stor respekt av. Årets hovedforedrag, "Å gå forbi seg selv", ble holdt av Mahmoud Dowlatabadi på sitt eget språk. Publikum fikk utlevert en oversatt versjon av foredraget i form av en liten bok. Den symbolske betydningen av at foredraget ble holdt på nasjonalspråket og at forfatteren ble invitert på festivalen er umulig helt å forutsi. Det vi vet er at dette er en av de mest anerkjente og uavhengige iranske forfattere. Mahmoud Dowlatabadis bøker er forbudt i hjemlandet, forfatteren har vært fengslet og blir forsøkt brakt til taushet på grunn av sin opposisjonelle holdning til undertrykkelse og kamp for de pasifistiske og fredlige sidene ved den iranske kultur.

Årets festival har stor politisk sprengkraft. Det har vært preget av en profil som ivaretar smal litteratur samtidig som det løfter fram viktig breddelitteratur og setter litteraturen inn i en politisk samfunnsendrende og problematiserende sammenheng. Kunstnerisk har festivalen vært et løft som også kan settes inn i sammenheng med markeringene rundt Bjørnson jubileet. Om det er noe som legitimerer en slik festival så er det at den klarer å sette kunst og litteratur inn i en politisk sammenheng.

Historiens åsteder - reiser i Midtøsten møte med tre forfattere på Litteraturfestivalen

2010-05-29T15:59:34+02:00

De to svenske forfatterene Tomas Anderson og Stefan Foconi har skrevet boken "Turkarnas land". Den norske forfatteren Sven Kærup Bjørmeboe har forfattet boken "Med meg selv i kofferten. Alle tre bøkene omhandler Tyrkia og også nabolandene Syria og tildels noe fra Irak. Under litteraturfestivalen fikk jeg oppgaven å stå som samtalepartner med de tre forfatterne på Lillehammer Kunstmuseum. Det var en spennende og ufordrende oppgave med meget kunnskapsrike samtalepartnere. Området har historisk vært preget av mange sameksisterende kulturer, men har siden første verdenskrig hatt store folkeforflyttninger, konflikter, nasjonskamper og mange vil si omfattende grusomheter mot tapende minoriteter. Armenere, grekere og kurdere har stått i konflikt med den tyrkiske nasjonalismen. Religion har spilt en rolle og vært en dimensjon som har vært trukket inn i mange av de konfliktene som har vært og det samme har sekulære strømninger. De tre forfatterene har reist omfattende i området. De har snakket meds mennesker fra alle lag av befolkningen og får fram mange nyanser som bidrar til å skape et mer reflektert bilde både av Islam, de historiske hendelsene og ikke minst dagens forhold.

Det var en lydhør og interessert forsamling som møtte opp. Litteraturfestivalen fortjener honnør for å få fram disse spennende forfatterene fra dette viktige området. Forfatterne fortjener takk for at de stilte opp, publikum for interesse og engasjement og Lillehammer Kunstmuseum for å ha stilt lokalene til rådighet. En bedre ramme for en samtale finnes knapt i Lillehammer.

Bjørnson boken Ingen sak for liten ingen sak for stor

2010-05-14T12:14:29+02:00

Boken har kommet i tid for syttende mai og åpningen av Aulestad den 15 mai. Stor stas og feiring. Mange spennende koblinger til sentrale tenkere som Darwin, Malthus, Mill, Spencer, Sundt håper vi vil skape interesse hos dem som er opptatt av den historiske utviklingen på Bjørnsons tid og koblinger både til dagens vitenskapsdebatt og den som var og på Bjørnsons tid.

Klikk gjerne inn på Maihaugens sider for mer informasjon

www.Maihaugen.no

Arbeidet med en slik bok erf et teamarbeid med mange aktører. Gode fotografer har sørget for en gjennomillustrert bok. Det er lett fram en rekke gamle bilder som vil være ukjent for de fleste av museets bibliotekar som har god innsikt i museets enorme fotosamling. Kapittelforfatterne er både ansatte ved Maihaugen og folk utenfra. Endre Ruset som er kunstnerisk leder av litteraturfestivalen har vært med på det innledende kapittelet. Vi ønsker å koble Bjørnson opp mot samtidslitteratur og dagsaktuelle problemstillinger.

Det har vært et maratonløp og etter 17 mai puster vi ut etter et hardt løp der mange har gjort en fantastisk jobb. Som en av redaktørene er jeg en av dem som har den store glede av å takke for innsatsen. Forlaget Hertervig Akademisk har gjort en stor inn sats med layout og ikke minst rask jobbing med en produksjon som er gått på rekordtid uten at det har gått ut over kvaliteten.

Lamming

2010-05-06T13:41:13+02:00

Livet er svært nært under lammingen. Det er lange dager og netter. De kjennes lengre ut enn ellers. Vi må se etter i fjøset om natten. Søyene går i store binger som deles opp i små når en sau lammer. Tvillinger, trillinger og noen ganger bare ett lam. Etter at det har gått noen dager og ungene drikker godt slippes sau og lam sammen i en stor binge.

De fleste lammingene går greit, men noen ganger må det hjelp til. Det hender at lammene er spesielt store og det hender at de kommer feil ut. Da må det hjelpes til. Det krever praksis å få ut et lam som ligger feil. Noen ganger må man inn med hånden for å få trukket dem ut. Heldigvis går det meste greit. Etter at lammet har kommet ut må slim fjernes så det for puste. Som regel ordner søya dette selv, men når det kommer flere er det ofte behov for hjelp. Noen lam blir kopplam. Det er mest når det er tre. En søye har tre spener. Det er lett at en får for lite melk når tre lam skal drikke av to spener.

Nattarbeid gir erfaringer med dyr man ellers ikke ser. Grevlingen kommer over tunet, en rev patruljerer fast oppe på veien og ugla sitter ganske regelmessig i en bjørk utenfor fuglebrettet. Den jakter på mus som ser etter solsikkefrø som smelter fram fra snøen på bakken. De kjenner meg og jeg kjenner dem. Vi møtes og bryr oss lite med hverandre. De kjenner mine vaner og jeg kjenner deres.

Ensom kontemplativt, i perioder svett hardt arbeid og uregelmessig søvn. I pausene skriver jeg og arbeider med mitt. En ny bok ferdigstilles for Masaryk Universitet om landskap og identitet. Den kommer på engelsk og har fått navnet "Aviguiti - The Milky Way " eller melkeveien. Navnet har jeg valgt fordi vi presenterer en rekke ulike kapitler som sammen gir et bilde. Ikke et helt klart bilde, men konturene av noe. Aviguti er et inuittisk ord for stjernene som er Melkeveien.

Kloken halv seks eller seks koker jeg kaffe og serverer mor og fotvarmeren. Katta er fotvarmer i sengeenden hele vinteren. Den gir god varme. Det er en katt med gode rutiner. Dersom jeg er sen kommer den og klager på vegne av mor og seg selv.

Bjørnson boken er nå i trykken lansering midten av mai

2010-04-28T12:41:42+02:00

Maihaugens bok om Bjørnson er nå i trykken og dersom alt går som det skal er denferdig før 17 mai. Boken har en redaktørgruppe bestående av Gaute Jacobsen, Torunn Herje (leder av dikterhjemmene Aulestad og Bjekebæk), Endre Ruset (Kunstnerisk leder av litteraturfestivalen og Hans-Jørgen Wallin Weihe.

Det er mange bidragsytere fra et bredt spekter av bakgrunn. Dyktige fotografer har sørghet for en gjennomlillustrert bok og vi har hatt et godt samarbeid med forlaget Hertervig Akademisk. Dette er den tredje praktboken vi samarbeider om og vi har fått mye skryt for resulatet. Det at det er en godt illustrert og pen bok forhindref ikke atden oghså har et godt innhold og representerer flere nye bidrag til kunnskapen om forfatteren og ikke minst hans betydning i dagens samfunn.

Igloolik

2010-04-06T19:50:36+02:00

Stri jobbing i tre uker med innsamling og gjennomgang av registreringer av ord om is og sno i Igloolik helt nord og vest i Hudson Bay. Tildels ganske kjolig utetemperatur med hard vind og darlig sikt. Paskens temperaturer svaert varierende, men ned til minus tretti og noen grader.

Mye nye lokale ord pa sprekker og isforhold og et stort arbeid som jeg skal bearbeide videre. En ny bok pa gang om is og sno terminiologi. Traditional indigenous knowledge er tiltagende brukt som et supplement til vitenskaplige registreringer som gjores pa mer tradisjonelt vis. Mitt arbeid er knyttet opp mot det forste, men jeg samarbeider ogsa med forskere med andre utgangspunkt.

Sprak og identitet er en del av det jeg jobber med, men jeg er ogsa opptatt av hvordan tradisjonelle jakt og fangst samfunn tilpasser seg det moderne og kulturer med et annet utgangspunkt.

Skispor

2010-02-26T21:00:15+01:00

Et enkelt skispor. Det er mitt spor. Her er det ingen andre, men mye liv. I bjørkekrattet er det spor av rype. Et revespor går over en myr. Et par steder er det spor av hare. Jeg bryter den rene snøflaten med sporet. Det er dyp løs snø. Mitt spor sirkler inn og ut mellom vidjekratt og bjørkekratt. Lengre nede i terrenget følger jeg en bekk. Ved et par åpne råker er det spor av mink. Den holder seg for det meste under nede i alle hulrommene under isen og snøen. Bekken er vei for flere enn meg.

Stillheten blir brutt av lyden fra bekken:høyt oppe i grankronenen sitter det en ekorn og spiser kongler. De avspiste konglene rasler ned gjennom grenene. Det ligger en stor haug under en gran.

Det er en vinter som andre, men lydene og bekken er aldri helt den samme.

Jubileumsbøker i Bjørnson året

2010-02-17T20:53:46+01:00

Dette året kommer dikterhjemmene ved Maihaugen med to jubileumsbøker i anledning av Bjørnson jubileet. Den ene handler om Bjørnsons betydning i utlandet og den andre om opppussingen på Bjørnstjerne Bjørnsons hjem Aulestad. Begge bøkene blir praktbøker med stor vekt på illustrasjoner både med historiske bilder og nye bilder. Fotoredaktører for begge bøkene blir Maihaugens dyktige fotograf Camilla Damsgård og bibliotekar Guri Velure. Maihaugen, som dikterhjemmene er en del av, har et enormt billedarkiv med historiske bilder. Torunn Herje leder av dikterhjemmene og Endre Ruset som er kunstnerisk leder for litteraturfestivalen er to av redaktørene sammen med undertegnede.

Det er mange bidragsytere til begge bøkene. Mange kjente forfattere og forskere kommer med bidrag. Prosessen er hektisk og tempoet høyt, men slik blir det med bøker som produseres i et jubileumår. Vi kan love mange nye vinklinger på Bjørnsons forfatterskap og spennende teknikske tips og arkitektoisk informasjon om opppussingen på Aulestad.

Det er viktig for oss å aktualisere Bjørnson og koble forfatterskapet opp mot samtidslitteratur og problemstillinger som peker framover. Boken blir mindre tilbakeskuende enn andre bøker om Bjørnson og mer oppttat av det som peker framover. Det forhindrer ikke at vi også har foretatt forskning om Bjørnsons betydning i sin samtid og ikke minst i forhold til sentrale filosofer og tenkere.

Refleksjoner en sen kveld

2009-11-20T00:05:24+01:00

Det er seint og jeg er gørr trøtt. Ute er det mørkt og vått. Været har slått om fra kuldegrader til mildvær. Jeg sitter og går igjennom kommentarer på bøker. Jeg har oppdaget en del feil som ingen lesere har kommentert på og andre har funnet feil jeg ikke hadde funnet.Men mest overveldende gode kommentarer. Mest emosjonelt er det med alle kommentarene på krigsminneboken. Telefoner fra eldre mennesker som vil ha boken signert, andre som forteller om dem som har lest den og som er tydlig berørt av teksten og tema. Det er en bok med mye bilder og vi får mye kommentarer på at de fungerer bra med teksten.

Living Crafts fungerer også bra, selv om vi også har fått en kommentar på at den tok opp for mange tema og at den ble veldig vakker. Det siste var ikke ment som et kompliment, men som en hentydning til at den var for kaffebord aktig. Vi er stolt at den er pen og spredningen var tilsiktet. Det er en bok som skal favne vidt og presentere en bredde av håndverk. Spesielt stolt er jeg av at vi har med samisk håndverk og håndverk i romani kulturen. Inga Hermansen Hætta har skrevet om duodji og Alvin Eilertsen Viborg om romani kulturen.

Fra Tsjekkia gode kommentarer på boken om identitet, forståelse, hukommelse og landskap. Det er moro å svare på mail og få kommentarer. Taushet, stillhet og kjærlighet begynner det også å komme kommentarer på. De er også positive og det å formidle noe rundt det ordløse opptar mange. Det er en bok som sikter på en bred leserkrets og jeg er svært spent på hvordan boken "treffer" markedet. Den kan leses både som en fagbok og som en rent litterær bok som tar utgangspunkt i natur beskrivelser og reiser.

Krigsminne arbeidet ble omtalt av Jan Otto Johansen i Dagsavisen og jeg skal ha et framlegg om det samme på Universitet i Lund på mandag i neste uke. Det blir spennende. respons er stimulerende og skjerpende.

Edvard Hoem, Villskapens år Bjørnstjerne Bjørnsson 1832 - 1875

2009-11-08T08:19:26+01:00

Fredag var det lansering i Nasjonalteateret av Edvard Hoems bok "Villskapens år - Bjørnstjerne Bjørnsson 1832 -1875". Hoem holdt et innlegg på en time, velstrukturert, velformulert, humoristisk og med stor evne til å få fram de store sammenhengene fra de små detaljene.

Hoem har skrevet en murstein av en bok på 667 sider med 900 fotnoter. Det imponerende er ikke å få fram en slik tekstmengde, men å klare det på en så velformulert måte med så god flyt og med så stor evne til å få fram de store detaljene.

Etter å ha brukt tiden siden lanseringen til lesing av boken vil jeg gi Hoem honnør for fantastisk god lesing og kritikk for å ha skrevet en bok somer så vanskelig å legge fra seg at det går utover nattesøvnen og fører til at jeg glemmer å innta mine måltider.

Bjørnstjerne Bjørnsson er en dikter som mange har henvist til glemslen. Han har en lei tendens til å dukke opp igjen. Ikke minst kommer han tilbake gjennom sin viktige politiske betydning i sin samtid, sitt internasjonale engasjement og betydning.

Neste år kommer dikterhjemmene på Maihaugen med en bok om der vi blant annet vil ta opp Bjørnstjerne Bjørnssons betydning internasjonalt i forbindelse med 100 års jubileet for hans død. Vi gleder oss til å gi et lite bidrag til forståelsen av diktehøvdingen og bøyer oss i støvet for et stort bidrag fra Hoem. Ennå mere gleder vi oss til fortsettelsen av biografien.

Gratulerer til Edvard Hoem

Taushet, stillhet og kjærlighet

2009-11-05T12:49:16+01:00

Taushet, stillhet og kjærlighet

ISBN: 9788282170055

Forfatter: Hans-Jørgen Wallin Weihe

Taushet, stillhet og kjærlighet kan kun berøres med ord. Det er dimensjoner av livet som aldri helt kan beskrives. Men denne filosofiske boken vil treffe alle som er opptatt av livets mest eksistensielle spørsmål.

Den er en litterær videreføring, oppsummering og videreutvikling av tidligere bøker av samme forfatter. Eksemplene i boken er hentet fra møter med urbefolkningsgrupper, fra reiser og naturopplevelser. De illustrerer kunnskap og opplevelser som er viktige for handlingsbåren kunnskap og dypt eksistensielle spørsmål som kjærlighet og det å elske. "Taushet, stillhet og kjærlighet" kan leses både som en litterær samling essays, og som en dyptpløyende litterær tekst som når lengre inn mot de mest grunnleggende spørsmål enn tradisjonelle akademiske tekster.

Dette produktet ble lagt inn i vår katalog Friday 30 October, 2009.

Sola krigsgraver

2009-11-03T13:20:48+01:00

Krigsgminner. Sola Krigsgraver

ISBN: 9788282170062

Forfattere/editors: Alexandre Dessingué, Marie Smith-Solbakken og Hans-Jørgen Wallin Weihe

Gravene på Sola gir oss et glimt inn i krigshistorien. Gravene forteller om en verdenskrig der enkeltstående angrep på flyplassen og området rundt kan settes inn i et globalt spill, både av militærtaktisk og politisk art. De vitner om luftkampene og bombingen som vi kaller "Slaget om Storbritannia", kampen om Atlanterhavet og om forsøk på å binde opp tyske styrker som ellers hadde blitt brukt på andre kampavsnitt.

Krigskirkegården på Sola bidrar til å bygge opp et minne og skape en felles identitet som strekker seg over landegrenser. De falne kommer fra flere kontinenter, og kampene de var en del av, omfattet hele verden. De fleste av dem var flygere og flymannskap. De kom fra Storbritannia, Australia, New Zealand og Kanada. Forfatterne omtaler hver enkelte soldat og hendelse, diskuterer sorg og krigsbelastning i et flergenerasjons perspektiv, og beskriver og fortolker hvordan de falne minnes.

De vanskelige valg

2009-10-25T14:52:56+01:00

I behandling legges det vekt på å få til en god relasjon til pasienten/klienten. Undervisning for helse- og sosialarbeidere legger stor vekt på relasjonens betydning. Ikke desto mindre er det mange som opplever behandling og væremåter de opplever som krenkende og dårlig. I boken "Empati og etikk" har jeg beskrevet hvordan relasjoner som starter som gode kan bli opplevd som svært krenkende fordi det gir makt å sette seg inn i og å forstå den andres situasjon. Det som begynner som en relasjon som kun oppleves som god og innsiktsfull forvandles til å bli en situasjon der den andre får makt - og bruker den - i kraft av sin innsikt.

Innsikt i den andre er ikke det samme som å handle i det den andre opplever som sin egen interesse. Det ligger i behandleres og sosialarbeideres rolle at de noen ganger vil handle på tvers av det den andre ser som sin interesse. Det kan ha med hensynet til et barn som skal ivaretas og det kan ha med at den andre ikke oppleves i stand til å ivareta seg selv. Noen ganger er det imidlertid også slik at hjelperen mener seg selv bedre i stand til å forstå og inntar en uønsket rolle som den som administrerer, forvalter og behandler. Overgrepene forekommer. Makt gir mulighet til det og helse- og sosialarbeidere har makt både i kraft av sin posisjon, sin kunnskap og evne til å omdefinere relasjoner.

Verdifundamentet i helse- og sosialt arbeid blir svært viktig i en slik situasjon. Det bør være fundamentet for handling og det bør gi begrunnelse for de valg som foretas.

Postraumatiske stresslidelse og historisk forskning

2009-10-22T13:29:13+02:00

Posttraumatisk stresslidelse regnes som en psykisk lidelse som oppstår som forsinket eller langvarig reaksjon på en belsastende livshendelse av usedvanlig truende eller katastrofal art.

I arbeidet med lokalhistorie dukker noen ganger slike reaksjoner opp. Det er gjerne belastende livshendelser fra langt tilbake som dukker opp når en person kommer i en vanskelig livsfase. Krigstraumer som kommer opp ved tap av ektefelle. Far eller en brors dramatiske drukning på sjøen som dukker opp igjen seksti år etter hendelsen. Så lenge livet går på skinner og alt er preget av dagliglivets mange gjøremål ligger fortidens dramatikk gjemt. Jeg har nå vært med på flere historiske prosjekter der slike reasjoner dukker opp. Et om krigsminner der reasjonen på krigsbelastninger som barn dukker opp hos en eldre mann. Livet har fungert greit inntil forandringene i alderdommen kommer. Et annet der reaksjonene tilskrives arbeid med flyktninger og atskillelsen fra små barn det er knyttet sterke emosjonelle bånd til. Et tredje som handler om tap av nære slektninger på sjøen. Et fjerde som handler om mishandling knyttet til en krigssituasjon.

En som skriver historie kan bli en mottaker av slike reasjoner og fordi man er opptatt av den historiske hendelsen en viktig samtalepartner. Det er ikke uproblematisk og kan føre til at sterke emosjonelle bånd knyttes. Det er ikke bare å gå inn å møte andres følelser for så å lukke igjen døren og skrive neste kapittel.

Krystallnatten av Øyvind Foss

2009-10-14T00:04:26+02:00

I dag har jeg hatt den store gleden å kommentere på lanseringen av Øyvind Foss bok "Krystallnatten" på Universitetsbiblioteket i Stavanger. Det var godt frammmøte, mange spørsmål og kommentarer fra de som var tilstede. Universitetsbiblioteket i Stavanger skal ha stor takk for at de tok inittativ til lanseringen.

Øvind Foss har kommet med en tankevekkkende, innsiktsfull bok som beskriver en virkelighet av det slag vi helst ikke vil forholde oss til. Den handler om natten til 10. november 1938 da jødiske synagoger, butikker og institusjoner ble brent og ødelagt over hele Tyskland og Østerike Påskuddet var drapet på en tysk ambassadefunksjonær i Paris. Han ble drept av en ung jødisk mann som skjøt ambassadefunksjonæren i fortvilelse over alle de tyske jødene som ble fratatt alt de eide og deportert til grenseområdet mot den polske grensen.

Øyvind Foss bretter ut både forhistorien og krystallnatten med alle dens redlser i sin fulle bredde uten at han går over i fråtsing i grufulle detaljer. Boken er basert på et omfattende studium av både litteratur og orginalkilder. Foss er som alltid pinlig nøye med sin omgang av fakta, analytisk og får frem tidens antisemmetisme. Han gir en bred og tankevekkkende oversikt over den samtidige avisdebatten og omtalen i både norske og enkelte sentrale utenlandske aviser. Støtten i kristne miljøer med utgangspunkt i Luthers velkjente antijødiske uttaleser er noe av det mest skremmende ved den støtten som nazistene fikk for sine aksjoner.

En svært viktig del av boken om Krystallnatten er at forfatteren får beskrevet stoffet på en måte som gjør at vi forstår at de holdningene som lå fremdeles er dagsaktuelle og noe vi fremdeles må forholde oss til. Ikke fordi dette gjelder jøder, men fordi det dypest sett også omhandler utstøtningsmekanismer som handler om alle som skiller seg ut, er annerledes og tilhører minoriteter.

Jeg gratulerer Foss med boken. Den er viktig og fortjener å bli lest av mange.

En morgen i Brno

2009-10-09T07:58:46+02:00

Bladene har begynt a falle av. Nar jeg gar gjennom parken rundt Spielberg - den gamle festningen - vasser jeg i lov. Kastanjene faller og noen ganger lyder det skarpe smell i broleggingen. jeg gar gjennom et gammelt strok med store gamle villaer. Inntil den tyske okkupasjonen var dette et jodisk og tysk kulturelt omrade. Sa forsvant jodene - mange flyktet, men andre ble sendt til leirene. De fleste av de siste omkom. Deretter var det rent tysk - sa ble tyskerne utvist etter krigen og na er det rent tsjekkisk.

Etter at jeg har passer Spielberg kommer jeg til universitetsomradet. Jeg starter tidlig, men gar ut klokken 8 for a ta en kopp kaffe. Det er mengder av sma barer, kaffeserveringer og spisesteder. For meg er det kontemplative steder a sitte og lese. Det er noe annet a lese Capek i byen der han gikk pa skole, enn a lese ham hjemme. Like bak uniuversitet gikk han pa gymnasiet. Det star en plakett pa veggen og jeg har fatt et langt foredrag der av en gammel dame - pa tysk - om hans liv. Jeg og hennes ovensrorhund lyttet oppmerksomt. Da hun varferdig sa hun auf wiedersehn - det var omtrent som vi var tilbake pa den tiden Brno het Brunn og var en ganske tysk by, eller som Masaryk sier i biografien av Capek en forstad til, Wien.

Milan Kundera og skrivekunsten

2009-10-05T20:21:03+02:00

En av de mest beromte tsjekkiske forfatterne er Milan Kundera som idag lever som i Frankrike med fransk statsborgerskap. Hans nyere boker er forst publisert pa fransk Kundera har skrevet banebrytende boker om forfatterskap som L Art du roman eller pa engelsk The Art of the Novel.. I denne boken hevder han at hele vitsen med a skrive noveller er a skrive om det bare en novelle kan oppdage. Polemisk skriver han at noveller som ikke oppdager en hittil ukjent segment av eksistens er umoralske og videre at kunnskap er novellens eneste moral.

I undervisningen pa Masarzk universitet bruker jeg flere av hans arbeider blant boken over og hans bok om Identit. Navnet kan tuyde pa at boken er en filosofisk eller psykologisk bok. det er det da ogsa pa et niva, men med romanforfatterens virkemidler. Det er spennende a undervise slik og jeg far kommentarer der en rekke tsjekkiske forfattere trekkes inn i diskusjonene. Karel Capek, Frantž Kafka og Jaroslav Hasek er de viktigste. Alle har pa en eller annen mate hvordan menneskets handlinger disiplineres og styres av menneskeskapte strukturer.

Det spennende med a reflektere opp mot slikt stoff er at litterare tekster skaper grunnlag for refleksjon som kan ga utover det som vanligvis skjer nar man kun tar for seg rene faglige tekster.

Masaryk Universitet i Tsjekkia

2009-09-29T11:54:38+02:00

Undervisningen pa kurset Identity and the environment - social problems and challenges har na startet og med det bruken av den nye boken Identity Understanding Memory Landscape. Universitet ligger i Brno som er den nest storste universitetsbyen i Tsjekkia. Egentlig er det en rekke frittstaende akademiske institusjoner. Mange av dem har omfattende samarbeid internasjonalt. Studiet jeg er tilknyttet tilhorer miljostudier - environmental studies - og er gansjke tverrfaglig med alt fra botanikere til filsofer og mer psykologisk rettede faglige innfallsvinkler.

Bokprosjektet og undervisningen har kobling mot tidligere arbeider jeg har gjennomfort sammen med kunsteneren Patrick Huse to storre boker produsert pa Delta- Press, en bok om Historical encounters on the Nicobar Islands og undervisningsopplegg laget for universiteter i nord omradene. Boken er imidlertid et selvstendig prosjekt som videreutvikler dette og setter det inn i en ny sammenheng.

Brno er en svaert trivelig by og med en for oss et behaglig prisniva. Bade som arbeidssted, studiested og turistmal er det vel verd et besok

Krigsminner Sola - minner fra krigen

2009-09-24T11:49:09+02:00

Boken krigsminner fra Sola - minner fra krigen er nå klar til trykking. Redaktørene for boken har vært Aexandre Dessingue, Marie Smith-Solbakken og Hans-Jørgen Wallin Weihe. Boken forteller krigshistorien med utgangspunkt i gravevene på samveldelandenes krigskirkegård på Sola. De fleste av dise var flygere og flymannskap. De aller fleste fra Storbritannia, men de er også noe Australske, fra New Zealand og Kanada.

Sorg og krigsbelastninger i et flere generasjoners perspektiv er diskutert. Boken er skrevet av en forskergruppe tilknyttet minnestudier ved Universitet i Stavanger, fra Maihauger og Høgskolen i Lillehammer. En rekke med bøker og artikler er planlagt som en del av prosjektet. En viktig del av arbeidet er å skape undervisningsmatriell som kan brukes ved skoler båe i landene og lokalsamfunnene de krigsdøde kommer fra o lokalt i Norge.

Lanseringen av Living Crafts på litteraturhuset og i Mandal

2009-09-20T23:42:28+02:00

Living Crafts er nå ute på markedet. Boken ble lansert på Litteraturhuset i Oslo som en oppstart før forskningsdagene. En liten ekstra introduksjon ble holdt i Mandal på en samling for Romanifolket kystkultur (de sjøreisende av romani bakgrunn).

Stipendiater fra Norsk Handverks Utvikling holdt korte introduksjoner om sine fag (smed, folkedrakt og urmaker). I andre foredrag ble det fokusert på betydningen av livskraftige handverk, om handlingsbåren kunnskap og det immatrielle kulturvern. Flere presserepresentanter fra ulike bransjetidsskrift, fra Riksantikaren, andre museer, og en rekke av forfatterene som har bidratt til boken var tilstede.

Litteraturhuset ga en god ramme for presentasjonen og vi takker Romanifolkets kystkultur for en fin ramme rundt presentasjonen i Mandal. Organisasjonens leder er medforfatter for et kapittel om betydningen av handverk for Romanifolkets kystkultur.

Forlaget Hertervig Akademisk har laget en flott bok. Under presentasjonen ble det etterlyst å få tilsvarende stoff på norsk. Dette har delvis allerede skjedd ved en tidligere årbok utgitt fra Maihaugen og ytterligere stoff vil komme i årets årbok.

Identity, Understanding, Memory and Landscape

2009-09-16T20:52:56+02:00

Ny bok på Hertervig Akademisk om identitet, landskap, minne og landskap. Boken er laget for Masaryk Universitet i Brno i Tsjekkia og har Carsten Syvertsen og Hans-Jørgen Wallin Weihe som redaktører. Den blir utgitt på Hertervig Akademisk og vil være tilgjenglig fra slutten av denne uken.

Innholdet består av en rekke korte essay og et lengre essay som belyser et historisk kulturmøte og koloniseringsforsøk på Nikkobarene nord for Sumatra. Boken vil bli brukt på et kurs som vil bli arrangert om identitet og landskap i oktober.

Deler av innholdet har tidligere vært utgitt i andre bøker og publikasjoner, men mye er nytt og blir for første gang tilgjenglig gjennomm boken.

Living Crafts er trykket og ferdig

2009-08-31T18:29:42+02:00

Boken er utgitt på Hertervig Akademisk med Hans-Jørgen Wallin Weihe og Eivind Falk som redaktører. Den gir en bred presentasjon av norske handverkstradisjoner og har med bidrag fra forfattere fra hele landet. Det er kapittler om folkedrakter, om båtbygging, smedarbeid, duodji (samisk håndtverk), håndverk blant reisende, lafting, ski making og en rekke andre innlegg. Boken har også mer overordnede kapitler om håndverkskunnskap (handlingsbåren kunnskap), om om håndverk og tradisjoner i andre land som Norsk Handverksutvikling samarbeider med.

En bok uten et plott, men fokusert og problematiserende

2009-07-11T20:35:59+02:00

Forfatterbloggen har hatt en diskusjon om serielitteratur. Fagbøker er av en helt annen kategori. Den bør også ha litterære kvaliteter og de må ta opp tema som har interesse , men ikke for alle og enhver. Faglitteraturen henvender seg til den spesielt interesserte. Derfor blir også opplagene deretter. På det meste noen få tusen, svært ofte godt under tusen.

Faglitteraturen er litteratur med litteraturliste, referanser og problematisering som forfølger et fokusert tema. Det er ingen utilsiktige overraskelser, men det kan være mange godt utredede problematiserende diskusjoner. Mange vil nok allikevel bli overrasket over mye av det forskningen finner fram. Mange oppfattninger er dårlig begrunnet og lite basert på kunnskap. God faglitteratur representerer oppdatert og problematiserende kunnskap.

Det betyr ikke at faglitterturen er blottet for eksperimentering og bruk av litterære skildringer. Vi har mye å lære av skjønnlitterære forfattere. Jeg tror at noe av den mest spennede utviklingen av faglitteratur ligger nettop i evnen til å bruke mer litterære grep og å utvikle det som lett kan bli faglig tørre tekster til å bli lesbare med god flyt.

Samtidig gjenstår det forskningsmessige grunnlaget. Den godt utredede og diskuterende forskningen som basis. Det vil alltid være grunnlaget. Det andre er virkemidler for å gjøre det lesbart og fattbart.

Korektur og kuruktur

2009-06-28T23:30:08+02:00

Om igjen og om igjen. En evindelig pussing av manuskripter der stadig nye feil og mulige endringer må vurderes. Bøker som har mange forfattere er spesielt kompliserte prosesser. Både Krigsgrav boken fra Rogaland og Living Crafts er nå inne i slike prosesser. Det er tidkrevende og ofte nå utover sommeren en heseblesende prosess fordi trykkerier, de som leser korektur og de som setter dem skal ha ferie. Samtidig er det her kvalitetsmessige forskjeller avsløres. Den endlige testen kommer med kritiske lesere av det endlige produktet.

I høst er begge disse bøkene på gang ved siden av min egen bok om taushet og stillhet, artikler og en bitte liten del i en fagbok om rus problematikk. Sommeren er en arbeidsmulighet så alt fortettes akkurat i denne perioden.

Fagskriving er et nitidig arbeid med referanser og arbeid for å være maksimalt oppdatert med det nyeste som har kommet i forskning. I min skriving veksler jeg mellom å arbeide praktisk, nærmest for å koble av, korrekturlesing, skriving og ideutvikling. Heldigvis har jeg en god del arbeid med illustrasjoner. Det gir mulighet for turer for å ta bilder, lage skisser og siden videre arbeid fram til ferdige produkt.

Litteraturfestivalen

2009-06-05T21:28:45+02:00

Dette året som i tidligere år har Maihaugen huset lokaler for litteraturfestivalens administratorer. Det har vært fasinerende å følge med på prosessen og det har vært utført et imponerende arbeid. Det er vanskelig å helt overskue alt som skal til av praktisk og kunstnerisk organisering, men tro meg de som har jobbet med den festivalen har gjort en jobb som det står respekt av.

For oss som har med dikterhjemmene og Maihaugen er det en stor glede å samarbeide med en så profesjonell stab som attpå til makter å trekke noen av våre største kulturpersonligheter og forfattere til byen. Ikke bare våre foresten. Litteraturfestivalen er ganske internasjonal og den nevnes ofte i litteratur miljøer også utenfor landet.

Vi gleder oss til videre samarbeid - og er spente på hva som neste år bringer. Selv har jeg med forskning på Maihaugen og jeg ser ikke minst fram til litteraturfestivalen som en måte å "løfte" frem den litterære interessen og også skape grunnlag for spennende samarbeid med forfattere, historikere og litteraturforskere.

Living Crafts

2009-06-02T05:54:20+02:00

Endlig er manus levert og boken på vei mot korrektur. Bilder er plukket ut og alt er klart for ferdig bok. Sammen med Eivind Falk står jeg som redaktør av en bok om håndverk på engelsk. Mange bidragsytere med ulik bakgrunn. De fleste er norske, men også en tsjekker og en polakk er med. Vi har også fått med et samisk bidrag om duodji og et bidrag fra romani kulturen.

Living Crafts kommer på Hertervig Akademisk og har med fra forfattere fra en rekke handverksfag som er preget av at mye av kunnskapene ligger i den handlingsbårene kunnskapen. Hensikten med å utgi boken på engelsk er at det gir mulighet for kontakt og utvekskling med utelnadske utøvere, forskere på handverksfag og forankring av internasjonale prosjekter.

Norge er med i en rekke internasjonale prosjekter omkring handverk blant annet i Georgia, Latvia, Romania, Shetland og Tsjekkia. Tidligere har det også vært prosjekter på Island og det finnes et omfattende internasjonalt kontaktnett og utvekskling.

Krigsgravprosjektene

2009-03-01T20:54:40+01:00

Universitet i Stavanger, forskere ved Maihaugen og en rekke samarbeidende institusjoner både i Norge og utlandet arbeider med et større prosjekt der krigshistorien fortelles med utgangspunkt i krigsgraver og tildels ved hjelp av fortellinger fra pårørende. I prosjektet er vi spesielt opptatt av pårørende og barns opplevelse av tap under krig. Fordelen med å ta et slikt perspektiv er at alle parter uten problemer kan tas med i prosjektet. Barn har ikke politiske standpunkter, men de påvirkes sterkt av krigshandlinger og de voksenes reaksjoner. Ingen kan tillegge en fire åring krenkende politiske standpunkter.

Som voksne har mange adskillig refleksjon rundt hvordan det har vært å leve et liv preget av krigen og dens tap. Mange har også refleksjon rundt tapet av pårørende de selv ikke husker. Det de husker er de voksne, ofte sine foreldre, og deres reaksjoner og sorg.

Krigsgravprosjektet kommer med sin første publikasjon i løpet av 2009 utgitt på Hertervig Akademisk. Det blir en bok om krigsgraver på Sola, senere kommer det bøker om krigsgraver i Gudbrandsdal, Lillehammer og Ringsaker, Dunkirk og lokalt i Rogaland. Parellt med dette vil det komme tematiske bøker om sorg og andre temaer som henger sammen med krigsgravprosjektene.

Vi er svært interessert i kontakt med alle som vil bidra med personlige fortelliger. Prosjektet er ikke avgrenset til andre verdenskrig og vil etterhvert også ta opp krigsrelaterte belastninger som henger sammen med nyere krigshandlinger uansett nasjonalitet/bakgrunn.

Øksehugg

2009-01-07T17:00:11+01:00

Jeg kløyver kubbe etter kubbe. Prøver ut øks etter øks. Ti hjemmesmidde økser skal testes. Det er forskjellige smeder som har smidd dem. Jeg har vært hos en av dem. Eggstål ble smidd inn. Øksa hamret til, herdet og slipt. Det er en tidkrevende prosess når det gjøres på gamlemåten. Det ligger mye kunnskap i utformingen av øksa.

Ulike økser til ulikt bruk. Hver smed har sin egen modell. Ingen er like. Jeg har høgd løs ospe- og oreved, granved, bjørk og hard rogn. Hvert treslag er forskjellig, hver øks er ulik. Veden varierer alt etter hvor treet har vokst. Gammel gran med tverrved er seige greier.

Jeg har hugd i sprengkulde og mildvær. Både øks og ved reagerer på tempratur. Blir det for kaldt kan jeg ikke bruke øksene. Da ryker det hardest stål i biter.

Det lukter kva av meg. Det er en god lukt. Jeg arbeider jamnt og regelmessig. Det er vekt og jamne slag som gjør arbeidet. Teknikk og god redskap. Jeg kan takke smedene for god vinterved.

Hva skal jeg med alle øksene. De skal brukes alle sammen til arbeidet med ulike tradisjonsteknikker blant tømrere og snekkere. De gir ulike redskaps merker og egner seg til ulikt arbeid . I restaureringsarbeid gir de mer autentiske spor enn ann moderne redskap. Dessuten lærer man mye om fortidens valg og kunnskap om redskap.