Vega Lind

Jeg skal aldri glemme deg en annen morgen

Vega — Mon, 29 Mar 2010 22:07:18 +0200

Jeg skal aldri glemme deg en annen morgen
slik ingen dyr kan, som noe vingeskapt
Vevde lemmer før solstrålenes flukt

over gresskledde åkre
stønne, så klukke som bekken
før bulder, før lyn treffer
en munn, skuldre, og knehaser
skjelver

Å kalle dette måltidet en fremtid
er meg en taus fugls oppstandelse
Og allikevel tror jeg
på denne himmelen, før natten
Kun slik kan jeg elske deg

Historiene i et dikt som lever 1 - 13 (inspirert av John Berryman)

Vega — Thu, 18 Mar 2010 15:02:31 +0100

(inspirert av John Berryman)

# 1
Jeg fant deg
på en strand i et fremmed land
og jeg vokste i takt med dine hvite tenner
og tinende fryd
Jeg lærte deg å blåse røykringer store som
noen lengsel kan bli
En natt da vi satt ute på trammen og
ingen ringer lenger var store nok
holdt du pusten
da regnet styrtet inn

# 2
Alle vet at visse galskaper
brenner mer enn andre
Det er med store øyne
og tørr munn jeg går
deg ikke i møte

# 3
Drømmen var alltid et svømmebasseng
ikke ante jeg at jeg en dag skulle
råde over dødehavet

# 4
Sting på sting nestet du
med en stor og mørk hånd
(og jeg stilnet)
skjult blant lotusblomster i en ørken

En kamel følger en annen
under det blå skjæret som kalles himmel

En reise er aldri forgjeves, sa min mor
Du vender alltid hjem
til slutt

# 5
Papirhelvete og diplomattyranni
Noen dager, når sorte øyne banker på døren
vet jeg at det ikke finnes en annen vei ut
at å vaske andres føtter gjør meg hvitere
og køen enda lenger
imorgen

# 6
Jeg har fordøyd latteren din
gjort den til min egen
loop
Så når du smiler og trekker frem kroken
et reip og en stol
er alt i sin skjønneste orden

# 7
En blinkende grønn skikkelse
forsvinner inn
gjennom den sorte døren

Det er slik hver dag begynner
Det er slik hver drøm slutter

Liljene i den sprukne vasen
på det arrete bordet
er ikke gule, men faller

Du lever, lever ikke, og
du lever litt til, lever ikke
litt til
når en blinkende grønn skikkelse
forsvinner

# 8
Du stopper bilen utenfor huset med
de suggerende øynene
men lar nøkkelen være i tenningen
Sånn forsvinner natt etter natt
synger sirissene deg i søvn
blir selgeren i deg stilt sjakk matt
I hånden banker en muskel
Den har omsider fått et navn

# 9
Implodering vs eksplodering.
Jeg smaker på ordene.
Planen peker utover, noe puffer innover
En tannregulering glefser til lyset
Terskelen skinner idet den blir besteget
før døren slamrer igjen
Pilene skal omsider få sitt svar

# 10
Sort er denne morgenen
Sort er denne krumme veien
Sort kysser jeg munnvikene dine
for så å glemme
denne favnen av stjerneskudd

# 11
Bak stenger av stål
har jeg malt dere i stykker
I det stille blant ord og kadaver
fylles gallen
Og slik har klørne vokst
Et kjøttstykke
kan aldri stilne lengselen
slik pisken aldri kan gi frihet
En dag har du glemt
at du er et menneske

# 12
Dette tause rommet
smyger seg over skuldrene
fester føttene i stigbøylene
og pisker løs
I horisonten høres trommeslag

# 13
Det er 17. mai
og Karl Johan lever fortsatt
Glemselen myldrer
i sin peneste stas
og på slottsbalkongen vinker
Martin Luther King, og roper:

Jeg hadde en drøm en gang

I det hvite rommet kysset jeg ham
og sa: jeg har aldri tilgitt

"Diktet" over er inspirert av Berrymans dikt "Dream song 22: Of 1826". Hver linje i de 2 første versene har fått hvert sitt dikt. Sisteverset er fritt gjendiktet (dikt 13). Nedenfor finner du John Berrymans dikt:

I am the little man who smokes & smokes.
I am the girl who does know better but.
I am the king of the pool.
I am so wise I had my mouth sewn shut.
I am a government official & a goddamned fool.
I am a lady who takes jokes.

I am the enemy of the mind.
I am the auto salesman and lóve you.
I am a teenage cancer, with a plan.
I am the blackt-out man.
I am the woman powerful as a zoo.
I am two eyes screwed to my set, whose blind-

It is the Fourth of July.
Collect: while the dying man,
forgone by you creator, who forgives,
is gasping 'Thomas Jefferson still lives'
in vain, in vain, in vain.
I am Henry Pussy-cat! My whiskers fly.

Poettreff i Bergen helgen 23. - 25. april. Møtes vi?

Vega — Wed, 10 Mar 2010 18:22:37 +0100

Når Bergenser-folket ikke kommer til Oslo så må vi gå til det skritt og invadere Bergen!!

Skriveforumet "Under Overflaten" har, jo, hatt flere poettreff i Oslo og vi synes at det er synd at ikke folk i Bergen og omegn har hatt mulighet til å delta på disse treffene bl.a. pga. avstand. Vi er foreløpig 14 poeter som tar turen over fjellet helgen 23. - 25. april. Til nå er 19 påmeldt, men vi håper å bli enda flere. Vi satser på et uhøytidelig poettreff med UO-folk og gamle Poeten.no-travere, men møter gjerne "nye" poeter også!:)Mer info finner du her: http://www.underoverflaten.no/default.aspx?g=posts&m=24223#post24223

Hvis du ønsker å delta kan du enten melde deg på www.underoverflaten.no, via vår facebookgruppe: http://www.facebook.com/group.php?gid=84090146709 eller å sende meg en mail direkte: colourfulred@gmail.com.

Mvh
Vega

Stuntskriving på Stenersenmuseet.

Vega — Thu, 4 Feb 2010 14:18:34 +0100

Hei! Skriveforumet "Under Overflaten" arrangerer stuntskriving på Stenersenmuseet neste torsdag den 11. februar. Tidsrom: 17-19. Etterpå tar vi en kaffe, øl e.l. for de som ønsker å være sosiale etterpå. Hvis noen her inne har lyst til å melde seg på kan de gå til UOs sider. Gå til: http://www.underoverflaten.no/default.aspx?g=posts&t=3408 for mer informasjon og påmelding. Mvh Vega

Eit ynskje

Vega — Fri, 27 Nov 2009 20:52:09 +0100

Eg ynskjer meg ein fugl som er grøn
med venger som kan kile deg der dette fryktsomme sit

Ikkje noko bur, ikkje nokon rykande stålrør eller retrograde blikk
Ikkje nokon overløpar i papir, eller eit djur med kvasse tenner

Eit sinn vil eg ha av mjuke fjør og kjærlege hender, utan tanken
At du kom meg for nær, blei aldri kjær

Poesi - nøkkel til verdens kulturer - seminar

Vega — Fri, 27 Nov 2009 12:15:09 +0100

For de som har fri førstkommende mandag arrangeres det et seminar m/ingressen "Poesi - nøkkel til verdens kulturer" på Litteraturhuset. Seminaret er gratis. Kanskje noe for deg også? Jeg antar at man må melde seg på i dag for å kunne delta. http://www.litteraturhuset.no/program/2009/11/poesi.html

Poettreff lørdag den 21. november

Vega — Sun, 8 Nov 2009 23:35:07 +0100

Hei! Skriveforumet "Under overflaten" arrangerer poettreff lørdag den 21. november 2009. Det vil bli flere konserter, opplesning av tekster, tapas samt mange vakre møter mellom mennesker. Du er hjertelig velkommen!:) Nærmere informasjon finner du her: http://www.underoverflaten.no/default.aspx?g=posts&t=1856

Hestehovar, ein skog, ein draum..

Vega — Mon, 12 Oct 2009 21:52:31 +0200

Ein blå sving buktar seg der framme
Hestehovar hamrar, kjem nærmare og nærmare
Skogen gjev vissheiten sine farger

Blind leik kan òg vere
ein kjær leik

Og ikkje vite nær juvet kjem
Og lytte til ein song du ikkje ana kome,
og så ei togn

Bladlause

Draumen i
blåbærlyng

Mari Boine - "Sterna Paradisea".

Vega — Wed, 23 Sep 2009 09:53:27 +0200

Fantastisk av Mari Boine!

Som vanlig når jeg får en cd av Mari Boine er spenningen stor. At damen har reist et godt stykke siden sist er det ingen tvil om og hun har nå landet på det afrikanske kontinentet. Det er mange mil fra Finnmarkske vidder til afrikansk jord. Det er også et godt stykke fra hennes forrige cd "Idjagiedas" til "Sterna Paradisea", men hun glemmer aldri sin samiske arv av den grunn. Her er samiske toner mixet sammen med afrikanske toner, popsjanger vel forent med norsk visetradisjon og vår universale musikkarv. Høres merkelig ut? Jeg kunne også nevnt at her møtes Mari Boine og Paul Simon. Hvem har vel ikke hørt hans fantastiske cd "Graceland", uten at hun på noe vis er en skygge av ham, men hun fletter de afrikanske stemmene inn, som han, på sitt album med nennsomt sinn.

Hun starter albumet med"Lene Májjá". En fengende blanding av en popetniskeskperimentell låt hvor også musikerne får leke seg på nesten jazza vis. Den neste heter "Conversation with God" og leder deg til en vakker doven sommerkveld og er en visepreget låt influert av det afrikanske kontinentet. Den starter så mykt med den skjønne sangerinnen Madosini. Det er en inderlig ro her og når Abaqqondisi brothers istemmer gir jeg meg ende over. Dette må være et av albumets beste spor. De kommer på rekke og rad, perlene. Det er allikevel de sterkt influerte afrikanske låtene som gjør mest inntrykk. Jeg har tidligere nevnt "Conversation with God". Andre er: "The mischievous" - en heftig heftig symbiose av samisk, afrikansk og amerikansk popkultur (hører hjemme på ethvert dansegulv) og "Claudine's song" som med sitt heftige mannskor får føttene til å trampe takten samt drivende "For my daughter" som fårt deg opp av stolen og ut i psykedelisk dans:). På spor 10 smyger Gunnar Augland sine trommer seg inn i hjertet ditt i "Entrance" og Madosini og Boine selv følger opp med smektende sang. Du kan ikke flykte fra dem. Dette er "Sterna Paradisea"s mest suggerende insisterende spor. Her reiser hun verden rundt og synger med hele urbefolkningens røst. Det roes ned, men du er solgt. Og hun slutter av med "When night is almost done", en sakral avslutning på et skjønt album. Sistnevnte låt er allikevel et av veldig få aber ved albumet. Låten får meg til å tenke på Susanna Wallumrød og hennes magiske orkester og albumet "Melody mountainssamt Stina Nordenstam og hennes album "Memories of a colour". Har Boine hørt for mye på dem? Her forsvinner noe av henne og blir en syntese av disse to.

Uansett, et fantastisk album hvor musikerne får en god mulighet til å briljere, men kun som en del av en helhet. Mari Boine sier at dette er hennes beste album og jeg kan godt forstå hvorfor hun uttaler seg slik; det er en varme og ro her som mangler på de andre albumene. Hun har rett og slett kommet hjem. Å si at dette albumet er bedre enn "Idjagiedas" synes jeg egentlig ikke er så viktig. Det er et annet album og som jeg kan anbefale på det sterkeste. Du er ikke uberørt etter endt lytting. Gid den som kunne samisk og forstå tekstene. Det er allikevel ingen forutsetning for å få noe ut av dette albumet. Det er lik et maleri som appellerer til "hele" sanseregisteret.

Dogma (musikk)

Vega — Fri, 11 Sep 2009 18:08:40 +0200

Ofte forbinder man dogme med en film, men det kan også dreie seg om musikk:) Nedenfor finner du et musikkstykke jeg har komponert og som jeg har kalt "Dogma" og som nok må sies å være av det mer eksperimentelle slaget. Stykket har sitt utspring fra en 10 sekunders innspillingssnutt hvor jeg har brukt effekter som: stemme, vann, stålvisp, stålkjele, og en tom vinflaske og vips 10 sekunder har blitt til et ca 2 min, øh, "verk" ved hjelp av looping, transponering og timestretch m.m. Musikkprogram: Cubase 4. Mic: Røde NT1.

http://www11.nrk.no/urort/1.0/track/download/676529.mp3

Enjoy!

Kjærleiken eig mange farger

Vega — Fri, 4 Sep 2009 22:37:54 +0200

1

du makelause menneske og min medsyster
kor underleg det er å høyre din kviskring
i alt som ikkje lenger er, i kvart eit bibelsk tomrom
som den blinde les eg deg inn i historia att
høyrer eg din gråt, sansar eg din sorg
over din elskede og ven, Maria
til skuggane blei du forvist
kanonisert som dei prostituertes verje
men som mann hadde du vore stor

eg målar deg i purpur og ljos

2

du ber kvar ei kvinne i dine andefylte hender
og gjer kjærleiken til eit blomstrande andlet
der du tenner ljoset i alle mørklagde rom
søk sanninga i kvart eit ord og hjartekammer, seier du
og held fram, sjå alt i ei einaste rot
og eg takkar deg fordi du ærar meg og mine sysken
med denne visdomsgåva
2 millenium for seint riktig nok
men eg vil alltid halde av deg for akkurat det
du min gemini

3

kjære lille guddommelege ven
med auge som grønt hav og
lokkar som skinnande stjernestøv
deg vil eg alltid elske, hegna om
deg vil eg vaska føtene for heile livet
og eg kan berre vona
at du ein dag gjer det same for meg

innan eg døyr

Forespørsel

Vega — Wed, 2 Sep 2009 22:53:12 +0200

- Hva gjør en regjerende postmester? Jeg titter skrått bort på mannen som nettopp hadde satt seg ned ved bordet og presenterte seg.
- Mannen med det gråsprengte håret kikker fort rundt seg, som for å sjekke at ingen hører ham, før han med hviskende stemme svarer. Jeg er her for å sørge for at alle de røde konvoluttene blir fjernet før all post blir sendt ut.
- Hva? De røde konvoluttene?
- Ja, du skjønner, sa den gråsprengte, det er av den aller største viktighet for kjærlighetslivet til den norske mann og kvinne at så blir gjort.
- Nei, jeg skjønner ikke.
- De røde brevene (tidligere omtalt som konvolutt) blir sendt direkte til en meget pennefør skribent med amorøse tilnærminger til poesi og kjærlighetsliv, sa han selvtilfreds.
- Jeg skjønner fortsatt ikke? Hva er det med disse røde brevene? Jeg trodde at en postmester hadde annet å sysle med?
- Egentlig så føler jeg meg litt som regissøren av Postmannen, sier den aldrende postmesteren med en fornøyd mine der han sitter og gynger fram og tilbake på den sorte kaféstolen. Litt som Gud egentlig.
- Og dette får du betalt for?
- Jada, staten er meget sjenerøs. De så på dette som en veldig viktig samfunnsoppgave engang, sier han kryptisk. Ta den ring og la den vandre… lalala... Vel, dette er konfidensielt mellom deg og meg ikke sant? Det ville bli ramaskrik om mediene skulle få nyss i dette. Hva med en øl til?
- Joaa.. en øl til hadde kanskje ikke vært så dumt. Jeg så rundt meg i den brune kafén, på alle skikkelsene som var der, samtidig som jeg forsøkte å få øyekontakt med servitøren. Men hvis dette er så konfidensielt, hvorfor i all verden forteller du dette til meg?
- Ja, der er du ved en av sakens kjerner. Han stirrer på meg med et alvorlig blikk og stopper brått med gyngingen. Jeg trenger en etterfølger. En som jeg kan stole på og som har den norske mann og kvinnes ve og vel i tankene. Jeg leter etter min etterfølger og jeg har valgt deg.
- Meg? Du tuller nå?
- Nei!
- Jo, du må!
- Nei! Jeg lider av sykdommen "amortorturrus" og kan dø når som helst. Hvis jeg ikke har etterfølgeren klar når så skjer vil helvetet være løs, eller ragnarok om du vil. Ingen vet hvem jeg er. Ingen!
- Selv ikke den penneføre skribenten? Hva med staten? Postvesenet?
- Hehehe.. det er det som er det smarte. Den penneføre skribenten er meg. Mht. til staten, der den ene hånden ikke vet hva den andre gjør... no problem... Det finnes utømmelige kilder. Og siden jeg ble plukket ut og velger nestemann så.. Når det gjelder Postvesenet så har jeg mine metoder, sier han underfundig og trommer fingrene i bordet. Altså ingen vet..
- Og hvis jeg sier nei?
- Da er også helvete løs. Det blir stille en lang stund før han fortsetter. Du må forstå at det er ikke hvem som helst som passer til en slik jobb. Jeg har fulgt deg en god stund på www.underoverflaten.no og du er perfekt! Vedkommende må også være av det amorøse slaget og kunne transformere uvettige ord til forførende prosa. Vel, du har bestått testen.
- Jeg er nødt til å tenke på dette. Dette er for sprøtt til å være sant.
- Okay, bare husk at helvete er løs hvis jeg tilfeldigvis skulle fare inn i f.eks. den sølvgrå bilen der ute. Han gestikulerer med kroppen vendt mot vinduet.
- Hvordan kan jeg få tak i deg igjen?
- Ikke tenk på det? Jeg finner deg. Når som helst.

Da samtalen var over og han hadde gått ble jeg sittende å titte ned i det halvtomme ølglasset med alle de fortumlede tankene. Det hadde vært best å sove av seg rusen og glemme skybruddet fra i går. Merkelig, men eimen av svovel var påtrengende tilstede.

Poettreff lørdag den 29. august.

Vega — Tue, 25 Aug 2009 22:46:30 +0200

Hei!

Jeg og "Under overflaten" arrangerer poettreff førstkommende lørdag. Lyst til å delta? http://bit.ly/tMMjU

Fortsatt lever jeg på minnene fra poettreffet på Vertshuset Oskar Braaten den 6. juni. Det blir nok et treff lørdag den 29. august så det er bare å gjøre klar finstasen (hva det nå skulle være). Det er ikke spiseplikt, men for de som ønsker det er middagen helt utmerket der. Full bevilling har de også. Det vil bli et innslag av underholdning så arrangementet starter kl. 18.00.

Programmet for underholdning er nå ferdig og jeg kan ikke telle fort nok ned. Det vil bl.a dukke opp en fantastisk sangerinne, Tove Bøygard, som skal synge for oss. Her en link til et par av videoene hennes som ligger ute på Youtube: http://www.underoverflaten.no/default.aspx?g=posts&m=8612#post8612

Karin Wright vil også delta og fremføre et par av sine sanger. Den tøffe damen hadde utgivelse av cd'n sin "Chasing a dream" i går og vi får helt sikkert høre et par smakebiter derfra. Hvis du ikke har hørt henne før vil du bli overrasket. Hun har en autoritet og coolhet i stemmen som ikke mange andre norske kvinnelige artister har.

Ellers så vil det bli opplesning ved:
-Fredrik Hossman
-David Dominguez, og
-Albert Albertsen

Det går dog rykter om at flere ønsker å lese, men den som dukker opp vil få høre og se.

Håper å se så mange av dere på Torshov denne sommerkvelden i Oslo!

Sted:     Vertshuset Oskar Braaten, Torshovgt. 2, Oslo.
Dato:     Lørdag 29. august.
Tid:        Kl 18.00. (underholdningen starter kl. 19.00)

Se egen link: http://www.vertshuset-oskarbraaten.no/index.html

Hvis du ønsker å melde deg på eller har spørsmål så kan jeg kontaktes på mail: colourfulred@gmail.com

Vega

Jeg lar bagasjen stå

Vega — Mon, 24 Aug 2009 09:03:42 +0200

Du tror jeg går nå
for alltid
å vende tilbake

smiler vitende men om du visste
ville lyset falme som 100 årringer
på sykdomsleiet
ville røttene glippe fra jordskorpen
så jeg lar deg håpe en siste gang
før døren lukkes
lar stillheten småprate til du innser

vel, jeg har skrubbet rommene rene nå
ryddet skuffene for nag
blendet deg med ord
for å gjøre deg mer holdbar
og fallet mindre

for dit jeg skal
kan ingen følge meg

Poem for the rooftops of Iran

Vega — Fri, 21 Aug 2009 10:02:00 +0200

For how many nights must they chant till the regime in Iran falls. My thoughts are with all the iraniens that suffer. Could I wash away the pain I would, but I have only my words, my songs, my pictures and my channels between worlds. Below, url.link to the video of June 20TH, a woman speaking to her God and iraniens chanting over the rooftoops. For me this is real art, when it has relevans and also have a beautiful form. It was never intended. The beauty is filled with sorrow though and hits your marrow bone. Peace.

http://www.youtube.com/watch?v=5runbYOfwfc

Et steg tilbake..

Vega — Fri, 21 Aug 2009 09:17:21 +0200

Et steg tilbake frem, over asfalten, under..

Du står ikke i den samme heisen,
den som aldri stopper, den med tjæretaket.
Vet ikke at magen min er full av flyvefisk
på vei mot Patagonia. Ikke hør:

Ordene hans smyger seg frem. Overser øregangene.
Stryker over magen. Kranser navelen. Hvisker til lyskene.
Ikke hør:

Magen din er full av mørke gater,
ikke kornblomster eller argentinske springere.
Du lytter til wirene uten glede. Jeg venter
forventningsfull.

Øyne møtes der oppe et sted
over varme stepper og tyrkisk pepper:

Klokken fryser og sånn passerer vi
og forsvinner.