Du må ikke dra fra meg

Du må ikke dra fra meg

Jeg ser på deg

og ler av vitsene dine

Du ser tilbake

og ler av latteren min.

Jeg er forelska i deg,

det vet du.

Og du sier at du også er forelska i meg.

Jeg tror deg.

Jeg ler, smiler, fleiper og flørter.

Tror du ser styrke i meg.

Godhet og det varme hjertet, fylt av omsorg og

viljen til å hjelpe, og problemene med å kunne si nei.

Det du ikke ser

er en frykt, en lengsel og en redsel.

Jeg er så redd for å bli igjen.

Jeg har en frykt, og det er at du skal dra i fra meg.

Ikke for en helg, for det overlever man glatt.

Ikke for en uke heller, selv om det er litt værre.

En sommer overlevde jeg på minner

og en visshet om at du skulle komme tilbake til meg,

selv om det holdt på å falle i grus. Men du kom.

Jeg får panikk og angst ved å tenke på at du

kanskje drar fra meg for godt. Jeg kan avstå fra det meste.

Jeg kan overleve og avfinne meg med mye.

Men tanken på at du kanskje ikke skal være rundt meg mer..

At jeg aldri skal få sove ved siden av deg igjen.

Og at jeg kanskje aldri skal bli holdt tett inntil deg igjen..

Den tanken truer med å bryte ned den siste rest

av fornuft jeg sitter inne med.

Vær så snill, kjære deg. Jeg trygler og ber deg..

Aldri, kjære.. Aldri dra fra meg. Jeg kan ikke leve med det..

Posted at 12:13AM nov 03, 2009 by Agnete in Bøker  |  Kommentarer[2]