Et overraskede resultat etter automatskrift

som jeg bare MÅTTE dele med dere:

Jeg vet at det finnes et sted langt der ute som ingen har sett før. jeg vet at det er der jeg fikk utgitt det som en gang ble min gave, mitt kall. Det var der det hele begynte. det er rart hvordan det blir så rødt og fiolett alt som synes i horisonten i det solen går ned. Jeg ser at landet forandreer seg rett forran øynene mine. Det er der det ligger, langt der fremme. Jeg tar noen nølende skritt og bare lar meg løfte frem av leken i hjertet og det som er best, nemlig kjærlighet til alt som lever. Her kan jeg leve til det ikke er mer å leve av. Det er som om det har en egen kraft som er min innerste streng. Som gir av seg til meg. Som er livet. Dette er meningen med livet. Hvorfor fikk jeg ikke vite det tidligere? Hvordan skal jeg få fortalt det til de som er igjen utenfor? Hvordan skal alt som jeg nå ser kunne meddelses de som er igjen?
Jeg lar bekymringer sveve. Det er nesten ikke til å tro. At jeg skulle være så heldig. Det er helt utrolig deilig. Det er friskt, det er lunt, det er søtt, det er syrlig. Som er pose drops. Jeg snur meg mot ham, tar ham i armen og sier: "Dette er livet med deg". Så deilig å være her med deg min kjære. Det er deilig deilig. Og det er utenomjordiske grenser. De finnes nesten ikke. Det er bare så vi ikke skal falle utenfor. Det er trygghet, ikke fengslende. Jeg kan leve her med deg. Du er livet mitt, og det starter nå.

Posted at 02:13PM nov 03, 2009 by Agnete in Bøker  |  Kommentarer[12]