Var moro dette.

Det er ordene som renner ut av fingerspissene mine som gjør at jeg kan si at jeg er fornøyd med å være den jeg er.

Jeg er ikke sikker på om alle andre skjønner det, og det er ikke så nøye heller. jeg liker bare at det er slik det er. det er rart å bare sitte her og vente på at noe skal skje.
Men jeg er sikker på at når det har gått en time så vet jeg hvor jeg er. Og jeg kan ikke være sikker på hvor jeg havner, men jeg håper at det beste kan være å være den jeg er, og ikke tenke på alt annet som skjer rundt meg. men er det derfor det er slik da, at vi bare flyter rundt?

Skal vi bare sløve, skal vi ikke gjøre noe annet enn dette? Bare sveve rundt i ruiner av mennesker som tror at de er seg selv. Tror vi at vi er noe helt spesielt, bare at vi er ikke det. Vi er ikke noe annet enn kopier kanskje. Det vet jeg ikke.

Jeg vet ikke hva jeg er. Men jeg er ekspert på å se hva andre er. Jeg tror jeg kan fortelle deg at du er noe helt annet enn alle andre, men er du egentlig det? Er ikke du også en kopi? Jeg er kopi. Kopi av noe annet. Jeg er masse kopier, limt opp på en tavle.
Kanskje jeg skulle vært mer en det. Men tror du det er lett? jeg tror ikke det er lett. Jeg tror vi må være en kopi for å være oss selv. For alle forteller oss at vi ikke kan være slik, men vi skal være slik. Jeg skulle gjerne vært unik.
Men jeg er ikke det. Jeg er kopi. Jo, jeg er det. For det er andre som har satt reglene for hva som er unikt. Hva som er normalt.
Det er andre som forteller meg hva jeg skal være. Jeg skal ikke være slik, kan jeg si det til deg? Er det rett? Jeg synes ikke det.
Men jeg kan ikke si det, da er jeg unormal. da er jeg en kopi.

Også tenker du at jeg er rar. Ja jeg er det. Det er derfor jeg er unik. Selv om jeg ikke er det. For jeg er bare en kopi.

Posted at 07:45PM nov 03, 2009 by Agnete in Bøker  |  Kommentarer[2]