Anne B. Ragde
- rir igjen!
Hjælp! Særemnene er over oss...
Veldig mange forfattere har nå oppdaget at ungdomsskole og videregående er i gang med særemne/prosjekt i norsk. Jeg får i gjennomsnitt 10 mail pr dag. Jeg har ikke egen hjemmeside og kan derfor ikke videresende dit. Men uansett om jeg hadde det - en hjemmeside ville aldri i livet ha dekket de tingene jeg blir spurt om. Jeg legger jo ikke ut på en hjemmeside for bøkene mine forklaringer på hvorfor jeg nå blir separert/skilt for tredje gang. Jeg ville heller ikke kunne lagt ut en fortløpende komparativ analyse av bok/TV-serieepisode.
Det som er slående og gjennomgående i 99% av mailene er følgende: De har fått definert en oppgave, har laget seg masse spørsmål, og vil ha MEG til å besvare dem. Hvis jeg har tid, sender jeg følgende svar-mail: "De spørsmålene du her stiller, er nettopp det oppgaven DIN går ut på å besvare, og ikke JEG. Lykke til!"
I tillegg nevner jeg at de på biblioteket kan finne et "Forfatterhefte" om meg, med masse info. Da hører jeg ikke mer. For det å gå på sine bein til biblioteket og bort til en skranke og spørre hvor de kan finne dette heftet, nei DET.
Blant spørsmålene er alltid "hva er underliggende budskap?" Hva faen svarer man til det. Jeg har bare SKREVET bøkene. Hadde ingen underliggende budskap eller politisk agenda, verken i forhold til norsk landbrukspolitikk eller homodebatt. Det er noe som er kommet i ettertid. (Lykkeligvis, vil jeg tilføye, siden jeg som PRIVATmenneske mener mye i den anledning, men ikke som forfatter, da er HISTORIEN konge)
I går fikk jeg en mail fra ei jente som skulle anmelde (som "prosjekt") min ungdomsroman "På kloss hold"(1997). Hun skrev: "Menn jeg har ikke rukket å lese den, altså, kann du likevel hjelpe meg å skrive den annmeldelsen, kanskje?"
Det kunne jeg ikke. Jeg sier som Pink: I've become comfortably numb.Og kjenner bare en svak svie av dårlig samvittighet når jeg ikke besvarer disse i gjennomsnitt 10 mailer pr dag, med i gjennomsnitt 29 spørsmål pr mail, om alt fra hva jeg husker best fra barndommen min, til hvilken bil jeg kjører og om jeg noen gang har fått fartsbot mens jeg klekket ut en ny roman-ide.
Dette er ikke et angrep på unge mennesker som prøver å orientere seg i forhold til skolearbeid og oppgaveløsning. Ikke engang et angrep på lærerne, som antagelig sitter og mottar særemner og prosjekt i form av en stabel utskrift fra google og wikipedia. (De "flinkeste" elevene har kanskje omskrevet litt, køttet og peistet, og skrevet navnet sitt på forsiden.)(for hånd)
Jeg blir bare så oppgitt.
For hva er det som skjer? Jeg er jo eldgammel, og i åttende klasse jobbet jeg meg IHJÆL med særoppgave om Marco Polo, i niende om Mark Twain. Kveld etter kveld satt jeg, rente på biblioteket, samt bladde og strevde meg frem i et helsikes gammelt blytungt leksikon min mor eide. Dette med at vi har mistet kunnskapsskolen, og gleden ved resultater gjennom hardt arbeid... jeg er stygt redd for at det stemmer.
Jaja. Deilig med en liten utblåsning. Forøvrig er det hektiske tider. Jeg var kokk på Litteraturhuset sist fredag, fenomenalt artig, Lindell og jeg har ny bok ute, med full lansering på Bok i Sentrum førstkommende fredag kl 19.00. Tredje episode av poplene hadde 967 000 seere igår kveld. Og det artigste av alt: Da NRK ringte for å fortelle om seertallene satt jeg faktisk på "Neshov" og drakk kaffe med han som eier gården, sammen med Aftenposten. Vi spiste lefse, og boller med syltetøy, og koste oss storligen. Det var temmelig surreal. Og på kjøkkenet stod godstolen til "gamlingen" på Neshov, Tormod. Hvor den ekte eieren av gården satt i går kveld og så på episode 3.
Og nå er høsten defintivt kommet, for i kveld samlet jeg sammen alle tøyblomstene fra hagen og la i skjulet. Det tok meg 15 minutter, snakk om lettstelt hage!
Så jeg avslutter med et høstdikt: Hausten er komen, her finst ikkje lauv, eg tek meg ein mossadott og tørkje meg i rauv.
Posted at 07:15PM okt 23, 2007 by annebe in Diverse | Kommentarer[40]
Men jeg skjønner problemet ditt. Kan du ikke skrive et standardark med de 20-50-100? mest stilte spørsmålene da? Som du sender dem med håp om at de finner svar på spørsmålene der? Slik at du slipper den siste lille svien av dårlig samvittighet også?
Ellers så er nok internet og googling kommet for å bli. Og dermed så har nok måten å samle kunnskap på endret seg drastisk. Uten at jeg tror det nødvendigvis er negativt, ihvertfall ikke så lenge det ikke dreier seg om ren avskrift. Men det er jo egenltig juks, og juksemakere har jo eksistert bestandig. Kanskje noen av de fysisk svakere, men teoretisk sterkere elevene nå slipper å sitte og gjøre oppgavene til de som har det mer i nevene enn i hodet, takket være internett?
Uansett så er det jo et veldig greit redskap når man skal drive research da....
Skrevet av Myriam , 19:29, tirsdag 23. oktober 2007 #
Skrevet av arve5 , 20:14, tirsdag 23. oktober 2007 #
Jeg er enig med Myriam, legg ut noen vanlige spørsmål med svar som du kan sende i retur. Ellers synes jeg du svarte klokt og godt. Kanskje det gikk litt mer opp for elevene at et særevne krever litt jobb.
Jaja, jeg bruker Wikipedia enormt mye når jeg skal sette meg inn i noe. Enormt lettvint, ikke tvil om det.
Har foresten diktet en liten historie der du og din vennine Lindel er med. Håper du ikke tar det ille opp, det er ment i beste mening.
Historien heter Forfaterbloggfest;en fiksjon.
Hvis det blir snakk om å saksøke meg, så skal du vite at jeg er en fattig faen, så det er ikke så mye å hente :).
Ellers er jeg en av de som kroer meg sammen i sofaen når Berlinerpoplene går på NRK. Skuespillerne passer egentlig veldig godt til bildene i hodet mitt.
Jaja, du får ha en flott kveld da.
Skrevet av Jimmy Lian. , 20:15, tirsdag 23. oktober 2007 #
Dessuten kan jeg absolutt anbefale Jimmy Lians historie.
Den er virkelig verdt en titt.
Vedr. Hagearbeid, så vil jeg bli pensjonist i første etasje i en blokk, når den tid kommer..
- og ha en arapapegøye kalt Elvis.
Skrevet av Otilie , 21:20, tirsdag 23. oktober 2007 #
>> Helt kort: Det som skjer er at samfunnet vårt er i ferd med å gå til grunne. Tro meg, jeg er student, og jeg bevitner det sørgelige intellektuelle og kognitive forfallet fra innsiden, hver eneste dag.
Den vestlige sivilisasjon råtner på rot. Dagens ungdom er retarderte undermålere, blottet for enhver evne til å tenke en selvstendig tanke og formulere seg skriftlig såvel som muntlig.
Hele samfunnet er gjennomsyret av omfattende inkompetanse.
Mulig jeg kommer med et lengre svar senere.
Koz å klemzzz,
FraterPan ;)
Skrevet av FraterPan , 21:55, tirsdag 23. oktober 2007 #
Kom ikke på at jeg kunne spørre noen om hjelp jeg. Så oppgaven måtte jeg slite med selv - dog sammen med en venninne, vi fikk jobbe sammen to og to.
Kom ut av det med æren nogenlunde i behold, og litt mindre fordommer i ryggsekken.
Skrevet av Synline , 22:12, tirsdag 23. oktober 2007 #
Tider forandrer seg visst..
Da jeg pludret med mitt særemne for hmm la meg tenke hmm jo 4 år siden var det ikke "vanlig" å sende mail til den forfatteren vi skrev om, jeg klarte meg fint uten mail kontakt med mr Gaarder;)
Skrevet av Cipp , 22:38, tirsdag 23. oktober 2007 #
Skrevet av annebe:-)) , 23:37, tirsdag 23. oktober 2007 #
Skrevet av annebe:-)) , 23:37, tirsdag 23. oktober 2007 #
Hele Norge kommer til å være en tragedie i fremtiden. Mark my words.
Skrevet av FraterPan , 23:40, tirsdag 23. oktober 2007 #
Man lærer best av hard jobbing! :)
2. for første gang i historien er jeg glad for at jeg får muligheten til å lese en bok ETTERPÅ - nå gleder jeg meg skikkelig til å lese Berlinerpopplene og få alle detaljene som sikkert er blitt borte i filmingen.
Mariann
Skrevet av majann , 00:51, onsdag 24. oktober 2007 #
Tidene har forandret seg stort siden vi var unge og skrev særemner. De unge i dag er vant til å skaffe seg informasjonen på en annen måte og hvis spørsmålene er relevante, så ser jeg i grunnen ikke noe galt i å prøve seg på noen spørsmål til en forfatter eller annen aktuell person de skulle skrive om.
Og å kopiere fra Wiki og andre nettsteder, er faktisk ikke mulig lenger. Lærerne har fått seg et sånt fantastisk program, som gjør at de kan søke på om teksten er kopiert fra nettet.
Husker forresten selv jeg skulle ha et foredrag en gang, sendte et brev til Kolbein Falkeid og spurte om han hadde tid til å svare på noen spørsmål. Jeg fikk et vennlig brev tilbake at jeg bare kunne ringe ham, så skulle han svare på det jeg måtte lure på.
Første gang jeg ringte, tok konen telefonen, og jeg hørte han brøle fra badet at han var i dusjen! "Få nummeret, så ringe eg han opp igjen ittepå!"
Fem minutter etterpå ringte han og vi snakket sammen i over en halvtime, og han var vennligheten selv. Han var så snill at han fortalte meg tittelen på hans nyeste bok, som den aller første i Norge (selv kona hadde ikke hørt den), tror det var Linedanseren.
For meg var det et stort øyeblikk, og det var vel da det gikk opp for meg at kjente personer er jo akkurat som alle andre. Og Kolbein Falkeid har etter den samtalen alltid hatt en spesiell plass hos meg. Et minne for livet, for en ung tenåring.
En slik samtale kunne aldri skjedd i dag og man kan trygt si at mye av uskylden fra den tiden er forsvunnet i det nye informasjonssamfunnet.
Mvh
Arthur M. Sørensen
PS. Minnene strømmer på, men jeg husker jeg hadde planer å begynne foredraget med et av hans tidlige dikt, det het "Diktet ditt." og det går som følger:
Diktet ditt
har gjemt seg på baksiden av månen
og månen vet du, har bunden rotasjon
snur ikke ryggen til noen.
Kjekk kar sånn.
Og så skulle jeg fortsette foredraget med: Heldigvis har ikke alle diktene hans gjemt seg på baksiden av månen etc.
Men det vittige var når jeg spurte han om han kunne fortelle litt mer om "Diktet ditt"
Kolbein: Diktet mitt?! Eg har skreve mången dikt eg!
Gode gamle Kolbein hadde helt glemt hans dikt fra en av hans tidligere dikt. :)
Skrevet av Arthur Mogens Sørensen , 01:39, onsdag 24. oktober 2007 #
Skrevet av Arthur Mogens Sørensen , 01:44, onsdag 24. oktober 2007 #
Jeg jobber jo i dette landskapet nå, og ser at det er enklere for folk å forsøke å ikke gjøre jobben selv. Jeg regner med at dette bedrer seg. Ingen synes det er gøy å skrive oppgaver to ganger. I alle fall ikke særoppgaver.
Når det gjelder termer som "tema" og "budskap" etc, har de den fordelen at de gjør oss i stand til å snakke sammen om litteratur på en engasjerende måte. Baksiden av dem, er at litteraturen kan oppfattes som en lang rebus..
bm
Skrevet av bloodymary , 06:53, onsdag 24. oktober 2007 #
har gjemt seg på baksiden av månen
og månen vet du, har bunden rotasjon
snur ikke ryggen til noen.
Kjekk kar sånn."
>> Dette var faktisk et litt genialt dikt.
Skrevet av FraterPan , 07:45, onsdag 24. oktober 2007 #
Anyway ... Synes forfattere nå til dags er altfor tungbedte når det kommer til å hjelpe folk slippe unna pålagt arbeid.
Skrevet av Heine T. Bakkeid , 10:47, onsdag 24. oktober 2007 #
I min tid het det forøvrig "særoppgave". Derfor går det alltid en god stund før jeg skjønner hva skoleelevene mener med at jeg (bøkene mine) er gjenstand for deres særemne. Jeg har alltid vært langsom.
Og: Hvorfor må skoleverket bytte vokabular og pedagogisk plattform hvert femte år?
På vegne av flere,
Oslo 9
Skrevet av Tom Egeland , 16:27, onsdag 24. oktober 2007 #
Til særoppgaven min i norsk siste året på videregående leste jeg 3 romaner av Bjørneboe og fikk gjøre all sammenlikning og trekke alle konklusjoner selv. Forfatteren selv var ikke engang tilgjengelig for kommentar på det tidspunkt.
Jeg får ofte en følelse av at mange unge idag tror "de voksne" er til for å løse deres oppgaver, slik at de kan konsentrere seg om viktige ting som dataspill og chatting heller enn å tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom skolegangen. Så gjenstår det bare å håpe at jeg tar feil. Uansett, ikke gi dem noe helt gratis Anne, de har godt av å slite litt.
Skrevet av Tess , 19:48, onsdag 24. oktober 2007 #
Hvorfor skal skolen bytte pedagogisk skoleplatform?
==>> Helt enig! Det skjer jo egentlig hvert tiende år, men i praksis tror jeg det blir hvert femte år. Mye pga. lærebøkene f.eks. som ikke har samme innhold og temaer i forhold til læreplanene og da må man følge de gamle planene til skolen har råd til å kjøpe nye bøker.
Jeg er dog av den oppfatning at lærebøker ikke nødvendigvis er en kjempestor fordel i skolen. Steinerskolen er et godt eksempel på det.
Skrevet av Arthur Mogens Sørensen , 20:39, onsdag 24. oktober 2007 #
Jeg vil tro at forskjellen er at det i dag er mye lettere å avsløre juks; lærerne har fått egne programvarer som tar seg av det, de slipper å bla seg gjennom alle bøkene på biblioteket. Og så går det raskere å jukse da. Du slipper å bevege deg vekk fra PCn.
Skrevet av Ida H , 23:44, onsdag 24. oktober 2007 #
Min søster husker jeg hadde særemne om Tom Egeland. Hun sendte han mail med spørsmål, og fikk kjempehyggelig svar tilbake. :) Hun er åtte år yngre enn meg, så da var det vel ca 2 år siden, tenker jeg.
Skrevet av lillalill , 00:31, torsdag 25. oktober 2007 #
Takk for at du vil skrive om mine bøker, megselv eller mitt forfatterskap. Klart det er fint at du er interessert og jeg ønsker virkelig at du får til en strålende oppgave.
Nå er det ikke mulig for meg å hjelpe deg direkte.
Likevel håper jeg du kan finne den hjelpen du trenger gjennom mitt forfatterskap og mine bøker. Det meste jeg har å dele med deg finner du jo der:-)
Lykke til!
Vennlig hilsen AnneBe
Skrevet av bella , 19:39, torsdag 25. oktober 2007 #
Både om livet (blant de blinde er den enøyde konge + man må stå på for å få) og feks om diverse forfattere og "fureflagelatoppblomstringen i 1981".
Nå får jeg ofte mail, og gir fra meg det meste av mitt materiale ifa powerpoint og sammendrag, og det meste er også tilgjengelig på nett. Nå er det ingen som er interessert i meg personlig ettersom jeg er fagforfatter, men ville nok ha laget noe lignende om så var tilfelle.
Men jeg tror ærlig talt ikke at noen blir lei seg eller snurt dersom du ikke svarer. De forventer det ikke tror jeg, men prøver for enkelhet skyld, for sikkerhets skyld og får om mulig skryte av at de faktisk har fått svar fra deg.
Skrevet av svein , 09:18, lørdag 27. oktober 2007 #
Skrevet av chanel , 18:58, søndag 28. oktober 2007 #
Heisann, Finn!
Av Finn Carling
Jeg er 18 år gammel, går på en videregående skole og skal skrive om noen av bøkene dine. Læreren sa at jeg kunne skrive til deg, og jeg vil gjerne så fort som mulig ha svar på følgende beskjedne spørsmål:
1. Hvorledes har ditt liv forløpt seg?
2. Hva handler bøkene dine om?
3. Hvorfor har du skrevet dem?
4. Hvilke synes du jeg skal lese?
På forhånd takk.
Ingen må tro at brev som dette er enestående. I åras løp har jeg fått temmelig mange av dem ¿ med spørsmål som det ville ha tatt uker å besvare. Men det er ikke alle som skriver. Enkelte ringer, gjerne når man etter en lang dag for eksempel har sunket ned foran mandagsfilmen:
Er det Finn? Han forfatteren?
Du, jeg må skrive en sånn særoppgave om noen bøker av deg. Den må være ferdig til onsda¿n i neste uke, og jeg skjønner ingen ting, jeg altså! Derfor tenkte jeg du kunne skrive ti, femten sider om hva du har ment og sånn. Og så kunne du samtidig sende kopier av alle anmeldelsene.
Og husk det med onsda¿n da, du!
Freidig? Kan så være. Men mer vesentlig er spørsmålet om hva lærerne mener med å oppfordre elever til å henvende seg til forfattere ¿ åpenbart uten å ha snakket om hva man kan be og ikke kan be et fremmed menneske om.
Forfatteren tar det ikke så tungt. I slike tilfeller svarer han at de må skrive særoppgaven selv, men at de kan få komme på besøk, om de trenger hjelp til å forstå. Det bekymringsfulle er at mange elever neppe får ordentlig veiledning i det å utføre et arbeide, og at enkelte lærere ikke har nok kunnskap om norsk litteratur til å kunne sette elevene på rett spor. Det er viktig å lære å finne ut av problemer på egen hånd, men det bør ikke innebære at arbeid overlates til forlag, aviser og forfattere.
Det at elevene ikke alltid settes på rett spor, er kanskje mer påfallende i ungdomsskolen, der mange elever i niende klasse også skriver særoppgaver. Emnets omfang kan stundom få en til å sperre øynene opp. Her er et eksempel på et brev fra eng ungdomsskoleelev:
Hei!
Jeg er en 16 år gammel jente som går i ungdomsskolen, og fordi jeg så deg på TV, har jeg valgt å skrive særoppgaven om ditt forfatterskap. Det synes læreren min er kjempefint. Men du må være snill og svare på noen spørsmål.
Hvorfor begynte du å skrive?
Hvor mange bøker har du skrevet?
Hva ville du med å skrive dem?
Hvordan var oppveksten din?
Hvor mange barn har du?
Når er du født?
Ha det fint!
Hva tenker en lærer som synes det er ¿kjempefint¿ at en seksten år gammel jente skriver om et forfatterskap på førti til dels vanskelige og utpreget ¿voksne¿ bøker? Har han også bare sett forfatteren i fjernsyn? Har han ikke fortalt at man kan slå opp i et leksikon for å finne ut når en forfatter er født, eventuelt få vite litt om bøkene hans? Ser han ikke at en elev kan gape litt for høyt?
Slike brev har fått meg til å lage en liste som alle elever får når de skriver til meg, der bøkene mine er ordnet etter form og emne, og der jeg jør oppmerksom på leksika og den hjelp bibliotekene kan yde. Men er det er forfatters oppgave å fortelle elever om hvordan de kan få kunnskap, og hva de ikke bør gi seg i kast med å skrive om?
Skjønt skrive. Mange elever ber om å få besøke meg, og enkelte av dem har med seg kassettopptager og spør om de kan få ta opp samtalen. Det må de selvfølgelig gjerne. Men når jeg så bemerker at de ikke bare må la båndet gå, fordi det da kan bli mye å skrive ut, sier noen:
Skrive ut? Læreren min har sagt at vi kan legge kassetten ved oppgaven. Det er mye greiere. Så du må snakke så lenge du vil!
Noen lærere foretrekker til og med at hele oppgaven blir lest inn på kassett. På spørsmål om årsaken svarer elevene blant annet at de skal ¿lære å bruke media¿. Da tenker en gammel forfatter: Det må være kjekt for lærerne, så slipper de å rette en eneste feil! Han spør seg også selv om hvordan elever skal kunne lære noe om fordypelse, om det å arbeide og om språk, når de bare kan levere en kassett der det meste kanskje består av et annet menneskes refleksjoner og svar på noen temmelig enkle spørsmål.
La det være sagt så tydelig som mulig at det ikke er elevene, men norsklærernes kunnskaper om litteratur jeg her setter et spørsmålstegn ved. Uansett hvor tankeløse enkelte elever kan gi inntrykk av å være, er det lærernes ansvar. Det kan virke som om det i ¿kreativitetens¿ navn er oppstått en likegyldighet overfor både eget og andres arbeide. Enkelte fag må man kunne lære for å kunne utnytte dem på en skapende måte, og norsk er blant dem. Det skjer ikke uten respekt for arbeidet, og det må en lærer gi sine elever. Og han må ha det selv.
La det også være sagt at mange av mine lykkeligste stunder nettopp er sammen med elever som er kommet på besøk i forbindelse med sine særoppgaver. Unge mennesker som ikke bare gjør sin plikt, men har lært at bøker kan være en vei til forståelse både av seg selv og av verden, og som derfor får en til å føle det meningsfylte i å være forfatter.
Først trykt i Dagbladet 22. februar 1989
Skrevet av k , 13:34, mandag 29. oktober 2007 #
Jeg kunne ikke vært mer enig med deg. Altfor mange ungdommer skal komme kjapt, kjapt fram til produktet/kunnskapen/de gode karakterene. Helst uten noe som helst innsats (annet enn å få andre til å jobbe for seg). Jeg håper virkelig innlegget ditt vil "vekke" dem til å skjønne at det er hardt arbeid å skrive særemne, ja, å skrive i det hele tatt.
Igjen; takk skal du ha!
Mvh Trude
Skrevet av Trude Olavsdatter , 15:22, tirsdag 30. oktober 2007 #
Til slutt vil jeg legge til at standarden på samtlige lærerer i Norge er ufattelig dårlig og at tilgang på vikarer nærmest ikke eksisterer. Å klage eller å få sparket en lærerer går ikke. Og Norge er det eneste landet i verden som ikke har varm mat på skolen? jeg skal love deg at snittet hadde steget om noen hadde ordnet med et skikkelig måltid på skolen. Og kanskje det hadde vært en tanke å ha mer enn 2*45 min med gym? halvparten av tiden går med til skifting og dusjing. Det går forresten ann å ha andre aktiviteter enn fotball og løping i gymmen også ... gym har drept all min treningslyst..og livslyst også ettersom jeg omtrent bare har vært borti gymlærere som mobber elever som ikke presterer like godt som klassens beste elev.
Skrevet av Oppgitt ungdom , 00:24, lørdag 3. november 2007 #
Om det hadde hjulpet med varm mat? Vet ikke -- jeg hadde ingen varm mat da jeg gikk på videregående, og jeg har nå greid å bli et universalgeni likevel ;-)
Men «standarden på samtlige lærerer i Norge er ufattelig dårlig»? Ikke faen. Jeg har en bror som er lærer på videregående, og han er kanonbra.
Skrevet av Eggen , 00:42, lørdag 3. november 2007 #
Det første du skriver er jeg fullstendig enig i. Ble desto mer skuffet når jeg leste ditt siste avsnitt. Ikke helt gjennomtenkt kanskje..? På samme måte som det Ragde skrev, heller ikke var helt gjennomtenkt, spør du meg. Eller kanskje du bare har vært ekstremt uheldig med dine lærere og tror det er slik blant samtlige...
Bra du engasjerer deg! :)
- Arthur
Skrevet av Arthur Mogens Sørensen , 01:30, lørdag 3. november 2007 #
Stå på!
Skrevet av FraterPan , 03:47, lørdag 3. november 2007 #
Litt usikker på om eggen er ironisk her- men at det finnes en og annen bra lærer er nok "oppgitt ungdom" klar over.
Forøvrig har jeg selv gått på lærerhøyskolen (sier ikke hvor) sammen med en gjeng ukritiske, uintelligente fjols. Aldri har det vært så lett å bestå en eksamen.
Skrevet av kalle , 09:53, lørdag 3. november 2007 #
Skrevet av Oppgitt ungdom , 19:59, søndag 4. november 2007 #
Jeg har full forståelse for at det kommer en endeløs strøm mail fra halvdesperate allmennelever i disse dager, og jeg har, utrolig nok, god kjennskap til akkurat hvor dumme mange av de mailene kan være. Men, tro meg, så dumme er ikke på langt nær alle skoleelever. Dog gjør ikke skolen stort for å sørge for det en viss intellektuell standard; norsk skole er laget for de med middels minus engasjement, intelligens, motivasjon og det meste annet.
Hva i alle land og riker gir deg rett til å skrive at vi er late og uintelligente hele gjengen? At du i 8. klasse strevde deg ihjel med din mors leksikon i sene nattestimer er ikke akkurat et godt mål på arbeidsinnsats. Jeg kan ikke fatte at du later til å tro at alt var bedre før. Vi har, siden din tid som åttendeklassing, fått et par reformer, sett posten som kunnskapsminister bli opprettet, fått tilgang til Internett og Microsoft Word. Men kom ikke her å fortell meg at dere ikke skrev av leksikon? Eller at de flinkeste av dere ikke gjorde stort annet enn å skrive om litt - der vi nå køtter og peister ytterst elegant, med data?
Det er mye galt med norsk skole, men det er på ingen måte elevene. Og tror du ikke vi stakkars elever jobber dag og ut dag inn, med prosjekter, innleveringer og andre herlige former for kreativ reproduksjon tar du, heldigvis, skammelig feil. Senest på fredag leverte undertegnede inn 8 siders verdt av diskusjon om hvorvidt Norges nåværende flerpartisystem er verdt å beholde. Konklusjonen var forøvrig nei. Vil du gjøre et forsøk på det samme?
Jeg skal forøvrig snart sette meg ned å flikke på det som skal bli mitt særemne, og jeg kan i den anledning love deg at du aldri vil se en mail under mitt navn i din innboks; jeg holder meg til de kvalifiserte.
Skrevet av Nok en oppgitt elev , 21:22, søndag 4. november 2007 #
Skrevet av Avil , 21:38, søndag 4. november 2007 #
>> Du synser helt rett! Keep up the good work.
Skrevet av FraterPan , 22:15, søndag 4. november 2007 #
Flott innlegg! Godt å se at Norge fortsatt har noen oppvakte ungdommer i disse intellektuelle tørketider.
Skrevet av FraterPan , 22:17, søndag 4. november 2007 #
>> Du har dessverre helt rett.
Skrevet av FraterPan , 22:19, søndag 4. november 2007 #
Så der fikk du den!!!;)
Skrevet av Repitonje , 16:54, mandag 5. november 2007 #
Litt hjelp? hun hadde jo ikke lest boka!?
uansett, morsomt
Skrevet av promille , 16:36, fredag 21. desember 2007 #
Skrevet av promille , 16:40, fredag 21. desember 2007 #