Til Hamar som slakt...

Tom har skrevet om hesblesende promoturer og jeg følger på med ytterligere detaljer...

Fredag var jeg ferdig med diverse oppdrag i Oslo i forbindelse med premieren på Berlinerpoplene i morgen mandag, Unni Lindell var nettopp kommet hjem fra Bergen etter en promotur dit sammen med Tom. Fredag kveld åpnet Litteraturhuset, hvor jeg på en hagestol utenfor gjorde et intervju med Aftenposten og deretter Dagbladet og deretter sprang litt i parken med fotografen fra Aftenposten og deretter flashet fjeset litt for Se og Hør. Så brøytet jeg meg på skamløst vis frem til bardisken og bunkret opp på øl og gammel dansk, og fant Unni (pr heftig sms-lokalisering) som hadde vært en snartur hjemom for å pakke om kofferten.

21.30 gikk Unni på scenen mens jeg satt røykende i trappa på forsiden og fortærte byttet fra baren og bare ventet. Klokka 22 gikk Unni av scenen og med hver vår trillekoffert ble vi veltet inn i en Golf fra Aschehoug og kjørt til Hamar. Ankomst 00.30. Radiatorene på rommene var gått amok og vinduene lot seg knapt åpne. Det ble en het natt for oss begge. Hotellet hadde ikke roomservice men vi fikk hylt oss til kaffe på rommet, som vi drakk ledsaget av restene av baguetten innkjøpt på bensinstasjonen på Elverum kvelden før. Så var det pakking av kofferten og avgårde til en bokhandel med stuvende fullt lokale hvor Unni og jeg fortalte om respektive bøker, samt skriveprosess og samarbeid oss imellom. Deretter signering og da var klokka 11.30 og Unni var sulten igjen. Vi fant en lunsjplass med UFATTELIG treg servering hvor Unni foretok selvtekt og nærmest stjal et laksesmørbrød. Snille sjåfør Mona fra Aschehoug betalte og unnskyldte.

Så var det inn i bilen igjen, og kl 16.30 ankom vi Tynset. Unni var sulten igjen og vi styrtet inn Restaurant Napoli hvor vi fra vinduet kunne betrakte Tynset bokhandels fasade der oppstemte mennesker strømmet inn. Vi skjønte ikke hvor de ble av, at en bokhandel kunne romme så mange. Jeg bestilte en liten pizza og ba om masse ekstra fersk hvitløk, men de hadde bare hvitløkspulver på Tynset. Unni fikk en tomatrød carbonara, og vår snille sjåfør fikk en boulognaise som lignet spagetti med tomatsuppe og bacon. Brødet var godt. Pizzabunnen min var imidlertid laget av oppkvernete Mariekjeks.

På Tynset Bokhandel var det liv! 120 mennesker hadde stappet seg sammen på en lørdags ettermiddag. Unni og jeg fikk kjapt ferten av sagmugg, og med 1 mikrofon som vi rev og slet i oss imellom, holdt vi liv i leiren en god time, mens publikum drakk kaffe og spiste skuffkake og så ut til å more seg kostelig. I utstillingsvinduene var det lekkert dekorert med effekter fra både livet på Neshov, samt gufne drap i Oslos villaområder. En grisunge (lekegris) med fakkel ved siden av seg lokket stadig nye mennesker inn, de stuvet seg sammen ved inngangen så jeg ble litt svett med tanke på den røyken jeg satt og planla, men da fikk jeg heldigvis bruke en bakdør. Så var det signering av en annen verden. Kjell Aukrust må alene ha gjort Tynsettingene til formidable lesehester!

18.53 ankom toget Tynset. Vår snille sjåfør Mona kunne returnere til Oslo, vi hørte lettelsens jubelhyl idet hun passerte oss på vei sørover. Unni og jeg gledet oss nå til vin i restaurantvogn, men toget bestod av bare to vogner, en lokfører og en konduktør. Unni fikk panikk, enda hun nettopp hadde skuffet innpå med flere kakestykker, men roet seg en anelse da jeg kunne fortelle at jeg hadde fire uspiste Mariekjekspizza med hvitløkspulver i veska. Vin hadde vi dog ikke, og det smertet.

22.01 anok vi Trondheim. Jeg rett hjem for å sortere reiseregninger, Unni på hotell. Dette var i går kveld. I dag søndag har vi Bokbad med Bokklubben på Studentersamfundet kl.20.00. I morgen drar Unni direkte til Stavanger med ti-flyet fra Værnes, jeg drar med ni-flyet til Tromsø og videre til Svalbard hvor jeg skal se første episode av Berlinerpoplene på storskjerm sammen med en drøss publikummere, og deretter ha Bokbad.

Hu hei hvor det går!! Er det rart man tar seg en tynn en..?

Posted at 04:59PM okt 07, 2007 by annebe in Diverse  |  Kommentarer[17]