- rir igjen! http://www.forfatterbloggen.no/roller/annebe/feed/entries/atom 2009-09-19T01:58:50+02:00 Apache Roller (incubating) http://www.forfatterbloggen.no/roller/annebe/entry/en_hilsen_fra_methusalem annebe 2007-12-11T17:10:45+01:00 2007-12-11T17:10:45+01:00 <p>Takk takk takk til alle gratulanter på bloggen&nbsp;den 3.desember. De siste årene har jeg løyet på alderen min&nbsp;i drøssevis av intervju (det er komplett uforståelig for meg hvorfor den jævla parentesen skal være med bak alle navn), men nå går nok ikke DET lenger. Og takk til deg Øystein.:-)) Tom printet ut hele bloggenog tok med, sammen med et forstørret klistremerke av meg som prydet en utmerket flaske!</p> <p>I Adresseavisen stod det dagen derpå at "Ragde feiret med fiffen". Akkurat DET stemmer ikke. Vi var 55 mennesker jeg har personlige og private relasjoner til, og DER er det ikke mye fiff. At Trond Giske tilfeldigvis var der, har sine helt spesielle årsaker som ikke trenger å legges ut på bloggen. La meg holde meg til at vi begge er trøndere og at moren hans heter Ilevollen til mellomnavn, som tilfeldigvis er navnet på den gata jeg bor i.</p> <p>Jeg skjønner at de fleste nå er ufattelig lei av trynet mitt og navnet mitt og alt jeg har å melde. Tro meg: Jeg forsøker faktisk å ligge lavt. Cathrine Krøger hadde helt rett da hun tidlig i høst sa at: Jeg gruer meg til denne Ragde-høsten. Det hadde hun all grunn til! Det er faktisk blitt sånn nå at jeg tar på mascara om morgenen med solbriller på, fordi jeg er så lei av mitt eget fjes. Men tro meg: Jeg sier faktisk NEI til flere intervju enn jeg sier ja til. Det er sant! Bare I DAG har jeg sagt nei til seks intervju-forespørsler! Bare i dag! Hjælp.Og jeg springer som en skremt høne/opphisset rotte fra den ene avtalen til den andre. Julen iår må foreberedes fra lørdag ettermiddag den 22.des, og da må det gå i høygir.</p> <p>Klager jeg..? Selvfølgelig ikke. Jeg har igjen 19 bokhandlere, to foto-opptak, ett fjernsynsintervju og så er det jul. Da forsvinner jeg på hytta mi, så fatt mot, Antonius.</p> <p>For å være helt ærlig: Når man står på Vålerenga et sted, klokka to på natta og dingler på fortauskanten og ber brennende til alle guder om at det må komme en taxi, så ER det faktisk ikke det spøtt moro å se sitt eget freshe tryne forstørret på nærmeste buss-skur i én gange to meter. Jeg ER faktisk ikke PR-kåt. Og jeg ER ingen Flettfrid Andresen. Jeg prøver bare å skrive gode bøker, være imøtekommende mot leserne (som leser aviser også), være et godt menneske, ha det ufattelig moro med en gang jeg har mulighet til det, samt henge med i mitt eget liv så godt jeg greier. Og egentlig syns jeg at jeg greier meg ganske bra. Alle taler i mine to bursdagsfeiringer i Oslo og Trondheim betrygget meg i det, at jeg fremdeles er den jeg alltid har vært, og at de som står meg nær SER det, og vet at jeg er der for dem.</p> <p>Jeg leste debutboka mi høyt for en fireåring her om dagen. "Hallo! Her er Jo!" Det var rart. Ordene lå der på papiret som om jeg skrev dem i går. Jeg skrev dem i 1985, da sønnen min var fire år. Sist lørdag holdt han en dypt rørende tale for meg, om hvordan det har vært å vokse opp som sønn av en forfatter. Han husket spesielt "blakke-festene" våre, da jeg kunne si: - Okey, lille venn, nå har vi 128 kroner igjen på kontoen. Da tar jeg ut dem, og så kjøper vi oss is og godteri for alt sammen, og drar hjem og holder fest!! Blakkefest! Da er det HELT tomt, og så får vi se hva som dukker opp imorra." Og det dukket alltid opp noe. Et eller annet jeg kunne tjene noen kroner på...</p> <p>Det er i alle fall overraskende godt å bli 50 år. Det trodde jeg ikke på forhånd. Selv om jeg blir beskyldt for å presse smale forfattere ut i det ytterste mørke så VET jeg at det ikke stemmer. Jeg VET at jeg har dratt nye lesere inn i bokhandlene, spesielt menn, som ikke har lest bøker siden skoletida, og har funnet igjen lesegleden sin gjennom mine romankarakterer. Det er jeg stoltere av enn noen Nobelpris, for det er DET det handler om.</p> <p>Leve litteraturen! Leve lenger enn 50 år! Og JA, Torgrim, Krugen er åpnet. </p> <p>annebe:-))</p> http://www.forfatterbloggen.no/roller/annebe/entry/ingen_kommentar annebe 2007-10-23T23:21:12+02:00 2007-10-23T23:21:12+02:00 Vi på venstresiden får ikke opp NOEN kommentarer!!!! Bare gamle (egne) innlegg. Nye servere???? My ass http://www.forfatterbloggen.no/roller/annebe/entry/hjaelp_saeremnene_er_over_oss annebe 2007-10-23T19:15:45+02:00 2007-10-23T19:15:45+02:00 <p>Veldig mange forfattere har nå oppdaget at ungdomsskole og videregående er i gang med særemne/prosjekt i norsk. Jeg får i gjennomsnitt 10 mail pr dag. Jeg har ikke egen hjemmeside og kan derfor ikke videresende dit. Men uansett om jeg hadde det - en hjemmeside ville aldri i livet ha dekket de tingene jeg blir spurt om. Jeg legger jo ikke ut på en hjemmeside for bøkene mine forklaringer på hvorfor jeg nå blir separert/skilt for tredje gang. Jeg ville heller ikke kunne lagt ut en fortløpende komparativ analyse av bok/TV-serieepisode.</p> <p>Det som er slående og gjennomgående i 99% av mailene er følgende: De har fått definert en oppgave, har laget seg masse spørsmål, og vil ha MEG til å besvare dem. Hvis jeg har tid, sender jeg følgende svar-mail: "De spørsmålene du her stiller, er nettopp det oppgaven DIN går ut på å besvare, og ikke JEG. Lykke til!"</p> <p>I tillegg nevner jeg at de på biblioteket kan finne et "Forfatterhefte" om meg, med masse info. Da hører jeg ikke mer. For det å gå på sine bein til biblioteket og bort til en skranke og spørre hvor de kan finne dette heftet, nei DET.</p> <p>Blant spørsmålene er alltid "hva er underliggende budskap?" Hva faen svarer man til det. Jeg har bare SKREVET bøkene. Hadde ingen underliggende budskap eller politisk agenda, verken i forhold til norsk landbrukspolitikk eller homodebatt. Det er noe som er kommet i ettertid. (Lykkeligvis, vil jeg tilføye, siden jeg som PRIVATmenneske mener mye i den anledning, men ikke som forfatter, da er HISTORIEN konge)&nbsp;</p> <p>I går fikk jeg en mail fra ei jente som skulle anmelde (som "prosjekt") min ungdomsroman "På kloss hold"(1997). Hun skrev: "Menn jeg har ikke rukket å lese den, altså, kann du likevel hjelpe meg å skrive den annmeldelsen, kanskje?"</p> <p>Det kunne jeg ikke. Jeg sier som Pink: <em>I've become comfortably numb</em>.Og kjenner bare en svak svie av dårlig samvittighet når jeg ikke besvarer disse i gjennomsnitt 10 mailer pr dag, med i gjennomsnitt 29 spørsmål pr mail, om alt fra hva jeg husker best fra barndommen min, til hvilken bil jeg kjører og om jeg noen gang har fått fartsbot mens jeg klekket ut en ny roman-ide.</p> <p>Dette er ikke et angrep på unge mennesker som prøver å orientere seg i forhold til skolearbeid og oppgaveløsning. Ikke engang et angrep på lærerne, som antagelig sitter og mottar særemner og prosjekt i form av en stabel utskrift fra google og wikipedia. (De "flinkeste" elevene har kanskje omskrevet litt, køttet og peistet, og skrevet navnet sitt på forsiden.)(for hånd)</p> <p>Jeg blir bare så oppgitt.</p> <p>For hva er det som skjer? Jeg er jo eldgammel, og i åttende klasse jobbet jeg meg IHJÆL med særoppgave om Marco Polo, i niende om Mark Twain. Kveld etter kveld satt jeg, rente på biblioteket, samt bladde og strevde meg frem i et helsikes gammelt blytungt leksikon min mor eide. Dette med at vi har mistet kunnskapsskolen, og gleden ved resultater gjennom hardt arbeid... jeg er stygt redd for at det stemmer.</p> <p>Jaja. Deilig med en liten utblåsning. Forøvrig er det hektiske tider. Jeg var kokk på Litteraturhuset sist fredag, fenomenalt artig, Lindell og jeg har ny bok ute, med full lansering på Bok i Sentrum førstkommende fredag kl 19.00. Tredje episode av poplene hadde 967 000 seere igår kveld. Og det artigste av alt: Da NRK ringte for å fortelle om seertallene satt jeg faktisk på "Neshov" og drakk kaffe med han som eier gården, sammen med Aftenposten. Vi spiste lefse, og boller med syltetøy, og koste oss storligen. Det var temmelig surreal. Og på kjøkkenet stod godstolen til "gamlingen" på Neshov, Tormod. Hvor den ekte eieren av gården satt i går kveld og så på episode 3.</p> <p>Og nå er høsten defintivt kommet, for i kveld samlet jeg sammen alle tøyblomstene fra hagen og la i skjulet. Det tok meg 15 minutter, snakk om lettstelt hage!</p> <p>Så jeg avslutter med et høstdikt: <em>Hausten er komen, her finst ikkje lauv, eg tek meg ein mossadott og tørkje meg i rauv.</em></p> http://www.forfatterbloggen.no/roller/annebe/entry/ps annebe 2007-10-07T18:11:03+02:00 2007-10-07T18:11:03+02:00 <p>Glemte jo HELT å fortelle om det nye nettstedet nrk nå har åpnet</p> <p><a href="http://www.nrk.no/berlinerpoplene">www.nrk.no/berlinerpoplene</a></p> <p></p> <p>Det er blitt så bra! Intervjuer med skuespillerne og regissørene og meg og om hele prosessen rundt og alt mikmak med lys og rekvisitter! Bærre lækkert!!!</p> http://www.forfatterbloggen.no/roller/annebe/entry/til_hamar_som_slakt annebe 2007-10-07T16:59:36+02:00 2007-10-07T16:59:36+02:00 <p>Tom har skrevet om hesblesende promoturer og jeg følger på med ytterligere detaljer... </p> <p>Fredag var jeg ferdig med diverse oppdrag i Oslo i forbindelse med premieren på Berlinerpoplene i morgen mandag, Unni Lindell var nettopp kommet hjem fra Bergen etter en promotur dit sammen med Tom. Fredag kveld åpnet Litteraturhuset, hvor jeg på en hagestol utenfor gjorde et intervju med Aftenposten og deretter Dagbladet og deretter sprang litt i parken med fotografen fra Aftenposten og deretter flashet fjeset litt for Se og Hør. Så brøytet jeg meg på skamløst vis frem til bardisken og bunkret opp på øl og gammel dansk, og fant Unni (pr heftig sms-lokalisering)&nbsp;som hadde vært en snartur hjemom for å pakke om kofferten.</p> <p>21.30 gikk Unni på scenen mens jeg satt røykende i trappa på forsiden og fortærte byttet fra baren og bare ventet. Klokka 22 gikk Unni av scenen og med hver vår trillekoffert ble vi veltet inn i en Golf fra Aschehoug og kjørt til Hamar. Ankomst 00.30. Radiatorene på rommene var gått amok og vinduene lot seg knapt åpne. Det ble en het natt for oss begge. Hotellet hadde ikke roomservice men vi fikk hylt oss til kaffe på rommet, som vi drakk ledsaget av restene av baguetten innkjøpt på bensinstasjonen på Elverum kvelden før. Så var det pakking av kofferten og avgårde til en bokhandel med stuvende fullt lokale hvor Unni og jeg fortalte om respektive bøker, samt skriveprosess og samarbeid oss imellom. Deretter signering og da var klokka 11.30 og Unni var sulten igjen. Vi fant en lunsjplass med UFATTELIG treg servering hvor Unni foretok selvtekt og nærmest <em>stjal</em> et laksesmørbrød. Snille sjåfør Mona fra Aschehoug betalte og unnskyldte.</p> <p>Så var det inn i bilen igjen, og kl 16.30 ankom vi Tynset. Unni var sulten igjen og vi styrtet inn Restaurant Napoli hvor vi fra vinduet kunne betrakte Tynset bokhandels fasade der oppstemte mennesker strømmet inn. Vi skjønte ikke hvor de ble av, at en bokhandel kunne romme så mange. Jeg bestilte en liten pizza og ba om masse ekstra fersk hvitløk, men de hadde bare hvitløkspulver på Tynset. Unni fikk en tomatrød carbonara, og vår snille sjåfør fikk en boulognaise som lignet spagetti med tomatsuppe og bacon. Brødet var godt. Pizzabunnen min var imidlertid laget av oppkvernete Mariekjeks.</p> <p>På Tynset Bokhandel var det liv! 120 mennesker hadde stappet seg sammen på en lørdags ettermiddag. Unni og jeg fikk kjapt ferten av sagmugg, og med 1 mikrofon som vi rev og slet i oss imellom, holdt vi liv i leiren en god time, mens publikum drakk kaffe og spiste skuffkake og så ut til å more seg kostelig. I utstillingsvinduene var det lekkert dekorert med effekter fra både livet på Neshov, samt gufne drap i Oslos villaområder. En grisunge (lekegris) med fakkel ved siden av seg lokket stadig nye mennesker inn, de stuvet seg sammen ved inngangen så jeg ble litt svett med tanke på den røyken jeg satt og planla, men da fikk jeg heldigvis bruke en bakdør. Så var det signering av en annen verden. Kjell Aukrust må alene ha gjort Tynsettingene til formidable lesehester!</p> <p>18.53 ankom toget Tynset. Vår snille sjåfør Mona kunne returnere til Oslo, vi hørte lettelsens jubelhyl idet hun passerte oss på vei sørover. Unni og jeg gledet oss nå til vin i restaurantvogn, men toget bestod av bare to vogner, en lokfører og en konduktør. Unni fikk panikk, enda hun nettopp hadde skuffet innpå med flere kakestykker, men roet seg en anelse da jeg kunne fortelle at jeg hadde fire uspiste Mariekjekspizza med hvitløkspulver i veska. Vin hadde vi dog ikke, og det smertet.</p> <p>22.01 anok vi Trondheim. Jeg rett hjem for å sortere reiseregninger, Unni på hotell. Dette var i går kveld. I dag søndag har vi Bokbad med Bokklubben på Studentersamfundet kl.20.00. I morgen drar Unni direkte til Stavanger med ti-flyet fra Værnes, jeg drar med ni-flyet til Tromsø og videre til Svalbard hvor jeg skal se første episode av Berlinerpoplene på storskjerm sammen med en drøss publikummere, og deretter ha Bokbad.</p> <p>Hu hei hvor det går!! Er det rart man tar seg en tynn en..?</p> http://www.forfatterbloggen.no/roller/annebe/entry/bokmessa_i_goeteborg_bokanbefaling annebe 2007-10-01T15:07:48+02:00 2007-10-01T15:07:48+02:00 <p>Jeg er nettopp hjemme fra bokmessa i Gøteborg og det var mitt aller første møtet med dette evenementet. HJÆLP! Jeg omtrent krabbet inn dørene her i går kveld... Det påstås at bokmessa i Frankfurt er ti ganger større og verre, da skal jeg ALDRI dit!!! Aldri!</p> <p>Jeg hadde et program som sikkert var tettere enn Stoltenbergs sitt, de siste dagene før valget, og med personlig assistent som trakk meg fra sted til sted. "Nå skal du snakke med ham i tyve minutter på scenen der, så skal vi direkte til intervjurom 10 hvor ladidadida venter med fotograf, jeg henter deg kvart på presis etc etc etc". Jeg holdt på å bli gal, svetten rant, leppestiften forsvant, jeg smugrøykte på små toaletter siden det var en kilometer å komme seg ut i frisk luft. Messelokalet var på 6000 m2 i flere etasjer. Bare på lørdag hadde jeg fire opptredener foran publikum, og to signeringer, i et støynivå på høyde med Smuget i ette-tida på natta. Alle stands og scener konkurrerte med kraftigst mulig mikrofon og forsterkeranlegg og fra enkelte stands ble det også spilt musikk! Musikk, oppi alt dette. (På restaurant Heaven, øverst i Gothia Tower som er en del av komplekset, solgte de til sammen 107.000 rekesmørbrød under messa... Halve Barentshavet må være tømt!) Gode gud for et rotteræs...</p> <p>Når jeg lander på Trondheim flyplass har jeg alltid min gode gamle bil stående og vente på meg, og det første jeg pleier å gjøre er å sette på høy musikk før jeg suser ut på motorveien og hjem. Det gjorde jeg IKKE denne gang. Jeg satt bare og pustet stille og holdt i rattet. Jeg orket ikke engang sette på radioen da jeg kom hjem.</p> <p>Mitt lyspunkt på denne turen ble Kyrre Andreassen. Tusen tusen takk, Kyrre, for en FANTASTISK leseopplevelse med "Svendsens Catering"!!! Jeg husker den fikk knall anmeldelser da den kom ut i fjor, og jeg tenkte at DEN må jeg lese. Og så ble det ikke, før den lå i pocket rett foran snuten på meg i den nye bokhandelen på Værnes. Det er sjelden jeg føler trang til å lese høyt for medpassasjerer på fly, men denne gang holdt det hardt å la være å stille seg i midtgangen og lese enkelte partier. Det slo meg også at den må være genial som lydbok til menn som aldri leser bøker..? Den perfekte gave, faktisk.</p> <p>Du berget livet mitt under bokmessa, Andreassen! Du greide å tilføre stresshelvetet en litterær vinkling!</p> <p>Alle bloggere: Spring på bokhandelen og les. Skulle gjerne spandert en bok&nbsp;på hver av dere. Det kunne blitt skikkelig flott å diskutere denne romanen her på bloggen. Hvis vi lar det gå et par uker, og så melder dere tilbake med innlegg under her når dere er ferdig, så gjør vi det!!</p> http://www.forfatterbloggen.no/roller/annebe/entry/takk_levi_eller_forresten annebe 2007-09-24T18:19:37+02:00 2007-09-24T18:19:37+02:00 <p>Det var Levi som for første gang gjorde meg oppmerksom på Annie Proulx. Jeg bøyde hodet i skam over ikke å ha lest henne tidligere da jeg åpnet første bok. Ikke minst fordi det er de amerikanske forfatterne som alltid har stått mitt hjerte nærmest, helt siden studietiden på universitetet: Steinbeck, Singer, Hemingway, etterhvert Cormac McCarthy, Paul Auster, Ellis, you name it... Liker ikke John Irwing, da :-(</p> <p>Annie er knapt nok oversatt til norsk. Bare novellesamlingen med Brokeback Mountain som siste-novelle.(Hvis man ser filmen og etterpå leser novellen vil man se at denne filmatiseringen er det nærmeste det noen sinne er mulig å nå opp til selve litteraturen.)</p> <p>Nå sitter jeg på hytta (to døgns poweravslapping før ville helvete med håndverkere hjemme (tett avløp fra kjøkkenet med påfølgende riving av badevegg, badetak og garderobetak på kontoret mitt) og deretter bokmessa i Gøteborg) og leser Annie's (jeg hater at vi mistet gentiv's apostrof på norsk!!!) Accordion Crimes. Og DERE, kjære bloggere, skal få et stuntkurs i karakterbygging. Her snakker vi faen hekle meg ikke mellomroman. Forfattersynsvinkel er svigerdatter (ikke i jeg-form, men i fortellerform, såkalt "biased's narrator point of view)), og hun er på besøk hos Mme Malefoot, altså sin svigermor. Mme er forkortelse for Madame, dette er i fransk/amerikanske bayou-område, og nå er det sikkert noen som ble sure fordi jeg forklarte akkurat det, men det kan jeg leve med. Here goes:</p> <p>Mme was stout and proud, her grey hair fixed in a tight double bun at the top of her head. Her large face, like&nbsp;a china plate itself, floated above a lace collar. She embraced her daughter-in-law without feeling, kissed the children coldly, set out pecan cookies on a foil pie tin instead of good china which the daughter-in-law perceived as an insult, began to grind the coffee beans, halted in midgrind to admit the cat who was clawing at the door. He marched to his chair, sprang up and began smoothing his fur in short, displeased licks.</p> <p>"Without feeling" og "coldly" avslører fortellersynsvinklingen. Se at at "china" er brukt to ganger, helt presist, som et ekko av hverandre, ansikt og savn av skikkelig fat. Og jeg elsker "midgrind"!!!</p> <p>Grunnen til at jeg takker Levi med forbehold, er at det er umulig å skrive egne ting i MÅNEDER etter å ha lest Annie.</p> http://www.forfatterbloggen.no/roller/annebe/entry/den_moerke_middelalder annebe 2007-09-21T12:07:37+02:00 2007-09-21T12:07:37+02:00 <p>Bondevik går nå ut og fraråder norske biskoper å ha særlig kontakt med prester som vier homofile/lesbiske. Dette fra en mann (?) som fronter en ideologi fundert på kjærlighetens budskap. Hva gjør man? Skifter fil i ren protest? </p> <p></p> <p>annebe:-/////</p> http://www.forfatterbloggen.no/roller/annebe/entry/fjelleaper annebe 2007-09-19T16:01:50+02:00 2007-09-19T16:01:50+02:00 <p>Og da snakker jeg ikke om nordmenn, men de ekte!</p> <p>Gå inn på: <a href="http://passport.panda.org/yourpassport/profile.cfm">http://passport.panda.org/yourpassport/profile.cfm</a></p> <p>og registrer deg som medlem. Det koster ikke noe, men etterpå kan du gi det lommeboka tillater. Min lommebok er ganske romslig, så jeg har nettopp med USIGELIG stor glede kjøpt 50 tonn ved i Kongo!! Det skal forhindre lokalbefolkningen i å hogge ned den skogen hvor apene lever. Hele habitatet deres trues av vedgogst. Det er WWF som står bak - ergo trygt å gi!</p> <p></p> <p>annebe:-))</p> http://www.forfatterbloggen.no/roller/annebe/entry/joess annebe 2007-09-19T15:42:00+02:00 2007-09-19T15:42:00+02:00 <p>Etter en stund som kommentator velger jeg å gjenentre bloggerommet med fynd og klem. Kanskje til etterfølgelse for flere..? </p> <p>At det var vanstyret av Namskogan dyrepark som fremprovoserte bloggtrangen er vel av underordnet viktighet. Men når en dyrepark opererer som et forlenget slaktehus (unnfang, la føde, skyt) greier jeg ikke å holde kjeft.</p> <p>Forøvrig er det jo livlig på litteraturfronten, noe som gleder meg umåtelig. Når debatt rundt skjønnlitterære bøker når helt frem til forsiden av tabloidene er det grunn til å juble. Ikke minst når folk sitter og krangler om bøkene mine i lunsjen på kantiner og spiserom - enda en grunn til å juble!! Og ta en champagneskål.</p> <p>Jeg kommer rett fra TYskland og Østerike nå, etter lang bokturne. Alt fra talkshow på BahnTV i Berlin, til homsebokhandel i Wien. Jeg leste på tysk fra boka mi på TV, og stotret noe aldeles forferdelig. Etterpå beklaget jeg at jeg ikke var flink nok i tysk, men de svarte da bare at de syntes det var "charmant". Vel ... DEN tar jeg.</p> <p>Forøvrig forelsket jeg meg pladask i Wien, det var min første gang der, og jeg skal tilbake! Det er bare Berlinerpoplene som er ute der foreløpig, men den selger bra, har solgt 14000 ex&nbsp;FØR promo startet. Jeg hadde VG på slep underveis, reportasjen kommer nå på søndag. Der vil man se helt andre forhold enn her hjemme. Anne som fotsoldat foran ganske så små forsamlinger. De har til og med problemer med navnet mitt, vil mye heller kalle meg Radge, noe som selvsagt har tysk-fonetisk forklaring.</p> <p>Da har jeg hatt 2 dyrebare dager i mitt eget hjem hvor jeg har utviklet en solid bihulebetennelse, så er det frem med kofferten igjen, Oslo venter, med Senkveld, lesestafett i Nobelssenteret, samt innlegg om Sigrid Undset på Litteraturens hus fredag kveld. Blir stas å snakke om andre bøker enn sine egne ...puh...</p> <p>Skal etterhvert komme på noe mer kontroversielt å fylle bloggen min med, vær du trygg, men foreløpig ville jeg bare markere nytt revir!</p> <p></p> <p>annebe:-))</p> http://www.forfatterbloggen.no/roller/annebe/entry/testing_testing annebe 2007-09-19T15:25:45+02:00 2007-09-19T15:26:55+02:00 Teknikken er visst ikke på min side så dette er bare en test. Ett-to ett-to.