Gunn Marit Nisja
Bedouin Stargate
En forfattermyte- alt handler om oss
I dag snublet jeg og mitt nyskrevne, første romanmanus borti en myte. Jeg hadde med meg manuset til Fetter Endre, hvor jeg kunne føre inn noen avsnitt mens fårikålen trekte.
-Jasså så det er dette som er boka di, sa Fetter Endre og gav seg til å lese på kapittel 13 som lå og slang;
-Lene, det er vel deg det da, sa han etter en stund.
-Lene er hovedpersonen i boka mi, sa jeg, ellers har hun nok lite med meg å gjøre.
-HAHAHA, sa Fetter. -Det sier alle forfattere; de har skrevet en bok, men den handler ikke om dem altså.
Er det virkelig slik? Skriver vi alltid om oss selv? Det er klart at jeg bruker egne erfaringer når jeg skriver om Lene, handlingen foregår jo i Egypt. Men nå har det seg slik at jeg vet mye mer om Luxor enn om Aberdeen, så det er klart jeg beskriver stedet bedre, jeg har vært der, sett det, luktet på og smakt det. Men jeg opplevde ikke alt det som min kjære hovedperson Lene gjør.
Hva med mitt neste manus, som utspiller seg på et gammelt tivoli? Handler den også egentlig om meg?
Og til slutt: Tror virkelig folk flest at det er slik?
Posted at 05:03AM okt 19, 2009 by Nadiyya in Diverse | Kommentarer[9]
hva folk flest tror skal man vel være forsiktig med å si noe om, siden "folk flest" er en størrelse som egentlig ikke finnes. Men jeg tror folk har en tendens til, dersom en fortelling er rimelig realistisk, og har en hovedperson man sympatiserer med, å overføre en del av denne fiktive personens opplevelser og karaktertrekk på forfatteren. Det er i grunnen ikke så merkelig heller, selv om det rasjonelt sett burde være lett å skille mellom de to.
Skrevet av mary , 06:04, mandag 19. oktober 2009 #
Manuset er ikke antatt, ikke en gang vurdert, så alt henger i løse luften enda :)
Jeg tror at dette med å identifisere med forfatteren blir spesielt ille når du kjenner den som har skrevet :)
Skrevet av Nadiyya , 06:32, mandag 19. oktober 2009 #
Skrevet av oregano , 10:11, mandag 19. oktober 2009 #
Hva annet skulle det være interessant å skrive om...? ;-)
For å sitere en historie som det påståes skal være sann, dette foregikk visstnok på en forlagsfest:
Etter at en forfatter hadde snakket vel og lenge om seg selv, skjønte han omsider på tilhøreren at det kanskje var blitt i overkant mye selvpromotering.
- Nok om meg, sa forfatteren omsider.
- Nå snakker vi om deg isteden. Hva synes du for eksempel om min siste bok?
Skrevet av My , 13:51, mandag 19. oktober 2009 #
My: Den var god :D Føler faktisk allerede at det kan bli litt sånn, om enn ikke bevisst fra min side, men at folk er nysgjerrige og vil vite mye om hva jeg pusler med, og at samtalene veldig lett dreier inn på det. :P
Skrevet av Nadiyya , 16:27, mandag 19. oktober 2009 #
Skrevet av oregano , 16:47, mandag 19. oktober 2009 #
Skrevet av spaceain , 20:26, torsdag 22. oktober 2009 #
Skrevet av Nadiyya , 04:51, tirsdag 27. oktober 2009 #
Kanskje en forfatter rett og slett kombinerer sine egne karraktertrekk og erfaringer med trekk som passer med den fiktive personen og situasjonen han/hun er i, for å få historien til å virke mer troverdig?
Skrevet av Bokormen , 08:49, tirsdag 27. oktober 2009 #