Gunn Marit Nisja


Bedouin Stargate

 
tirsdag okt 27, 2009

Kalles inn, redes ut

Endelig da! Jeg har fått innkalling til utredning! Nesten et år er gått— bare noen dager mangler, faktisk, på et år fra jeg skrev mitt første innlegg på denne bloggen, da jeg tok avgjørelsen om å be legen min henvise meg til Gastric Bypass. Utrolig mye har skjedd på dette året: Jeg har flyttet tilbake til hjemkommunen min, jeg har møtt Kavaleren, utviklet meg masse på mange plan, fått meg ny, FAST jobb, flyttet for meg selv i drømmehuset jeg leier, fullført mitt første roman-manus, begynt å trene og jobbet med å lære å spise riktig.

Men EN ting har jeg ikke gjort : Gått ned i vekt. Og det bare illustrerer for meg hvor viktig og riktig det er for meg å ta imot dette tilbudet, HVIS jeg går igjennom og får operasjon. Aldri har jeg vært mer opptatt av dette enn i år, gjort forsøk på å snu vaner og gjort meg erfaringer som vil bli utrolig nyttige i tida omkring inngrepet - og etter.

Fortsatt er det jeg gruer meg mest til de to ukene før operasjonen hvor man må leve på pulvershake. Kjenner at jeg er redd for å ikke klare det, at jeg skal svikte når det virkelig gjelder. Men nå er jeg ikke kommet riktig dit enda da.

Jeg var på besøk hos en venninne da Mamma sendte melding. “Kan jeg ringe?” sto det, og da pleier det være noe. “Hva da?” spurte jeg. “Brev fra sykehuset”, sa hun. Jeg ringte med en gang og ba henne åpne brevet, og dette er hva det sto:

“Vi har nå mottatt og vurdert dine svar på skjema. Vi ber deg møte på overvektspoliklinikken, kirurgisk poliklinikk, Sykehuset Namsos. 12.11.09 kl 08.15 til samtale med sykepleier. Videre utover dagen er du oppsatt på timer til ernæringsfysiolog, anestesilege, og kirurg. Timen til kirurg og ernæringsfysiolog vil foregå i gruppe. Dagen avsluttes ca kl. 14.00. Påregn litt ventetid mellom konsultasjonene. Ta blodprøver + EKG hos egen lege ca 1 uke før timen her.

Mvh…”

 

Så det skal bli spennende! Jeg har fortsatt litt uvirkelig forhold til det, som om det ikke skjer. Det skal bli godt å komme dit, snakke med dem og se seg omkring, kanskje går det et lys opp for meg da. Til slutt må jeg få sende en stor takk til Fetter Endre, som har tatt seg fri for å kunne være med meg. Du er en KNUPP!

 

 

p.s… http://www.vinnentoyota.no/?CID=3178   ….  gå inn på siden , trykk “anbefal”, og hjelp Kavaleren å vinne en bil :)

Kommentarer:

Æ e så glad på dine vegne, Nad;-)

Glad i dæ;-)

Skrevet av SNyHETTa , 09:53, tirsdag 27. oktober 2009 #

Nad
Bra. Dette ordner seg.Du er tapper.
:)
jan-otto

Skrevet av Fauske , 11:04, tirsdag 27. oktober 2009 #

Stilig! Endelig! GLAD på dine vegne Nad!

Skrevet av Fielill , 11:05, tirsdag 27. oktober 2009 #

Tusen takk venner!

Skrevet av Nadiyya , 13:23, tirsdag 27. oktober 2009 #

Flott at du nå har fått svar!
Tanta mi sa også at hun grudde seg mest for pulverkuren før operasjonen. Men det gikk bra. Hun var så forventningsfull at fokuset på shakene ble underordnet.
Fetter Endre er en kjekk fetter altså!

Lykke til Nadiyya ;)

Skrevet av AG , 00:12, onsdag 28. oktober 2009 #

Tuuusen takk ! Poster noe oftere om dette på den andre bloggen, men skal prøve å få med de viktigste oppdateringene og etter hvert før/etter-bilder her også. :)

Skrevet av Nadiyya , 00:49, onsdag 28. oktober 2009 #

Nad, jeg innrømmer gjerne at dette er et tema jeg 1) ikke helt forventer i en forfatterblogg 2) er interessert i.

Min mor var en av de første i Norge som fikk slik "slanke-operasjon".

Ut fra bildene dine er det vanskelig å tro at du virkelig trenger et så ekstremt inngrep. Håper du får all mulig hjelp før du tar den endelige avgjørelsen, og at fagfolka informerer deg godt.

Uansett ønsker jeg deg all mulig lykke til, - og så hører jeg gjerne mer om skriveriene! :)

Skrevet av mayway , 01:23, onsdag 28. oktober 2009 #

May: Hehe, nå skrev du at dette var et tema du ER interessert i, men ut ifra resten av din kommentar ser det ut som du mener det motsatte? Eller?

Spennende med din mor da, jeg håper det gikk godt med henne. Bildene her inne lyver nok kraftig, et bilde av kun ansiktet, tatt for tyve kilo siden og fra en heldig vinkel...

Og jeg innrømmer glatt at det ikke hører hjemme på en forfatterblogg, samtidig som jeg vet det er mennesker her som er spent på å høre hvordan det går. Så jeg håper du har tålmodighet med meg, jeg er vel ikke av typen som spammer ned bloggen med hverken det ene eller det andre :)

Skrevet av Nadiyya , 02:03, onsdag 28. oktober 2009 #

Skriv en kommentar til innlegget:

For å kommentere må du være innlogget.
 
© Gunn Marit Nisja