Mi casa, su casa (Et utdrag fra midt i ett eller annet- kommentarer ønskes!)

-Jeg skal heller vise deg hvor du skal bo, sa han og pekte ivrig mot tivoliets bakre del. Vi passerte gjennom Grillmesterens sky av matlukt, forbi spøkelseshuset og karusellen, og bak den store utescenen. Der fantes en hel rekke med husvogner. Den som sto lengst bort, helt borte ved berg- og dalbanen, skulle jeg bo i.  En nedgrodd trepall fungerte som trapp, og døra skrek stygt på hengslene idet gutten galant åpnet døra for meg. Jeg tråkket innenfor- direkte opp i noe som så ut som en haug gamle tyllgardiner- Den Beskjeggede Damens kjoler.

            -Usj, har hun ikke hørt om skittentøykurv, bemerket jeg surt. Jeg var nok stygt redd for at dette samboerskapet fort ville gå meg på nervene.

            Gardiner fantes det ikke foran noen av de tre vinduene. Den Beskjeggedes seng opptok over halve arealet inne i vogna, og mellom den og veggen var tre stumtjenere inneklemt og overlesset med florlette teltaktige kjoler, på et lite sminkebord sto røde lebestifter, rød neglelakk samt et tefat fullt av sigarettsneiper som truet med å velte seg over kanten. Det stinket. Det sprukne speilet over bordet var tydeligvis laget for å vise et slankere bilde enn realiteten. For et selvbedrag, tenkte jeg.

            Jeg ble stående litt tafatt og måpe, og Billettgutten kikket forventningsfullt på meg;

            -Ser du etter noe?

            -Ja, hvor er senga mi? Si ikke at jeg må dele seng med utysket også, fortvilte jeg. Den nye kompisen min hadde tydeligvis ventet på dette øyeblikket. Stolt som en hane spradet han forbi meg og bort til noe som mest så ut som et strykebrett hengt opp på veggen.

            -VOILÁ, ropte han fornøyd og brettet ned den smale fjøla så hybelkaniner og fluer flyktet for livet. Strykebrettet viste seg å være senga mi. En smal hylle polstret med skumgummi.

            -Se her, sa Billettgutten fortrøstningsfullt og foldet ut bena på undersiden og prøvde å feste dem ordentlig. Med det samme han slapp taket smalt senga tilbake i utgangsposisjon og holdt på å gi ham en durabelig ørefik i forbifarten. Han kikket slukøret på meg som om han hadde håpt jeg skulle gå glipp av den fadesen- men så heldig var han nok langt ifra. Jeg sto bredbent og triumferende og kikket på ham.

            -Jo, takk for hjelpen, ironiserte jeg.

            -Du skal vel hjem uansett og hente tingene dine? Jeg kan fikse senga til da. Men prøv nå å legg deg på den mens jeg holder den, sa han sta.

            Jeg stjal en pute og et pledd fra den store dobbeltsengen i den andre enden av rommet og prøvde å gjøre meg så komfortabel som mulig.

            -Se så, sa jeg til Billettgutten, -Jeg skal nok få sove, men noe elskovsrede er det ikke!

            Blikket hans møtte mitt, og det gikk opp for meg hva jeg hadde sagt. Kinnene hans ble med ett like flamingorosa som den Beskjeggedes kjole hadde vært.

            I det samme begynte husvogna å skake. Var det jordskjelv? Det tiltok i styrke.

-Hva er det som skjer? Jeg sperret øynene opp. Det ristet, det hoppet, askebegeret tok sats og styrtet utfor kanten før det spredte innholdet utover golvet. Jeg klamret meg fast i kanten av senga. Et brøl tiltok i styrke utenfor vinduet, jeg skrek, og Billettgutten skrek av latter idet vognene på berg og dal-banen raste forbi med blinkende lys og hylende barn- bare førti centimeter bak ryggen min, der jeg lå på min nye plankeseng.

-Herregud! Hjertet mitt dundret, jeg strevde for å komme til hektene igjen.

-Heldigvis for deg har vi ikke åpent lenger enn til ni om kvelden. Liker du dyr?

Posted at 06:09AM okt 27, 2009 by Nadiyya in Diverse  |  Kommentarer[18]