På denne tiden av året...

November måned og jeg går utrolig dårlig sammen. Det er så mørkt overalt, så svart, og ute er det vått og blanke veier i alt det svarte. Husene gløder med gylne øyne og jeg innbiller meg at folk koser seg sammen der inne, tuller seg sammen i førjulskosen sin, mens jeg er alene med det store mørket utenfor.

Så går jeg inn til meg selv. Men det er noe som ikke stemmer, og dette “noe” stirrer inn på meg fra det svarte utenfor vinduet. “Noe” er like i nærheten, og det kommer fra meg selv, det er svarte ormer i hjernen min som tygger tanker knapt hørbart. Det trives, og det yngler som rotter i kjøkkenskapet, det er en, det er tretten, det er hundreogtredve, det er tretten tusen, det tyter opp langs veggene, det renner ned fra taket. Jeg kryper under dyna og trekker den over hodet.

Jeg prøver å sove og la søvnen hjelpe meg glemme DET, at noe er galt. Tjue minutter senere våkner jeg av et mareritt, det er brann, flom, svik, hånlatter, og våkner igjen til nærværet av ingen, og det får meg til å hikstegråte meg i søvn på nytt.

November. Snart er denne måneden over, og bare sola snur begynner symptomene å gjøre det samme. Mot slutten av februar er jeg nok helt kvitt det igjen. Og jeg tenker, som så mange ganger før: NESTE år reiser jeg utenlands!

Posted at 01:02AM nov 28, 2009 by Nadiyya in Diverse  |  Kommentarer[6]