Forfattere

Bloggere

 

Siste innlegg

Bokliste


 

bloodymary


"marianne furumo"

Regler | Forsiden | Din bloggeside
 
« Hva er her? | Forsiden | Back on the job:... »
fredag okt 09, 2009

Bjørn Borg? Skjera?

I går ettermiddag tok jeg turen innom en bakgård i byen. Utenfor sto det "loppe marked" skrevet med sprittusj på brun papp. "velkommen inn" sto det. Takk. Det var veldig dunkelt der inne, og det stinket jordkjeller. Ingen var der da jeg fant fem asjetter og fire skåler i et servise jeg samler på. 

Jeg sto og rotet i en eske med lamper da to gutter i femtenårsalderen kom inn. De så på gamle radioer. Jeg så meg om etter noen å spørre om pris, og mens jeg sto slik, kom en av byens løsere fugler inn med en søppelsekk. Han hadde knekk i knærne og innsunkne kinn. Hentehår. "Det er mer der det kommer fra", mumlet han for seg selv.  "Var det deg som var så glad i Bjørneboe?" sa han. Høyere. Jeg trodde det var meg han snakket til, så jeg forberedte et blidt "joda, men jeg tror ikke vi har snakket sammen før" eller et ærligere "for å si det som det er, vet jeg ikke om jeg orker å lese mer Bjørneboe i hele mitt liv". Jeg ble imidlertid nødt tilå holde tann for tunge, som det heter, da jeg forsto at han snakket til en av femtenåringene. Ja, det var sikkert også mer passe, tenkte jeg. Tross alt. Jeg elsket Bjørneboe da jeg var femten.

Gutta så på hverandre. "Neeei", sa han ene, nølende. Han andre trakk på skuldrene. "Nei da, så", sa loppemarked/eksnarkoman- mannen. "Da er alt i orden. " Så gikk han ut. Det var tross alt mer der det kom fra, både Bjørneboe og annet, kan jeg tenke.

"Hva sa han"? Sa den ene gutten til den andre? "Jeg veit ikke" sa den andre til den ene. "Om det var meg som likte Bjørn Borg". "Åja". Pause. Mer kikking på Radioer. "Hvem er Bjørn Borg egentlig?" "Veit´a faan".

 

Posted at 03:52PM okt 09, 2009 by mary in Diverse  |  Kommentarer[28]

Kommentarer:

Dette er forståelig, og viser i grunnen bare historiens rettferdighet. Bjørn Borg spilte en uhyre kjedelig form for tennis. Det var kun hans lange hår som signaliserte noe annet enn maskinmessig disiplin. Ikke rart han måtte avreagere etter karriéren med en kvinne som hadde størst mulig navnelikhet med et narkotisk middel. Bjørneboe på sin side er nå avslørt for den verdensfjerne dandydrukkenbolten han var.

Skrevet av mettebergsommann , 16:48, fredag 9. oktober 2009 #

Hva? Spilte Bjørn Borg tennis? Jeg trodde han produserte coole pannebånd, jeg. Og hvem var denne kvinnen? Jeg tror ikke jeg er så rent lite verdensfjern selv. Og jeg liker det ikke. Hadde jeg enda vært dandydrukkenbolt. Det virker i det minste nokså morsomt.

Skrevet av mary , 16:56, fredag 9. oktober 2009 #

Björn Borg var den som egenhendig brakte arbeiderklassen inn i snobbesporten tennis. På et tidspunkt, for ganske nøyaktig 30 år siden, var han verdens mest berømte person, har jeg lest. Mer kjent verden over enn filmstjerner, musikere, USAs president. Han dro til Kina for å komme unna hysteriet og vakte opptøyer allerede på flyplassen i Beijing. Dagens ungdom (inkludert Bloodymary?) tror han er navnet på en underbukse. Kerouacks definisjon av berømmelse: "Yesterdays papers blowin' down Bleecker street."

Skrevet av Hagemann , 17:41, fredag 9. oktober 2009 #

To steder på kloden er tennis noe i nærheten av en folkelig sport, med baner for hvermansen: Australia og Sverige. I Sverige hadde de plenty av offentlige baner før Borg hadde kjedet noen av sine motstandere i hjel.

Men han var pikadø berømt ja, og han var et ikon, et ikon uten mimmik. Lendl var kulere dog, tennisens Ivan Drago, og med verdens mest berømte kjevemuskler.

Skrevet av mettebergsommann , 18:23, fredag 9. oktober 2009 #

Høhøhøh. Joda, man er ung, men man husker likevel ens mors fascinasjon for denne Lendl, der man satt lørdag formiddag eller når det var, og så ballen fyke hit og dit, og denne good for nothing svensken med pannebåndsveisen.

Det ligger en gjengrodd tennisbane her på øya også. Jeg tror imidlertid den tilhører noen bemidlede hyttegjester. Ikke "folket" altså...

Skrevet av mary , 19:11, fredag 9. oktober 2009 #

Dette er neppe den mest litterære debatten som er ført her på Forfatterbloggen, men med all respekt, Mettemann, her er du på bortebane. Tennis er verdens mest utbredte individuelle idrett, slått i antall organiserte utøvere bare av lagidrettene fotball og basket. Jeg har selv bodd i California, i en by der det var gratis tennisbaner på hvert gatehjørne. Et stort antall av de beste spillerne i verden nå kommer fra ubemidlete kår - jfr det ustanselige tilsiget av jenter fra Russland og Øst-Europa. Årsaken er selvfølgelig at mennesker som ikke er født med gullskje i ræva har mer å kjempe for, få andre muligheter enn å trene seg opp, satse på et talent. Borg satte i gang et ras. Og han var faktisk mye mindre kjedelig å se på enn Lendl.

Skrevet av Hagemann , 19:40, fredag 9. oktober 2009 #

I Norge rekrutterer tennissporten fortsatt hovedsaklig fra de møblerte hjem: derfor er Norge så ettertrykkelig et tennissportens U-land. (Metakommentar: er det en styrke eller en svakhet ved dette forumet at vi på Obamas og Müllers store dager diskuterer Bjørn Borg og tenissportens utvikling?)

Skrevet av Hagemann , 19:53, fredag 9. oktober 2009 #

Ikke vet jeg.

Skrevet av Hagemann , 19:54, fredag 9. oktober 2009 #

Her støtter jeg Herbjørn Sørebøe 100%:

Bønder spiller ikke tennis.

(se: diktsamlinga)

Skrevet av mayway , 20:21, fredag 9. oktober 2009 #

Helsike, er det så mange tennisspillere? Eller er det bare slik at de er flinke til å organisere seg?

Ok, jeg får bite i det sure eplet og ta en slurk av den søte Gatoraden. Tennis er folkelig som faen, det er min norskhet (og nåværende brasilianskhet, tennis er en snobbesport her) som farger utsynet mitt. Greit nok, og lett å justere. Dessuten skulle luktet lunta med Øst-Europa, husker jo at Jeltsin drylte til i fylla en gang i blant.

Men Lendl, han var en karikatur, en inkarnasjon, en åpenbaring. Du husker det godt, hvordan han banket under skoa med racketen før serven, festet stålblikket, begynte maskintennisen, terminator en to tre, hvordan han fikk alle motstandere til å bli underdogs.

De lager ikke slike antagonister lenger.
Alt var mye verre før.



Skrevet av mettebergsommann , 21:09, fredag 9. oktober 2009 #

Han derre Lendl, er han i slekt med Lidl? *hikk*

Skrevet av mayway , 23:15, fredag 9. oktober 2009 #

For å gå litt nærmere det litterære (beklager, Mary, det blir ikke mye Bjørneboe her): Ola Bauer snakket stadig om Ivan Lendl, som kom fra en arbeiderbydel i Ostrava i daværende Tsjekkoslovakia. Bereiste Ola hadde vært der, og sa det var et av de verste, mest forurensede boområdene han hadde sett. Lendl ble som Mettebergsombrasilianer er inne på aldri noen populær mann; verdens beste i en av de største idrettene, men så innbitt ukarismatisk og maskinmessig både i spill og framtoning at han aldri kunne spille noe annet enn antagonistens rolle. Verdens lengste klassereise, bare for å finne ut at det ikke hjalp. Du må ha et minimum av positiv utstråling for å bli akseptert av verden, for ikke å snakke om elsket, som selvfølgelig er målet. Gjelder det samme i litteraturen? Er det f.eks. noe med Knausgårds mystiske framtoning og mildt aldrende engelfysiognomi som gjør at kritikerne slipper alle våpen straks de ser ham? Mannen har et PROBLEMATISK forfatterskap, men det er det ingen som synes å ville gå nærmere inn på.

Skrevet av Hagemann , 11:23, lørdag 10. oktober 2009 #

Ja, han med den aldrende engelfysiognomien har et problematisk forfatterskap - har prøvd her på FB å pirke litt i denne tittelen hans "Min kamp" utan at det har utløst kommentarar... kanskje bortsett fra din, Hagemann.

Forøvrigt ville det vært mer legitimt for Herta Mûller å bruke en slik tittel. Men Nobelsprisvinneren har nok for sterk språklig finfølelse til det..

Og hva min egen finfølelse angår så har jeg hoppet bukk over det morsomme innlegget ditt, Mary, men håper på tilgivelse. (Jeg kommer forresten langt bak i alfabetet både på den ene og den andre måten.)

Skrevet av oregano , 12:41, lørdag 10. oktober 2009 #

Hørt om hun som var mor til barna Bjørn, Calcin og Lindex?
(Oppkalte etter fedrenes undertøy)

Skrevet av mayway , 14:16, lørdag 10. oktober 2009 #

Hehe... Jeg håper bare ikke Bjørn Borg trusene er for fjortissene i dag som Bjørnebo var dengang. Selv om en jo på dårlige dager kan begynne å lure.

Ellers holder jeg meg langt unna tennis. Det får da være måte på liksom.

Skrevet av Petronella , 14:18, lørdag 10. oktober 2009 #

Inspirert av selve innleggets innledning, må jeg da bare påpeke at du her begår en særskrivingsfeil, petro.

Det heter fjor-tissene.
(Altså menn man hadd sex med sist år)
Er man pedofil, kan man eventuelt snakke om fjortis-fjor-tissene.

Skrevet av mayway , 14:32, lørdag 10. oktober 2009 #

May: greit å få oppklart den. Heretter: Fjortis.

Skrevet av Petronella , 16:12, lørdag 10. oktober 2009 #

Fin historie! Åh, Bjørn Borg (som mettebergosv neppe vet hvabetydde som ungdom på den tiden), han var selve idolet for oss gutta som spilte syv timer tennis hver dag på midten og slutten av søttitallet. Forrige århundret elns. Alle gikk over til Dunlop rackert, og Tretorn tennisballer.

Takk for glipp tilbake til "Memory Lane"! Og det varjo noe gammeldags medloppemarkedet også. God helg!

Skrevet av Martin , 16:17, lørdag 10. oktober 2009 #

Tror Borg spilte med Donnay, Martin, men bra med tennisfaglig støtte (i dette miljøet av IGNORANTER!)

Skrevet av Hagemann , 16:47, lørdag 10. oktober 2009 #

Altså: jeg vet jo ikke filla om tennis. Og det er halt i orden at det ikke blir noe bjørneboesnakk her,for å si det slik. Det er mange andre som kan ta seg av denslags.

Når det gjelder Knausgård, kjenner jeg at jeg fnyser inni meg før jeg har lest et ord av ham. Det er kanskje fordomsfullt, men faen heller. Min kamp, for helsike.

Når det gjelder fredsprisutdelingen, fascinerer det meg (som språkmenneske) at alle argumentene for tildelingen handler om mottakerens språkhandlinger. Dialog, tale, forhandling, samtaler, osv. I informasjonsalderen er disse nå offisielt likestilt med fysiske handlinger. Man måtte vel forutse at dette kom til å bli en omstridt pris.

Men, for all del: jeg lærer gjerne mer om tennis. Eventuelt fjor-tisser. Mens man venter på lørdagsmiddag og fordøyer svigerfars stive pjolter.

Skrevet av mary , 17:56, lørdag 10. oktober 2009 #

Seriøst, May? Lindex? Jeg tror det ikke!!! -Mener du Calvin? Det er jo litt fint navn, da. Særlig hvis det hadde vært med K. Kalvin. Eller Kelvin. Eller? Litt for likt Kevin? Nå er jeg på tynn is. Skal uansett ikke navne flere barn (merker at jeg skriver lettere på tastaturet nå (pjolteromsetningen jobber for meg)

Skrevet av mary , 17:59, lørdag 10. oktober 2009 #

Selvsagt skulle det være - eh - hvordan skriver man Kalvin Clein?

Skrevet av mayway , 19:47, lørdag 10. oktober 2009 #

Mein Kampf ist nur Mein Kampf. Keften auf dich, und Fnys nicht. Hilsen Karl Ove.

Skrevet av Riopelle , 23:18, lørdag 10. oktober 2009 #

Etter å ha fnyst litt, fnyser jeg nå enda mer jo mer jeg tenker på det, og jo mer jeg ser det irriterende portrettet i avisa.

Du er sikkert grei kar, Karl Ove. Jeg har også hørt at du kan skrive bøker.

Skrevet av mary , 09:22, søndag 11. oktober 2009 #

Hr Hagemann - De har sikkert rett mht rackert. Tretornballene var forøvrig veldig tunge, så etter hvert ble Slazenger det som "rulet". Og så kom selvfølgelig metall- og karbonrackerter.

Skrevet av Martin , 11:33, søndag 11. oktober 2009 #

Som dere vet er jeg en søkker (sucker) for divergerende kommentarer. I divergensens ånd, so to speak, lar jeg meg overraske av Martins skrivemåte av racket. Jeg ville nok (ingen overraskelse, kanskje) latt meg friste til å skrive det slik: rekkert.

Hva gjelder rekkertmateriale, ser jeg for meg at tre ville være godt å holde i.

Dere imponerer virkelig på tenniskunnskapssiden. Dette hadde jeg aldri trodd, gutter. Aldri.

Skrevet av mary , 11:58, søndag 11. oktober 2009 #

Husker dengang squash ikke var en grønnsak, men en idrettsgren jeg bedrev under ledelse av gymlærer (nå påskeeggmaler) Erzebeth fra Ungarn. Uansett, slagvåpnete het dengang intet mindre enn RAKETTENE. (med ungarsk trykk på R).Noe som egentlig ikke har særlig mye med saken å gjøre ....

Uansett, hva gjelder Knausgaards kamp er jeg forøvrig veldig enig med deg. makan, liksom.

Skrevet av Petronella , 13:13, mandag 12. oktober 2009 #

Jeg synes grønnsaken, hvor vassen den enn kan bli, virker mer tiltrekkende enn sporten, da særlig dersom den er under ledelse av en ungarsk gymlærer.

Skrevet av mary , 15:50, mandag 12. oktober 2009 #

Skriv en kommentar til innlegget:

For å kommentere må du være innlogget.
 
© bloodymary