Når det våres

Når det våres dukker grillen opp. Den sto nedsnødd utenfor bislaget, og ja, jeg sier bislaget, for huset er fra den tiden man sa bislaget i annenhver setning og ingen løftet et øyenbryn eller tenkte på gamle tanter av den grunn. Der står den, heldigvis med trekket på, slik at vi kan håpe på at den ikke har rustet i stykker. Etter at grillen har vist seg, stikker eføykvistene opp, og det vil ingen ende ta ettersom snøen smelter eller synker sammen. Nå er det så mye eføy at fire sultne rådyr har slått seg ned i hagen vår for å vegetere. En har pelskledde horn. I morges oppsto det en nesten gemyttlig uenighet ved frokostbordet om forskjellen på dådyr og rådyr.  Det kan se ut til at svigerfar får ha hekksaksa for seg selv denne sesongen.

Den veien som fører opp til huset er ellers en sand- og grusvei. Den er rett nok full av hull som bilkjørerne (jeg regner meg ikke blant dem) irriterer seg over, og noen ganger sier folk skal vi fylle opp hullene, så gjør de det, og så går det to uker, og så er hullene tomme igjen. Som ved trylleslag, eller i det minste litt mirakuløst. Så humper vi likevel helt frem til porten. Men nå er det en gjørmevei, og hullene er små innsjøer og jeg må ha høye gummistøvler og veslejenta slenger hit og dit oppi vogna når vi kjører over.

I hagen kunne vi i går skimte bakdelen på en olabil, styret på en sykkel, den største, ryggen på hagestolene som riktig nok er trykkimpregnert en gang på åttitallet eller deromkring, men det er vel måte på. Det er i alle fall fare for at det er måte på. Helt inntil husveggen mot sør er det grønt, langt gress og en og annen halv plastspade. På balkongen: en kasse med sortbrune rester av margeritter og ei sinkkanne med nesa ned i snøen.

I speilet en og annen fregne over de mørke ringene, i hodet en og annen klar tanke. Så blir det april. 

Posted at 09:25AM mar 17, 2010 by mary in Diverse  |  Kommentarer[9]