Om å snakke som en mann om en hest

Herremingud!

Hun er en andalusier-hoppe. Muskuløs, men elegant. Jeg har forsøkt å ri en andalusier,  i Ronda, under Feria Goyesca for noen år siden – og så dukker det opp en her også – og denne har jeg ikke ridd. Jeg vet ikke om det er mulig å ri henne. Jeg har kikket på henne, studert tanngarden – den er som den skal være, eller bedre – den er bedre enn den skal være.

Min kunnskap om hester er minimal. Det er tennene, og det er som med italienske biler – det er linjene, kurvene, formene – man kjøper ikke en italiensk bil fordi den er vedlikeholdsfri ohg til å stole på. Man kjøper en italiensk bil fordi man elsker formen på den, og man tar plunderet på kjøpet, fordi når de virker, så virker de så sjukt bra – og slik er det også med en andalusier-hoppe. Hvis man kan noe om biler, så kjøper man ikke italienske biler – og hvis man kan noe om hester, så kjøper man ikke hest.

Bær over med min entusiasme, og mine lange setninger. Denne hoppa, denne nye hoppa – hun sparker. Det gjorde den Ronda-hoppa også, hun sparket ut begge fortennene mine, jeg har nå en fortann i plast og en fortann i porselen, og jeg hadde glemt reiseforsikringen – så jeg måtte dekke tannlegeregningen selv, og når jeg nå ser på denne nye hoppa, så iser det i tennene.

Kan en hest smile?

Jeg er sikker på at denne smilte til meg, og det var vennlig, og likevel ikke. Hun kjente igjen noe i blikket mitt – kanskje både beundringen og frykten, og disse tennene – overraskende hvite til hest å være, var brettet frem under nesten obscøne lepper – menneskelige – utfordrende; bare prøv – du kan se men ikke sett på meg noen sal.

Kameler er mannevonde, bikkjer er det, kanskje også hester – det kommer an på hvordan de har blitt behandlet, eller grad av frihet. En hest som er dårlig behandlet, uansett hvor gode tennene er og hvor grasiøse de er – blir stri. Hvis den har vært fri, og noen forsøker å gjøre noe med friheten, skal det noe til å vinne tillit – når jeg vet så lite om hester, så kunne jeg forsøkt en hestehvisker, akkurat som jeg har en overbetalt mekaniker til min italienske bil – men da er det mekanikeren som får tilliten, og ikke jeg.

Dessuten er det ikke sikkert jeg vil. Jeg handler bil med hjertet – jeg kan ikke handle en andalusier med samme metode, eller kan jeg.

Helvete, jeg pleier i alle fall å prøvekjøre bilene jeg kjøper – bilen prøvde jeg en eneste gang, og det var rett til banken fordi det var det eneste jeg ønsket – det eneste som sto i hodet på meg; å kjøre mere italiensk bil.

Det er ikke sikkert jeg vil opp på akkurat denne hoppa, selv om hun tillater det. Det er alltid sånn, er det ikke – at det er hoppa som bestemmer og ikke rytteren? Det kan se ut som om det er rytteren, det er rytteren som svinger seg opp på ryggen hennes, rytteren som setter sporer, drar i bissel, forteller hvor hun skal gå – men det er alltid på hennes nåde.

Jeg har temmet en hest! Hah! Hun kan kaste deg av bare hun bestemmer seg for det.

Jeg er tilbake i Ronda. Hoppa hadde sparket så hardt at jeg pådro meg både smerte og hjernerystelse. Jeg gjorde den genistrek at jeg døyvet dette med Paralgin Forte og Four Roses, og hadde vondt og jeg hadde vondt, og jeg tenkte helvetes hoppe, og jeg la meg på rekkverket på broen som knytter gamlebyen og den nye sammen. De har henrettet folk i årtusener ved å kaste de over kanten – helt fra vi begynte å skrive historie og frem til 2. verdenskrig. Etter dette har folk kastet seg over kanten av fri vilje.

Selv tenkte jeg å overlate dette til tilfeldighetene – rekkverket er like bredt som skuldrene mine er brede – og jeg lå altså på rygg å ventet på søvnen og tenkte at ett eller annet sted i søvnen ville jeg snu meg over på siden, og jeg ville falle i på fortauet eller jeg ville falle i avgrunnen.

Jeg sovnet.

Når jeg våknet lå jeg i en himmelseng med knirkende hvitt sengetøy. Jeg våknet av hjortene som ropte i brunst utenfor vinduet – rett utenfor, trodde jeg – og det var før jeg var klar over at det var hjort, det var bare lyd da, for jeg hadde aldri hørt lyden av hjort i brunst.

Å ri en andalusisk hoppe er brunst. En italiensk bil er brunst, det er ingen forlenger av noe slag – det er brunst – å skyte automat med en 12 millimeter (.50 BMG) er brunst, man skyter verden i filler med verdens hardeste ståpikk.

Digresjoner dette, jeg hadde blitt reddet idet jeg var i ferd med å rulle ned på fortauskanten. Idiota boig!, sa damen som kom inn, hun var like hvit som sengetøyet – og hun snakket katalansk – sannsynligvis fordi hun var katalaner, og hun drev en EU-støttet eikefarm i Andalucia. Jeg var like lite klar over at det var katalansk som jeg var klar over at det var hjort – dette kom til meg etterpå. En eikefarm produserer vinkork. Det var jeg heller ikke klar over før etterpå, verken det – eller at det tar åtte-ni år før barken på eikene er tykk nok til å høstes, og at det er omreisende sigøynere som gjør jobben mens de bor i skogen.

Denne kvinnen reddet meg altså, fra et fall på nitti centimeter, og hun fikset time hos tannlegen.

Så, hva skal jeg gjøre med den hoppa?

Er hester kloke, eller er de store brune og kloke øynene bare store brune øyne?

Mine er i grenseland mellom azur- og naivblå. De står til lakken på bilen.

Posted at 10:02PM mar 16, 2010 by Arthur in B�ker  |  Kommentarer[6]

Guttetur

Skulle jeg reise på guttetur

med sekken full og i full mundur?

Jeg kunne være min egen kultfigur,

og dannet min egen sub-kultur…

…og sjelen og hjertet

som tjuvjoen snappa

til toner fra Zappa.

(Gud hjelpe meg, pappa!)

De ligger i reiret,

de er ikke lurt unna.

Jeg plukker de opp,

fester hjertet til kroppen

og sjelen til hvor?

Er det grunn til å feire,

jeg klarte å feste den

- sjelen -

til øret.

Med gull-sutur.

Posted at 09:39AM mar 06, 2010 by Arthur in B�ker  |  Kommentarer[10]

Hva skjedde?

Det er  nesten slik at høyresiden og venstresiden har samme fart.

(Bare nesten, utvekslingen er rundt 8:1 nå kontra 157:1 for et år siden)

Posted at 03:28PM jan 06, 2010 by Arthur in B�ker  |  Kommentarer[49]

Rødstrupen synger lavere på landet

Jarle er ekspert på fugler, og så er han god å skrive. Jarle forteller at når vi skriver, så skal vi ikke skrive fugl eller fisk, vi skal skrive hvilken fugl og hvilken fisk. Det gir spenst og troverdighet. Så synger denne ene rødstrupen, og den andre svarer og Jarle får hjemlengsel fordi de har vært i Norge disse to fuglene, der kona hans er - og han forteller at rødstrupene synger lavere på landet enn de gjør i byen.

Det er forskjell på når en fugl kvitrer og når en rødstrupe gjør det, også i en gammel vingård nede i et juv ved foten av Montserrat. Vi skjønner alle hva Jarle mener, og vi har alle gått i fella. Et juv er kanskje ikke en korrekt beskrivelse av stedet, det er kanskje mer et søkk, et lite dalsøkk - poenget er at det ikke er spesielt mye utsikt. Man er ved foten av et fjell, og så enda litt lengre ned - og det er et stykke opp til kanten av søkket, og man ser ikke verden. Neri der lever man sammen med de andre som lever neri der.

Jarle forteller også at tårnseilere ikke lander for annet enn å legge egg. Hvis de havner på bakken, så dør de. De elsker, spiser, sover i luften - sover sannsynligvis med halve hjernen om gangen mens de går spinnende ned enten mot høyre eller venstre - og hvis de treffer bakken i enden av en spiral, så er det en slik bad trip at de aldri overlever den.

Elsker fugler? André Brink siterer Coetzee helt først i "Attråens rett" I make my case on the rights of desire…. On the god who makes even the small birds quiver - og alle som er med på dette kurset bygger sine greier på en eller annen form for desire. Der er i alle fall en hel del quiver - og også blant the small birds. Det er godt mulig å skjønne disse to linjene, det er godt mulig å leve etter de, unnskylde seg med de - det dyriske i bittesmå fugler. Jeg tror ikke de elsker. Jeg tror de attrår, og jeg tror - akkurat i denne settingen, at det er lov å si "fugl" og ikke hvilken, men dette er unntaket, du gode menneske Jarle.

Haukeugla har spist seg svimmel på rotter. Den raper og legger hodet under vingen. Det er parenteser av rotteblod i nebbvikene.

Noen tar turen opp av søkket for å trekke luft. Når man kommer opp av dette søkket, ser man fjell. Rare fjell, det der - og det går stier opp dit, der det bor ravn og kanskje tårnseilere, og ihvertfall rødstruper for de synger og de synger høyere.

Hører du, Jarle?

De synger 800 meter høyere.

Takk for turen, alle sammen!

Posted at 02:18PM okt 27, 2009 by Arthur in B�ker  |  Kommentarer[12]

En kjærring med behov for å uttrykke seg

Jeg er en av de. Kjærringene. En av de som har behov for å uttrykke seg, som har tid til å gjøre det, og som har et tastatur å misbruke. Jeg har tilgang til internett, dagboken min ikke bare er låst og bare for meg selv. Alle kan, sa jeg kan? Alle skal lese hva jeg er opptatt av, hvor min kompetanse er, hvor reflektert jeg er. Hvis jeg ikke får den oppmerksomheten jeg føler jeg fortjener, (jeg føler ganske mye) - så får dere vite det. Jeg har meningers mot og lar meg ikke plukke på nesen.

En som meg er mellom 40 og 55 år. Jeg er skilt, vanligvis, eller partneren min ser meg ikke. Jeg ønsker å diskutere med oppegående mennesker på verdensveven, jeg er ikke sikker på at det jeg har av nettverk i det virkelige liv, er oppegående. Jeg har forresten, når jeg tenker meg om, ikke spesielt mye nettverk IRL.

Det tok tid før jeg lærte meg hva IRL egentlig betyr. Jeg kikket på disse tre bokstavene nesten et års tid før jeg tok mot til meg og spurte, og noen svarte, jeg husker ikke hvem men vedkommende sa LOL, og så fikk jeg en ny nøtt å løse. Det gikk seg til etterhvert.

Jeg har endel penger, og jeg har bare meg selv å bruke de på, så det skjer at jeg bruker penger på selvrealisering, på skrivekurs, på coaching og tai-chi og qi-gong. Det kommer mine lesere til gode, og det er fine faktaopplysninger og annen folkeopplysning til kommentarfeltene. Jeg lever litt i og av disse diskusjonene, det hender jeg våkner på natten med en irritasjon, eller det kan være at jeg har vanskeligheter med å sovne - på grunn av en skikkelig uenighet, eller bare fordi jeg sa noe jeg ikke skulle sagt, men er det sagt så er det for sent, og det blir i alle fall for sent å trekke det tilbake - så jeg står på mitt.

Jeg liker gode argumenter, bare de er mine.

Sånn er det med Arthur.

Bortsett fra de pengene jeg ikke har nok av.

Posted at 10:26PM sep 13, 2009 by Arthur in B�ker  |  Kommentarer[18]