En treårig pause er muligens over

Da har jeg omsider begynt å skrive skjønnlitterært igjen, etter tre års opphold. En novellkonkurranse om løsrivelse gir meg det nødvendige puffet til å skrive denne typen tekster. En novellesamling har ligget på idéstadiet lenge, mens en historisk roman har vært påbegynt og skal fullføres når jeg prioriterer dét.

Imidlertid, når man har talenter innenfor flere områder, kan det ikke alltid forutsees hvor inspirasjonen vil ta veien. Etter en periode med arbeidsnarkomani og høy lønn innenfor et yrke jeg egentlig aldri ville ha, tok et annet kreativt område overhånd. Dette er jeg pt. sånn litt i det skjulte (for den generelle offentlighet, Skavlan-segmentet etc.) i høyeste grad i ferd med å utvikle meg innenfor, med internasjonal debut denne vinteren.

Imidlertid kom den skjønnlitterære inspirasjonen tilbake til meg i sted, etter å ha virvlet litt rundt i hjernen et par måneder. Attpåtil mens jeg satt i badekaret. Fortalte ivrig om mine ideer til samboeren, som støtter skrivingen, men ikke innholdet (familiens reaksjon har vært det man kaller øredøvende taushet). "Må du alltid skrive om sånne homo-greier?" (jeg skriver vel 50-50 fordelt på hovedlegninger). "- Og grusomheter?" "Bret Easton Ellis skriver jo om slikt." "Men det er jo ikke marked for det i Norge. Her er det jo det politisk korrekte som vinner novellekonkurranser og blir utgitt." "Da får det i så fall bli noe av det siste jeg utgir på norsk."

Men det er faktisk et viktig poeng. Her sitter folk og har én promilles sjanse for å bli utgitt. Når så skjer, får kanskje noen få oppmerksomhet, men knapt nok lesere blant allmuen & alt det der. I et marked like stort som Hamburg eller noe ...

Posted at 01:26PM nov 15, 2009 by deVilliers in Bøker  |  Kommentarer[7]