Blomstrende blogg - ?

Noen debatter dør aldri. En klassiker: Hva er en blogg? Hva bør en blogg være? Hvilke krav kan vi stille til innlegg på en blogg? Ikke minst denne bloggen. Spørsmålene debatteres i tallrike innlegg og skjærmysler nå om dagen (som den oppvakte leser har oppfattet, har jeg lett etter en anledning til å bruke ordet skjærmyssel og omsider funnet en vettug anvendelse).

Jeg begynte å skrive på et eget innlegg om saken. Og så fikk jeg denne tanken: Been there done that. Dette har jeg da skrevet om før. Og ganske riktig: For halvannet år siden skrev jeg følgende innlegg etter en tilsvarende runde om FBs funksjon og karakter:

http://www.forfatterbloggen.no/roller/page/egeland?entry=fra_en_vevloggers_notater

(Se på det på samme måte som bladet Donald Duck & Co som i min barndom frekt og freidig resirkulerte gamle historier under vignetten "En Disney-klassiker til glede for nye lesere". Jeg skjønte jeg ikke var et barn lenger da jeg begynte å kjenne igjen historiene).

Jeg tror verken virkeligheten eller Forfatterbloggen har endret seg dramatisk i mellomtiden. Vi har fått noen nye og entusiastiske bloggere - og vi har mistet andre.

Roar "Azimut" Sørensen har de siste dagene argumentert for mer substans og mindre tull og tøys og kjappiser her på bloggen. Det samme - dog med et annet utgangspunkt og ståsted - gjør Arthur Mogens Sørensen. For å nevne to. I kommentarfeltene har enda flere ytret seg.

Personlig tror jeg det er farlig å sette opp altfor rigorøse regler og krav til hva en blogg skal være. Hvem sitter på definisjonsmakten? En blogg for hvem? Hva er bra - hva er dårlig? Skal vi begrense oss til rene litterære refleksjoner, ytringer og tekster? Skal vi tillatte litt tull og tøys? I det hele tatt ...

Og jeg svarer: Ja - til det meste!

Ikke minst tror jeg kravene om lødighet kan skremme vekk de mer usikre bloggerne, de som såvidt tør poste et innlegg av frykt for å bli litt for synlige. Det ville være synd. På høyresiden (for nye lesere: utgitte forfattere publiserer i spalten på venstresiden, de andre på høyresiden) finnes det utrolig mange spennende, morsomme, velformulerte, intelligente, oppegående stemmer. Her er unge gymnasjenter (et ord som avslører hvor avsindig gammel jeg er) og godt voksne kvinner, her er unggutter i tenårene og mannfolk med hår i ørene - et mylder av stemmer og synsvinkler. Her er veteraner vi alle setter pris på, og nykommere som gleder oss.

Personlig må jeg bare beklage at jeg ikke kan kommentere og oppmuntre dem alle. Mange er flinkere enn meg til det. Det handler ikke bare om tid, men også om et mentalt overskudd. Nå er jeg riktignok et stort nok nobody til at det ikke er akkurat min kommentar folk sitter og venter på, men jo ferskere og mer usikker man er, jo viktigere er det tross alt å bli sett, å bli anerkjent, å få et synspunkt, litt ros, et korrektiv. Fremfor alt - å synes.

Så i den grad jeg har noen som helst påvirkningskraft, vil jeg oppmuntre ferske og usikre bloggere til å prøve seg, til å gjøre sitt beste, til å blande seg i koret. Til å skrive. Til å kommentere. Og å gi litt faen i oss grinebitere som sikkert tar stor plass her på FB. Vi er endel som innimellom slenger med leppa, men disse skjærmyslene (jeezez) foregår stort sett mellom "etablerte" bloggere som kjenner hverandre (iallfall tekstuelt - et ord jeg bruker for at slankeknut ikke skal kjede seg).

Samtidig må jeg gi både Arthur og Azimut (søtt bokstavrim!) rett i at enkelte bloggtekster med fordel kunne vært enda litt mer gjennomtenkt, litt mer gjennomarbeidet (og jeg synes dette kravet er enda større for oss på venstresiden). Men her balanserer vi på en knivsegg. Noen spontane innlegg står fjellstøtt i kraft av seg selv. Spontanitet er sjarmerende. Men de beste innleggene (synes nå jeg) består ofte av formuleringer, assosiasjoner, tanker. Eller som Jan-Ottos aforismer. I de mer likegyldige kjappisinnleggene savner jeg kanskje et lite resonnement - et eller annet som setter bloggerens fingeravtrykk på innlegget. -- For nå å mene noe om temaet.   

Endel publiserer dikt, skisser, noveller og andre (mer eller mindre) litterære tekster. Fortsett med det. Jeg tror sant å si ikke man skal forvente altfor mye respons, men tekstene blir lest av mange.

Viktigst av alt er at bloggen får lov til å blomstre. Og det gjør den hvis et mylder av ulike stemmer bidrar på hver sin måte.

Ja ja. Her ble det sannelig et helt innlegg selv om jeg hadde skrevet det før. Vel. Jeg skal til Sverige i helgen - for å kjøre på racerbane vrooooooooooom! - så dere er uansett kvitt meg noen dager. Bruk tiden vel!

Posted at 09:42PM mai 29, 2008 by Egeland in Diverse  |  Kommentarer[20]