Oss harry bokelskere imellom

"Jeg synes faktisk det er litt harry å fylle en stue med metervis av bøker."

Les gjerne utsagnet en gang til:

"Jeg synes faktisk det er litt harry å fylle en stue med metervis av bøker."

Påstanden tilhører Gunn-Helen Øye (t.v.), som er sosialantropolog og trendanalytiker hos Prognosesenteret. Øye er sosialantropologen som unngikk stråhyttene i tropene og i stedet endte opp med luksus på hjernen.

Synspunktet fremkommer i en interessant artikkel i Aftenposten om nye tendenser i bokmarkedet. Billigbøkene er blitt stuerene. Lesevanene er i utvikling. Bøker er blitt forbruksvare - ikke statussymbol. (Hvis saken legges ut på nett, skal jeg linke til den - i mellomtiden får dere bla opp i Aftenpostens kulturseksjon, side 6 og 7).

Reportasjen inneholder mange gode poenger. Salget av billigbøker har gått til himmels (hvilket bare støtter opp under Forfatterforeningens krav om bedre betingelser for forfatterne på pocketbøkene). Det er ikke lenger flaut å gi bort paperbacks i gave. Og pocketboken viser at du er et aktivt, levende menneske - som legger fra seg boken når den er lest. Alt dette er vel og bra. Billige pocketbøker lever side om side med forseggjorte hardcovere - i beste velgående.  

Likevel trekkes blikket mitt hele tiden til Gunn-Helen Øyes hårreisende påstand: "Jeg synes faktisk det er litt harry å fylle en stue med metervis av bøker."

For et harry syn: Bøker!

Jeg reagerer på to ting:

Øye reduserer det å samle på bøker til et slags intellektuelt statussymbol. En trend, en motegreie. Boksamlingen har ingen egenverdi utover å representere vår intellektuelle forfengelighet. Bøker er bare møbler. Bøker er ensbetydende med bokrygger - et dekorativt element i stuen. Og i likhet med furu, er visstnok bøker ut.   

Dernest overser Øye at bøker representerer noe utover seg selv. Bøker representerer kunnskap, fantasi, lekenhet, visjoner. Kan bøker virkelig gå av moten? Kan bøker reduseres til noe på linje med Arne Jacobsen-stoler, Poul Henningsen-lamper, linoleum og naken furu?

I min verden har bøker en egenverdi. Min boksamling sier litt hvem om jeg er. Slik din boksamling forteller litt om deg. Gjennom mine 48 år på jord har jeg lik en ivrig liten hamster samlet (ja, tenk!) mange tusen bøker. Jeg var 17 da jeg kom over en billigutgave av Shakespears samlede. Og jeg har den ennå. Harry som jeg er.    

Nå er jeg ikke så redd for å bli stemplet som harry. Jeg er harry. Jeg bor på Grorud. Jeg har en boksamling som fyller en hel kjellerstue (og jeg er glad i bøkene mine). Jeg har en ufattelig harry bil. Det finnes nok dem som synes jeg er harry lang på håret, også.

Som faste lesere av denne spalte vil vite, gir jeg faen. Jeg sier (uten sammenligning forøvrig) som Gud sa til Moses: Ehyeh asher ehyeh - jeg er den jeg er! Eller som Gloria Gaynor sang i 1983: I am what I am.

Men likevel.

---

EDIT:

I et leserinnlegg i Aftenposten 1/4 skriver Gunn-Helen Øye blant annet:

"For å si det i klartekst: Bokhyller er ikke harry - ei heller i furu!" (...) "Det jeg prøvde å si var: Å kjøpe bøker metervis ved hjelp av en interiørkonsulent for å fylle opp bokhyllen i stuen din - i et forsøk på klasseklatring, kan oppfattes som ikke helt "stuerent". Jeg brukte ordet harry: - i mangel av et mer passende akademisk ord. Og hos meg selv; bokhyllen min fylles opp kontinuerlig med bøker - og den står i stuen!"

Posted at 09:30AM mar 14, 2008 by Egeland in Diverse  |  Kommentarer[22]