Hellig geometri

Er norske middelalderkirker, klostre og helligdommer plassert i henhold til et matematisk og geometrisk mønster som kalles hellig geometri?

Illustrasjonen er hentet fra "Det norske Pentagram" av Harald S. Boehlke.

Hellig geometri kan beskrives som noe midt imellom en overtro (hvis man er skeptiker) og vitenskapelig hypotese (hvis man er tilhenger).

Hovedtanken er at våre forfedre var påvirket av greske og egyptiske ideer og kunnskaper om matematikk, astronomi, geografi og geodesi (faget som ligger til grunn for kartografien).

Med basis i en kombinasjon av vitenskap og mytologi fremsetter tilhengerne av den hellige geometrien hypoteser om at det skjuler seg mønstre og matematiske forholdstall i plasseringen av hellige og viktige steder og landemerker.

Teoriens tilhengere er overbevist om at den er rett. Dens motstandere avfeier det hele som vrøvl og tilfeldigheter. 

I forbindelse med arbeidet med den neste boken min, har jeg kommet over et knippe spennende og fascinerende teorier og bøker. Mange av disse forskerne og forfatterne har generøst delt sine tanker og teorier med meg, men en spenningsroman er i seg selv et eget univers underlagt sin egen logikk, og derfor skraper boken min bare i ytterkantene av alle de fengslende teoriene som forfatterne byr på.

Er du mer enn middels interessert i dette temaet, anbefaler jeg deg derfor å lese bøkene jeg henviser til i sin helhet. Da får du resonnementene og dokumentasjonen presentert i en grundig sammenheng som denne bloggteksten aldri vil kunne yte rettferdighet.

(Finner du ikke bøkene i din bokhandel eller på biblioteket, så send meg en mail, så skal jeg sette deg i kontakt med forfatterne - flere av bøkene er nemlig utgitt på forfatternes eget privatforlag og ikke alltid så enkle å finne i bokhandelen).  

Harald Boehlke

Harald Sommerfeldt Boehlke har skrevet boken Det norske Pentagram.

Her er linken til hans fascinerende og omfattende hjemmeside.

I boken viser Harald en ukjent og okkult side ved vikingtiden og kristningskongenes virke. Blant annet hevder han at det var keltiske prester som hadde hovedansvaret for kristningen av Norge. Prestene brukte den hellige geometri i sitt virke. Viktige byer og klostre ble plassert i henhold til pytagoreiske formler og det gylne snitt, slik at gigantisk pentagram omsluttet Sør-Norge. Inni pentagrammets sirkel oppsto da, i henhold til prestenes tro, en hellig og magisk kraft.

Illustrasjonen er hentet fra "Det norske Pentagram"

Bodvar Schjelderup

Bodvar Schjelderup er professor emeritus i arkitektur ved NTNU, hvor han har arbeidet siden 1977. Han har skrevet en lang rekke bøker om sine spennende teorier om numerologi, sakral arkitektur og hellig geometri. Mest kjent er han kanskje for sine teorier om matematiske sammenhenger i historiske byggverk som eksempelvis de egyptiske pyramidene. Etter 20 års studier av bl.a. Kheopspyramiden har han oppdaget sammenhenger mellom pyramidens proporsjoner og kontinentenes ytterpunkter. I sitt arbeid med hellig geometri har han også gransket Stonehenge og de danske Trelleborgene. Like spennende er hans teorier om Olavsskrinet og Olav den hellige.

Einar Birgisson

Islendingen Einar Gunnar Birgisson har fulgt opp sin mer kjente landsmann Einar Pálssons teorier om norrøn hellige geometri. I sin bok "Egyptian influence and sacred geometry in ancient and medieval Scandinavia" viser Birgisson hvordan islandske nybyggere blant annet la pythagoransk og neoplatonsk filosofi, astronomi,  geodesi og tallsymbolikk til grunn for plasseringen av viktige helligdommer og storgårder. Birgisson viser videre hvordan disse grunntankene kan ha blitt brukt ikke bare på Island, men også andre steder i Norden.

Erling Haagensen

Danske Erling Haagensen har sammen med Henry "Hellig blod, hellig gral" Lincoln skrevet "The Templars' Secret Island" om plasseringene av Tempelriddernes mystiske rundborger på den danske østersjøøya Bornholm. Følger kirkenes plassering formen til et pentagram?

                                       *  *  *

Personlig er jeg fascinert av teoriene. Men jeg er heller ikke hellig (sic) overbevist om at alt nødvendigvis er like riktig. Universet er tross alt fullt av tilfeldigheter. Men forfatterne avdekker så mye påfallende, at alt umulig kan bero på sjansespill og tilværelsens luner.

Da jeg planla min neste roman, Paktens voktere, brukte jeg noen av teoriene til de ovennevnte herrer. Men jeg trengte enda mer kjøtt på beinet for å passe min fiksjon. Så jeg lagde meg noen egne "hellig geometri"-teorier.

I begynnelsen av boken står et knippe norske stavkirker sentralt. "Vokterne" som bokens tittel henviser til, bygde nemlig stavkirker for å legge ut et knippe "rebuskoder" som viste veien til - ja, det vil jeg forresten ikke røpe her og nå.

Kunne jeg selv finne et "magisk mønster" i stavkirkenes plassering? Et pentagram, kanskje?

Jeg satte meg ned med et kart og plottet inn de stavkirker jeg visste om. Noe pentagram fant jeg ikke (så var da heller ikke pentagrammet et spesielt kristent symbol).  

Men letingen var slett ikke formålsløs.

Den første stavkirke som fremdeles er bevart, er Urnes (ca 1130). Med ca 50 års mellomrom ble det bygd tre nye stavkirker etter Urnes: Lom (ca 1170), Flesberg (ultimo 1100/primo 1200), og Ringebu (ca 1220).

Hva fremkommer hvis du trekker linjer mellom de fire stavkirkene? Jo, dette:

God påske!   

Posted at 10:55AM apr 02, 2007 by Egeland in Bøker  |  Kommentarer[22]