Torgrim Eggen
Det var godt tenkt ...
Gamle bøker blir som nye
Vi hører stadig oftere at bøker er ferskvare og at fjorårets bokhøst har kortere holdbarhetsdato enn epler. Her er min beskjedne protest.
I 2003 tok jeg tilbake rettighetene til min første roman Gjeld, som først ble utgitt av Gyldendal i 1992. Den hadde da vært ute av sirkulasjon noen år. Dette har forfattere ifølge normalkontrakten rett til å gjøre. I fjor høst, da finanskrisa ble synlig, tenkte jeg at nå er tiden inne for en nyutgave av Gjeld. Jeg begynte å forhandle med mitt nåværende forlag (CappelenDamm), og vi ble ferdige med en avtale på nyåret.
Hvorfor nå? Fordi Gjeld handler om opptakten til og etterdønningene etter den forrige finanskrisa (jeg oppdaget at jeg til og med hadde brukt begrepet i boka), altså krakket 1987 da jappetida var over. Dette var riktignok ikke fullt så alvorlig som det ser ut til å være denne gangen, så jeg kunne uten altfor dårlig samvittighet skildre historien som komedie. Det gir på en måte seg selv at nyutgaven av Gjeld kun er å få i pocket.
Gjeld handler om Jørgen Wiik, informasjonssjef i det fiktive jappe/mediekonsernet Scan Media, og hans liv mellom 1986 og 1991. Underveis er han med på vekst og fall, blir gift og skilt og ender, som jeg skrev et sted, med champagnekjøleren full av ubetalte regninger. Videre handler boka om Jørgens vei til buddhismen i sin strengeste og mest minimalistiske utforming, altså som zen. Tittelen Gjeld betyr på sett og vis også karma, et sentralt begrep i buddhismen.
Nyutgaven er lettere oppusset, som når man steller en gammel trebåt om våren før den settes på sjøen. Litt langhalm er strøket, unødige adjektiver og sånt småtteri. Ingenting er endret eller lagt til. Med unntak av det nye etterordet, som handler om ideene bak Gjeld, tida den beskriver og de opplevelsene forfatteren hadde som førte til boka. For de med sans for tabloid pirring: det blir avslørt hvem som er hvem, hvilke virkelige personer som opptrer i forkledning. 17 år etter må man kunne tillate seg det.
Så har den fått et omslag som jeg synes er midt i blinken: Et grafisk uttrykk som får det til å gå kaldt nedover ryggen på selv de mest hardkokte blant oss. Blurb v. Henrik H., mange takk. Omslaget er ved Eivind Stoud Platou, Fruitcake Design.
Masse hilsener fra Berlin, der jeg sitter og skriver så dampen står. Roman nr 7 skal sannsynligvis hete JERN.
Posted at 12:18PM mai 13, 2009 by Eggen in Diverse | Kommentarer[22]
Likevel er forsiden et paradoks: Det er jo du som betaler Henrik, ikke han som betaler deg.
Skrevet av Landgaard , 12:30, onsdag 13. mai 2009 #
Skrevet av Eggen , 12:33, onsdag 13. mai 2009 #
Skrevet av Landgaard , 12:35, onsdag 13. mai 2009 #
Og gratulerer med nyutgivelse - bedre timing er vel vanskelig å få til!
Skrevet av Martin , 12:44, onsdag 13. mai 2009 #
Berlin er sikkert rette stedet til å skrive "Jern", lykke til.
Skrevet av mettebergsommann , 12:57, onsdag 13. mai 2009 #
Skrevet av Cipp , 13:47, onsdag 13. mai 2009 #
Jeg skriver på en lettere selvbiografisk roman med arbeidstittel: "Min brevveksling med Statens innkrevingssentral".
Skrevet av BowlingJesus , 13:53, onsdag 13. mai 2009 #
Skrevet av semjar , 15:05, onsdag 13. mai 2009 #
Skrevet av semjar , 15:12, onsdag 13. mai 2009 #
Forøvrig tar denne nyutgivelsen av Gjeld blurben til nye høyder. Her er blurben selve midtpunktet i omslagsdesignet, egentlig helt skamløst. Men det funker jo, siden ironien er til stede. Det er spekulativt med et smil.
Skrevet av mettebergsommann , 18:44, onsdag 13. mai 2009 #
Skrevet av mettebergsommann , 19:01, onsdag 13. mai 2009 #
Jeg kjenner noen jeg vil vise den til.
Skrevet av Landgaard , 19:02, onsdag 13. mai 2009 #
Skrevet av Eggen , 21:03, onsdag 13. mai 2009 #
Skrevet av Eggen , 21:06, onsdag 13. mai 2009 #
husker jeg hadde det samme på en skolestil for ca. 25 år tilbake.
Good.
Skrevet av Fauske , 21:35, onsdag 13. mai 2009 #
Et småvittig cover som nok fanger blikket til noen og enhver.
Skrevet av Arthur Mogens Sørensen , 23:47, onsdag 13. mai 2009 #
Skrevet av Eggen , 00:47, torsdag 14. mai 2009 #
Skrevet av Arthur Mogens Sørensen , 01:04, torsdag 14. mai 2009 #
Skrevet av mary , 09:52, torsdag 14. mai 2009 #
Men jeg husker ryktene og forhåpningene som Myklefansen hadde til det som kunne bli funnet. Han hadde jo skrevet hele tiden etter at han trakk seg tilbake fra offentligheten i 67, så hvorfor skulle de ikke ha forhåpninger? Mykle var en generasjonspregende forfatter. Selv er jeg altfor ung til å ha opplevd hans betydning og nedslagskraft, men jeg leste han i rett alder, sent i ungdommen, slukte alt han hadde skrevet, rett etter jeg hadde slukt alt av Bjørneboe. Så jeg ble også skuffet da jeg leste sammensuriet i de etterlatte skriftene, men det blei jeg også da jeg prøvde å lese en roman av han igjen. Nesten som å gå tilbake til en gamlekjæreste, ikke lett å få happy days tilbake. Lassoen har gleppi taket på månen, akkurat slik Mykle glapp taket på tilværelsen.
Skrevet av mettebergsommann , 13:01, torsdag 14. mai 2009 #
Skrevet av Landgaard , 14:12, torsdag 14. mai 2009 #
Skrevet av reader , 11:43, onsdag 1. juli 2009 #