Forfattere

Bloggere

 

Siste innlegg

Bokliste


 

Torgrim Eggen


Det var godt tenkt ...

Regler | Forsiden | Din bloggeside
 
« Litterær quiz #36 | Forsiden | Litterær quiz #38 »
tirsdag nov 25, 2008

Litterær quiz #37

Svar på forrige oppgave: Et kort utdrag fra «Hvem kan trøste Knøttet?» av Tove Jansson i André Bjerkes gjendiktning fra 1960. Quizmaster skapte nok en viss forvirring gjennom tidlig i diskusjonen å lansere dette som et «episk diktverk», men det er det da vitterlig: Helten går gjennom tvil og farer, over vann og fjell og dyster skog, for å nedkjempe Hufsa og vinne det sjenerte Nurkets hånd. Som det heter i diktets forrykende klimaks (stadig i André Bjerkes språkdrakt):

Og knøttet sa: det her blir ikke lett,
for hufsa er det verste jeg har sett.
Først pigget han seg opp med en avsindig krigersk dans,
så bet han til av all sin kraft i hufsas kalde svans

jarfan påpekte at André Bjerke ikke var i toppform akkurat i verset som ble gitt som oppgave, og her har quizmaster en tilståelse å komme med: jeg gjorde feil i avskriften! Første linje skal i virkeligheten lyde: «Og da det *sank* en skumring mellom trærne ...» Beklager dette.

Hvem vant? Jan Hagen var først til å påpeke at vi skulle i retning Mummidalen, og da er forfatteren identifisert. Man kan være nådeløst pirkete og si at «Hvem kan trøste Knøttet?» slett ikke foregår i Mummidalen, men her lar vi nåde gå for rett og noterer et klart poeng til Hagen. Vel, til neste oppgave!

For nye lesere: Resonnementet er like interessant som svaret, så jeg vil be de geniene som knekker oppgaven med én gang om å styre seg litt. Hvis de MÅ ha lektor Eggens anerkjennelse øyeblikkelig, får de heller maile meg svaret (torgrim.eggen@mac.com). Det er tøffere å publisere små hint som kan hjelpe de andre på traven. Svaret på forrige oppgave blir publisert sammen med neste.

Hvem har skrevet dette, eventuelt hvor og når?

Deretter sto han i pølsebu og serverte med klype for nasen og band for augene nasjonalretten i Media: pølse med lompe, garnert med rekesalat og lakrisbåtar. Etter å ha lide seg gjennom denne jobben var han vel kvalifisert til å virka som kreativ pizzakokk på ein kombinert gresk/skotskruta/spansk/italiensk/svensk/nordamerikansk/bengalsk empanadarestaurant i ei av sidegatene til den hengebruaktige paradegata gjennom mediahovudstaden. I eit kort mellomspel varta han også opp kapitalsterk ungdom på ein av de nye motekaféane, der gjestane slurpa i seg kaffe med oppiska mjølk og kanel før dei hasta vidare til ein kino dei kalte cappuccino, og som visstnok var eit cinematek som spesialiserte seg på italiensk film.

Posted at 10:51AM nov 25, 2008 by Eggen in Diverse  |  Kommentarer[113]

Kommentarer:

Dette ser ut til å foregå i landet Media Thule, der mediathulingene bor...

Skrevet av Lotherington , 11:03, tirsdag 25. november 2008 #

Æh, dette må da vært skrevet ganske nylig - siste 10-15 år elns? Tenkte på han Carl Frode Tiller jeg, men er sikkert helt på bærtur som vanlig.

Skrevet av Martin , 11:03, tirsdag 25. november 2008 #

Dette høres ut som salid mahmood i media thule, men kanskje ikke.

Skrevet av nvan , 11:03, tirsdag 25. november 2008 #

Sukk. Fløgstad?

Skrevet av Martin , 11:05, tirsdag 25. november 2008 #

Har vi å gjere med ein toboksforfattar her?

Skrevet av Hauge , 11:10, tirsdag 25. november 2008 #

verken sjuande eller åttande klima, dette..

Skrevet av Hauge , 11:12, tirsdag 25. november 2008 #

Hm, Hr Eggen er sikkert så lur at han har funnet en utenlandsk roman oversatt til nynorsk. Og hva er forresten empanadarestaurant??

Skrevet av Martin , 11:14, tirsdag 25. november 2008 #

Litt tidleg for oppiska mjølk i einognitti (då det 7. klima kom ut, Martin)

Skrevet av Hauge , 11:14, tirsdag 25. november 2008 #

Mitt eneste bidrag så langt er (dessverre) å påpeke en liten trykkfeil: "rekesalat" - ikke "rekesalar".

Forøvrig tror jeg, i motsetning til Martin over meg, at pølse i lompe og rekesalat er urnorsk. Med andre ord at teksten er (ny)norsk og ikke oversatt.

Skrevet av Egeland , 11:18, tirsdag 25. november 2008 #

Hengebrua gjennom hovedstaden - det er jo Karl Johan, det!

Skrevet av Lotherington , 11:26, tirsdag 25. november 2008 #

Takk for trykkleif-påpekning. Den er nå rettet.

Pølse i lompe med rekesalat og LAKRISBÅTAR, derimot, er det noe distinkt postmoderne over.

Skrevet av Eggen , 11:26, tirsdag 25. november 2008 #

Jeg tror Lotherington og flere andre har rett. Det lukter flogvitet frå Sauda lang veg. Ikke minst holdningene. Café au lait har blitt servert i hovedstaden siden tidlig på åttitallet ("Cappucino" i Kirkeristen, Sjakk Matt bak Saga kino) så 91 er ikke noe tidlig for en mann som Fløgstad, som før de fleste varslet industrikulturens sammenbrudd.

Skrevet av Hagemann , 11:28, tirsdag 25. november 2008 #

I mange år hadde familien hytte utenfor Moss. Der spiste de PØLSE I VAFFEL på fotballkamper. I kid you not!


Skrevet av Egeland , 11:29, tirsdag 25. november 2008 #

Hvis IKKE (jeg er ikke 100%) opplest på Fløgstad, kan det være en ambisiøs disippel: Lars Ove Seljestad med "Blind".

Skrevet av Hagemann , 11:30, tirsdag 25. november 2008 #

Pølse i vaffel har jeg også smakt. Flere ganger, faktisk. Men aldri med lakrisbåtar. Jeg lurer på om dette kanhende er en Sauda-spesialitet.

Skrevet av Eggen , 11:31, tirsdag 25. november 2008 #

Avslutta nyleg Ronny Ambjörnssons "Fornavnet mitt er Ronny". Og boka di siterer frå kunne godt kunne vore snakka om i same andedraget?

Skrevet av Hauge , 11:31, tirsdag 25. november 2008 #

Parentesen kom litt feil, men what the hell.

Skrevet av Hagemann , 11:31, tirsdag 25. november 2008 #

Jeg lurer på om ikke det beste ikke ville være å grovhakke lakrisbåtene først, med en skarp kniv.

Skrevet av Eggen , 11:32, tirsdag 25. november 2008 #

Dobbel negasjon over her, ser jeg. SÅ negativ er jeg vel tross alt ikke?

Skrevet av Eggen , 11:33, tirsdag 25. november 2008 #

Jeg har googlet lakrisbåtgarnityr uten synderlig hell.

Skrevet av Egeland , 11:34, tirsdag 25. november 2008 #

Lakrisbåtene smeltes over pølsa selvfølgelig.

Skrevet av Skarstein , 11:34, tirsdag 25. november 2008 #

Men opptil flere her har rett, og det er flogvitet fra Sauda som har skrevet dette, i 1991. Og blinken ble truffet i første kommentar. Imidlertid, herr Lotherington, står det i instruksen at «Det er tøffere å publisere *små* hint som kan hjelpe de andre på traven» (min utheving). Salim Mahmood i Medie Thule er ikke et hint, men bokas undertittel.

Kremt.

Skrevet av Eggen , 11:36, tirsdag 25. november 2008 #

All den tid jeg ikke kan bidra med substans:

Er det flere enn meg som reagerer på (forsåvidt "riktige" og tillatte) sammentrekninger som "oppiska"?

Jeg foretrekker "opp-piska".

Noen ganger - som i "busstreik" - er det greit fordi man intuitivt leser ordet riktig.

Men andre ganger - som "oppiska" - blir jeg sittende og lure på hva ordet betyr før det går opp for meg.

Sorry. Off topic.

Skrevet av Egeland , 11:37, tirsdag 25. november 2008 #

Skarstein: Har du prøvd dette? For lakrisbåter smelter ikke ved alminnelig pølsetemperatur. I hvert fall ikke utendørs.

Skrevet av Eggen , 11:37, tirsdag 25. november 2008 #

En forfatter som behersker flere offentlige uttrykksformer enn å skrive?

Skrevet av Arthur , 11:38, tirsdag 25. november 2008 #

Oi. Faen. Er quizzen over alt!? Jeg rakk ikke engang å komme med dumme forslag.

Skrevet av Egeland , 11:38, tirsdag 25. november 2008 #

Egeland: jeg har også litt tungt for «oppiska». Men når det følges av «mjølk», som her, reduseres tvilen betraktelig.

Skrevet av Eggen , 11:39, tirsdag 25. november 2008 #

Her kan man ikke være ute til lunsj før alt er over.

Kudos til Lotherington, kjappere kan det ikke gjøres.

Skrevet av mettebergsommann , 11:40, tirsdag 25. november 2008 #

Her går'e unna.

Trodde det var han radiomannen fra hallo i uken.

Skrevet av Arthur , 11:40, tirsdag 25. november 2008 #

Eggen: Nei. Men jeg ser jo tydelig for meg en liten oppvarmet beholder av rustfritt stål med lakrisbåter som synker ned i smeltede versjoner av seg selv i ei pølsebu?

Skrevet av Skarstein , 11:40, tirsdag 25. november 2008 #

Dette var åpenbart for lett, selv om den aktuelle boka er en svært få med hånden på hjertet kan rose seg av å ha lest til siste side.

Vi må altså dypere inn i katakombene.

Muahahahahahahahahaha!

Skrevet av Eggen , 11:41, tirsdag 25. november 2008 #

Men for en interesse! Vi har liksom kretset rundt skrivepulten de siste dagene, kastet et og annet utålmodig blikk på skjermen, sultne, konkurranseklare, og DER! der gikk starten, og tjue mann kastet seg over tastaturet. Du har ansvar for å ha gjort en liten generasjon litterater til quizzoholikere, Eggen.

Skrevet av Hagemann , 11:42, tirsdag 25. november 2008 #

Angående pølse i vaffel, så kan jeg også bekrefte at dette er sant. Kafeen på hjørnet i Moss, som jeg nå har glemt navnet på, var kjent for denne spesialiteten. Og noen hadde til og med ketchup og sennep og rekesalat oppi. Moss sin utgave av Spessial. Er det rart det lukter vondt der...

Skrevet av Sosima , 11:42, tirsdag 25. november 2008 #

Lynsjakk er jo et begrep. Hva er galt med litterær lynquiz?

Skrevet av Egeland , 11:43, tirsdag 25. november 2008 #

"Café au lait har blitt servert i hovedstaden siden tidlig på åttitallet". Såpass!
Ja, ja. Seljestad var nå likevel ikkje heilt på jordet, då. Det 7. klima har eg i hylla. Det er alt.

Skrevet av Hauge , 11:44, tirsdag 25. november 2008 #

OI! Beklager. Quizmaster lot seg villspore av deltakere på villspor. Året er slett ikke 1991. Året er 1986. Og i hvilken roman fikk man allerede servert cappuccino i Oslo DA?

Skrevet av Eggen , 11:47, tirsdag 25. november 2008 #

Beskjedenheten forbyr meg å svare.

Skrevet av Hagemann , 11:49, tirsdag 25. november 2008 #

Ambjørnsen?

Skrevet av Martin , 11:50, tirsdag 25. november 2008 #

Rosa niggere? Eller, var de hvite montro? Sukk

Skrevet av Martin , 11:51, tirsdag 25. november 2008 #

Sier du det, Hagemann? Hadde du en cappuccino-scene allerede i 86? Fra Sjakk Matt, muligens?

Selv roser jeg meg at jeg trolig hadde de første silikonpuppene i norsk litteratur. Det er i «Gjeld» fra 1992.

Skrevet av Eggen , 11:54, tirsdag 25. november 2008 #

Dette er en bok det går an å ikke ha lest og likevel kunne snakke om. Beklager at hintet var grovt. Men det førte jo likevel ikke til umiddelbar oppklaring?

Skrevet av Lotherington , 11:55, tirsdag 25. november 2008 #

Cappuccinoscener eller silikonpupper. Det 7. klima er nå uansett vinneren (iflg Bokklubben)når det kommer til begrepet realityserier:

"Her finnes blant annet fornøyelige beskrivelser av omstendighetene rundt innspillingen av en reality-serie. Tatt i betraktning at boken kom ut i 1986 kan man vel si at Fløgstad her forutså tv-mediets vending mot den private sfæren".

Skrevet av Hauge , 11:57, tirsdag 25. november 2008 #

Nei, merkelig nok ikke. Jeg stjal navnet Salim Mahmood til en figur (en politisjef) i romanen «Hilal», men ingen la merke til det heller. Jeg tror «7. klima», som nevnt, står høyt på lista over ikke fullførte leseprosjekter fra norsk åttitallslitteratur. Synd, for det er mye artig i den.

Skrevet av Eggen , 11:58, tirsdag 25. november 2008 #

Altså, min debutroman fra 1985 (som jeg ikke er noe stolt av og ikke anbefaler noen å lese) har hele handlingen lagt til den såkalte jappe-kulturen (eller eg. utkanten av den, hovedpersonen er en bløffer, en inntrenger) på tidlig åttitall. Her var det mye cappucino etc. Det er som sagt ikke noen stor roman, men jeg innbiller meg å være den første som har skildret dette miljøet.

Skrevet av Hagemann , 11:58, tirsdag 25. november 2008 #

"Freelandcer" heter boka. Under researchen drakk jeg mye cappucino.

Skrevet av Hagemann , 12:00, tirsdag 25. november 2008 #

Hauge: Den første litterære skildringen av reality-TV leste jeg i Bing & Bringsværd-samlingen «Tider skal komme», som ble utgitt i 1967 eller noe sånt. Fløgstad har lest endel science fiction han også, selv om han selvfølgelig holder tett med det når det er bokklubbdamer tilstede.

Skrevet av Eggen , 12:00, tirsdag 25. november 2008 #

Jo, Lotherington, det førte til umiddelbar oppklaring. Det eneste som fikk meg til å tvile et øyeblikk og skule litt i retning Seljestad var at språket var litt mer mellomstil, litt mindre kompakt, enn man venter fra Fløgstad. I alle fall i 1986. Noen andre som tenkte det samme?

Skrevet av Hagemann , 12:03, tirsdag 25. november 2008 #

Imponerende dette, Hagemann. Den boka kjente jeg slett ikke til. Du mener at dette slett ikke var noe misforstått og underkjent ungdomsverk?

Skrevet av Eggen , 12:06, tirsdag 25. november 2008 #

«Det eneste som fikk meg til å tvile et øyeblikk og skule litt i retning Seljestad var at språket var litt mer mellomstil, litt mindre kompakt, enn man venter fra Fløgstad. Noen andre som tenkte det samme?»

Det var det, kan jeg røpe uten å blamere noen. Men jeg prøvde selvsagt å finne et utdrag fra boka som både ga hint om handlingen og ikke var helt umiskjennelig KF. Det er ikke så lett, skal jeg si dere.

Skrevet av Eggen , 12:09, tirsdag 25. november 2008 #

Absolutt, Hagemann.. fikk jo også med meg ordet "Media" i tekstutkastet. Men tenkte dette berre var LOS si helsing til storebror. Så Seljestad var forfattarnamnet Eggen fekk av meg ganske tidleg (i den grad vi kan snakke om tidleg og seint i denne runden).

Skrevet av Hauge , 12:09, tirsdag 25. november 2008 #

Nå er jeg visst alene igjen her. Men bare for å oppklare dette med cappucino og tider som nå virker uendelig fjerne, så var det altså DA det virkelig var snakk om cappucino. Dette var helt nytt og hipt, espressokaffe, hvite, små Mercedeser, mobiltelefoner på størrelse med melkekartonger som man sto på gatehjørnet og ropte inn i for at flest mulig skulle legge merke til det, børbobler som este opp og sprakk så man hørte gjenlyd langt opp i Nordmarka, dette var altså det herlig åttitallet i hovedstaden, mange, mange år før kaffebarene kom og alt dette (minus muligens børsen) var blitt allemansseie.

Skrevet av Hagemann , 12:10, tirsdag 25. november 2008 #

Du fikk meg til å mimre nå, Hagemann. Og for å bli enda mer avantgarde enn cappuccino, var det såvidt jeg husker i 1985 allerede ett eller to steder som tilbød sushi. Dét var åttitallsmaten sin, det!

Skrevet av Eggen , 12:12, tirsdag 25. november 2008 #

Alle mine fem første bøker (før De blyges hus) er å regne som øvingsstykker skrevet av en førtidspensjonert musiker som prøvde å finne en måte å orientere seg på i det nye mediet.

Skrevet av Hagemann , 12:14, tirsdag 25. november 2008 #

Men sushi! Det smakkte jeg først i 1987. I Santa Barbara, California. Husker at det var noen gærninger som holdt på med det her hjemme, dog.

Skrevet av Hagemann , 12:16, tirsdag 25. november 2008 #

Eg og Hagemann skriv "cappucino". Eggen "cappuccino".

Ordet cappuccino: 15 300 000 treff på Google
Ordet cappucino: 1 830 000 treff på Google

Ja, ja. Så har vel quizmeistaren rett, då.

Skrevet av Hauge , 12:17, tirsdag 25. november 2008 #

"meisteren" meiner eg..

Skrevet av Hauge , 12:20, tirsdag 25. november 2008 #

Det er derfor noen i denne verden er quizmestre. Det fins også de som staver ordet med en «h» et eller annet sted, uten at jeg tør å prøve meg på å putte det inn.

Skrevet av Eggen , 12:22, tirsdag 25. november 2008 #

Ja faen ta den quizmasteren. Men det heter da ikke "Cinno"? Med kort i? Her skulle vi egentlig hatt en interessant diskusjon om Fløgstads syntaks, men OK. Italienerne er jo uhyre nøye med dette med uttale. Første gang jeg var Italia som tenårig haiker prøvde jeg å finne en telefonboks, og uttalte det aktuelle ordet på norsk og engelsk og forsøksvise italienske etterlikninger, uten at noen skjønte bæret av hva jeg mente, inntil det helt tilfeldig endelig kom litt trykk på den andre stavelsen. Cinno? Pøh.

Skrevet av Hagemann , 12:25, tirsdag 25. november 2008 #

Det smitter åpenbart. Jon Rognlien ringte meg en dag etter å ha hørt meg snakke på radio, ene og alene for å påpeke at det ikke heter «sia-batta», som de aller fleste sier, men «tsjabatta».

Skrevet av Eggen , 12:27, tirsdag 25. november 2008 #

Det er jo plass til en h hele tre plasser i det ordet: chaphuchino

(ga to treff på Google.. et jentenavn i Indonesia eller noe i den retningen)

Skrevet av Hauge , 12:27, tirsdag 25. november 2008 #

PÅ norsk heter det jo for øvrig "én panini og to cappucin(n)o, vær så snill". Si ikke at vi ikke henger med.

Skrevet av Hagemann , 12:30, tirsdag 25. november 2008 #

Alt det derre tjafset er bare surr. (æh, det kaffegreiene altså) Gi meg heller en halvliter!

Skrevet av Martin , 13:00, tirsdag 25. november 2008 #

Anytime. Jeg husker til og med at på "Sjakk Matt" fikk du servert krem og kanel på toppen av Kaffelatten, og da han ble tilbudt det, svarte Tore Olsen, legendarisk rockeredaktør, at han ikke engang spiste graut til jul. Men han drakk jo ikke øl heller, stakkars mann. Tøffeste gutten i himmelen.

Skrevet av Hagemann , 13:06, tirsdag 25. november 2008 #

Oppps er dere ferdig alt?

Forøvrig så heter det cappuccino. Basta bom. Og Italienere flest synes vi er temmelig absurde, som drikker denne drikken whenever. Selv drikker de det vanligvis bare om morgenen og på formiddagen.

Selv foretrekker jeg en trippel mokka med krem... Men da har vi kanskje egentlig forlatt drikkevarene og havnet over på flytende søtsaker...

Skrevet av My , 13:17, tirsdag 25. november 2008 #

Det eneste jeg husker fra Sjakk Matt er alt det sorte og hvite som gled litt over i grått etterhvert, ja, og disse moderne smørbrød...

Skrevet av Sosima , 13:23, tirsdag 25. november 2008 #

Du var vel ikke full hele 80-tallet, Sosima? Selv er jeg tydeligvis litt rusa på Repsils, jeg leste "cinno" i stedet for "ccino". Det kunne liksom likne quizmasteren å operere med så idiosynkratisk rettskrivning, men neida. Bom nok en gang.

Skrevet av Hagemann , 13:41, tirsdag 25. november 2008 #

Interessant hvilke av erindringens porter et ørlite litteraturutdrag kan åpne. Når jeg tenker meg om, Hagemann, drakk jeg relativt ofte kaffe på Sjakk Matt sammen med Tore Olsen. Og nei, han skulle aldri ha verken krem eller kanel på.

Forøvrig mente jeg at i tråd med hovedstrømningene på bloggen i det siste burde dagens quiz ha inneholdt et utdrag fra David Irving eller i hvert fall Mein Kampf. Men var de å finne på norsk i mitt rikholdige bibliotek, noen av dem? Noe sier meg at norske oversettere bare sitter og suller og ikke gjør jobben sin.

Skrevet av Eggen , 13:51, tirsdag 25. november 2008 #

Angående 80-tallet, hr. Hagemann; jo, stort sett, intet annet nevnt. Noen som husker Radio Nova, forresten, utestedet altså.

Skrevet av Sosima , 13:58, tirsdag 25. november 2008 #

//Men var de å finne på norsk i mitt rikholdige bibliotek, noen av dem? Noe sier meg at norske oversettere bare sitter og suller og ikke gjør jobben sin.
Skrevet av Eggen , tirsdag nov 25, 2008//

Tja, dette sitatet skal vi komme tilbake til... La meg i denne omgang bare si: Azimut er, som vanlig, satt på saken.
Mer kan ikke sies på dette tidspunkt.

Skrevet av Azimut , 14:04, tirsdag 25. november 2008 #

Sosima: Jeg var selvfølgelig stamgjest på Radio Nova. Jeg har medlemskortet ennå; mye øyeskygge på det passfotoet.

Skrevet av Eggen , 14:07, tirsdag 25. november 2008 #

HeHe... Husker du den finurlige løsningen de hadde i baren, hvor man måtte passe på ølbrikken eller hva det nå var, hvor de noterte hva du hadde drukket underveis. Og så måtte man legge frem den og betale for å komme hjem, eller noe sånt. Og ett eller annet straffegebyr hvis du hadde mistet den. Og i garderoben betalte man hva man syns var passe for å komme inn. Dette i motsatt rekkefølge selvfølgelig. Nuvel, jeg kan huske feil, og vi er, unnskyld, jeg er langt ut på feil jordet ang. denne quiz... Unnskyld.

Skrevet av Sosima , 14:21, tirsdag 25. november 2008 #

Ah, mimring. Ah, åttitallet. Ah, så rar verden var.

Men vil dere tilbake dit? Sånn helt innerst inne der? Litt?

Morsomt å lese! :)

Skrevet av Kine , 14:27, tirsdag 25. november 2008 #

Jeg tror jeg skal være veldig forsiktig med å nevne NOE av det jeg husker fra Radio Nova. Ja, he-he ... unntatt den gangen Jahn Teigen sto i kø utenfor og ikke slapp inn. Det var «ikke den profilen de ønsket å ha» ...

Skrevet av Eggen , 14:30, tirsdag 25. november 2008 #

Kine, ikke la deg lure, åttitallet var en abominasjon i verdensåndens utvikling. Nesten ethvert fenomen fra dette tiåret, borsett fra utbredelsen av såkalte postmoderne tankestrømninger, ga enhver fornuftig person lyst til å suge på hagla.

Nu går alt så meget bedre, og det sier ikke lite.

Skrevet av mettebergsommann , 14:32, tirsdag 25. november 2008 #

Dette med å ville tilbake eller ikke tror jeg er et spørsmål om personlig legning: Noen vil, andre ikke. Selv har jeg ingen sånne drømmer.

Men det er en tanke at alt som oppleves som nåtidig og aktuelt, spisset, cutting edge, det friskeste noensinne, veldig fort får et drag av noe forlorent og lett patetisk, "visste de ikke bedre", liksom, tapte illusjoner man i ettertid kan le overbærende av eller eventuelt, hvis man er sånn anlagt, lengte tilbake til.

Skrevet av Hagemann , 14:38, tirsdag 25. november 2008 #

Og det gjelder nok ikke bare 80-tallet, unge frk Berg.

Skrevet av Hagemann , 14:40, tirsdag 25. november 2008 #

He he..Også jeg som hadde tenkt å gjette på at utdraget var fra en biografi om en eller annen norsk mestekokk!
Noe litteraturekspert blir jeg aldri, men jeg følger med dere

Ps: Har dere smakt dette forresten:
Pølsebrød varmet i brødvarmerjern. Etterpå fylles pølsebrødet til randen med Softis.
Min favoritt i de harde tenårene;-)

Skrevet av SNyHETTa , 14:49, tirsdag 25. november 2008 #

Jeg går og bærer på en lengsel etter hele det forrige årtusenet, jeg. Ting var liksom enklere da. Man visste hvem som var venner og fiender, og popmusikken var bedre.

OK, Svartedauden var litt kjip, men det var nå bare et par år, da. Renessansen svingte, opplysningstiden var dødsinteressant, og hvem blir ikke litt blank i øynene av å tenkte på den franske revolusjon?

Skrevet av Eggen , 14:50, tirsdag 25. november 2008 #

Hagemann: Jeg mener ikke at nåtiden er cutting edge, verken politisk, tankemessig eller kunsterisk. Problemene er store.
Poenget er at denne vanskelige nåtiden likevel er lysere enn pastellfargene i skyggen av Reaganomics og Thatcherismen var.
De var grelle.
Voksne mennesker var lånefinansierte materialistiske barn.


Skrevet av mettebergsommann , 15:10, tirsdag 25. november 2008 #

Siden det er mimrestund i Egge-bloggi, får jeg vel lengte litt tilbake, jeg også. Til Italia. Til min elskede, lille havneby Lerici. I den østlige enden av Poetenes gulf. Golfo dei Poeti. Der jeg vokste opp på sekstitallet.
På slottet på bildet lekte vi hver dag. Og på moloen fant vi havhester og fisket.
Akk, ja. Dit vil jeg gjerne dra tilbake, men det har jeg aldri gjort. Uvisst av hvilken grunn. Kanskje fordi det var de lykkeligste årene i Azimuts traurige liv.
Men jeg må jo tilbake. Før jeg dør.

http://images.google.com.ph/imgres?imgurl=http://www.zanzig.com/travel/0164/img0080.jpg&imgrefurl=http://www.zanzig.com/travel/italy-photos/0164-080.htm&usg=__xzFl0oyCNbw_AJXceVLReHVw2YM=&h=500&w=750&sz=79&hl=no&start=1&um=1&tbnid=xYXQ2XcDsNXTiM:&tbnh=94&tbnw=141&prev=/images%3Fq%3Dlerici%2Bitalia%26um%3D1%26hl%3Dno%26sa%3DN

Skrevet av Azimut , 15:17, tirsdag 25. november 2008 #

Det var bare et mindretall, og jeg tror ikke så mye er forandret i så henseende. Det store omslaget kom på den tiden, arbeiderpartistaten ut, markedsliberalismen inn. Om Bush var så mye bedre enn Reagan kan vel også diskuteres. Mitt poeng er at hovedfokuset på 80-tallet nå (og jeg er for all del ingen 80-taller) er pastellfargene og det høye håret, alle disse kulturuttrykkene som er akkurat like presise og relevante som noe før eller etter.

Skrevet av Hagemann , 15:19, tirsdag 25. november 2008 #

Referansen var til Metteberg og de lånfinansierte barna.

Skrevet av Hagemann , 15:20, tirsdag 25. november 2008 #

Azimut: Jeg besøkte Lerici i 1977 og var der to eller tre dager. Nydelig sted. Besøket ble såvidt jeg husker noe skjemmet av en flokk italienske hippier som holdt det gående med endeløst snakk om hasj og penger.

Skrevet av Eggen , 15:27, tirsdag 25. november 2008 #

Det var fint i Lerici. Liten by, men jeg så ikke noe som lignet på en Azimuté der. Og cappuccino drakk vi værtfall ikke. Og Poetene svømte i havnebassenget...

Skrevet av Lotherington , 15:34, tirsdag 25. november 2008 #

Hei, ingen av dere har lov til å dra til Lerici uten å spørre meg om lov først! I hvert fall ikke Eggen. Det er min by.
Men i min tid, dvs. fra 1966-69, var det jo ingen marina der, men en nydelig strand der vi badet praktisk talt hver eneste dag. Jeg husker ikke nøyaktig når de fjernet stranden og anla marinaen, men den har jo bortimot ødelagt hele byen. Den er en av grunnene til at bare foreldrene våre har dratt tilbake til. For de ble skuffet over gjensynet. Byen var "ødelagt". Det er dette med illusjoner. De er jo ofte de siste man har.
Faren min jobbet med et FFI-prosjekt i La Spezia. For de spesielt interesserte, ligger det en diger militærbase der.
Derfor havnet vi altså der på sekstitallet.
Men Lerici er jo en helt vanvittig, nydelig by jeg ikke kan nevne uten å få en diger klump i halsen.
Skolen er for øvrig den buede bygningen til høyre på det Google-bildet jeg la ut.

Skrevet av Azimut , 15:47, tirsdag 25. november 2008 #

Hagemann: Vi er enige om at det kom et omslag på den tiden, og det er det omslagets ethos jeg beskriver trekk ved. Selv ikke bankvesenet visste hva de skulle gjøre da spillereglene ble forandret så drastisk og så raskt. Landet boblet, bokstavelig talt. Nye idealer poppet opp, og Erlend Rian ble alles koselige onkel.

Skrevet av mettebergsommann , 15:49, tirsdag 25. november 2008 #

Du har selvfølgelig rett: økonomien løp løpsk på den tida, Bankene har sikkert lært noe av det. Men det var liksom kulturuttrykkene vi holdt på med da du kom med ditt 2000-tallsperspektiv. Om man lengtet etter tida da cappuccccino og sushi var sensasjoner.

Ellers er det verd å merke seg at Eggen mener popmusikken var bedre i middelalderen (med et lite forbehold for Svartedauden) enn nå. Når man tenker seg om, er det mye som tyder på at han har rett.

Skrevet av Hagemann , 16:03, tirsdag 25. november 2008 #

Hagemann: Tror du Eggen mener Stock, Aitken og Waterman?

Hohoho!

Skrevet av mettebergsommann , 16:06, tirsdag 25. november 2008 #

Nå snakket jeg igrunn om hele årtusenet, fra Guido d'Arezzo til Chemical Brothers, så å si. Her ble det lagd mye fint.

Skrevet av Eggen , 16:22, tirsdag 25. november 2008 #

Korstogene.
Inkvisisjonen.
Rune Rudberg.
Litt av et årtusen.

Skrevet av Egeland , 16:26, tirsdag 25. november 2008 #

Et utsagn på svært trygg grunn, Eggen. Åttitallet har det med å bli litt lite ved slike perspektiveringer.

Poenget mitt er ikke å hause opp nittitallet, altså at å kle seg som en blanding mellom en kanadisk tømmerhogger og californisk skater samtidig som man spiller Led Zeppelinriff og later som man har funnet opp det innovative hjulet, skal være så mye bedre enn å kle seg som en businessman mens man leker med en elendig rytmeboks.

Noen kan innvende at dette ikke er hele historien, men jeg bruker en slags Slagstadaktig metode her, og du vet jeg har rett, hvis du kikker dypt i hegelianeren i ditt indre.

Skrevet av mettebergsommann , 16:30, tirsdag 25. november 2008 #

Typisk Egeland å bare vektlegge det negative. Ikke engang forbrenningsmotoren eller boktrykkerkunsten gidder han å forholde seg til. Neida ... Rune Rudberg og inkvisisjonen skal det være.

Skrevet av Eggen , 16:34, tirsdag 25. november 2008 #

Her kan det være på sin plass å minne om Harry Limes observasjon fra toppen av pariserhjulet om forholdet mellom Italia under Borgiaene og Sveits' årtusenlange historie. Right?

Skrevet av Hagemann , 16:43, tirsdag 25. november 2008 #

Jeg mener, Runde Rudberg hadde ikke hatt mye sjangs på Machiavellis tid.

Skrevet av Hagemann , 16:55, tirsdag 25. november 2008 #

Tja, det var dette med perspektiver, da. For dere i Vesten har kanskje tusenårshjulet langsomt dreid i positiv retning - som Eggen sier: forbrenningsmotor, boktrykkerkunst, giljotiner, osv. - men for dem i Sør og Øst har tusenårshjulet dreid i motsatt retning - fra storslåtte riker, velstand og hvite slavinner til slum, INGEN forbrenningsmotorer, sult, krig og giljotinerte hoder.
Så jeg holder foreløpig en knapp på Egelands kritiske, men mer edruelig retrospektive tusenårsvisjon.

Skrevet av Azimut , 16:57, tirsdag 25. november 2008 #

Det var da rikelig med forbrenningsmotorer sist jeg var østenfor Himalaya. Litt i overkant, vil jeg nesten si. Elektrisiteten hadde også slått an noe gedigent.

Ellers er det ikke engang 100 år siden sjahen av Hyderabad var verdens rikeste mann. Men at man savner de hvite slavinnene, har jeg full forståelse for. Dessverre er de borte her i Vesten også, Azimut.

Skrevet av Eggen , 17:58, tirsdag 25. november 2008 #

Jo, de eksisterer, og forbrenningsmotoren var nok et dårlig eksempel, selv om det er noen millioner som heller ikke har tilgang til slik luksus øst for Himalaya. Men hva var Afrika for 1000 år siden? Og hva er kontinentet blitt? I hvilken grad har de vestlige opplysningsidealene kommet flertallet av jodens befolkning til gode, hvite slavinner eller ikke.
Ta en rusletur gjennom slummen i Mexico by, eller Manila, eller Calcutta.
Så spør vi: Hvordan har tusenåret vært for disse menneskene? Hva hadde de for 1000 år siden, hva har de i dag? Er livet deres bedre? Hvilken nytte har de hatt av giljotiner, boktrykkerkunst og, ja, forbrenningsmotorer?

Skrevet av Azimut , 18:16, tirsdag 25. november 2008 #

Jeg har forresten et spørsmål nå mens jeg har deg (Eggen) på tråden:
Vi (jeg kan ennå ikke si hvem "vi" er) er på jakt etter en forfatter(inne) som har fått bøkene sine inndratt eller nektet trykt, og er blitt forfulgt for sine meninger og skriftlige protester enten i boks form eller på annen måte, en forfatter(inne) som har skrevet noe, helst en bok, som du mener absolutt bør oversettes til norsk og utgis i Norge. Det kan være en kinesisk, burmesisk, kubansk, russisk eller tyrkisk forfatter (eller fra et annet land), men det må være en bok som allerede er skrevet, en kontroversiell bok, en bok der det går an å kjøpe rettigheter for utgivelse og trykking.
Har du noen gode forslag?

Skrevet av Azimut , 18:29, tirsdag 25. november 2008 #

Dette er ingen spøk og kan få stor betydning for nevnte forfatter(inne), så velg med omhu, samvittighet, kløkt og innsikt (vel, alt du har av slikt, da).

Skrevet av Azimut , 18:49, tirsdag 25. november 2008 #

Et godt sted å begynne jakten er hos Norsk PEN; der har man forholdsvis oppdaterte oppgaver om hvilke forfattere som er fengslet og/eller har innskrenket eller ingen ytringsfrihet i eget land (disse tingene har det med å henge sammen):

http://www.norskpen.no/php/

Når det gjelder det området jeg kjenner best, Cuba, sitter det såvidt jeg vet bare journalister fengslet der i øyeblikket. Det er litt av noen dommer de har: opptil 25 år for å skrive regimekritiske artikler.

Tibetanske Tsering Woeser, som ble diskutert her for noen dager siden, er en dame. Hun ble nektet utreise fra Kina i fjor for å motta den norske ytringsfrihetsprisen, som Forfatterforeningen deler ut. Mannen hennes kom imidlertid i steden. Under opptøyene senere på året ble begge satt i husarrest, og såvidt meg bekjent er samtlige av hennes verker (poesi og essays) forbudt utgitt i Kina.

Skrevet av Eggen , 19:40, tirsdag 25. november 2008 #

Takk, Tsering Woeser høres mest interessant ut, men skal selvsagt kontakte PEN også. De vet kanskje også hvordan man skal komme i kontakt med Woesers agenter, hvis hun har slike. Meget bra. Dette skal videreformidles med en gang.

Skrevet av Azimut , 19:54, tirsdag 25. november 2008 #

Jeg har lest noen av diktene hennes i engelsk oversettelse, og de virket gode. Spiste middag med mannen hennes da han var her i mars. Og jeg fikk med meg at det ble nevnt her i bloggen at navnet Tsering Woeser var ukjent i eksilmiljøet i Dharamsala. Det virker litt usannsynlig på meg - det tibetanske eksilmiljøet møtte i hvert fall mann- og kvinnesterkt opp til prisutdelingen.

Skrevet av Eggen , 20:01, tirsdag 25. november 2008 #

Ok, takk for informasjonen. Skriver til deg privat om jeg ønsker mer.

Skrevet av Azimut , 20:07, tirsdag 25. november 2008 #

Eggen: En kort kommentar om Woeser. Utreise til Norge var ikke mulig for Woeser fordi hun tidligere hadde fått sitt pass inndratt - men ikke i sammenheng med norgesbesøket. Bøkene hennes selges fritt i Kina så vidt meg bekjent - men de trykkes og publiseres på Taiwan. Det hersker ingen tvil om at hun blir sett på som brysom av kinesiske myndigheter - mitt utgangspunkt for å trekke fram Woeser er at jeg mener det var en politisert ytringsfrihetspris - spesielt med henblikk på Tibetsprørsmålet og timingen. Det ville avgjort vært av interesse om hennes bøker, dikt og esseys - samt blogger ble samlet og utgitt på norsk. DnF burde absolutt avse penger (f.eks. i form av et stipendt e.l.)til et slikt prosjekt - spesielt når hun er tildelt ytringsfrihetsprisen via internasjonalt utvalg i foreningen. Pengesummen kom så vidt jeg vet fra et eller annet dept. - ikke fra DnF sin kasse. Som styremedlem burde du kanskje være en pådriver - nettopp fordi Woeser, arbeidet hennes og prisutdelingen vel ikke har fått spesiell oppmerksomhet. En bok ville absolutt vært på sin plass.

Skrevet av Janhagen , 20:07, tirsdag 25. november 2008 #

Eggen: Det er ikke så underlig at det tibetanske eksilmiljøet i Norge var godt informert - uansett var ikke Tsering Woeser kjent i Dharmasala. Hvorvidt dette var en bevisst politisk holdning kan jeg ikke vite. Jeg refererer kun til mine egne opplevelser.

Skrevet av Janhagen , 20:14, tirsdag 25. november 2008 #

Jan: Det er riktig at prispengene blir gitt til DnF og ikke kommer fra foreningens kasse. Men pengene gis ikke med føringer. Så kan du si at jo, årets pris til Tsering Woeser kan sies å ha vært politisert fra Forfatterforeningens side. Verdens øyne hvilte på Kina i år, og dermed var det et ekstra poeng å gi prisen til en tibetansk/kinesisk opposisjonell. Jeg vet ikke hva vi skal si om oppmerksomhetsnivået - var ikke dette på Dagsrevyen, da? Men jeg er enig i at det burde komme en bok.

Skrevet av Eggen , 20:26, tirsdag 25. november 2008 #

La nå dette bero litt... så kanskje Tsering Woeser ser dagens lys på norsk likevel.
Mer kan IKKE sies. Huff, jeg sier allerede altfor mye.
Men takk for utfyllende informasjon, Jan.

Skrevet av Azimut , 20:33, tirsdag 25. november 2008 #

Eggen: Kanskje det var på Dagsrevyen - jeg var i nord-india. Et sluttpoeng fra min side er at hun ikke bruker det tibetanske språket - men skriver på kinesisk. Vi kunne sikkert snakket mer om dette, bla.a. om språk og tradisjon og eksiltibetanernes undervisningssystem i de områdene India har stilt til rådighet for tibetanske flyktninger. Det er skrevet en svært interessant oppsummering av dette skolesystemet - som ligger på nett. Språk og religiøs tradisjon er bærebjelken i undervisningen av barn. Hvorvidt det ligger en kulturell konflikt Woeser/eksiltibetanere gjemt der vet jeg ikke, men det er noe å tenke på i forhold til at de i verste fall ikke ville kjennes ved Woeser. Nok om det. Jeg har forøvrihg også lest litt av henne på engelsk - og om det kvalifiserer til oversettelse sett med litterære øyne er kanskje diskutabelt - men i kraft av prisutdelingen ville det vært betimelig.

Skrevet av Janhagen , 20:51, tirsdag 25. november 2008 #

Jan, vet du om den burmesiske opposisjonslederen Aung San Suu Kyi har skrevet noen bøker, eller noe viktig/vesentlig som bør/kan utgis på norsk?

Skrevet av Azimut , 20:56, tirsdag 25. november 2008 #

Az. Nei det vet jeg ikke. Hadde vi bare fått beholde Tron Øgrim som bar på drømmen om å reise dit, men desverre dro en annen vei - så hadde du fått et tonn med svar - men opplysninger om det finnes opplagt.

Skrevet av Janhagen , 21:08, tirsdag 25. november 2008 #

Az: Forøvrig har du jo også Nepal - der det finnes en maoistisk brigadesjef som skriver flotte direktiver på rim ...

Skrevet av Janhagen , 21:11, tirsdag 25. november 2008 #

Jo, jeg kan gjøre som alle andre, surfe og Google, men jeg synes det er mye triveligere, iblant, å spørre og snakke med folk, som deg, på den gode, gammeldagse måten, late som om vi er vanlige mennesker, ja, som om Google ikke eksisterer,
Kall meg sær, nostalgisk og gammeldags!
Og takk for svar!

Skrevet av Azimut , 21:14, tirsdag 25. november 2008 #

Da er jeg akkurat 7 symbolske dager for sent ute ...; jeg, som med hjertet i hånden kan si at jeg har lest boken om media tullingene minst to ganger like etter at den kom ut. Og frydet meg over innslagene om språkforskere som Jakobson og Andreas mm. samt referansene til Lou Andreas-Salomé, som jeg nettopp hadde skrevet en magisteroppgave om. Det var også i forbindelse med lektyren av Det 7. klima at jeg ble skikkelig molefunken fordi jeg ikke kunne skrive nynorsk ...

Skrevet av masha , 12:28, tirsdag 2. desember 2008 #

Skriv en kommentar til innlegget:

For å kommentere må du være innlogget.
 
© Torgrim Eggen