Bokliste


 

Torgrim Eggen


Det var godt tenkt ...

 
fredag des 12, 2008

Litterær quiz #44

Svar på forrige oppgave: «Rand« av Jan Kjærstad, 1990. Hovedpersonen er på restaurant i Oslo, alene, og nyter chablis til en besynderlig rett av kamskjell, erter, mais og viltboller (!) som er dandert som Babels tårn ( i Brueghels utførelse, som jeg tror masha påpekte helt korrekt).

Jan Kjærstads stil var lett å kjenne igjen, så lett at visse deltakere mente dette måtte være et råttent triks fra quizmasters side. Det var det altså ikke; navnet ble droppet allerede i annen kommentar, og så snart Caterina hadde fått bladd seg gjennom sitt eksemplar av «Rand», var moroa over. Men først av alle var mimosa, som mailet meg riktig svar kl. 09.10. Nå fikk jeg lyst til å snakke om «mimosa-dalen» mellom Cannes og St. Raphaël i februar, men vi snakker om mat disse dagene.

Nå til et annet sted, en annen tid og et annet måltid. Ellers lykke til med julebordet i kveld, for de som skal på slikt. Konjunkturene innbyr ikke til å fortelle sjefen ALT du mener om ham.

For nye lesere: Resonnementet er like interessant som svaret, så jeg vil be de geniene som knekker oppgaven med én gang om å styre seg litt. Hvis de MÅ ha lektor Eggens anerkjennelse øyeblikkelig, får de heller maile meg svaret (torgrim.eggen@mac.com). Det er tøffere å publisere små hint som kan hjelpe de andre på traven. Svaret på forrige oppgave blir publisert sammen med neste.

Hvem har skrevet dette, eventuelt hvor og når?

Det var få mennesker i spisesalen, for i mars måned er det ennu lenge igjen til turistsesongen. Han fant en plass omtrent midt på det lange spisebordet, og han svelget anstrengt og henført da han så den vidunderlige oppdekningen på den lange, snehvite duken. Der var det fat med oppskåret, koldt kjøtt: bloddryppende roastbeef, blek kalvestek, tynne skiver av rødbrunt, røket reinsdyrkjøtt, prikkede pølser, duftende rull, sylte, leverpostei. Der var røket ål og røkelaks, sursild som svømte i en skål mellom kritthvite løkskiver og nattsvarte pepperkorn, der var appetittsild i vinsaus, i dillsaus, og i tomatsaus, der var kaviar. Der var store oster og små oster, brune og gule og hvite; der var italiensk salat, russisk salat, rekesalat, og sildesalat med rødbeter og eggeskiver på toppen, og der var — gud i himmelen — noe som så ut til å være hummersalat; der var pickles og sauser på høye, brune glass, og på små asjetter sto gule smørkuler i pyramider og svettet kjølige tårer. Han glemte alle sine bekymringer over dette hav av innbydende mat, og det lød som en røst fra himmelen da en kelner bøyet seg over ham, tok lokket av et sølvfat som det luktet sterkt og aromatisk kjøtt av, og spurte:
    «Skal det være litt småvarmt?»

Kommentarer:

Noe lignende har jeg lest, men på svensk, tror jeg...

Skrevet av Sosima , 07:25, fredag 12. desember 2008 #

Men ikke hør på meg. Jeg havner som regel under feil koldtbord...

Skrevet av Sosima , 07:29, fredag 12. desember 2008 #

svelget anstrengt og hjenført.
...kritthvite løkringer og nattsvarte pepperkorn.
- Gud i himmelen -

Glad i mat, denne fyren, eller usannsynlig lenge siden han har smakt bloddryppende roastbiff.

Når skrev de "ennu"? Fantastisk beskrivelse av smør.

Skrevet av Arthur , 08:16, fredag 12. desember 2008 #


Tennene løper i vann :)

"Ennu" og "bøyet" tyder veldig på at dette er en stund siden og jeg tror det er en norsk forfatter..

Skrevet av MadJoy , 08:22, fredag 12. desember 2008 #

Mens vi enda hadde danske koldtbord i Norge, MJ? Eller i brytningspunktet mot mors kjøttkaker og får-i-kål?

Skrevet av Arthur , 08:25, fredag 12. desember 2008 #

Det er et sted med turistsesong, hvis det er i Norge, kanskje mest sannsynlig Sørlandet. Det er en mann alene i en spisesal på et hotell. Jeg får en tanke om Nagel i Hamsuns mysterier, men får det ikke helt til å stemme med språket, det høres for "moderne" ut og ikke helt "hamsunsk".

Skrevet av mimosa , 09:38, fredag 12. desember 2008 #

Jeg tenker på en som i hvert fall har tatt Hurtigruta - selv om han ikke gjør det her.

Skrevet av Kjersti Scheen , 09:43, fredag 12. desember 2008 #

En forfatter som ikke hadde spesielt moderne språkføring for sin tid kanskje?

Skrevet av mimosa , 09:56, fredag 12. desember 2008 #

Nokre observasjonar frå ein ikkje-gourmet: Reinsdyrkjøtet antyder vel at me er i Norden, og vil nok satsa nokre pepparkorn på den nordlege del. Det er ein mann som ikkje stikk seg vekk: "Han fant en plass omtrent *midt på* det lange spisebordet . .". Soleis kunne det vera ein hamsun-figur, men avslutningsreplikken har liksom ikkje hans stempel.

Skrevet av jarfan , 10:19, fredag 12. desember 2008 #

" italiensk salat" tyder på konsumvaner som oppsto etter andre verdenskrig.

Skrevet av masha , 10:32, fredag 12. desember 2008 #

Det er noe Zauberberg-aktig over skildringen av spisesalen, maten og kelneren. "Trollfjellet" av Mann kom riktignok ut i 1924. Kunne være en skandinavisk forfatter som er delvis inspirert av Thomas Mann.

Skrevet av masha , 10:39, fredag 12. desember 2008 #

Jeg tror Kjersti Scheen har gjettet det. Denne protagonisten, som ofte kan forveksles med sin forfatter, er en utpreget sanselig mann. Vadefuglaktig av utseende?

Skrevet av Lotherington , 11:03, fredag 12. desember 2008 #

Definitivt vadefugl, definitivt sanselig.

Skrevet av Kjersti Scheen , 11:06, fredag 12. desember 2008 #

En mann med en bror, og et litt anstrengt forhold til sin mor?

Skrevet av mimosa , 11:08, fredag 12. desember 2008 #

Det første som slår meg er Hamsun, men han lusket vel bare rundt i gatene, halvgal av sult. Han slapp vel aldri inn i varmen...

Skrevet av Klamydia , 12:20, fredag 12. desember 2008 #

Jeg aner ikke.. ;)

Skrevet av Cipp , 12:30, fredag 12. desember 2008 #

Står mellom Steinar Slottet eller Fjellstein Bykle. Steinar Slottet ser mest vadefuglaktig ut. Fjellstein Bykle er mest sanselig.

Skrevet av mettebergsommann , 12:32, fredag 12. desember 2008 #

Ja, det er vel mogleg det er vadefuglen. "Skal det være litt småvarmt ?" er i so fall eit passande sitat. Han reiste også med nattog.

Skrevet av jarfan , 12:43, fredag 12. desember 2008 #

Webmaster bekrefter ikke gjetningene. Betyr det at vi tar feil? Jeg tror fortsatt tittelen inneholder et fangstredskap brukt mot et himmellegeme. Men tar altså kanskje feil.
Dette stykket står sikkert i Til bords med forfatterne eller noe annet Notaker har redigert. Kan'ke noen sjekke?...

Skrevet av Lotherington , 13:46, fredag 12. desember 2008 #

Joda, folkens. Her er vi i aller høyeste grad i sansenes rike, som det het i en film som har visse overfladiske likheter i sin resepsjonshistorie. (GJETT hvor lenge jeg har gått og ruget på begrepet «resepsjonshistorie» uten å få brukt det?)

Men vi er også på Hurtigruta, Scheen. Boka er utvilsomt mest kjent for sin reise med nattog, men selv ikke i Frankrike kan man regne med en slik oppdekning på toget. Og da er vel det meste sagt unntatt forfatterens navn og bokas tittel?

Skrevet av Eggen , 13:55, fredag 12. desember 2008 #

Fjellstein Bykle

Skrevet av mettebergsommann , 13:58, fredag 12. desember 2008 #

Og i bygda han kjem frå, altså Bykle (en av Norges rikeste og fordums mest NS-tette kommuner), er man ikke bare kjent for å hykle, men også for å ...? Vi skal frem til et verb utledet av forfatterens etternavn, benyttet over hele landet i et par-tre sesonger.

Dette er forøvrig ikke tull.

Skrevet av Eggen , 14:02, fredag 12. desember 2008 #

Farsken, jeg som trodde det var Fjosnes Hansen, og til og med mailet Eggen med det.

Skrevet av Landgaard , 14:07, fredag 12. desember 2008 #

Sånn går det når man bare unntaksvis gidder å ta et skritt ned fra åndenes rike, Landgaard.

Det er altså Agnar Mykle, fra «Lasso rundt fru Luna». Nærmere bestemt fra nyutgaven som kom i fjor med ganske mange tidligere strøkne passasjer, men dette var altså ikke en av dem.

Skrevet av Eggen , 14:10, fredag 12. desember 2008 #

Bykle er også et fjell som dukket opp i Øystend Vidnes debutbok, derav det hysterisk morsome navnet 'Fjellstein'.
Blire no mykling i hælja'a?
Veita faen jæ, ska ut med Dordi væfall.

"Lasso rundt fru Luna"

Skrevet av mettebergsommann , 14:11, fredag 12. desember 2008 #

"Han fant en plass omtrent midt på det lange spisebordet, og han svelget anstrengt og henført da han så den vidunderlige oppdekningen på den lange, snehvite duken."

Akkurat denne bruken av intetsigende adjektiver som "vidunderlig" er så typisk Fosnes Hansen.

Skrevet av Landgaard , 14:11, fredag 12. desember 2008 #

Er det lov å si navnet nå?

Skrevet av Lotherington , 14:11, fredag 12. desember 2008 #

Objection !: nokon kvar kan hykla, lata som, også han som opprinneleg heitte Myklebust, - men kanskje siste leddet var for mykje norsk ? for bondsk ?

Skrevet av jarfan , 14:12, fredag 12. desember 2008 #

Denne boken har jeg til og med lest (4-5 år siden), men husket ikke passasjen.

Skrevet av Landgaard , 14:12, fredag 12. desember 2008 #

Jeg synes ellers ikke EFH-sammenlikningen er helt uEFHen (ha!), men såvidt jeg husker er ikke Hansen en mann som skildrer begjæret med på langt nær så mye, skal vi si libido, som Myklebust. Det er utvilsomt en form for kåtskap her.

Skrevet av Eggen , 14:16, fredag 12. desember 2008 #

Burde kunnet tatt denne, men akkurat spisescenen lignet på et annet gjestebud som forstyrret. Bortsett fra at der var rommet ikke nesten tomt.

Skrevet av Sirenia , 14:22, fredag 12. desember 2008 #

Sirenia: «og der var — gud i himmelen — noe som så ut til å være hummersalat ...»

Sånn apropos hummerdiskusjonen her om kvelden.

Jeg skal prøve å finne frem noen spisescener til. Det morsomme, oppdager jeg, er at hos gode forfattere kan du datere teksten temmelig nøyaktig etter hva de spiser. Jeg satt og plundret med noe spising fra Anna Karenina her, men jeg oppdaget at det ble altfor lett; du hadde ikke trengt å ha lest Tolstoj en gang ...

Skrevet av Eggen , 14:28, fredag 12. desember 2008 #

Eggen: Hva har du brukt som substitutt for "resepsjonshistorie" all denne tiden?

Selv bruker jeg "diktgreier" i stedet for "lyrikk", "bildegreier" i stedet for "metafor", og endel andre triks jeg har i ermet for ikke å baske med disse latterlige påfuglaktige fremmedorda.
Ska me fremmedord når'n er innfødt! pleier jeg å si.

Skrevet av mettebergsommann , 14:28, fredag 12. desember 2008 #

Jeg bruker så mange fremmedord jeg bare kan på bloggen, mettings. Det er for å forsvare min plass på venstresiden, vår «katedral» i relasjon til din «børst» eller hva det nå var.

Foredraget om fransk børst går forøvrig mot sin femte oppføring. En ørliten hit, kunne man si. OK, jeg innser at avstanden til Ona Fyr fortsatt er der. Men i all beskjedenhet.

Skrevet av Eggen , 14:35, fredag 12. desember 2008 #

En uhyggelig tanke slo meg plutselig. Du tror ike at jeg kan være en ... svelg, grøss ... en SKAP-littviter??

Skrevet av Eggen , 14:37, fredag 12. desember 2008 #

Femte oppføring, tenkte jeg det ikke. Vel, det fortjent nok, et godt foredrag.

Selvfølgelig er du skaplitteraturviter, Torgrim, du har bare fortrengt det som endel av et svært langdrygt farsopprør. Men det kommer en tid da dette opprøret er over, og du derfor skal hive deg over teorien med all den mentale styrke og boblede entusiasme du kan oppdrive. Glemt er trøfler. Glemt er vin. Tilbake er teksten som du leser og analyserer som et svin.

Skrevet av mettebergsommann , 14:48, fredag 12. desember 2008 #

Men er´e noe penger i det, da?

Skrevet av Eggen , 14:54, fredag 12. desember 2008 #

Her tør jeg nesten ikke skrive kommentar for jeg har ikke rørt i ei bok på gud vite...men likevel var det intressant å følge tråden her...

Skrevet av spaceain , 14:58, fredag 12. desember 2008 #

460 000 blanke tel å byne med, og du har nesten ikkeno undervisning, plenty av seminarer og greier. En bargain. Fåru en stol over there, erre ennå mere grunker. Og get this - du trenger ikke vri hjernen din for å komme med no særlig orrginalt heller, kan go through the motions. Egentlig best sånn.

Skrevet av mettebergsommann , 14:58, fredag 12. desember 2008 #

Det er seminarene jeg frykter mest, tror jeg. Selv Agnar Mykle hadde gått lei hvis han skulle kjøre i seg dette lunsjbordet tre ganger i uka. Nå har jeg ingenting imot å snakke selv, men å sitte og høre på de andre ...?

Skrevet av Eggen , 15:01, fredag 12. desember 2008 #

Du kan sitte med armene i kors, mens du rister på hodet, slik at alle pratmakerne vet hva de har i vente når du får ordet. Dette korter ned ventetiden betraktelig, mentalt sett, man føler seg aktiv, ja, som en bidragsyter, på en måte.

Skrevet av mettebergsommann , 15:03, fredag 12. desember 2008 #

Aaargh ... vik fra meg, Mefisto! Dette lyder skummelt fristende.

Nå sitter jeg til alt overmål med kjellerboden full av min fars gamle forelesningsnotater, så denne doktorgraden skulle jeg greie å svindle meg til. En ren inntastingsjobb.

Skrevet av Eggen , 15:11, fredag 12. desember 2008 #

Æh, jeg har en svak følelse av at jeg er litt sent ute. Jeg hadde selvfølgelig tippet på Michelet igjen, men det innrømmer jeg aldri.
Sukk

Skrevet av Martin , 16:31, fredag 12. desember 2008 #

En gang fikk jeg et svæææært kompliment: Jeg innehar evnen til å be folk dra til helvete - på en slik måte at de gleder seg til turen.

Og da nytter det ikke med adekvate synonymer.

Skrevet av mayway , 16:46, fredag 12. desember 2008 #

Eggen, jeg så "innvitten" om hummersalaten ja, smilte da. Lurer på hvordan den var laget jeg.

Skaplit.viter var gromt. De som kalles seg vitere er ofte ikke i skapet men på "scenen".

MW. En ørliten sidekommentar.
Bare så vet det, jeg liker bedre folk som stikker og serverer paver enn dem som slikker andre opp etter ryggen og er falske.

Verbale finter er ok, særlig på jakt etter Askeladder. Det skulle være et visst håp å støte på noen her.

Skrevet av Sirenia , 18:17, fredag 12. desember 2008 #

Et lite apropos fra en Aftenposten-leser. Fint å lese om Hr Eggens betraktninger rundt Cuba i dag. Om Cuba om 10 år.

Skrevet av Martin , 15:26, lørdag 13. desember 2008 #

mmmmykkllle, ja.
Ennu, ennu, ennu. Umiskjennelig myklesk.

Jeg er dessuten enig med Eggen i at "resepsjonshistorie" er et fremmedord man altfor sjelden får brukt. Jeg brukte det en hel del da jeg leste teatervitenskap, og litt da jeg leste nordisk. Nå, derimot, blir det altfor lite slikt. Det blir heller sånn; kan dere tenke dere hva de fine folka på Oslo vest tenkte da Ibsen sluttet å skrive på vers? Svaret er deprimerende ofte nei. Eller at de tenkte "endelig er det ikke så vanskelig å følge med på teaterstykker".

Skrevet av mary , 17:53, lørdag 13. desember 2008 #

Skriv en kommentar til innlegget:

For å kommentere må du være innlogget.
 
© Torgrim Eggen