Torgrim Eggen
Det var godt tenkt ...
Litterær quiz #44
Svar på forrige oppgave: «Rand« av Jan Kjærstad, 1990. Hovedpersonen er på restaurant i Oslo, alene, og nyter chablis til en besynderlig rett av kamskjell, erter, mais og viltboller (!) som er dandert som Babels tårn ( i Brueghels utførelse, som jeg tror masha påpekte helt korrekt).
Jan Kjærstads stil var lett å kjenne igjen, så lett at visse deltakere mente dette måtte være et råttent triks fra quizmasters side. Det var det altså ikke; navnet ble droppet allerede i annen kommentar, og så snart Caterina hadde fått bladd seg gjennom sitt eksemplar av «Rand», var moroa over. Men først av alle var mimosa, som mailet meg riktig svar kl. 09.10. Nå fikk jeg lyst til å snakke om «mimosa-dalen» mellom Cannes og St. Raphaël i februar, men vi snakker om mat disse dagene.
Nå til et annet sted, en annen tid og et annet måltid. Ellers lykke til med julebordet i kveld, for de som skal på slikt. Konjunkturene innbyr ikke til å fortelle sjefen ALT du mener om ham.
For nye lesere: Resonnementet er like interessant som svaret, så jeg vil be de geniene som knekker oppgaven med én gang om å styre seg litt. Hvis de MÅ ha lektor Eggens anerkjennelse øyeblikkelig, får de heller maile meg svaret (torgrim.eggen@mac.com). Det er tøffere å publisere små hint som kan hjelpe de andre på traven. Svaret på forrige oppgave blir publisert sammen med neste.
Hvem har skrevet dette, eventuelt hvor og når?
Det var få mennesker i spisesalen, for i mars måned er det ennu lenge igjen til turistsesongen. Han fant en plass omtrent midt på det lange spisebordet, og han svelget anstrengt og henført da han så den vidunderlige oppdekningen på den lange, snehvite duken. Der var det fat med oppskåret, koldt kjøtt: bloddryppende roastbeef, blek kalvestek, tynne skiver av rødbrunt, røket reinsdyrkjøtt, prikkede pølser, duftende rull, sylte, leverpostei. Der var røket ål og røkelaks, sursild som svømte i en skål mellom kritthvite løkskiver og nattsvarte pepperkorn, der var appetittsild i vinsaus, i dillsaus, og i tomatsaus, der var kaviar. Der var store oster og små oster, brune og gule og hvite; der var italiensk salat, russisk salat, rekesalat, og sildesalat med rødbeter og eggeskiver på toppen, og der var — gud i himmelen — noe som så ut til å være hummersalat; der var pickles og sauser på høye, brune glass, og på små asjetter sto gule smørkuler i pyramider og svettet kjølige tårer. Han glemte alle sine bekymringer over dette hav av innbydende mat, og det lød som en røst fra himmelen da en kelner bøyet seg over ham, tok lokket av et sølvfat som det luktet sterkt og aromatisk kjøtt av, og spurte:
«Skal det være litt småvarmt?»
Posted at 07:16AM des 12, 2008 by Eggen in Diverse | Kommentarer[47]
Skrevet av Sosima , 07:25, fredag 12. desember 2008 #
Skrevet av Sosima , 07:29, fredag 12. desember 2008 #
...kritthvite løkringer og nattsvarte pepperkorn.
- Gud i himmelen -
Glad i mat, denne fyren, eller usannsynlig lenge siden han har smakt bloddryppende roastbiff.
Når skrev de "ennu"? Fantastisk beskrivelse av smør.
Skrevet av Arthur , 08:16, fredag 12. desember 2008 #
Tennene løper i vann :)
"Ennu" og "bøyet" tyder veldig på at dette er en stund siden og jeg tror det er en norsk forfatter..
Skrevet av MadJoy , 08:22, fredag 12. desember 2008 #
Skrevet av Arthur , 08:25, fredag 12. desember 2008 #
Skrevet av mimosa , 09:38, fredag 12. desember 2008 #
Skrevet av Kjersti Scheen , 09:43, fredag 12. desember 2008 #
Skrevet av mimosa , 09:56, fredag 12. desember 2008 #
Skrevet av jarfan , 10:19, fredag 12. desember 2008 #
Skrevet av masha , 10:32, fredag 12. desember 2008 #
Skrevet av masha , 10:39, fredag 12. desember 2008 #
Skrevet av Lotherington , 11:03, fredag 12. desember 2008 #
Skrevet av Kjersti Scheen , 11:06, fredag 12. desember 2008 #
Skrevet av mimosa , 11:08, fredag 12. desember 2008 #
Skrevet av Klamydia , 12:20, fredag 12. desember 2008 #
Skrevet av Cipp , 12:30, fredag 12. desember 2008 #
Skrevet av mettebergsommann , 12:32, fredag 12. desember 2008 #
Skrevet av jarfan , 12:43, fredag 12. desember 2008 #
Dette stykket står sikkert i Til bords med forfatterne eller noe annet Notaker har redigert. Kan'ke noen sjekke?...
Skrevet av Lotherington , 13:46, fredag 12. desember 2008 #
Men vi er også på Hurtigruta, Scheen. Boka er utvilsomt mest kjent for sin reise med nattog, men selv ikke i Frankrike kan man regne med en slik oppdekning på toget. Og da er vel det meste sagt unntatt forfatterens navn og bokas tittel?
Skrevet av Eggen , 13:55, fredag 12. desember 2008 #
Skrevet av mettebergsommann , 13:58, fredag 12. desember 2008 #
Dette er forøvrig ikke tull.
Skrevet av Eggen , 14:02, fredag 12. desember 2008 #
Skrevet av Landgaard , 14:07, fredag 12. desember 2008 #
Det er altså Agnar Mykle, fra «Lasso rundt fru Luna». Nærmere bestemt fra nyutgaven som kom i fjor med ganske mange tidligere strøkne passasjer, men dette var altså ikke en av dem.
Skrevet av Eggen , 14:10, fredag 12. desember 2008 #
Blire no mykling i hælja'a?
Veita faen jæ, ska ut med Dordi væfall.
"Lasso rundt fru Luna"
Skrevet av mettebergsommann , 14:11, fredag 12. desember 2008 #
Akkurat denne bruken av intetsigende adjektiver som "vidunderlig" er så typisk Fosnes Hansen.
Skrevet av Landgaard , 14:11, fredag 12. desember 2008 #
Skrevet av Lotherington , 14:11, fredag 12. desember 2008 #
Skrevet av jarfan , 14:12, fredag 12. desember 2008 #
Skrevet av Landgaard , 14:12, fredag 12. desember 2008 #
Skrevet av Eggen , 14:16, fredag 12. desember 2008 #
Skrevet av Sirenia , 14:22, fredag 12. desember 2008 #
Sånn apropos hummerdiskusjonen her om kvelden.
Jeg skal prøve å finne frem noen spisescener til. Det morsomme, oppdager jeg, er at hos gode forfattere kan du datere teksten temmelig nøyaktig etter hva de spiser. Jeg satt og plundret med noe spising fra Anna Karenina her, men jeg oppdaget at det ble altfor lett; du hadde ikke trengt å ha lest Tolstoj en gang ...
Skrevet av Eggen , 14:28, fredag 12. desember 2008 #
Selv bruker jeg "diktgreier" i stedet for "lyrikk", "bildegreier" i stedet for "metafor", og endel andre triks jeg har i ermet for ikke å baske med disse latterlige påfuglaktige fremmedorda.
Ska me fremmedord når'n er innfødt! pleier jeg å si.
Skrevet av mettebergsommann , 14:28, fredag 12. desember 2008 #
Foredraget om fransk børst går forøvrig mot sin femte oppføring. En ørliten hit, kunne man si. OK, jeg innser at avstanden til Ona Fyr fortsatt er der. Men i all beskjedenhet.
Skrevet av Eggen , 14:35, fredag 12. desember 2008 #
Skrevet av Eggen , 14:37, fredag 12. desember 2008 #
Selvfølgelig er du skaplitteraturviter, Torgrim, du har bare fortrengt det som endel av et svært langdrygt farsopprør. Men det kommer en tid da dette opprøret er over, og du derfor skal hive deg over teorien med all den mentale styrke og boblede entusiasme du kan oppdrive. Glemt er trøfler. Glemt er vin. Tilbake er teksten som du leser og analyserer som et svin.
Skrevet av mettebergsommann , 14:48, fredag 12. desember 2008 #
Skrevet av Eggen , 14:54, fredag 12. desember 2008 #
Skrevet av spaceain , 14:58, fredag 12. desember 2008 #
Skrevet av mettebergsommann , 14:58, fredag 12. desember 2008 #
Skrevet av Eggen , 15:01, fredag 12. desember 2008 #
Skrevet av mettebergsommann , 15:03, fredag 12. desember 2008 #
Nå sitter jeg til alt overmål med kjellerboden full av min fars gamle forelesningsnotater, så denne doktorgraden skulle jeg greie å svindle meg til. En ren inntastingsjobb.
Skrevet av Eggen , 15:11, fredag 12. desember 2008 #
Sukk
Skrevet av Martin , 16:31, fredag 12. desember 2008 #
Og da nytter det ikke med adekvate synonymer.
Skrevet av mayway , 16:46, fredag 12. desember 2008 #
Skaplit.viter var gromt. De som kalles seg vitere er ofte ikke i skapet men på "scenen".
MW. En ørliten sidekommentar.
Bare så vet det, jeg liker bedre folk som stikker og serverer paver enn dem som slikker andre opp etter ryggen og er falske.
Verbale finter er ok, særlig på jakt etter Askeladder. Det skulle være et visst håp å støte på noen her.
Skrevet av Sirenia , 18:17, fredag 12. desember 2008 #
Skrevet av Martin , 15:26, lørdag 13. desember 2008 #
Ennu, ennu, ennu. Umiskjennelig myklesk.
Jeg er dessuten enig med Eggen i at "resepsjonshistorie" er et fremmedord man altfor sjelden får brukt. Jeg brukte det en hel del da jeg leste teatervitenskap, og litt da jeg leste nordisk. Nå, derimot, blir det altfor lite slikt. Det blir heller sånn; kan dere tenke dere hva de fine folka på Oslo vest tenkte da Ibsen sluttet å skrive på vers? Svaret er deprimerende ofte nei. Eller at de tenkte "endelig er det ikke så vanskelig å følge med på teaterstykker".
Skrevet av mary , 17:53, lørdag 13. desember 2008 #