Våre Besettelser - Knausgård mm

- Mer mer, jeg får ikke nok, jeg vil fylles, berøres, forføres igjen og igjen. La meg glemme tid, sted, fortid og framtid og bare være nå nå.

      Besatt og besteget, samme følelsen, ler jeg og tilstår gjerne, ja, jeg er besatt for tiden, besatt av Karl Ove Knausgård. Dvs ikke av mannen men av ordene, av teksten, av tankene han har, av erkjennelsene han får og av følelsene han beskriver underveis. Besatt i den forstand at han er med meg hele tiden, om dagen om natten, han hengir meg i en tilstand av manisk opptatthet av de prosessene han er i både som menneske og forfatter, han hengir meg i en tilstand av høy aktivitet og lese og skrivelyst, jeg må ha mer mer, stadig mer. Og han er der, tilgjengelig lenge, antagelig for godt, og det er godt, det var på høy tid å slippe den andre besettelsen. Han har oppnådd det han vil, forfatteren, å hengi denne leseren i samme tilstand av manisk lykke som når han får det til med skrivingen sin.

Vi har alle, eller har hatt, våre besettelser, vil jeg tro. Enten det er gammel kjærlighet som ikke ruster, litteratur eller kanskje det vanskeligste, nemlig tankene og følelsene knyttet til oppveksten? For mens noen tviholder på bildet av en streng og kritisk far som trykker dem ned og gjør dem små, tviholder andre på bildet av en streng men god far som står der som en trygg og kjærlig bauta. Fedrene kan være ganske like men vi har opplevd dem ulikt. Hvorfor ligger trangen til å skjønnmale dypt hos noen mens trangen til å svartmale ligger minst like dypt hos andre? Er det følelsene de har etterlatt, mon tro?

Er det trangen til å bli sett og elsket som overskygger det meste eller illusjonene om at det er slik som er nødvendige for å opprettholde et livssyn og menneskesyn som er til å leve med? Mens hos de som tviholder på at de ikke har vært elsket og sett, trenger den illusjonen for å opprettholde et negativt bilde av seg selv slik at de kan slippe unna? Bruke det som unnskyldning for å slippe delta og slippe gjøre noe med livet og seg selv?

Og hvor går grensen mellom besettelser og tvangstanker? Gammel kjærlighet, hva ligger det der? Behovet for å tro på kjærligheten? Eller behovet for å relatere oss til en sjelevenn, en som er oss lik og forstår oss, som gjør oss mindre alene og ensomme? Og hva når illusjonene brister, hva skal vi erstatte dem med? Livsløgner sitter jo ganske fast, hva skjer når vi gjennomskuer dem? Når sannheten står der i all sin gru? Når sannheten er at vi står helt alene, blir vi sterkere da eller svekket?

Og hva med besettelsen til litteraturen, er den sunn eller usunn? Tåler vi at den  illusjonen brister? At besettelse av litteratur er et substitutt for å fylle et tomrom?  At litteratur er en flukt bort fra oss selv, fordi vi og livet mangler mening? Eller er besettelse for litteratur en sunn måte for å oppnå tilstand av lykke? En nesten manisk tilstand av å glemme oss selv og bare nyte og flyte med ordene?  

Posted at 08:42PM jan 25, 2010 by Sirenia in Diverse  |  Kommentarer[10]

Nyttårs-Tanker

Årets siste dag, i første tiåret av nytt hundreår og nytt årtusen. Mine femtiår, stort sett. Jeg har lyst til å dele noen tanker og undringer med dere fra en som har blitt satt utenfor arbeidslivet, frivillig/ufrivillig eller midlertidig/permanent. Siste dag fortjener noen refleksjoner på en slik dag om et slikt emne.

Ikke alle, om enn noen, havner i arbeidsledighet og uførhet av fri vilje. Noen eller noe medvirker så sterkt at så skjer. Noen pga innstramninger og omorganiseringer og andre grunnet nettverksmisbruk hos arbeidsgiver. Det er til å bli syk av om enn ikke var det fra før. Er du det fra før, blir det siste salven før dødsstøtet.

Dette har blitt tydeligere og verre siste tiåret. Det er helt i tråd med tre/fjerdedelssamfunnet samfunnsvitere allerede på syttitallet forutså/sa. Det er altså både politisk styrt og styrt av mekanismene rundt vår globale avhengighet.

Allerede nå ser vi konturene av en enda hardere virkelighet for syke, eldre og utsatte for kreftene. En lege går ut og snakker om sortering etter alder når det gjelder å behandle sykdom og lidelser. Er man over en viss alder, får det gå som det går uten hjelp fra det offentlige. Eller er det for tidlig fødte som skal nektes liv? Eller slankeoperasjoner for overspiste?

RimiHagen går ut og snakker om de late og syke og mangel på solidaritet med kollegaer og bedrifter. De som er friske skal få bonuser syke ikke kan få. Slik skaper han stigmatisering og press som på sikt vil presse enda flere ut av arbeidslivet. Vi trenger mange Fuggelier for å motsi slikt.

Det inkluderende arbeidslivet med tilrettelegging, når hadde vi det? Annet enn som festtalefloskler og valgflesk? Og hvor går vi? Kan du og jeg medvirke til noe annet? Eller er vi hjelpeløse nikkedukker i et kynisk og hardt arbeidsliv? Med dette takker jeg for året som gikk og ønsker hver en av dere godt nytt år, med god helse og mye glede!

Posted at 05:21PM des 31, 2009 by Sirenia in Diverse  |  Kommentarer[11]

Siste Sommeren i Sola

Siste sommeren var mettet og rik. Reiser med løft og bevegelse, møter med undring og nærhet, gode blikk og gode hender. Hun levde i nuet og sugde til seg sulten. Men etter oppgang, kommer nedgang. Naturlovene kan ingen sette seg over.

Det begynte med taushet fra en hun hadde sluppet innenfor. Deretter ble flekken på nesa veldig tydelig. En flekk som raskt vokste til utvekst. Da hun gikk til legen i uke 35, var den to millimeter ifølge han. Men den var større. Mistanke om hudkreft. Henvisning til hudlege.

Henvendelse til de to nærmeste, ventetid på minst tre måneder. Mens flekken vokser og vokser og blir mer og mer vondt og i veien. Midt på nesa som den er plassert. Igjen besøk hos fastlege i uke 37. - Da får vi prøve nabosykehuset, foreslår han, der har de plastisk/kirurgisk avdeling.

Hjem igjen og vente på brev. Vente mens panikken stiger. Fortvilelsen øker og nervene blir mer og mer tynnslitte. - Nå klarer jeg ikke vente mer, tenker hun i uke 38, jeg blir gal av det. Prøver privat klinikk i hovedstaden men de har datatrøbbel den dagen og hun kommer ikke rett plass. Da kommer tårene, det renner over.

Til slutt ringer hun nabosykehuset og spør hvordan det går med henvisningen. Joda, hun har time om fjorten dager i uke 40. Sukk, endelig skal det skje noe. - Du kan også ringe å snakke med nn, så er det mulig du får framskyndet avtalen. Som anbefalt, så gjort.

I morgen skal det skje. I uke 39. Hun fikk en avbestillingstime. Utveksten skal bort og hun må vente videre på resultatet. Kreft? Etterbehandling? Hva nå? Skal det bli siste sommeren? Trøttheten overmanner henne, følelsene svinger opp og ned. Har hun krefter til å kjempe seg opp enda en gang. Eller må hun gi etter for lengselen etter den lange hvilen.

Utveksten ble ikke borte. Det ble kun tatt prøve. En bit som krevde sting etterpå. Hjem å vente på svar. Gammeldamevorte eller hudkreft? Nye fjorten dager å vente mens ”tingen” vokser midt i fjeset. Vondt og stygt. Mange tanker og følelser skifter plass. Tenk positivt, minimaliser ”tingen” så kanskje den faller av av seg selv.

Etter fjorten dagen ringer hun sykehuset, det får være grenser for seigpining. Men legen opererer. I går kom telefonen. - Kan du møte på sykehuset i morgen? Til kontrolltime? Uke 41. Kontrolltime av hva liksom? Hun spør mistenksom men vet jo at ikke sykepleieren kan si noe. Tenker først det verste men roer seg igjen.

Det var det nest verste. Ikke det verste, bare nestverst. Det må skjæres preventivt en centimeter rundt ”tingen” over hele nesa. ”Tingen”, nå kreften. Hud må hentes fra halsen og dekke til det som blir borte. Kan hende de må ned til bein eller brusk, de vet ikke.

Bare vente to eller tre uker først. I kø. I verste fall blir det i uke 44. Mens kreften vokser dag for dag og krever større inngrep for å bli fjernet. Mens kreften eter dag for dag og kanskje sprer seg videre. I mens får pasientene være glad for å bo i verdens beste land, være glad for at noen gjør noe i det hele tatt, være glad for at hun ikke er ovelatt til seg selv. Glad og takknemlig ja. Bare det. Mens hun venter. I kø.

Etterord: Jeg deler dette med dere fordi jeg vil rette søkelyset mot norsk helsevesen som lar folk stå i kø med alvorlig sykdom. Folk som får redusert livskvalitet mens de venter. Som må bære større konsekvenser etterpå, grunnet forverret sykdomsbilde og større inngrep. Slik er det. Denne gangen gjelder det meg.

Posted at 05:51PM okt 08, 2009 by Sirenia in Diverse  |  Kommentarer[21]

Den inkluderende Skolen i Valgår

Det hogger litt i henne nå om dagen. Dagene med skolestart og glade unger i sundet i kystkulturprosjekt, med unger på sykkel og store hjelmer på vei til aktivitetsdag i skogen rett ved. Gamle kollegaer i bil som ikke hilser, som snur seg vekk og later som de ikke kjenner henne. Hun er en av de uønskede, de utstøtte etter et langt liv i skolen. De er mange. Ikke alle lever lenger.

Vi vil ikke ha deg, sa stemmene etterhvert. Noen og nær de som satt med makt. Du krever for mye og gjør ikke som vi vil. Vi klassestyrerne, skal bestemme alt. Timeplanen, pedagogiske retninger, sosial læring eller mangel på den. Vi liker ikke at du har egne behov som vi må ta hensyn til.

Du er brysom, hvisket de samme, fordi du er for mye syk. Fordi du må ha tilrettelagt dagen slik at du kan yte ditt beste. Det passer oss ikke fordi byrdene på oss blir flere og friheten vår mindre. Vi vil ha fri fredag eller mandag og ha ovale weekender, slik at vi kan dra på hytta eller forberede selskaper i helgene.

Du er uønsket, sa noen av blikkene, fordi du er uenig i vår måte å se ungene og behandle dem på. Vi vil fritt kjefte på unger og slik være anførere for at klassen mobber medelever. Vi trenger ingen kritikk på det, vi trenger ikke at du bryr deg med oss.

Du er en belastning for oss andre, sa de, vi tror på ryktene om deg. Det går ikke an å trå over slike grenser, det vet vi da alle. At du kunne, vi som stolte slik på deg. Vi trodde du var som oss og en av oss. Ikke som de andre vi kan se ned på å forakte.

Du er konfliktskaper, sa de, noen. Fordi vi ikke tåler uenighet og andres vilje til det beste for elevene. Å innta elevenes synsvinkel kommer i annen rekke for oss. Egne fordeler, egne behov, egne synsvinkler, står over idealer og verdier.

Jo, det hogger i henne. Det er sårt å ikke være ønsket og være til nytte mer. Også serien ”Blanke ark” trigger sårene. Fordi de der bruker samme tilnærming til elevene som hun tror på. ”Egenvurdering av læringsforutsetninger”, lagde hun et ark om. For å bevisstgjøre ungene på hva de var gode til og for å heve selvfølelsen.

Det trigger sårene ja, men trygger henne at det kommer nye krefter til som får gjennomslag for elevsyn og pedagogiske prinsipper hun lenge har visst har vært avgjørende for skolens framtid. Først da kan den ekskluderende skolen bli det den skulle være, inkluderende.

Det er vårt valg hva vi vil ha: Den konservative individualistiske selvhevdingsskolen eller den sosialistiske solidariske fellesskapsskolen.

Posted at 05:10PM sep 11, 2009 by Sirenia in Diverse  |  Kommentarer[41]

Jan Mehlum`s ”Det ingen vet”

Da jeg gikk ut på terrassen i morges, var den hvite marmorsteinen på nederste trappetrinnet flytta på. Hvorfor, hva, hvem? Noen som fucker med hodet mitt igjen, fòr det flyktig gjennom tankene.

Jeg har en stein på trappa for å vise nederste trinnet på murtrappa når jeg famler meg ut i mørket for å ta en røyk. Skrekk og gru hvis den var på en annen plass i mørket. Tankene går automatisk til en annen tid. Da ting ikke lå der de skulle, da ting ble borte, da noen gjorde det svært vanskelig å leve der, så vanskelig at jeg måtte flykte vekk.

Tankene går også til boka til Jan Mehlums ” Det ingen vet”. Der hovedpersonen i plottet gjør akkurat det. Tukler med folks virkelighetsoppfatning. Bare akkurat nok til å få de til å tro at de er overvåket og utsatt, men at det er deres eget hode det er noe feil med.

Nitidig utplukking av ofre, enslige mødre med små barn i utleieboliger, nitidig planlegging av angrepet, nitidig forberedelse før angrepet, som å ta seg inn i leilighetene å flytte på feks skoene eller tøflene, gjør denne boka spennende og aktuell. Enslige mødre og mulige psykopater, er gode å mikse sammen.

Jan Mehlum er en krimforfatter etter min smak. For han forener psykologi og sosiologi med genren på en god måte. Spenning og  samfunnsengasjement i skjønn forening. At han er en lokal forfatter som bruker stedsnavn fra Tønsberg/Nøtterøy, gjør det enda mer virkelighetsnært.

Jan Mehlum er også Rivertonprisvinner, han har vunnet anerkjennelse for sitt forfatterskap. Han har gitt ut 10 krimromaner og denne første jeg har lest, blir neppe den siste. Hva dagens opplevelse har med Mehlum å gjøre, er kanskje mer enn noen vil få vite. Dessuten, hva vet vi egentlig om vårt naboskap? Det ingen vet ...

Posted at 03:27PM sep 05, 2009 by Sirenia in Diverse  |  Kommentarer[16]

Blogghensyn

JEG SPØR IGJEN. ER DET SLIK VI VIL HA DET HER?

Jeg vet at mange ergrer seg over at noen tar for mye plass og skyver andre ned på lista. Det har vi hatt før og det har vi nå. Og jeg har nok ofte vært en av de "plagsomme" posterne.

Hva med å drøfte noen felles interne koder vi kan leve med? Som handler om å ta hensyn til andre?

Jeg er for mangfold, nye bloggere og vitalitet. Men hva med å stille minstekrav til rettskriving, godt språk og allmen interesse på innhold? Minstekrav altså?

Når vi har hatt og om vi får en liten utlufting, skal jeg selvsagt straks slette "innlegga" på Sirenia faksjon.

Slik som det er nå minner det jo mest om kupping og spam. Og det vil vi vel ikke ha?

Posted at 06:06PM aug 26, 2009 by Sirenia in Diverse  |  Kommentarer[46]

Feminist - Gnål i Valgår

Det ene gnålet er ikke verre enn det andre, enten det kommer fra kvinner, menn eller feminister. Gnål er gnål, sett knappen på repeat repeat. Gnål er ord uten handling, ord uten betydning, ord uten makt. Så hva er gnål og hva er saklige meninger innpakket i ord noen hører på? Hvilke saker og ord er av betydning for å løfte og endre?

Økt bevissthet om at vi lever i en verden vi alle har ansvaret for å endre. De store utfordringene i verden idag er relatert til økonomi. Skjev fordeling og økt fattigdom, fortsatt befolkningsøkning og mangel på mat, store miljø og energiutfordringer for å nevne noe. Hvorfor skal vi kjempe for fortsatt fordeler og makt til de ressurssterke hjemme? Når de globale utfordringene står i kø og skriker etter løsninger?

Norske ressursterke kvinner med makt og posisjoner, har de ikke nok? Eller skal vi fortsette å utvide svangerskapspermisjoner, kontantstøtte ol og høre på sutring om trippelarbeid og tidsklemme? Skal solidariteten med dem stå over solidarititeten med de arbeidsledige, de arbeidsuføre, de som lever på lite og nesten ingenting? Hva med deltidsansatte, hva med sliterne i utsatte næringer og lavtlønnsyrker? De som lever både utsatt, utrygt og smått?

Hva med våre nye landsmenn som står i de samme gruppene, uten særlig nettverk og med få ord? Hva vet de om norske rettigheter og goder? Ikke alle lærer seg det først, fordi de er glade for å ha en jobb. For å kunne sende penger hjem. Til blodpris.

Økt bevissthet på livsstil, identitet og selvfølelse. - Det er typisk norsk å være god, sa landsmoderen. - Det er typisk norsk å være rik og sutre for at vi ikke er rikere, svarer jeg. Unger vokser opp i trua på at alt kan kjøpes for penger det være seg lykke eller identitet. De som ikke kan det, faller utafor allerede i småskolealder. Økomisk status er blitt identisk med god selvfølelse og god identitet.

Så faller de utafor da, tidlig, pga de økonomisk sosiale forholdene de er født inn i. Med lav selvfølelse og usikker identitet, fortsetter spiralen. Jenter i denne gruppa er lettvinte byttedyr for hormomstyrte eldre gutter. Litt alkohol og pene ord så brytes motstanden ned og jentene fanges. Voldtekter blir nesten ikke anmeldt, kun 10 %. Av dem igjen så er det 10% som får dom. Det gir store mørketall og store familiære og personlige problemer siden.

Guttene faller lett i hendene på høyreekstremisme og kriminalitet. Hva som helst kan gjøres for å oppnå status og gruppetilhørighet. Et klapp på skulderen for å føle litt anerkjennelse.

 Så har vi volden i nære relasjoner. Blandt disse gruppene mye men også i andre grupper med høyere status. Hvor blir anmeldelsene av, hvorfor blir avhørene rosa når de fortelles blodrøde, hvorfor blir så mange saker der også henlagt?

Gnål og repeat ja, sannelig blir det vel det denne gangen også. For vi taler for det meste for døve ører. Vi har det så bra i Norge, verdens beste land å bo i, folk står i kø for å slippe inn. Og joda vi har det de fleste, også vi som har falt utafor arbeidslivet. Vi som har en trygg og god pensjon å leve av. Men det gjelder ikke alle. Og dette må vi gnåle om, snakke om og tåle å ta inn over oss og gjøre noe med.

I mens løfter jeg skjørtene og tar meg en tur med den italienske motorsykkelen på Balkan. Om ikke med vinløv i håret, så ihverfall varm luft i den blonde hårmanken. Uten hjelm. For gammelmodige overmodne gnålete femister gjør noe. De har iallfall lært seg det. Å gjørra noe. Og om det nyttær, tja tja..

Etterord: Det nytter i hvertfall såpass at jeg etter over tjue år fikk en byggmester til å gjøre opp gammel gjeld. En dom og erstatning ble fornyet hvert 10. år. Fordi jeg nødig ville han skulle påføre andre samme skiten som mot meg og flere andre. Etter tre rettsrunder nå, til og med til høyesterett, så han seg nødt til å gjøre opp. Så det nytta ja. Smiler jeg lurt med penger på lur. Med fornyet tru på rettssystem, rettferdighet og gnål (utholdenhet).

Posted at 05:10PM aug 24, 2009 by Sirenia in Diverse  |  Kommentarer[7]

Reiselektyre på Balkan

Mens Sirenia ligger i havn på Balkan og venter på pendleren, får hun tid til å lese og skrive. Og bare det. Bortsett fra turer til by og land i Alfa Romeo`n.

Det var gode bøker jeg hadde med i kofferten som ble lest med glede. Og sorg.

Per Petterson ”det er greit for meg” 1992: Boka handler om Auduns barne og ungdomsår. Om tilbakeblikk på en vanskelig barndom. Om å legge bak seg og gå videre i livet.

Denne smertefulle prosessen er skrevet vart og sannferdig. Her er Petterson mesterlig. Han sier mye bak linjene uten at det er påtrengende og forklarende. En forfatter som vinner seg jo mer jeg leser han.

Audun Flaaten ”Skyggen av Isabelle” 2004: Et psykologisk dypdykk i kriminalform om narsissisme. Troverdig, rystende og spennende om hvordan narsissisme kan oppstå og utvikle seg videre.

Bokas tre hovedpersoner, Isabelle som søker hevn, fortelleren og etterforskeren Leo som søker rettferdighet og innsikt, Fabian som søker beundring og kjærlighet, er alle tre interessante personer som utfordrer dobbeltnaturen i oss.

Hanne Ørstavik ”Kjærlighet” 1997: En fortettet bok om mor og sønn. En lengtende, usett og optisistisk 9-åring og hans like lengtende, usette og selvopptatte mor. Vi følger dem noen timer i ett døgn.

Bokas styrke er hvordan vi bygger vår egen begrensede virkelighet gjennom tanker og språk. Forfatteren klarer dette med glans. Sårt, spennende og vondt.

Disse tre bøkene har til felles barns oppvekstvilkår. Hvordan disse påvirker tankene, følelsene og personlighetene våre. For en sosialpedagog i fag og hjerte, er disse bøkene vel verdt å anbefale videre. Hvilke rammer påvirker oss til å bli de vi er?

Posted at 03:13PM aug 16, 2009 by Sirenia in Diverse  |  Kommentarer[6]

Kystkultur over Landegrenser

Posted at 08:48PM aug 12, 2009 by Sirenia in Diverse  |  Kommentarer[13]

Sirenemyten

Fra gresk mytologi satt sirenene ytterst på klippene og sang så vakkert at sjøfolkene seilte for nærme og forliste. Sirenemyten er også metafor for sjelen.

bkrs.biz/eDLmsc/sirene.jpg

Jeg kom i kontakt med myten første gangen i Hellas, der en gresk forteller fortalte om henne. I forbindelse med en båttur, der Cohen lød på øret sammen med bølgesprut på huden og vin på leppene.

Myten fascinerte meg, rent metaforisk, og det var derfor jeg tok nicket Sirenia. Jeg ønsket å lokke med ord, ikke sang, slik at jeg kunne medvirke til større bevissthet rundt valg og endringer. Høy ambisjon kanskje?

For slik jeg tolker myten, er både kjærligheten og livet en risikosport. Når vi velger å leve ut sterke følelser og sterke liv. Noen gangen dansende på kanten av Besseggen spillende russisk rulett, sterkt, intenst og besettende.

For i alt, også kjærligheten og livet ellers, ligger alltid kontraster. Som oppvokst ved havet vet jeg det. Godt/vondt, lys/mørke, storm/stille, lune havner/ville kast på åpent hav, ut/inn, opp/ned osv.

For dem som søker annet enn bare tryggheten og stillstanden, er myten fascinerende. På søken etter dypere lag, sannere innsikt, margen og sjelen. Intet mer eller mindre.

Posted at 09:05PM jul 22, 2009 by Sirenia in Diverse  |  Kommentarer[12]

Konflikt og Endring - Montenegro og FB

Posted at 02:12PM jun 20, 2009 by Sirenia in Diverse  |  Kommentarer[2]

Perast i Montenegro – Kirken på Øya

Tilfeldigheter eller forutbestemte spor? Noen ganger kan vi lure på det. Denne reisen min, til nettopp Montenegro, hadde neppe funnet sted om ikke jeg ble venn med min voksne elev på norskkurs engang. For det var hun som inviterte meg med til Montenegro. Det var hun som tok meg med til Perast og til øyene der. Og ikke stopper det der.

Posted at 05:34PM jun 04, 2009 by Sirenia in Diverse  |  Kommentarer[7]

Montenegro - De store småøyene i Perast

En sann fortelling om tålmodighet, tro, håp og kjærlighet. Eller legende, vi får tro hva vi vil. Bildet er nå der.

Posted at 09:23PM mai 28, 2009 by Sirenia in Diverse  |  Kommentarer[14]

Gode Oppvekstvilkår for barn, hva er det og hvem har ansvaret?

Hva skaper gode oppvekstvilkår for barn? Hvem har ansvaret for å skape dem? Og hva skjer når vilkårene ikke oppfylles? Foreldre, samfunn, venner, skole og media har ansvaret for oppvekstvilkårene for ungene våre, gjennom sosialiseringen. De skaper sammen oppvekstvilkår for barn.

Som med det meste, finnes ulike teorier og forskning på hva som er ideelle oppvekstvilkår for barn. Akkurat som det finnes ulike meninger om hvem som har det største ansvaret i å oppdra barn. Oppdragelse til å bli dugelige samfunnsborgere. Jeg velger meg Habermas tredelte livsverdensyn og mener at en god stimulering i de tre verdenene gir optimale oppvekstvilkår.

Den subjektive verden: Her dannes personene og identiteten formes som ressurs. Dersom en person får både primærbehovene dekket, samt Maslows behov for trygghet, kjærlighet, respekt og selvaktualisering, vil identiteten kunne bli sunn og trygg. Sammen med personligheten gjennom balanse mellom arv og miljø.

Den sosiale verden: I interaksjon mellom individene og samfunnet dannes ressursen solidaritet. Her kommer nettverkslæren inn som en god tilleggskunnskap. Hvor individene kan inngå i positive spiraler med andre og løfte både seg selv og andre. Gode, nære og trygge, nettverk, kan danne både empati og solidaritet.

Den objektive verden: Kulturen finnes her, og personer får meningsressursen stimulert og formet. Kulturen gjennom  litteratur, musikk og kunst ellers. Også naturopplevelser gir næring til meningsressursen.

Dette tredelte verdensbildet, sammen med troen på dannelsessosialisering hvor individet danner seg selv og samfunn aktivt i samspill med andre, kan skape både gode samfunn og gode borgere.

Så hvorfor har vi da økende kriminalitet, økende prostitusjon, skyhøy øking av mobbing i skolen (70%) og andre symptombærere på at samfunnet ikke skaper optimale oppvekstvilkår, men det motsatte? Jeg har noen svar på det, utfra teorien overfor. La meg ta noen av dem. 

-  Vi lever i ei tid hvor det som engang var dødssynder har blitt vår  vestlige livsstil og dyder. Grådighet, egoisme, selvopptatthet og misunnelse kjennetegner manges livsstil. Vi er oss selv nok. 

-  Personer som lever under fattigdomsgrensene øker, og fattigdommen øker. Skjev fordeling, stigmatisering og fordommer, skaper frykt og aggresjon og redsel for utstøting.

Særlig gutter som utsattes for sosioøkonomiske forskjeller kan få preget sin identitetsdanning og selvbildeoppfatning. Willi Aagre holdt på med en stor studie (-01)som kunne tyde på det.

- Mange nok mangler kulturbiten som gir ressursen mening. De er fanget av forbrukerpress og er bevisstløse forbrukere av underholdning, og billig dop som ytre ting er. Bruk og kast livsstil.

Dersom vi tenker oss at Habermas tredelte verden blir ulikt stimulert, hva da? Kan vi tenke oss at de som beveger seg mest i sin subjektive verden, blir narsissister? Vår tids svøpe og dilemma? Per Gynter, Keisere og Konger? Vår tids ideal?

Kan vi tenke oss at de som beveger seg mellom den subjektive og sosiale verden havner i en av disse kategoriene, som enten mainstream de fleste er, tradisjonell, trendy eller motkulturell? Enten inkludert etter konformitetspress eller ekskludert for ikke å passe inn noen steder.

Til sist kan vi kanskje tenke oss at de som aller helst vil oppholde seg i meningsdelen, den kulturelle, har evig nok med det? At kultur og skaping oppsluker all både tid og oppmersomhet, at den livsformen har evig nok med seg selv? At alt annet og alle andre blir underordnet det?

Mine svar på hvorfor barn mangler gode oppvekstvilkår ligger her, for mange barn i Norge har ikke gode oppvekstvilkår. Enten de kommer fra fattige hjem eller ikke. Og hvem bærer ansvaret for  de mangelfulle oppvekstvilkårene? Er det samfunnet, foreldrene, nettverket, skolen, media eller du eller jeg.

Litteratur: Bent Madsen ”Sosialpedagogikk og samfunnsendring”

Posted at 05:04PM mai 08, 2009 by Sirenia in Diverse  |  Kommentarer[11]

Moral, Møte og Aforisime

Passelig sliten etter tre hele dager på datakurs, legger jeg ut en liten aforisme og hilsen. Hilsen til Nina Karin Monsen, hilsen til en kvinne jeg møtte og hilsen til vennene mine på blogg. Takk for at dere er der.

"Den som lar seg lede

av noe større enn seg selv,

går seg aldri vill."

Posted at 08:56PM mai 06, 2009 by Sirenia in Diverse  |  Kommentarer[6]

Duken og Bedrageri i Søkelyset

Hvem er egentlig slik vi tror de er? Vil vi ikke alle ved nærmere gransking avsløre dyp og grunner vi ikke trodde at vi hadde? Av og til prøves troen på andre  sterkere enn ellers. Og truer med å rive både illusjoner og skjønnmalte bilder ned. For når sjokket over andres handlinger, reelle eller ikke, legger seg, kommer undringen og refleksjonene.

Duken var en liten bortgjemt plass ingen visste om, og det var langt til nærmeste by når kjerre og hest og båt var eneste framkostmiddel. Folk bodde med havet som nærmeste nabo i nøysomhet, livnærte seg på fiske og sjølberging og hadde like livsvilkår. Likheten skapte nærhet, trygghet og gode nettverk. Slik var det lenge, også etterat Duken vokste i antall beboere. Helt til prisene steg til himmels og trakk beboere ulik de som opprinnelig hørte til der.

Og med ulikheten kom de psykososiale spenningene, kom ukulturen og utstøtingen. De vellykkede nykommerne så med skjeve blikk på ”strandadelen” og omvendt. Skråblikk og mistenksomhet lurte i vannskorpen. Sammen med spekulasjoner om folks forbruk og livsstil. I disse settingene, blandt nære nettverk som hadde kapital å avse, ble en privat hemmelig aksjeklubb dannet. Hvor det var en ære å bli utvalgt til å være medlem. Mange lot seg lokke, med store summer og mindre, både grådige og naive i skjønn forening. Ordfører, prest, nært og fjernt nettverk ble med.

Så sprekker boblen, finanskrise rammer liten og stor. Flere 100 millioner fryktes borte. Og mediene fråtser og spekulerer, sender bilder tatt med fly av lille Duken i beste nyhetstid. - Bedrager, svindler, naive sparere, grådige spekulanter, søkelyset er verken vakkert eller riktig. Kanskje. For hvem vet hva som har skjedd, hvem vet hvem andre er og hvorfor de er slik?

Det vet få, om ikke noen. Det vi vet, og som alle bør tenke grundig over, er at ingen er skyldig før de er dømt av domstolene. Medienes trykk, godt hjulpet av sinte investorer,  fråtser og dømmer før noen vet og skaper folkedomstol. En nådeløs folkedomstol. - Ta dem, ta dem, lyder ropet fra de andre. Skylder vi hverandre ikke å vite, før vi dømmer og fordømmer? Og kaster oss med i heksejakten?

Posted at 12:38PM mai 02, 2009 by Sirenia in Diverse  |  Kommentarer[9]

Skytedrama, "Fritt ord" pris og Mobbing

- Niåringen følte seg mobbet, forteller media idag om skytedramaet i Harstad i går. De forteller da også om et mulig motiv, samtidig som de antyder at guttens følelser ikke trenger være reelle.

Og det er riktig det, at en føler seg mobbet, trenger ikke være reelt. Følelsen er reell, men ikke nødvendigsvis virkeligheten. For å kalle det mobbing, må det ha pågått over tid mot en eller flere av en eller flere. Men når vi samtidig vet at de sosioøkonomiske forskjellene øker, presset på konformitet øker, ukulturen i systemer og grupper øker, konspirasjonsteorier øker og dermed også aggresjon og frykt, er det ikke ulogisk å anta at mobbing også øker. Tross Bondeviks antimobbemanifest.(-01)

Vi som jobber og har jobbet i skolen, vet at dette stemmer, mobbing øker. Vi lever i et samfunn som tross mobbelov, ikke tar dette på alvor. Når 9-åringer tyr til våpen, for å ta igjen for mobbing, burde det være mer enn nok signal. De andre spørsmålene, hvorfor han fikk tak i våpenet, hvorfor han ikke ble stoppet på skoleveien, er det også grunn til å lure på.

Barn på sjølstyr, som ikke blir ledet av tydelige voksne som markerer verdiene rett og galt, sammen med god omsorg for alle, blir mobbere. Noe  boka ”Fluenes herre” så godt beskriver. Og barna, de er foreldrenes og skolens ansvar, foruten samfunnet gjennom politiske vedtak og lover. En av dem som taler samtida midt i mot, er dansken Jesper Juul, som hevder at skolen i dag er antikvarisk og dobbelmoralsk. Den gamle belønning/straffpedagogikken, egner seg ikke for å skape gode arbeidsplasser verken for barn eller voksne.

En annen som taler samtida midt i mot er Nina Karin Monsen, som også skal motta ”Fritt ord” prisen. Ikke pga av meningene sine, men for at hun tør hevde dem i det offentlige rom. Upopulære  meninger, som går på tvers av det politisk korrekte og trendy. Og det får hun pes for, særlig fra homofile grupper som føler at hun mobber dem og barna deres.  Men det er barnas synsvinkel NKM forsvarer, retten til vilkår som ikke skader dem og gjør dem til mobbofre.  For alle avvik, enten det er utseende, sosioøkonomiske forhold eller foreldres annerledshet, øker mulighetene for mobbing av barn.

Vi kan godt leke med tanken om det gode samfunn, sette oss mål om å skape det, men da må vi begynne med oss selv. Det nære. For åpne, rause , tolerante og inkluderende grupper og samfunn, de skaper vi selv.  Hver dag, i hver tanke og hver handling som aktive medvirkere.   Og viktigst av alt, hva formidler vi videre til barna våre, den neste generasjonen? De vi er rollemodell for gjennom handlinger, ikke så mye ord. 

Posted at 05:59PM apr 29, 2009 by Sirenia in Diverse  |  Kommentarer[20]

Nettverk som Ressurs på Nett

Mer mat til trollene, ved til bålet, utidig pedagogikk, opplysning, endringsvilje eller hva dere nå vil definere det. Stryk det som ikke passer, og tolk i vei. Vi får smi mens jernet er varmt.

Nettverk som ressurs på Nett

”Menneske fødes man ikke til; det dannes man til å være”, sa Rotterdamus på 1500 tallet. Gjennom hele livet, da dannelsen aldri er verken total, perfekt eller fullendt. Nettopp derfor kan kvaliteten på nettverkene på nett være viktige og betydningsfulle. For nettverk kan virke byggende eller nedbrytende.

Tenk hvilke ubegrensede muligheter nettet gjennom nettverk har for å sette oss inn i positive spiraler som inspirerer oss, løfter oss og beriker oss, intellektuellt, faglig, åndelig, filosofisk og litterært! 

Med nettverk menes i denne betydning alle relasjoner på nett, både de nære og fjerne, gode og dårlige. Jeg har bladd i ei bok om nettverk og refererer litt derfra, med egne ord. Jeg deler i to etter hva slags menneskesyn som ligger bak vår motivasjon for å være på nett.

Det åpne, nysgjerrige, rause og inkluderende mennesket vil alltid søke nye arenaer og settinger for å utvikle seg videre, for å erkjenne dypere og for å bli et bedre menneske. De mennesketypene vil gjerne søke til og komme inn i positive spiraler med andre, der et av produktene er trygt selvbilde, mer kunnskap, mer mot og lyst på mer kunnskap og knytte stadig nye og rikere nettverksbånd.

Videre vil det begrensede, selektive og eksluderende mennesket gjerne søke arenaer og settinger som er klikkete og lukkede. Hvor de kan berøves for viktig informasjon, bli for provinsielle, ensidige, fastlåste og fordomsfulle i holdninger og synspunkter.

Nettet gir altså helt ubegrensede muligheter for frigjørende nydanning, med både utspring i selvstendige ideer og idealer om det rette og gode liv og aspirasjoner, planer og håp via stimulanser fra andre. Tenk om flere kunne bli bevisste på det, tenk om vi kunne favne mange om det!

Forutsetningen for all læring, enten det gjelder littertur, pedagogikk eller menneskekunnskap og dannelse, er minst et snev av trygghet og trivsel. Og når mange nok er enige om målene, å skape en raus, åpen og inkluderende arena for læring av litteratur, hvorfor ikke samles om det? Samles om å utforske veien videre for noe bedre, for alle?

Litteratur: Nettverk som pedagogisk og sosial ressurs, Inge Bøe TANO 1995

Posted at 05:58PM apr 27, 2009 by Sirenia in Diverse  |  Kommentarer[37]

Venstresidens Solidaritetsselektivisme red.

Innlegget jeg hadde her om dagen ble midlertidig slettet, uten begrunnelse. Siden jeg synes det var viktig, siden mange lurer på hva jeg skrev, og siden moderator ikke kan gi meg svar på om redigert innlegg er ok, tar jeg sjansen på å legge det ut på nytt.

For jeg vet, at jeg tar opp sider ved bloggen som mange har meninger om og som godt kan diskuteres. For vi er vel alle enige om, at bloggen kan gjøres til et hyggelige sted å være. For alle. Da trenger vi kanskje utlufting. Igjen. Ikke Utskifting.

Siste avsnittet er redigert, fordi det var slik formulert slik at det kunne feiltolkes. Nå er det mer i tråd med svaret jeg ønsket å gi caterina, utfra hennes siste innlegg.

Solidaritetsselektivisme eller Mobbing

- Du er misunnelig, fordi du ikke har talent, ikke kan skrive, ikke er med i nettverket vårt og får våre kommentarer!

- Du er sjikanerende når du kritiserer oss for å drive med ukultur, hersketeknikker og mobbing av andre på nett!

- Du er ondsinnet når du er skeptisk til og målfører kritikk av uhjelpsprosjekt, særlig når det er vi som står bak!

- Du ser spøkelser på høylys dag, og er paranoid som hevder dette!

- Du har ikke folkeskikk!

- Dine skriverier fra havkanten om ukultur og overgrep angår oss ikke! ”Havkantmelodrama” runger ekkoet og latteren vår.

- Din barneskolelærerstemme og sosialpedagogstemme, kjeder oss og gjør oss forbannet!

Så til innlegget som vekket høyresiden igjen og som avstedkom noen av karakteristikkene over. Jeg tar sjansen på å legge det ut igjen, siste avsnittet noe redigert grunnet uklar forumulering.

Venstresidens Solidaritets-selektivisme

Venstresiden (i norsk politikk) beskyldes for å være selektive i saker de velger å engasjere seg i og fronte. Og med rette. Særlig er dette synlig i mediebildet. Slik har det vært sålenge jeg kan huske tilbake og det er jo rimelig langt. Jo lengre unna, jo mer engasjement. Våre hjemlige saker, våre nære problemer skyves under teppet. For vi er jo verdens beste land å bo i. Den som opplever noe annet, bør helst holde kjeft og gjemme seg bort, nedtynget i skam og skyld.

Vestresiden (på blogg) velger seg ikke bare saker, men mange velger seg navn og personer de gidder å forholde seg til. Personer er mye viktigere å forholde seg til, enn sakene de fronter. Slik speiler bloggen samfunnet på en utmerket måte, på sin måte. Ved å velge nettverk som kilde til enighet og samhold og å skape flertallstyranni. Forfattere og litteraturvitere hånd i hånd mot grasrota og røkla.

Venstresiden bruker hersketeknikker, ikke på saker men på personer de ikke liker. NAV-klienter, homser, voldsutsatte, gjeldsofre, de fleste som har fortellinger om urett og overgrep blir ofte møtt med taushet, med ironi og stikkpiller, latterliggjøring og flertallstyrranniet fra vestresiden, om de gidder å delta.

Vestresidens inkluderingsmoral kan vi godt etterspørre. Et godt begrep for å beskrive hva jeg både tenker og hevder om venstresiden. For når det er personene som teller mer enn sakene, fører det til ekskludering av både folk, saker og meninger. I god norsk politisk korrekthet og janteånd.

Catarina etterspør interesse og engasjement for Afrikaprosjektet ”Ord for ord”, fra både mediefolk og andre. Jeg tror nettopp solidaritetsselektivisme og dårlig inkluderingsmoral er to av grunnene til at interessen er lunken, fra media og fra publikum. Vår skepsis til prosjekter generelt, særlig etter Afrikas egen stemme i beste Grosvoldtid advarer og peker på negative aspekter ved dem. Og vår skepsis til forfatteres glødende engasjement, overskygger edlere motiv i saken. Vi kan lett tenke at noen er ute og kjøper seg alibi for en inkluderingsmoral som ikke er sann og reell.

Så hva er det jeg ønsker å oppnå, annet enn konflikt og ufred som noen tror? Ønsker jeg at høyresiden skal bruke av sin dyrebare forfatter og solidaritetstid til å løpe rundt til alle å kommentere hele dagen?

Nei, langtifra. Jeg ønsker bare litt respekt for egen del og andres, litt oppmersomhet rundt sakene jeg og andre fronter, litt mer oppmersomhet til nykommere som forsiktig (som regel) entrer banen. Foruten at forumet skal være like hyggelig for alle å være på, ikke bare innad i de etterhvert synlige klikkene.

Det ble ingen Oslotur og bloggfest, kroniske sykdommer er lumske venner. Jeg har igrunnen nok av dem. De lumske. Jeg trenger et fristed og en tumleplass, til å formidle verdier og holdninger jeg tror på. Hvorfor unner ikke alle meg og andre det?

Posted at 12:48PM apr 25, 2009 by Sirenia in Diverse  |  Kommentarer[76]

"Årets Flirter" om Kurtise

Sorg avløses av livsglede og livsbejaelse, slik er livet, det veksler fort her ved havet. Lang lang grå fredag avløses av varme og sol lørdag. Det dufter hvitløk og etterhvert påskelam i huset.

Klamydia spurte under innlegget "Årets Flirter" hva kurtise og flirt var, og her er svaret. Svaret mitt. Ha en deilig påskeaften, og flirt mye om du kan!

I`m your man, lokker Cohan mykt, mens vi er til sjøs i gresk farvann. I båten, til om ikke en gresk gud så iallfall til en gresk Zorba. En atletisk livskunstner med rike begavelser, også innen kurtisering. Hvor blikk møtes, hvor hud berøres såvidt, hvor spenning bygger seg opp. Hvor hav, bølger, himmel, sol og varme sammen, utgjør en helhet til å berøres av. Vi lever i nuet, synger med glade stemmer og livet leves nær bristepunktet.

My Sirene, smiler han forført av blått betatt blikk, blondt hår og et lengselsfullt ømt sinn. Og hans Sirene smiler og vugger bedagelig i takt med båtens rytme. Berørt og betatt, spent og forventningsfull. Hun glitrer like strålende som bølgenes solreflekser.

Kurtisering er for meg å berøre, forsiktig og vart. Berøring av lengsler, sinn og sanser. Like viktig er spenningen som oppstår, leken mellom dem som pågår, å gå passe langt, å ikke krenke eller ødelegge det de bygger opp. Å vite begge to at det er forspillet som teller, at forspillet og opptakten er det de får, intet annet.

I`m your man, synger Cohan inne i henne der hun svever avgårde over vidda bak mannen med snøscooteren. Med hodet og nesen lent snusende i nakken, armene godt festet og beina hardt utenpå hans. Hun svever, hun danser, hun snuser og nyter. Livet og mannen. Det er bare dem, vidda, den hvite dyna de svever på, blå himmel og glitrende solreflekser som henne.

Fellesskapet i naturopplevelsene, deling av opplevelser uten ord, som rommer evigheten og altet. Det som er så mye større enn dem selv, å kjenne på litenheten og være to. Tryggheten i favntaket, å gi slipp på kontroll og bare være til i hans varetekt i den store sammenhengen. Den som slipper inn dit, hvor han aldri kommer ut fra.

I`m your man, synger Cohan for henne fra ukjente dyp, på et rom i et hotell nordpå. Jentene har flokket seg rundt mannfolka som skal til Jan Mayen. Bare hun og en annen jente blir sittende på gulvet opptatt av hverandre. De snakker, de ler og oppdager hvor likt de tenker og mener. De er sjelevenner allerede og omfavner hverandre som gamle kjente. Inntil en sjalu ishavsfarer bryter idyllen.

Av og til kan fortryllelsen komme på villspor, for den som tolker feil. Men trollbinding, er ikke alders og kjønnsbetinget. To sjeler som møtes og skaper varige inntrykk hos hverandre, to sjeler som kjenner hverandre nesten uten ord. To sjeler som søker det samme og finner trøst og glede i hverandre. For meg er det kurtisens hemmelighet, og det er ikke mange jeg deler den med.

Etterord: Kurtisaner var i gresk historie alt fra fattige horer til intelligente samtalepartnere for filosofene. Verbet kurtisere kommer derfra. Men i dag tillegges en annen betydning, mer over i den mer eller mindre overfladiske ytre flirten. Alt fra smøring av ego til gjensidig positiv speiling og fokus på det positive hos hverandre. For meg er skjønnmaling en betydelig hyggeligere omgangsform enn svartmaling. Tro det eller ei.

Posted at 01:07PM apr 11, 2009 by Sirenia in Diverse  |  Kommentarer[8]

Årets Flirter

Månedens blogger, pøh hva er det for noe da? Takke meg til å bli årets flirter, det er noe det. Og det ble jeg utpå formiddagen i dag. I min rotløshet beveger jeg meg rundt i bloggsfærene og en av holdeplassene er fra tid til annet iflirt.no. Kåringen kom derfra.

Men som vanlig, skepsisen kom raskt snikende. JEG årets flirter, merkelig, jeg er jo nesten aldri aktiv der. Dessuten er jeg en av de eldste og sikkert mest reserverte. Og ikke kunne jeg få sendt melding tilbake heller ...foruten at det bare er...Ja, nettopp 1.april. Aprilsnarr!

Forøvrig kan det sies mye om flirt og kurtise, jeg både forstår og kan litt om det. Både i praksis og i teorien. Men det får bli en annen gang, en gang jeg trenger smøring av egoet, kanskje. Hvilket jeg ikke trenger i dag, årets flirter...haha.. Ble du narra i dag?

Posted at 06:09PM apr 01, 2009 by Sirenia in Diverse  |  Kommentarer[30]

Menopause og Aldring - Seniorene kommer

Før led kvinner i stillhet både med slemme ektemenn, menopause, aldring og andre ikke ubetydelige risikofaktorer. Kvinners liv og helse var en forsømt tilstand som det var om å gjøre å holde kjeft om, ikke plage andre med og leve med. Lid i stillhet, lid for kjønnet og lid bare liiid, var omkveet.

Nå er det vel så meget bedre, tenker du som ikke vet bedre. For de eneste stemmene som får lov til å høres, er stemmer som forteller at menopause, nei det er da ingenting. Det er som å skru av en bryter, så er mensen borte, så kommer sexlysta fram som aldri før, så slipper man premenstruelle svingninger og jeg vet ikke hva. De som vet noe annet, de må som før, lide i stillhet.

For de som vet, kan fortelle om svettetokter som kommer plutselig, som gjør at dyna i senga rives av, slik at du kort etter fryser så du hakker tenner. De kan fortelle at svettetoktene gjør deg ukonsentrert og forvirret, og redd for at det vises utenpå klærne. At klærne klistrer seg til kroppen, at håret blir vått og hele du er i oppløsning.

For de som vet, kan fortelle om hjertebank, som hamrer og dunker og gjør at det suser i ørene. Slik at frykten for at hjertet skal hoppe ut, ofte er tilstede. Sammen med frykten for alt, ikke ubegrunnet heller dessverre.

For de som vet, kan fortelle om tørre slimhinner, sex som gjør vondt og er plagsom. Vondt i hodet, sier de, sukker og vet bedre. Dessuten urinveisinfeksjoner som gjør det vondt å tisse, noe du må hele tida. Og for å ikke glemme reklamen for Tena Lady, urinlekkasjer, som iflg dem begynner tidlig.

For de som vet, kan fortelle om vektøkning som siger på av seg selv. Tunge elefantføtter og kropp som begynner å gi etter for presset fra tygdekraften. Det siger både nedover og utover. Ingen klær som passer og garderobeskap der det aldri lenger henger noe pent å henge på seg.

For de som vet, kan fortelle om hormoner som er farlige, gir hjerteproblemer og fare for hjerneslag. Det eneste som kan hjelpe, blir nok en helserisiko for kvinner. Og hun må som vanlig velge mellom pest og kolera.

For de som vet, kan fortelle om sykdom som kommer snikende. Muskel og skjelletplager som artrose og fibromyalgi, hjerte og karproblemer som høyt blodtrykk og tette årer. Snart blir du utsatt for pinebenker både hjemme og på sykehus, livet renner sakte ut utenfor kontroll.

For de som vet, kan fortelle om menn som rømmer. Menn som går over bekken etter yngre sprudlevann, til kvinner å pynte egoet med, for mannens selvbilde trues av menopause og dødelighet den også. En yngre utgave av kvinnesorten utsetter dødsangsten som truer mannens eksistens.

For de som vet, kan fortelle om arbeidgivere som forbigår og sier opp kvinner som er misbrukt, oppbrukt og utbrukt. Hva skal de med dem? De har nok sjuk arbeidskraft å slite med, kan du skjønne. Kvinner i og over menopause er sand i velsmurte systemhjul, og sinker framdrift.

Glemte jeg noe? Sikkert, for lista kan være betydelig lengre. Derfor, menopause og aldring er noe dritt, samme hva reklame og andre sier. Og bare for å ha sagt det, dette er ikke selvopplevd. I hverfall ikke alt. Så det så. Men menopause og aldring, glem reklamen og medsøstre som ljuger. For det gjør de, det vet vi.

VI kommer nå, de svære kullene etterkrigsbarn og sekstiåtter - generasjon, og vi holder verken kjeft eller ljuger. Gamle har vi også tenkt til å bli, vi bråkebøttene og stribukkene.

Posted at 05:20PM mar 30, 2009 by Sirenia in Diverse  |  Kommentarer[23]

Ny "oneliner"

I mangel på fullgod maskin, legger jeg ut en liten aforisme igjen. Denne er fra virkeligheten, den er ikke min og kan kanskje være gjenstand for en aldri så liten diskusjon.

Den gir uttrykk for en livsholdning jeg ikke deler, men som kanskje flere har.

... ... ...

Hvorfor gå oppover

når vi kan gå bortover?

Posted at 05:35PM mar 07, 2009 by Sirenia in Diverse  |  Kommentarer[2]

"Obama-Rama" på Bolærne

Tror du at det umulige kan bli mulig? Sett da av 12-14 juni og dra på øytur til Bolærne og bli inspirert. Øyene rett utenfor Tønsberg, hvor festivalen Obama-Rama skal arrangeres av Tankerangling. Et nettsted i Arne Ness`s filosofiske ånd, som fokuserer på endring. Overskudd fra arrangementet skal gå til veledig formål.

Du kan lese mer om det her:

http://www.tankerangling.no/

Om Bolærne mer i egen innlegg:

Posted at 11:00AM jan 29, 2009 by Sirenia in Diverse  |  Kommentarer[7]

Hvorfor skriver vi?

Jeg vet hvorfor jeg skriver, men hva med dere andre? Også forfattere, hvorfor skriver dere egentlig? Spørsmålene dukket opp etter å ha lest Lerums siste innlegg. Og de tumler rundt og rundt og krever svar, så kom igjen, vær ærlig og fortell oss hvorfor du skriver. Egentlig.

Hvorfor skriver du?

- Må. Er det fordi du bare må, fordi du ikke kan la være, tross at det er både tidkrevende, anstrengende og smertefullt? Er du en forfatter og skribent som skriver med blod, svette og tårer?

- Gi. Er det fordi du tror at du har noe å gi, enten det er å underholde, løfte eller berøre andre med ordene dine? Fordi du tror at ord har makt til å medvirke og endre, endre verden og omgivelsene til et hyggeligere sted å være?

- Få. Er det fordi du trenger anerkjennelse, respekt eller økt status, at du bruker ordet for å styrke din identitet, selvfølelse og betydning hos deg selv og andre? Er skriving egenterapi og bearbeidelse av opplevelser du har hatt?

- Rikdom. Er det fordi du bærer på drømmen om å kunne bli best, mest lest og selvforsørgende på evnene dine til å skrive? Er det inntektskilde du søker, inntektskilde med stor frihet og selvstendighet?

- Beundring. Er det fordi du trenger å beundres fra andre, at ditt narsissistiske beger aldri blir fullt nok? At det ligger i personligheten din at behovet for å fylles aldri blir tilfredsstilt?

- Refs. Er det fordi trangen til å refse og angripe samfunn, krefter og unnfallenhet, overmanner deg? Som Bjørneboes sylskarpe og ironiske brodd treffer i hjerteroten?

Hva inspirerer deg?

- Blir du inspirert av noe inne i deg eller utenfor deg? Gir positive tilbakemeldinger fra andre, eller konstruktiv kritikk, deg lysten til å bli bedre og fange flere?

- Blir du inspirert av naturen, intellektet eller sjelelig/åndelig behov og søken?

- Eller blir du inspirert av din egen selvutvikling og egen målestokk for hva som er godt og dårlig? At du har en indre drivkraft som ikke er særlig påvirkbar fra andre?

Hva ”slukker” deg?

- Er det trua på at du har for liten betydning som skribent som slukker deg? At tru på seg selv er en forutsetning som aldri må svikte?

- Er det andres sure, skarpe og uvennlige blikk og stemmer som drar deg ned og fratar deg skrivegleden?

- Er skrivesperre og ulyst til å kreere et tegn på at en må søke videre i både form og innhold? Et naturlig tegn på erkjennelse av stillstand?

Skrivelyst lever ikke i et tomrom, tror jeg. Skrivelysta må pleies akkurat som talentet må det og innsatsen. Det må legges til rette for det, enten med skrivestue, skrivekrok og stillhet. Ikke for det, mye litteratur har blitt til på andre arenaer også, det være seg på reiser eller på cafeer.

Ta derfor et dypdykk i din egen reise, som forfatter og skribent, og innvi oss andre i den. For da tar vi enda et skritt, på vår egen reise. Reisen mot det ukjente, det usikre og spennende.

Posted at 01:42PM jan 27, 2009 by Sirenia in Diverse  |  Kommentarer[38]