Sirenia sak og debatt
Else-Mette Oscarsen
Den inkluderende Skolen i Valgår
Det hogger litt i henne nå om dagen. Dagene med skolestart og glade unger i sundet i kystkulturprosjekt, med unger på sykkel og store hjelmer på vei til aktivitetsdag i skogen rett ved. Gamle kollegaer i bil som ikke hilser, som snur seg vekk og later som de ikke kjenner henne. Hun er en av de uønskede, de utstøtte etter et langt liv i skolen. De er mange. Ikke alle lever lenger.
Vi vil ikke ha deg, sa stemmene etterhvert. Noen og nær de som satt med makt. Du krever for mye og gjør ikke som vi vil. Vi klassestyrerne, skal bestemme alt. Timeplanen, pedagogiske retninger, sosial læring eller mangel på den. Vi liker ikke at du har egne behov som vi må ta hensyn til.
Du er brysom, hvisket de samme, fordi du er for mye syk. Fordi du må ha tilrettelagt dagen slik at du kan yte ditt beste. Det passer oss ikke fordi byrdene på oss blir flere og friheten vår mindre. Vi vil ha fri fredag eller mandag og ha ovale weekender, slik at vi kan dra på hytta eller forberede selskaper i helgene.
Du er uønsket, sa noen av blikkene, fordi du er uenig i vår måte å se ungene og behandle dem på. Vi vil fritt kjefte på unger og slik være anførere for at klassen mobber medelever. Vi trenger ingen kritikk på det, vi trenger ikke at du bryr deg med oss.
Du er en belastning for oss andre, sa de, vi tror på ryktene om deg. Det går ikke an å trå over slike grenser, det vet vi da alle. At du kunne, vi som stolte slik på deg. Vi trodde du var som oss og en av oss. Ikke som de andre vi kan se ned på å forakte.
Du er konfliktskaper, sa de, noen. Fordi vi ikke tåler uenighet og andres vilje til det beste for elevene. Å innta elevenes synsvinkel kommer i annen rekke for oss. Egne fordeler, egne behov, egne synsvinkler, står over idealer og verdier.
Jo, det hogger i henne. Det er sårt å ikke være ønsket og være til nytte mer. Også serien ”Blanke ark” trigger sårene. Fordi de der bruker samme tilnærming til elevene som hun tror på. ”Egenvurdering av læringsforutsetninger”, lagde hun et ark om. For å bevisstgjøre ungene på hva de var gode til og for å heve selvfølelsen.
Det trigger sårene ja, men trygger henne at det kommer nye krefter til som får gjennomslag for elevsyn og pedagogiske prinsipper hun lenge har visst har vært avgjørende for skolens framtid. Først da kan den ekskluderende skolen bli det den skulle være, inkluderende.
Det er vårt valg hva vi vil ha: Den konservative individualistiske selvhevdingsskolen eller den sosialistiske solidariske fellesskapsskolen.
Posted at 05:10PM sep 11, 2009 by Sirenia in Diverse | Kommentarer[41]
Ukultur som forplanter seg ned i systemene med konsekvens for elevene, for foreldrene og for enkelte lærere.
Ukultur i systemet anføres av et mindretall som lammer flertallet til taushet pga frykt for å bli utsatt for lignende som jeg skriver om. Det jeg skriver om er historiene til flere. Hentet fra flere kommuner.
Skrevet av Sirenia , 17:11, fredag 11. september 2009 #
Dette temaet er jeg dårlig på,ha ha,den gang jeg gikk på skolen var det mye krangel og bråk med lærere. Tror karrakterer ofte ble avgjort til miindre gode, selv om de absolutt stod til prøve (dette grunnet dårlige vibber).
Vel, matte var ikke noe gøy, ei heller tysk, men så hadde læreren en bart som minnet om en viss herre. Om jeg ikke husker helt feil, var sveisen hans mest lik en hanekam.
Sorry, det var alt jeg fikk bidratt med her, men regner med mange engasjerte kommentarer vil strømme på.(helt klart som blått skoleblekk)
:)
jan-otto
Skrevet av Fauske , 22:12, lørdag 12. september 2009 #
Jeg tror ikke slik utestenging du beskriver er typisk bare for læreryrket, og jeg vil påstå at det ikke en gang er noe særlig lærere gjør. Det du skildrer skjer på en rekke arbeidsplasser, og kanskje særlig der det ikke ligger noen faste føringer, men hvor man sammen på en arbeidsplass skal finne retningen. På den ene siden er det klart som blekk at en skole bør lene seg mot de samme grunnpilarene og skape enhet i sin pedagogikk, problemet er bare at ulike lærere og ulike klasser lykkes med ulike ting. Selv om du lyktes med læringsstiler i ditt klasserom, er det ikke sikkert at det funker i mitt. Så hva bør skolen gjøre? Personlig mener jeg at en ledelse både bør ha lang personlig erfaring i klasseromsundervisning OG samtidig være åpen for fleksible løsninger, men akkurat hvordan dette skal gjøres, er jeg glad jeg slipper å tenke på. Det er en grunn til at jeg ALDRI kunne tenke meg å lede en skole.
Godt innlegg, Sirenia!
Skrevet av MarianneT , 23:07, lørdag 12. september 2009 #
Her på innlegget holder det at noen leser, kommentarer kommer i annen rekke. De fleste snur seg bort fra slike virkeligheter.
Marianne. Hyggelig at du synes innlegget var godt. Og det kan godt være vi er mindre uenige enn først antatt.
Du har også rett i at mobbinge skjer også andre plasser i arbeidslivet, særlig i de store kvinnedominerte systemene. Men i skolen, som skal være forbilder for den oppvoksende slekt burde det jo være minimalt av det.
Det jeg alltid har trodd på er å styrke selvtillit og bygge på elevenes ressurser. Nedtone de svake sidene.
Så har jeg god erfaring å bruke mye av tiden med individuelle ukeplaner tilpasset den enkelte. Felles gjennomgåing evn av nytt stoff og noe felles stoff når det er mulig og deretter tilpasset hver plan i samarbeid med den enkelte elev.
Da blir veldig mye tid frigjort til å hjelpe/støtte hver enkelt. De jobber selvstendig og mestrer godt mye på egen hånd nettopp fordi stoffet er tilrettelagt.
Er skolene styrt ovenfra pedagogisk og med god kultur, forplanter det seg nedover til hver klassekontakt og i klasserommet. Uten jobbing med det sosiale, ingen læring grunnet uro, utrygghet oa.
Snakket skole med en igår og han fortalte om gruppe med elever med særskilte behov. Veldig godt og riktig tiltak som fungerer godt for elevene. Men pga Klemetskolen, som ennå ligger som ei blå klam hand over skolen, skal elevene også ha mer språk. Altså ekstra teori som slår det andre gode tiltaket ihjel.
Unger konkurrerer med hverandre når de har felles mål og prøver. Før karakterene sammenligner de poeng og rødblyant. Ved å ha individuelle mål og prøver unngår man det og alle får gode vurderinger fordi de har oppnåelige mål og strekke seg etter.
Skrevet av Sirenia , 11:51, søndag 13. september 2009 #
Skolen er i dag den eneste gjenværende instirusjonen. Den er lukket og fri for impulser utenfra, kan det se ut som.
Jeg har hatt å gjøre med lærere i en mange år nå, både som mor til elever og som fagperson. At de kan gå år ut og år inn uten å fornye seg og tilpasse seg samfunnet og dennes utvikling er for meg ubegripelig.
Jo det finnes gode lærere, men det er verken takket utdanningen eller skolen som arbeidsplass.
Det forbauser meg ikke at de skviser ut de med andre holdninger enn gj.snittet.
Vi trenger bedre lærere og vi trenger flere faggrupper i skolene. Men skjønner godt at lærere frykter dette. De vil nok forsette og være seg selv nok.
Ubegripelig!
Skrevet av AG , 11:59, søndag 13. september 2009 #
Det aller verste er at vår egen fagforening lukker øynene for slike saker. At de som regel står på arbeidsgivers side, dvs fagsjefers, rektorers oa skoleleders side.
Dan Olweus, mobbeprofessoren, slipper knapt nok til med ny forskning og innlegg i skolebladet vårt. Det sier igrunnen ALT.
Takk for at du kommenterte dette!
Skrevet av Sirenia , 13:06, søndag 13. september 2009 #
Jasså, er det slik fatt i skoleverket ? høres "lovende" ut. Vel,makabert sagt bedrives jo voksnopplæring på disse anstaltene.
"Mye er ille og meget vil bli værre". Kanskje et passende slogan eller slagord?
Bare innskyter, det er vel ting som fungerer bra og (spørsmål). Ser bare levende for meg en mengde som vil protestere på både innlegg og kommentarer.
Bemerker, jeg gjør det ikke.
:)
jan-otto
Skrevet av Fauske , 14:08, søndag 13. september 2009 #
Men jeg gjør det. Gjør det for henne som ikke er der mer og alle de andre som fikk for tidlig avsluttet jobben de elsket. Gjør det for alle ungene og foreldrene som er maktesløse.
Jeg kan selvsagt også nevne at et par av kommunene historiene er hentet fra er Høyre og Høyre/frp styrt. Tilfeldig? Neppe.
Og joda, de fleste skolene jeg har vært på, er styrt både godt og medmenneskelig. Det smitter over på hele kulturen i skolen.
Skrevet av Sirenia , 15:10, søndag 13. september 2009 #
Hva som kan gjøres med dette problemet, er mer usikkert, og hva som har ført til denne situasjonen er mer uklart. Vi skal som kjent ikke lenger enn til Finland for å finne en helt annen situasjon. Flere har knyttet dette til at læreryrket i Finland fortsatt er et høystatusyrke som er høyt ansett i samfunnet og ikke minst er populært blant studentene. For meg står det klart at de som vet minst om hva som bør gjøres i Norge, er politikerne. De kommer med en rekke forslag uten å konferere forskning i det hele tatt. Løsningen i norsk skole må ikke være synsing ut fra politiske standpunkter, men endringer knyttet til etterrettelig forskning. Det har vært for mange endringer (, Reform 94, Clemetskolen f.eks) uten at man har spurt seg selv om hensikten med endringene, uten skikkelig evaluering underveis og etterpå. Skolen har dessverre blitt en lekeplass for pr-kåte politikere med ønske om å få sitt navn på en eller annen reform.
Skrevet av MarianneT , 15:25, søndag 13. september 2009 #
Tross at vi bruker masse ressurser, så skjer det for lite læring og for mye mobbing. At de fleste trives i skolen, gir ingen garanti for de elevene som er utsatt for det motsatte.
Vel, nå kommer middagsgjestene, så jeg får fortsette seinere.
Skrevet av Sirenia , 15:53, søndag 13. september 2009 #
Skrevet av Sirenia , 17:21, søndag 13. september 2009 #
Jeg har ikke tallene i hodet nå men synes å huske at langt over halvparten opplevde seg mobbet og/eller følte seg uttrygg på skolen.
Jeg får lete opp tallene så det blir mer konkret.
Skrevet av AG , 18:09, søndag 13. september 2009 #
elevundersøkelsen 2008 viser at 95 % trives godt på skolen. Det er klart at det ikke er bra at noen ikke liker seg, MEN trivselen har norske skoler skåret godt på. Så godt at enkelte mener at vi bør ha fokus på andre ting.
Hvilke tall du forholder deg til, vet jeg ikke. Elevundersøkelsen blir utført hvert år, og hver skole jobber seriøst med de resultatene de får.
Skrevet av MarianneT , 18:53, søndag 13. september 2009 #
Skrevet av MarianneT , 18:56, søndag 13. september 2009 #
Skal man stole på dette som er foretatt av skolen selv?
Her er hva jeg fant som klart ikke samstemmer med elevundersøkelsene:
"Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger gjennomførte den første landsdekkende skolemiljøundersøkelsen i norsk grunnskole i 1995. Undersøkelsen ble gjentatt i 1998, 2001, 2004 og nå i 2008. Hovedfunn viser at mobbingen økte med 30 prosent fra 1995 til 1998 og det samme til 2001. Fra 2001 til 2004 sank mobbingen tilsvarende."
" NØKKELTALL:
Elever som blir mobbet ukentlig eller oftere:
5.-7. trinn 2004: 10.500
5.-7. trinn 2008: 11.500
8.-10. trinn 2004: 7060
8.-10. trinn 2008: 16.700
Elever som selv mobber ukentlig eller oftere:
5.-7. trinn 2004: 4100
5.-7. trinn 2008: 5100
8.-10. trinn 2004: 6400
8.-10. trinn 2008: 14.500 "
Da må jo denne rapporten være feil da?
http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____18089.aspx
Skrevet av AG , 19:05, søndag 13. september 2009 #
Tror mer på undersøkelsene fra UIS er riktige enn de andre nevnte. Flott at du hentet fram denne.
Skrevet av Sirenia , 19:16, søndag 13. september 2009 #
Jeg ser likevel ingen grunn til å betvile elevundersøkelsen. Den legger jo fram at " 4,1 prosent trives ikke. Det tilsvarer 13.000 elever av 320.000 som har svart på undersøkelsen" (http://aftenbladet.no/lokalt/930529/95_av_100_elever_trives_godt_paa_skolen.html)
Hvilken grunn har du til å betvile at elevundersøkelsen er gjort på et seriøst grunnlag?
Dersom det er en ting norske lærere er opptatt av, så er det trivsel. Derfor har Utdanningsforbundet protestert mot det store fokuset på Nasjonale og Internasjonale tester og prøver.
Jeg blir ganske forbannet over at man hele tiden betviler lærernes ønske om å skape gode skoledager for elevene. De fleste lærere jobber som lærer fordi de liker å være sammen med ungdom og barn og ønsker å formidle kunnskap til dem. Å tro noe annet er å svartmale en hel yrkesgruppe. Dersom EN lege gjør en feil, får det en ikke til å putte hele legestanden i skammekroken. Med lærerne har man åpenbart ingen problemer med å gjøre nettopp det.
Skrevet av MarianneT , 19:25, søndag 13. september 2009 #
Det er ingen tvil om at mobbing og plaging, er alvorlig. Akkurat som at det er galt at det finnes folk som er fattige i Norge, så er det galt at det finnes folk som blir mobbet, men å tro at man kan utrydde både fattigdom og mobbing, er naivt.
Skrevet av MarianneT , 19:29, søndag 13. september 2009 #
Men utbrenthet, mangel på kompetanse for det psyk/sosiale miljø, mangel på engasjement, motta lønna med minst mulig friksjon..osv..
Som du sier, noen få ødelegger for de mange. Og de sitter gjerne høyt plassert slik at det gir ringvirkninger nedover for veldig mange.
Skrevet av Sirenia , 19:38, søndag 13. september 2009 #
Uansett så er det trist og begredelig. Først og fremst for elevene men også foreldre og lærere. For det er uten tvil mange gode lærere som vil elevenes beste.
Men mitt inntrykk er mer at lærere vil ha barna ferdigprogrammert før de kommer på skolen.
Nå begrenser min kunnskap seg til de som barna mine har og de jeg har samarbeidet med profesjonelt.
Jeg må passe meg for å generalisere. For det er helt klart at mitt bilde gjennom de jeg har møtt påvirker meg.
Skrevet av AG , 19:38, søndag 13. september 2009 #
Du har angrepet syterne i skolen, Sirenia, men de fleste syterne snakker om de tingene du også er opptatt av. Jeg er litt uenig med deg, for de problemene du peker på, er ikke de største problemene slik jeg ser det. I norsk skole har vi et KUNNSKAPSproblem. Elevene lærer for lite, og dessverre ser jeg ingen som har tenkt til å løse dette på en måte som er understøttet av uavhengig forskning og IKKE av eget politisk syn.
Skrevet av MarianneT , 20:06, søndag 13. september 2009 #
Ja, jeg har viderutd. i spes.ped og sos.ped.
Så angriper jeg ikke så veldig, bare peker på et problem som er det sentrale for læringseffekten. Kunnskapsskolen, uten forståelse for forutsetningene for læring, duger ikke.
Sutring og klaging og det nytter ikke holdning tapper skolen for energi og nytenkning.
Skrevet av Sirenia , 20:20, søndag 13. september 2009 #
Skrevet av MarianneT , 20:28, søndag 13. september 2009 #
------------
Dette er forøvrig husket fra et pedagogisk tidsskrift på slutten av syttitallet. Det har fulgt meg siden.
Ellers?
- bedre lærerutdanning gjerne i kombinasjon med mer praksis. Det gjøres forsøk nå med større faglig fordyping og mer vekt på ped og tydelig klasseleding.
- mer etterutdanning og oppdatering av lærere, gjerne friår med faglig påfyll
- tettere og mer forpliktende samarbeid med foreldre på holdinger og kunnskap
- klassestørrelse avh av hvor krevende elevgruppa er
- mer vekt på det psyk/sosiale miljø, sos.ped inn som obl ped i utd.
- større bruk av individuelle læreplaner for å drive virkelig differensiert und., minimum av felles prøver slik at sammenligning med hverandre og konkurranse tar slutt. For sammenligning fører til at de beste nøyer seg med det i steden for å strekke seg etter eget potensialet og taperene gir opp pga av følelsen av tilkortkomming
- læring skal være moro for alle, finne egne motiveringsressurser og læringsstrategier
- bedre organisering av skoledagen for å utnytte ressursene
- gym hver dag, skolemat
- vekt på ressurser hos elevene ikke manglene
- kartlegging for å tilpasse ikke for å måle
- se HELE eleven ikke biter, sette inn styrking der det kan forventes bedring
- jobbe tverrfaglig, bruke team
osv osv. Dette var noe av det jeg kom på i farten.
Skrevet av Sirenia , 20:53, søndag 13. september 2009 #
Skrevet av MarianneT , 20:57, søndag 13. september 2009 #
Jeg mener det må mye mer utviklingspsykologi inn i læreryrket og det trengs andre ressurser inn der enn bare lærere alene.
I dag huser den norske skole alle barn med ulike problemstillinger, som autisme, ADHD og andre utviklingsforstyrrelser. Jeg har ikke møtt en lærer som forstår hva dette er...dessverre.
Det er mange barn med andre utfordringer også og som trenger et atypisk opplegg. Det blir overlatt til assistenter i stor grad.
Tverffagighet inn i skolene ville gjør den bedre rustet til å møte barn med ulike behov.
Skrevet av AG , 21:09, søndag 13. september 2009 #
Jeg har utdanningen min fra universitetet, og foreleserne hadde jevnt over ingen erfaring fra skolen, og vi fikk liten innsikt i hvordan vi skulle ta oss av elever med spesielle behov. Det er skremmende hvordan elever med spesielle behov blir overlatt til assistenter uten noen kompetanse for dette type arbeid i det hele tatt.
Skrevet av MarianneT , 21:30, søndag 13. september 2009 #
Dessuten må normalitetsbegrepet utvides. For mange diagnostiseres og dermed stigmatiseres uten grunn. Diagnosene tjener skolene som får mer ressurser, ikke nødvendigvis eleven på sikt. Mye uro kan dempes med gym, mat og riktig ped.
Selvsagt skal de som virkelig trenger det få riktig oppfølging og tilrettelegging, men hadde skolen hatt mer kompetanse og romslighet, kunne langt flere sluppet diagnosestempel.
Flott med innspillene dine AG! Det er jo særdeles ille at de med minst kompetanse får de mest krevende elevene.
Skrevet av Sirenia , 21:34, søndag 13. september 2009 #
Mange som har såkalte normale barn uttaler seg ikke men er stort sett fornøyde.
Når det gjelder diagnostisering og på den måten stigmatisering Sirenia, så er det vel mange sider av en slik sak. De som får en diagnose har vel i mange tilfeller vært stigmatisert fra dag en, uansett.
Skrevet av SNyHETTa , 23:21, søndag 13. september 2009 #
vi har jobbet mye med læringsstiler og ommøbler klasserommene vår i alle varianter. Dette er ikke noe nytt for meg.
At det som Marianne skriver, er slitsomt å strekke til, er jeg helt enig i. Mange lærere føler at de aldri strekker til , uansett hvor mye de gjør, fordi det hele tiden dukker opp nye ting vi blir pålagt å gjøre.
Mange mener at de vet alt om skolen fordi de selv har vært elev en eller annen gang.
Skrevet av SNyHETTa , 23:26, søndag 13. september 2009 #
"Skolen er i dag den eneste gjenværende instirusjonen. Den er lukket og fri for impulser utenfra, kan det se ut som.
Jeg har hatt å gjøre med lærere i en mange år nå, både som mor til elever og som fagperson. At de kan gå år ut og år inn uten å fornye seg og tilpasse seg samfunnet og dennes utvikling er for meg ubegripelig."
Her synes jeg du generaliserer veldig. Husk at alle ting ikke trenger å være slik du har opplevd det som mor. Når det gjelder fagpersoner utenom skolestua opplever jeg dem vel så lukkede og ute av stand til å forandre seg som det folk i min yrkesgruppe gjør.
Skrevet av SNyHETTa , 23:29, søndag 13. september 2009 #
Har ikke tid til å skrive så mye nå, men må jo kommentere at jeg regner med at du stemmer rødt i dette valget, Sirenia, da tiltakene dine er som å lese en blekke fra SV.
Godt å få SNyHETTa inn. Kan skrive under på at de forslagene som er kommet frem, ikke er noe nytt for den jevne lærer, men å skulle differensiere på en slik måte som du beskriver, Sirenia, er IKKE oppnåelig slik situasjonen er nå. Hvordan skal vi få gjort et vurderingsarbeid oppe i denne sosiale skolen (som jeg velger å kalle prosjektet ditt)? Er skolen en omsorgsinstitusjon eller er det en kunnskapsinstitusjon? Rent personlig opplever jeg det som om vi er komme ganske over i en slags omsorgsinstitusjon, men er det der vi skal være??
Skrevet av MarianneT , 07:55, mandag 14. september 2009 #
Skrevet av SNyHETTa , 08:14, mandag 14. september 2009 #
At det fremdeles er en institusjon kan vel ikke skyldes lærerne. Men jeg er ingen tilhenger av institusjonalisering og jeg mener at alle yrkesgrupper trenger impulser fra andre. Tverrfaglighet er utrolig viktig når man jobber med noe så viktig som barn.
Skrevet av AG , 08:55, mandag 14. september 2009 #
Ingen tvil om at utdanning handler om mer enn fag, MEN det er samtidig viktig å påpeke at det er DETTE læreren er utdannet til. Selvfølgelig har en lærer litt innsikt i en rekke ting som er viktig for elevens hverdag, men jeg synes vi går i feil retning hvis læreren skal ha ansvar for absolutt alt en elev trenger. Da finnes det et hjelpeapparat utenfor skolen som er mye mer kompetent. At disse hjelperne i større grad skulle vært "nærmere" skolen, er det ingen tvil om. Det mener mange lærere jeg har snakket med, MEN at læreren skal bli denne omsorgsarbeideren, tror jeg er helt feil å gå. Det er ikke min jobb å sørge for at barna får varm mat i storefri. Det er min jobb å lære elevene hvordan de skal kunne skaffe seg mat på bordet og tilberede den, men der stopper det!
Det er i alle fall min mening, men dette er en god debatt.
Skrevet av MarianneT , 11:33, mandag 14. september 2009 #
Skrevet av AG , 14:26, mandag 14. september 2009 #
Skulle jeg nevne flere ting,måtte det bli med en litt humoristisk undertone:
Reservemamma/pappa, entertainer, sjelesørger,rådgiver,megler,politi,omsorgsperson,lærer,psykolog,oppdrager,IT-konsulent,kursholder,teamleder osv osv
Skrevet av SNyHETTa , 17:34, mandag 14. september 2009 #
Sny. Leste med interesse Jesper Juuls kritikk på diagnostisering av mulig for mange barn. Når skolen blir for "trang", når normalitetsbegrepet innskrekes, skapes behov for å kategorisere elever og gi de merkelapper.
Unger skal tilpasses skolens behov og ikke omvendt. Dette er åpenbart ei felle vi bør unngå å trå for lenge i-videre i. Hvis du skjønner meg riktig.
Og for å presisere, skoler er ulike, sikkert mange skoler drives både riktig pedagogisk og ellers. Ære være dem for det.
Viderere mener jeg ikke at unger ikke skal utredes, om behovene er store nok. Men diagnoser, kan både bli soveputer og belastende. Derfor bør kanskje ikke unger med for store behov kategoriseres og få merkelapp for livet.
Marianne. Kunnskapsskole kontra omsorg? Skolen uten trygghet og trivsel blir verken læringsarena eller god oppbevaringsplass. Tvert om det er der taperrollen fåes og mobbing læres. Det bringer de videre med seg for livet.
At foreldrene abdiserer fra foreldrerollen skyldes mye. Skolen kan ikke fungere hvis den ikke utvides til å se hele mennesket. Og ta et utvidet ansvar.
Det jeg reagerer på, er at lærerne så innbitt forsvarer det bestående. Sin egen rolle og fortreffelighet. Jeg ser nå det svært mye mer enn de som føler at de kommer til kort.
Skolen er aldri annet en symtombærer på samfunnet. Vi ser de samme skjevheter der som ellers.
Å ønske å endre det, trenger verken være særskildt radikalt eller overraskede.
Og jada, stemt har jeg. Skrekk og gru om vi får en ny Klemet som undervisningsminister.
Det er da også hovedpoenget med innlegget, på hvilken måte politikk skaper inkludering eller ekskludering. Jeg er ikke i tvil om hvem som skaper det ene eller andre. Mest. Selvom ukultur finnes i alle store sytemer med sterke maktpersoner i toppen. Det har vi da nært nok i historien eksempel på.
Men flott at det ble litt diskusjon. Skolen trenger det.
Skrevet av Sirenia , 17:58, mandag 14. september 2009 #
------------
Mulig du leser blekker fra AV, og kjenner igjen noe, men det gjør ikke jeg.
Tvert om så er mesteparten av kunnskapen som ligger i bunn her hentet fra faglitteraturen/etterutdanning, kurs, erfaring etc.
Skrevet av Sirenia , 18:13, mandag 14. september 2009 #
Men diskuter på....
ps. Sirenia: Clemet heter hun...... Selv om hun ikke er din største favoritt, så er det jo greit å skrive navnet riktig......
Skrevet av MarianneT , 18:16, mandag 14. september 2009 #
Det kan også nevnes at det er opprettet et nytt masterstudium på Blindern i høst, der faglig fordyping og ped står i fokus. Så i fagmiljøene, har de skjønt at faglig fordyping i pedagogikk er viktig.
På min lærerskole var det obligatorisk 60 vekttall i ped inkl.30 av dem i spes.ped. Veldig mye mer enn pedagogisk seminar fra universitetet.
Slik har det alltid vært en kløft mellom dem fra iniversitetene og høgskolene i synet på ped, skole og elever. Men antagelig ikke mye lenger, pga kunnskapen om psyk/pedens betydning for skole og undervisning.
Skrevet av Sirenia , 18:29, mandag 14. september 2009 #