Jan Mehlum`s ”Det ingen vet”

Da jeg gikk ut på terrassen i morges, var den hvite marmorsteinen på nederste trappetrinnet flytta på. Hvorfor, hva, hvem? Noen som fucker med hodet mitt igjen, fòr det flyktig gjennom tankene.

Jeg har en stein på trappa for å vise nederste trinnet på murtrappa når jeg famler meg ut i mørket for å ta en røyk. Skrekk og gru hvis den var på en annen plass i mørket. Tankene går automatisk til en annen tid. Da ting ikke lå der de skulle, da ting ble borte, da noen gjorde det svært vanskelig å leve der, så vanskelig at jeg måtte flykte vekk.

Tankene går også til boka til Jan Mehlums ” Det ingen vet”. Der hovedpersonen i plottet gjør akkurat det. Tukler med folks virkelighetsoppfatning. Bare akkurat nok til å få de til å tro at de er overvåket og utsatt, men at det er deres eget hode det er noe feil med.

Nitidig utplukking av ofre, enslige mødre med små barn i utleieboliger, nitidig planlegging av angrepet, nitidig forberedelse før angrepet, som å ta seg inn i leilighetene å flytte på feks skoene eller tøflene, gjør denne boka spennende og aktuell. Enslige mødre og mulige psykopater, er gode å mikse sammen.

Jan Mehlum er en krimforfatter etter min smak. For han forener psykologi og sosiologi med genren på en god måte. Spenning og  samfunnsengasjement i skjønn forening. At han er en lokal forfatter som bruker stedsnavn fra Tønsberg/Nøtterøy, gjør det enda mer virkelighetsnært.

Jan Mehlum er også Rivertonprisvinner, han har vunnet anerkjennelse for sitt forfatterskap. Han har gitt ut 10 krimromaner og denne første jeg har lest, blir neppe den siste. Hva dagens opplevelse har med Mehlum å gjøre, er kanskje mer enn noen vil få vite. Dessuten, hva vet vi egentlig om vårt naboskap? Det ingen vet ...

Posted at 03:27PM sep 05, 2009 by Sirenia in Diverse  |  Kommentarer[16]