Narkissos og narsissistisk personlighetsforstyrrelse ¿ Hva er normalt, avvik, sykdom og galskap? Narkissos som Venn eller Uvenn?

¿For første gang så han sine egne øyne, og han trodde han så to stjerner fra himmelen. Og han så sitt eget hår, og han mente det var like vakkert som Apollo og Dionisios sitt. Og kinnene, den elfenbensfargede nakken, de myke leppene og den rosa, bleike huden ... Han lot seg forføre av seg selv og fikk respons. Han begjærte og ble begjært. Og mange ganger prøvde han å omfavne og komme nær, men uten å greie det!¿

Vi lever i ei tid hvor egoismen og selvopptattheten nærmest blir sett på som et ideal, og mange har sterke narsissistiske trekk, nettopp fordi det blir dyrket og sett på som ideal av mange. Vi lever også i ei tid hvor fordommene mot, og kunnskapene om psykiatriske problemer, avvik og sykdommer skal bekjempes og økes. Dersom mine ord, og min nye blogg kan hjelpe til med det, har den sin berettigelse og oppgave.

Det er normalt å ha selvkjærlighet, det er normalt å være selvopptatt og egoistisk, innafor visse grenser. De med narsissistisk personlighetsforstyrrelse, har mer enn normalt, og de regnes også som en undergruppe blant psykopatidiagnosene. Den misbrukte diagnosen med alle mytene og fordommene, men også med mange ofre i dets kjølvann., derfor så forhatt og utskjelt. Vi skal se litt på noen kjennetegn.

Det grandiose selvet:

De er preget av storhetstanker om seg selv, de er høyt hevet over de andre. Andre er til for å rose, beundre og elske dem. De setter seg selv i sentrum og kommer alltid først. Nettopp pga av sine usedvanlige høye tanker om seg selv, blir de ofte prestisje og prosjektopptatte.

Kreative, visjonære, prosjektopptatte:

Deres overaktive og kreative hjerne er sjelden i ro, og det arbeides ofte med nye prosjekter, og mange på en gang. De kan være svært både kvalitetsbevisste og klare å gjennomføre en del av sine prosjekt, med stor vilje, innsats og stor kynisme i bruk av andre.

Mangel på empati:

De andre blir ofte bare brikker i deres stormannsgale ambisjoner og mål. Uten reservasjoner brukes andre til de er tomme eller utslitte, de kastes og nye friske hender settes i arbeid. De er manipulerende og løgnaktige for å oppnå sine høye mål, og skyr ingen midler i arbeidet med å bygge seg selv. Hindringer og forsøk på korreksjon oppfattes som kritikk og møtes med stor aggresjon og angrep, de har liten evne til å utsette behov og har ofte mangel på impulskontroll.

Påfyll av både selvkjærlighet og selvhat:

Først fylles krukken av selvkjærlighet godt hjulpet av stadig nye beundrere, rosere og hjelpere, og deretter fylles begeret av motstand, kritikk, skam og skyld, begeret med selvforakt. Når begeret med selvhat er fullt, kan det renne det over og de kan bli både psykotiske og miste kontakt med virkeligheten.

Skjønnmaling/svartmaler:

Sort/hvitt, han skjønnmaler sine egne og de han bruker og svartmaler alle andre, spesielt de han ikke har bruk for mer, de oppbrukte, de som ikke lenger tjener formålet å fylle selvkjærlighetskrukken.

Dette er bare en flik av virkeligheten rundt slike personer, og jeg har mange, mange spørsmål rundt ennå, på tross av både teoretisk og praktisk innsikt.  Eller er det på grunn av? Er det for eksempel mulig å gjøre Narkissos til sin venn, og ikke fiende? Kan man skille Narkissos ut fra sitt andre jeg? Kan man klare å leve med dem uten å gå til grunne? Når går personlighetsforstyrrelsen over i galskap og sykdom? Kan de gjøres ansvarlig for sin personlighet og sine handlinger? Og når kan de det ikke?

Deres selvhat, deres selvforakt og deres selvfordømmelse er garantert sterkere, mer smertefull og ødeleggende enn fra noe annet hold. Er det min oppgave eller mitt ansvar å tillegge de enda større byrder i form av ansvar de ikke kan ta, fordømmelse og avvisning? Altså hvordan kan vi være medmennesker for mennesker med personlighetsforstyrrelser og psykisk sykdom og problemer uten å miste oss selv, ødelegge oss selv eller tape selvrespekt og selvkjærlighet til oss selv? Denne utfordringen sender jeg videre, tenk over hva jeg sagt og kom med dine tanker og svar, for det er så viktig, så viktig for mange.

Faglitteratur:"Dynamisk psykiatri" Johan Gullberg Tano forlag 1999 Narsistisk personlighet

 Hvis du vil lese diskusjonen så finnes den her:

http://www.vgb.no/14991/perma/157651/