Sirenia sak og debatt
Else-Mette Oscarsen
Reiselektyre på Balkan
Mens Sirenia ligger i havn på Balkan og venter på pendleren, får hun tid til å lese og skrive. Og bare det. Bortsett fra turer til by og land i Alfa Romeo`n.
Det var gode bøker jeg hadde med i kofferten som ble lest med glede. Og sorg.
Per Petterson ”det er greit for meg” 1992: Boka handler om Auduns barne og ungdomsår. Om tilbakeblikk på en vanskelig barndom. Om å legge bak seg og gå videre i livet.
Denne smertefulle prosessen er skrevet vart og sannferdig. Her er Petterson mesterlig. Han sier mye bak linjene uten at det er påtrengende og forklarende. En forfatter som vinner seg jo mer jeg leser han.
Audun Flaaten ”Skyggen av Isabelle” 2004: Et psykologisk dypdykk i kriminalform om narsissisme. Troverdig, rystende og spennende om hvordan narsissisme kan oppstå og utvikle seg videre.
Bokas tre hovedpersoner, Isabelle som søker hevn, fortelleren og etterforskeren Leo som søker rettferdighet og innsikt, Fabian som søker beundring og kjærlighet, er alle tre interessante personer som utfordrer dobbeltnaturen i oss.
Hanne Ørstavik ”Kjærlighet” 1997: En fortettet bok om mor og sønn. En lengtende, usett og optisistisk 9-åring og hans like lengtende, usette og selvopptatte mor. Vi følger dem noen timer i ett døgn.
Bokas styrke er hvordan vi bygger vår egen begrensede virkelighet gjennom tanker og språk. Forfatteren klarer dette med glans. Sårt, spennende og vondt.
Disse tre bøkene har til felles barns oppvekstvilkår. Hvordan disse påvirker tankene, følelsene og personlighetene våre. For en sosialpedagog i fag og hjerte, er disse bøkene vel verdt å anbefale videre. Hvilke rammer påvirker oss til å bli de vi er?
Posted at 03:13PM aug 16, 2009 by Sirenia in Diverse | Kommentarer[6]
Skrevet av mary , 20:15, søndag 16. august 2009 #
Hun er en drømmer og tolker og det er han også. Begge dikter en virkelighet som ikke er reell.
Takk for at du leste mary.
Må også få nevne at Ørstaviks bok traff meg spesielt der nede fordi jeg var i en slik situasjon av drømmeri og fiksjon selv. Det vekket meg ørlite grann. Det også.
Skrevet av Sirenia , 20:52, søndag 16. august 2009 #
De to andre har jeg ikke lest, men får lyst til å lese Per Petterson nå.
Takker for gode lesetips ;)
Skrevet av AG , 21:37, søndag 16. august 2009 #
Og trass i tittelen fins ikke ordet kjærlighet inne i boken og heller ikke mye demonstrert i selve handlingen. Hjærteskjærende, ja, så absolutt - og litterært effektivt - med fryktelige konsekvenser for gutten som bare er 9 år.
( Det 11. bud: Du skal ikke svikte et barn.)
Skrevet av oregano , 21:39, søndag 16. august 2009 #
Jeg har også lest Per Petterson, da den siste: Jeg forbanner tidens elv. Fin bok om forholdet mor-sønn i begges kriser. Fine personportrett.
Jeg har ikke lest noen av de du tre du beskriver.:)
Skrevet av ArteMisia , 22:42, søndag 16. august 2009 #
Petterson har jeg nå lest tre av, og denne vel en av de første, er vel den som grep meg sterkest. Han er en forfatter som kryper litt under huden på deg etterhvert.
Fordi byoppvekster og proletarisering ikke det var det som sto min oppvekst nærmest, har det tatt litt tid.
oregano. Gutten hadde mye kjærlighet og tro på sin mor, glem ikke det. Om han døde, får vi håpe han levde til han døde i den trua.
Boka er virkelig rå, i nettopp fenomenologi. Å leve i egen virkelighet uten å sanse de andre ikke engang egen sønn.
AM. Ja, det er jo slikt vi bør bedrive her, dele andres bøker og egne småting..smiler..
Det trenger jo ikke være så mange ordene, bare vi fanger interessen hos andre. Fint at du leste.
Skrevet av Sirenia , 23:28, søndag 16. august 2009 #