Forfattere

Bloggere

 

Siste innlegg

Bokliste


 

Jan-Otto Fauske


-

Regler | Forsiden | Din bloggeside
 
« Når kornet blir... | Forsiden | Troen på vedtatte... »
fredag okt 30, 2009

Charlie mumler om abort

 

Husker fremdeles dagen jeg gikk til jobben

Pusset og vasket vinduer til den store gullmedaljen

Enkel mann med vaskebøtte og pusseskinn

 

Hospitalet viste seg å være en abortklinikk 

I den ene avdelingen lå ufødte barn på sprit i glass

Så hørte jeg kvinner gråte i savn

 

Men en mann er mann og gjør sin jobb uansett

Jeg klarte det nesten

I det siste rommet jeg gikk inn i lå en ung kvinne

Hun tviholdt på en teddybjørn og gledet seg over sin førstefødte.

 

Jeg klarte ikke å se og høre mere

Ut av døra løp jeg og har aldri kommet tilbake

Posted at 03:32PM okt 30, 2009 by Fauske in Diverse  |  Kommentarer[46]

Kommentarer:

Hvis dette er et innlegg som minner folk på at fostre også er liv, helt unike DNA, like unike som hver av oss...og at det må være lov å ha en sorg over et barn man selv valgte å avlive...
Så deler jeg ditt etiske utgangspunkt.

Men selve teksten syns jeg ikke noe om. En innleid vinduspusser (mann) - da handler det om utvendig vinduspuss. På et sykehus/klinikk.

Fostre på sprit passer heller ikke inn i denne sammenghengen - de forefinnes stort sett i kjellere/lagerrom på universiteter og museum.

Som tekst betraktet mangler den indre logikk, og tenderer mot parodien når du bruker uttrykk som "til den store gullmedalje".

Skrevet av mayway , 18:34, fredag 30. oktober 2009 #

Her er mayway i det sakelige og konstruktive hjørne, Fauske, og vel verdt å lytte til. Men siden du har det med å gå i forsvarposisjon, får jeg vel si: Ikke gjør som mora di sier...I håp om at du kanskje gjør akkurat det.:-)

Skrevet av oregano , 18:51, fredag 30. oktober 2009 #

En tekst er ikke det samme som en erfaring, Fauske.
Det er språkarbeidet du får kommentar på her, ikke hva du har opplevd eller ei.

Skrevet av oregano , 22:31, fredag 30. oktober 2009 #

OK, Fauske, dette er din egen blogg og du kan slette selv. Nå har jeg prøvd å diskutere og samtale med deg på saklig nivå i flere tema.

Det nytter tydeligvis ikke.
Du svarer med formuleringer som "Så får dere dra "lik" ut av skrittet og tvile på teksten - What is your real problem?? Another abortion in real life waned?? "

Jeg er personlig nesten 100% mot abort. Det betyr ikke at jeg er mot kvinners rett til å velge selv.

Har du barn Fauske?
Eller endte dine muligheter til å spre gener ved at en kvinne innså konsekvensene og gikk den tunge veien?

Jeg skal uansett ikke dømme noen av dere i dette, men syns du i denne kommentarrekka nådde et nytt lavmål.

Skrevet av mayway , 22:41, fredag 30. oktober 2009 #

Oregano
Elskede trofaste venn.
Jeg imøteser hvordan du ville satt det opp, totalt sett. Gammel er jeg men ung og lærenem.
Setter pris på innspill fra deg. Skal vi at si du fikser det i løpet av helgen.(?)

Jeg har "erfaringen", du har "språket", sammen er vi aldri rådløse.
:)
jan-otto

Skrevet av Fauske , 22:42, fredag 30. oktober 2009 #

Det er hvordan man klarer å gi uttrykk for sine erfaringer, det er snakk om. Språk uten erfaring finnes ikke - men viss en tekst er uklar og halter både her og der, gir den ikke uttrykk for det som var skriverens intensjon.

Skrevet av oregano , 22:57, fredag 30. oktober 2009 #

Kort innom - og hva får jeg se. Noe jeg kanskje tidligere, bare for noen få dager siden ville tenkt mitt om, og og latt stå ukommentert, men ikke i kveld.

Hva Jan-Otto Fauske vil med dette innlegget kan han kanskje, selv om jeg tviler, svare for selv. Abort er for svært mange en større belastning enn at det skal beskrives fra en slik vinkel, uten verken kunnskap eller troverdig innsikt enn at en vinduspusser som observerer en konstruert fiktiv abortklinikk stikker, og en hører; "Huff, dette vil jeg ikke ha noe med å gjøre" Som for øvrig Mayway peker på. Det hele ender med at kikkeren synes dette av en eller annen grunn er så opprørende (for sin egen del) at han flykter, og han snur seg ikke. Aldri pusse vinduer der mer, nei. Angsten for å bli berørt, følelsesmessig involvert er påfallende. Alt er bare lek og tull og tøys - nå tar vi en sang, dere ...
Fauske skriver selv at dette er opplevd, en kan med rette spørre seg hva han er laga av.

Etter at jeg fikk oppleve en situasjon med abort som en komponent i et større dramatisk scenario har jeg brukt mye tid til studier av psykiske lidelser koblet til abort. Hvorfor? Fordi det berørte meg - og det berører andre.
Kjersti Ericsson har skrevet et flott dikt om en kvinnes stadige tilbakevending til" barnet som ikke var der." Dessverre husker jeg verken tittel eller bok, men jeg glemmer det aldri. Kanskje noen andre vet hvilket dikt jeg tenker på? Jeg nevner det fordi Fauske her i sin abortmumling behandler dette temaet på en måte som avslører for all verden at han verken er i stand til å ta andres perspektiv eller har språk eller evne til å begi seg inn i dette temaet.

I en masteroppgave i kriminologi fra Universitetet i Oslo kan man lese et konkret eksempel på hvordan denne berøringsangsten kan vise seg. Forfatteren setter episoden hun forteller om i lys av et sitat av legen Per Fugelli.
Fugelli skriver at det er på tide samfunnet skriver ut en resept på solidaritet til seg selv, fordi solidaritet vil lege flere sykdommer enn tradisjonelle medikamenter vil. Her er det viktig å presisere at det er solidaritet med menneskeverdet det er snakk om, og ikke solidaritet utelukkende med den gruppen en selv tilhører.

Så hvorfor mumles det om abort?






Skrevet av Tommeliten , 23:19, fredag 30. oktober 2009 #

"Fugelli skriver at det er på tide samfunnet skriver ut en resept på solidaritet til seg selv, fordi solidaritet vil lege flere sykdommer enn tradisjonelle medikamenter vil. Her er det viktig å presisere at det er solidaritet med menneskeverdet det er snakk om, og ikke solidaritet utelukkende med den gruppen en selv tilhører. "

Litt rart å høre/lese begrepet/ordet solidaritet her på fb. Kanskje det dukka opp bare mhht dette temaet? Ellers er det totalt fravrende. Kanskje det med abort vekker de som ikke ar seg vekke ellers.
Samfunnsengasjement som går utover personens ego er vel en mangelvare her.
Har aldri sett så mange avflata og selvsentrerte mennesker jeg...en studie i seg selv det :o)

Skrevet av AG , 23:26, fredag 30. oktober 2009 #

Elin Brodin er vel den norske forfatteren som har tatt opp dette temaet på mest mulig politisk ukorrekt vis. I en tid da den feministiske rettferdighetskampen gjorde abort til et virkemiddel våget hun skrive om denne forbudte sorgen. Selv har jeg bl.a skrevet om dette da jeg var lørdagsspaltisk i Klassekampen. Tror jeg posta innegget her inne også, men det er altså fra 2005.

Så da går jeg også bort fra mine innlednigsvise forsøk på tekstdebatt, og er enig med dere som syns dette var en meget fjåsete og respektløs omgang med et viktig tema.

Skrevet av mayway , 23:54, fredag 30. oktober 2009 #

MW: Jeg har lest noe av Brodin. Hun var/er veldig produktiv på mange områder om jeg ikke husker feil. Jeg mener også at hun var med i en debatt i arbeidsløses forening en gang på åttitallet - om narkotika.

En ting er at jeg synes selve teksten til Fauske ikke er god, men det var egentlig kommentarene hans som gjorde meg forbanna. Jeg kan dessverre ikke forfølge debatten nå - men jeg tenkte at kanskje Oregano husket diktet til Kjersti Ericsson. Det ville vært så fint om det ble satt opp som et eksempel på en djupere tilnærming til abort, om jeg ikke blander korta - men nå må jeg altså pakke sammen.
God helg

Skrevet av Tommeliten , 00:07, lørdag 31. oktober 2009 #

Kjersti Ericssons dikt:

ABORT

Vi angrer ikke.
Det måtte være sånn,
det kunne ikke hjelpes.
Men alle årene etterpå
finnes det en i livet vårt
som ikke drar oss i klærne
river avisa fra oss
klatrer opp på fanget
og roper: Se meg! Hør meg!
En liten en
står ved albuen vår
sier ingenting, bare venter.
Venter beskjedent
alle årene etterpå.
Så spar oss for larmen
fra dem
som ingenting begriper.

Skrevet av Fielill , 01:23, lørdag 31. oktober 2009 #

*stille applaus*

Skrevet av mayway , 01:28, lørdag 31. oktober 2009 #

Takker de av dere som sedvanlig trofast VIL og ikke kan annet enn å ta teksten negativt.

Det er å bemerke at nettopp dere som gjør det, har jeg vel vært i diskusjoner med før.

Dermed sier nok det mer om leseren enn om skriftstykket..
Samt i og med dere fremsetter og påstår at jeg fleiper med abort og er ufølsom, vil jeg gi en liten forklaring.

Episoden jeg beskriver skjedde virkelig. Jeg var den gang en meget ung mann. (erfaring,kunnskap deretter)

Så ble jeg sendt via arbeidsgiver til en klinikk(mener den lå i Wergelandsveien)for å pusse vinduer. Jeg var overhodet ikke klar over det med abort inngrep som ble foretatt der.
Det ble jeg fort klar over. Både over personalets samtaler seg i mellom,samt med pasienter, samt pasienters samtaler seg i mellom.

Når man er vinduspusser kommer man stort sett inn i alle rom som har vinduer,logisk nok.
Derfor ble jeg også henvist til et laboratorium eller lignende. Der var det på div. glass oppbevart kroppsdeler "etc". på "glass" av ulike størrelser. Hva det var oppbevart i,rent teknisk, aner jeg ikke, derfor brukte jeg ordet sprit (burde være forståelig for de som ikke skal tverre på alt mulig). Poenget mitt er at jeg reagerte sterkt på det. For en ung mann er ikke slikt hverdagskost, heller noe sjokkartet.

Som jeg forteller, så kom jeg også inn i et pasient rom hvor det lå en jente med en teddybjørn i armene. (jeg tuller ikke om slikt, slemme lesere). Hun spurte meg om hva jeg syntes om barnet,som var hennes førstefødte.

Da ble jeg så satt ut,at jeg gikk på toalettet og gråt. (hele "happeningen" på det hospitalet var ganske så sterk).

Når jeg så hadde summet meg,tok jeg med meg vaskesakene og gikk. Jeg klarte altså ikke å være der, opplevelsen ble for sterk og for trist.
Og jeg har aldri vært tilbake der,hadde ikke klart det. Arbeidsgiver sendte noen andre ditt.

Så fortellingen er intet hån eller lignende, tvert i mot en sannhetsfortelling.

At enkelte av dere hele tiden foretrekker å mislese mine tekster,er bare bekreftelsen ¨på å ta mannen i stedenfor ballen.
Denne teksten var ikke til å misforstå, for andre enn de med en skjult (åpenbar dog) agenda.
I min verden går dere under betegnelsen ynkrygger.

Skrevet av Fauske , 06:19, lørdag 31. oktober 2009 #

tillegg:
Du tomme, fremstår uten evne til annet enn å misforstå her, og fremsette beskyldninger og påstander i værste menning.

Så hiver du inn noe litterært for å fortelle "hvordan" og "hvorfor". Det er nettopp en slik fremgangsmåte som åpenbarer "hvor" du er.

Vedr.Oregano, er hun nærmest programforpliktet til å ta alt i værste mening virker det som.

For Mayway sitt vedkommende, får vel hennes lesere via FB et tidsriktig bilde på hvor damen befinner seg som en blogger.(kanskje et bilde på det levende livet og).

Så i sum er jo dette både godt og nyttig.

Skrevet av Fauske , 06:38, lørdag 31. oktober 2009 #

Fie
Akkurat her burde du ha holdt deg milevis unna, men greit.

Skrevet av Fauske , 06:39, lørdag 31. oktober 2009 #

Jan-Otto, det eineste jeg gjorde var å finne det diktet de refererte til. Jeg var nysgjerrig, og det lå på nett, så jeg rett og slett kopierte og limte det inn her. Ingen vits i å tilkalle oregano for å hjelpe til med det, tenkte jeg ;-)

Diktet ditt vil jeg ikke kommentere av fleire grunner, så selve diskusjonen holder jeg meg unna.

Skrevet av Fielill , 08:12, lørdag 31. oktober 2009 #

Fie
Det var dårlig gjort mot Oregano, da mistet hun muligheten til å briljere med sitater og årstallshenvisninger.

Skrevet av Fauske , 09:00, lørdag 31. oktober 2009 #

Fauske: Du har fått god hjelp i denne kommentarrekka til å se på teksten din med nye øyne. Til å tenke over hva du holder på med og forbedre teksten din - kanskje var det en ide å prøve på det, eller vil du forsette å ta deg fram på denne bloggen som en psykologisk amøbe, uten språkelige ben verken å stå på eller gå på?

Skrevet av oregano , 13:07, lørdag 31. oktober 2009 #

Oregano
Nei, det er ingen hjelp eller gode forslag på noen som helst måte, kun forutinntatte meninger.

Joda, du sier som sedvanlig hva du mener er galt, hvilket du alltid gjør.
Derfor inviterer jeg deg, gjort over her, om å sette opp diktet, slik et dikt skal være. Har gitt deg frist til mandag. Har du ikke gjort det innen da, er det bare en bekreftelse på hvorfor du ikke har en egen blogg med egne innlegg. (ser da bort fra gjestediktet fra en gammel dikt bok du skrev for 20 år siden, det som lå inne hos Kjetil).

Jeg tror din alltid kritiske holdning går på egen angst for å prestere. Litt synd, men uansett ditt problem.
Jeg venter i spenning. Kjør det gjerne på nynorsk om det letter på presset.
Sitter klar og forventningsfull her.
Jeg har da i det minste bein å gå på, ikke krypende larveføtter som enkelte andre.

Skrevet av Fauske , 13:50, lørdag 31. oktober 2009 #

Du gjør som vanlig: slår rundt deg uten at du har hørt etter hva som blir sagt. Tenk om du kunne fornye deg litt! For FB sin skyld - du er ikke alene her inne.

Skrevet av oregano , 14:02, lørdag 31. oktober 2009 #

oregano
Jeg alene?
Nei, du er jo her og ruver.
Så gakk hen i ditt lune rede og skriv om diktet, ellers tror jeg deg ikke på et ord mere.

Øs av din dikterkrukke søster, jeg tørster etter din perfekte lære.
Seriøst, jeg vil gjerne lære, skriv nå et eksempel, og ikke peis ned kommentartråden her. Repetisjoner er kjedelige skjønner du.

Skrevet av Fauske , 14:08, lørdag 31. oktober 2009 #

Å! Skulle det være et dikt? Jeg så visst ikke helt det.

"Prestasjonsangst"? Jeg trodde det var bare meg og Elin som slet med sånt. Jeg har ikke inntrykk av at det plager så mange andre.

Skrevet av Alvruna , 14:11, lørdag 31. oktober 2009 #

Alv
Vel, kall det hva som helst, evt. en sann historie, hvilket det er. Fortalt på min måte, og ja, selvfølgelig kan det sikkert gjøres mye bedre.
Derfor ber jeg om eksempler, ikke bare hva som bør rettes. Er en vesens forskjell der.

ha ha "pestasjonsangst" har enkelte av oss tydeligvis ikke, vi har da så evig nok med å plage hverandre.

Konstruktiv adferd, neppe, men slik blir det i enkelte selskaper.

Skrevet av Fauske , 14:15, lørdag 31. oktober 2009 #

Jeg vet ikke hvorfor det er sånn på fb, men ødeleggende er det ihvertfall.
Hvis noen virkelig ville gi deg velmenende råd ang en tekst i den hensikt at du skulle forbedre deg som skribent, så ville fremgangsmåten være en helt annen.
Absolutt ingen vil ha nytte av det man leser her.
Hvorfor i alle dager har noen glede av å dytte andre ned?
Hevn? Pay-back-time? Ondskap? Mindreverdighetskomplekser? Bitterhet?

Det er mange av oss som sliter og takler det på ulikt vis. Noen ved å fokusere på utenforliggende elementer for å få litt fred fra egne problemer.

Hvis desse kommentarene er ment som råd, veiledning,konsultasjon så er det flere som virkelig trenger en grundig gjennomgang på hva det betyr.

Skrevet av AG , 14:20, lørdag 31. oktober 2009 #

AG
Det er nok pay back og hevn. til en viss grad forstår jeg det, men d bør det avsluttes i hvert tilfelle.
Nå er målet å fremsette meg som en elendig skribent, for deretter å gå over til fullstendig narr-gjøring.

Men en ting glemmer disse selvhøytidlige, tekster blir lest av flere enn aktørene her inne.
Så i sum går det greit.

Uansett, takk for at du tøt å åpne munnen og ikke være blant de evig tause og avventende.

Sånn, nå har jeg sikkert fått flere venner.ho ho
Clinton og hveten blir siktet på kornet. (ingen tok den).
:)
jan-otto

Skrevet av Fauske , 14:27, lørdag 31. oktober 2009 #

Fauske: Et siste forsøk: Kan du ikke i det minste se på Tommeliten sine kommentarer - han har tatt seg tid til å kommentere skikkelig. Og hadde du visst hvem som skjuler seg bak det nicket, så hadde du kanskje villet gjøre det... Siden du synest det er så viktig med navn og ansikt.

Skrevet av oregano , 14:36, lørdag 31. oktober 2009 #

Poenget vedr. tomme er at han la unødige negative føringer med hensyn til teksten. Det viser totalen, dermed kan jeg ikke ta "ham" (bevares,er det kongen) helt seriøst og som et lærdoms eksempel.

Modererer meg vedr. navn og ansikt, enkelte bør nok helst bruke nick, sånn rent for egen skams/ære skyld.

Forøvrig avventer jeg ditt forslag til omskriving av diktet, som det nå visstnok ikke er, ref. en annen over her. Kall det hva dere vil, jeg gir blanke messingen.
Skriv det om, samt gjør det bedre.
Erre så vanskelig da, jobber ikke du i et eller annet ordråd.Det er jo din profesjon og burde være en svært enkelt greie.
Som sagt, jeg lærer best av eksempler og ikke regler.

Skrevet av Fauske , 15:03, lørdag 31. oktober 2009 #

Fauske: Hvis det finnes en moderator så burde han vise litt ansvar nå¨.

Skrevet av AG , 15:27, lørdag 31. oktober 2009 #

Sånn jeg ser det så trenger du ikke ta noens kommentarer til etterertning. Dette er din tekst og det er leserens ansvar hvordan h*n tolker det.
Hvis du hadde bedt om / åpnet for en dialog omkring forbedring/endring av tekst, hadde det vært noe annet. Men å pådytte eier av tekst sin egen personlige mening, finner jeg usmakelig og hører ikke hjemme på fb.
Hva er hensikten egentlig?
Det burde vi kanskje hatt en debatt på

Skrevet av AG , 15:48, lørdag 31. oktober 2009 #

Mot dumskapen kjemper selv gudene forgjeves. Hvor reaksjonær går det an å bli?

Skrevet av oregano , 16:03, lørdag 31. oktober 2009 #

AG
Det har absolutt vært drøftet før. Flere har sagt at ikke ønsker korrigerings/negative kommentarer.
Så har du den andre gruppen, som hevder at kompliment er rævslikking. Og slik holdes det på.

Vel, kritikk kan være greit, kommer an på måten man gir det. Samt kritikk uten ordentlige verdifulle endringsforslag er tøysete/forvirrende/ødeleggende.
Denne tråden viser tydelig at rådgivere ikke VILE skjønne teksten, grunnet hvem som skrev den.
Enkelte av konklusjonene er jo bare ment som et personlig angrep.
Det horrible er at de som gir "råd" kaller seg seriøse og språkets forsvarere. Har ikke sett snurten av oppriktighet for språket/skribenter. (kun vedtatte sannhetsrepetisjoner,til grensen av det kjedelige)

Derfor utfordrer jeg Oregano helt åpent og for å lære: Skriv teksten og vis hvordan hun vil den skal være.Samtidig skal ikke innholdet elller "budskapet" endres. Tviler på det kommer noe forslag. I så fall skal det og få en runde i granskningen. Likhet for alle.Ender vel opp i nye diskusjoner.
For hva er en felles sannhet for alle.?

Samma det, gi meg en femmer for at de ble engasjerte, på sin måte.

Forøvrig var jo Oregano søt med denne "ærbødige" tilrettevisningen: "Og hadde du visst hvem som skjuler seg bak det nicket, så hadde du kanskje villet gjøre det".(Oh my God).
Ha ha. jeg har mine anelser, og det taler ikke til vedkommendes ære.(fegis)

Så, før oregano og de vise svarer med kommentarer. Dropp det, det holder nå. Ta en tur på bokbadet og drikk sjokolade.

Så venter vi på Oregano og "skriftstykket."
Ach so meine liebe.

Skrevet av Fauske , 16:12, lørdag 31. oktober 2009 #

oregano
Å så forslitt og hengslete.
Se å skriv diktet nå, elllers må du sitte igjen i timen og skrive krusseduller på tavlen. husk å ta med svampen.

Skrevet av Fauske , 16:14, lørdag 31. oktober 2009 #

Fauske, hvis du mener alvorlig at du gjerne vil ha råd, så kanskje du skulle forsøke å gi diktet mer luft og rytme? Jeg er ikke poet. Jeg skriver ikke dikt. Men de diktene som slår an en akkord i meg, er dikt som er ribbet for fortellende, refererende setninger, men som i stedet - helst i ganske få ord - skaper et bilde.

Skrevet av Alvruna , 17:08, lørdag 31. oktober 2009 #

Alvruna
Takk skal du ha Alv.
Det jeg sier er at rådene bør gis på en konstruktiv måte.
Hvilket jeg mener du gjør her,det er hyggelig å se.
Mer luft og rytme samt få ord sier du.
Kan være enig med luft og ryme.
Vedr. få ord, jo, det også.Samtidig syntes jeg det blir brukt få ord. Men, kanskje en mer kortform?
Oppi alt dette er jo "diktet" en fortellerstemme med sitt særpreg.
Må tenkejeg.
Det som skurer mest for meg er ordet "mumle", det minner nesten om å snøvle, for å sette det på spissen. Der kunne jeg tenke meg et forslag. Altså Charlie snakker lavt, nesten for seg selv. Han sitter og minnes,men ikke med glede.
Forslag?
:)
jan-otto

Skrevet av Fauske , 17:24, lørdag 31. oktober 2009 #

En kan lure på om det er noe sant i det som sies om enkelte menn. De utvikler seg til de er tretten, etter det fortsetter de bare å vokse.

Jeg synes ikke teksten din er god av flere grunner, og det må du nok tåle - det hjelper ikke å si i etterkant at den er skrevet av en attenåring på jobb.

Selvsagt skal ikke oregano skrive noen alternativ tekst - det må du i tilfelle gjøre sjøl. Sånn er det bare!

Det er forøvrig allerede trukket fram et annet dikt. Abort beskrevet på en totalt annerledes måte. Hva synes du om det?

Bør du vurdere å gjøre endringer, så er det utsagn som "Så får dere dra "lik" ut av skrittet og tvile på teksten ...
Kommentarer som det er lavmål Jan-Otto Fauske.

For øvrig bør vel alle som ønsker å diskutere litteratur arresteres eller i det minst straffes med 100 armhevinger.

Nok om det!



Skrevet av Tommeliten , 17:34, lørdag 31. oktober 2009 #

Ahh, ja, vil så gjerne si noe mer
men kan ikke, denne teksten er sterk
for meg, har følt lignende selv,
som en ung adept i praksis på
en sykehusavdeling en gang,
og føler likedan i dag
...men selve
teksten har en følsomhet og en
sårbarhet i seg, for Død og for Liv
for Savn og for valgets gang...
En Mørk Halloween kveld til Deg,
Herr Fauske

Skrevet av Zamoyski , 17:43, lørdag 31. oktober 2009 #

tomme
joda, de vokser som bare det, de blir jo gjødslet.

Helt ok. om du ikke liker teksten, tror neppe alle gjør det.Kanskje bare meg sjøl og muligens en til,forhåpentligvis.

Så er du straks i geng med sausingen som viser ditt dobbelt spill.
Opplevelsen skjedde i ungdommen, nå må du kutte ut ovenfra og nedad.

Hva jeg syntes om det andre diktet?? Absolutt godt det....hva spiller det for noen rolle for deg om hva jeg syntes om det?? Er det en "mal" eller?.

Kommentaren min du viser til, enig, den var ikke smart.Beklager gjerne den, om den gjorde like vondt, som den tas som.(tviler, men ok, en gratis mulighet for kiv) Så til forklaring om dere har så tungt for det.: det var da ikke bokstavelig ment...ok.?

Straffen får du snakke med JH.. om. Navn ikke nevnt. Språket avslører alle, selv om de prøver å endre det.Er boken ferdig og utgitt...hysj, henmmelighet. En gammel rev lurer ikke denne hanen.
:)
jan-otto

Skrevet av Fauske , 17:50, lørdag 31. oktober 2009 #

Zamoyski
Takker og bukker i denne utkledningskvelden.
Du tok jo poenget i teksten og kjente igjen følelsen
Kanskje du er en god leser med åpne øyne og evne til å sense.
----
Pjufff, der gikk mye av "luften" ut av en del slemme destruktive kommentarer....kan det være ertesuppen ?
:)
jan-otto
ho ho.

Skrevet av Fauske , 17:54, lørdag 31. oktober 2009 #

Jeg tror ikke gode dikt blir til i løpet av et kvarter, et femminutt eller en time. Jeg tror det å skrive poesi krever at man jobber med dem - prøver ut ulike varianter - leser - smaker - sover på det - og prøver igjen.

Versjon 2, 3, 4, 5 og 111 er det vel dikteren selv som må skrive.

Skrevet av Alvruna , 18:13, lørdag 31. oktober 2009 #

Hvem hva hvor om tidsbruk, hvem vet om tidsbruk, som ikke er blitt nevnt.
Jo, nettopp Alv, selv en oneliner er ikke gjort på et minutt, om man ikke får en "pang" tanke.
Hvilket skjer av og til.
----
Og, ja man bør tenke på teksten,samtidig må den ikke stivne, er noen skjæringspunkt der og. Erfaringsmessig opplever jeg at om man filer og sliper for mye, blir det umiddelbare borte, vanskelig balansegang.

Derav igjen er jeg imponert over serieforfattere, som må ha tempo, samtidig ikke være for raske.
Akkurat det har blant annet du lært meg mye om. Samt skrivepresset, hoppet ut i skriften med viten om man helst bør(må) lykkes.
Det mener jeg oppriktig.
:)
jan-otto

Skrevet av Fauske , 18:21, lørdag 31. oktober 2009 #

Ser at Fauske har sletta i kommentarrekka, bl.a der han brukte formuleringer a la at oregano og jeg burde slutte å dra "lik ut av vårt eget skritt" etc...

Bra det. Tyder på gryende selvsensur, kanskje...

Skrevet av mayway , 01:21, søndag 1. november 2009 #

Mayway
Ikke blant annet som i flertall. Kun en 1 kommentar. Som forklart hvorfor i en kommentar fra meg over her.(hva man velger å lege i det lissssom)
Det er vel åpenbart om hva den ville blitt brukt som anlening til.
I sum er vel kommentarer fra tre av dere mer anstøtlige i sum, men enkelte har "noe",som få av oss av oss andre har. Tror du skjønner. Så sorry,derfor ble anledningen er fjernet til evt. aksjoner. Man har da en viss erfaring. om "likhets" behandling.

Så venter jeg frmdeles på oreganos velskrevne og riktige og korrekte dikt oppsett. Selv om t.Liten. har fritatt hun fra oppgaven.

Skrevet av Fauske , 08:48, søndag 1. november 2009 #

bortsett fra det unntaket, ville det være helt ok. om dere tre nå holdt dere vekk fra bloggen min. Reis til noen andre bloggere og gi inspirasjon ad. "pedagogiske" væremåter.

Forøvrig er jo du imot hyppige gjentagne innlegg fra en og samme på venstresiden. Det var jo din kampsak for noen måneder tilbake, mener å huske at et par forfattere, plutselig ikke hadde "gyldig" titel, og dermed forflyttetgrunnet hyppig posting,for ikke å snakke om en som ble utkastet fra bloggen for evig.

Hvorfor har du da selv syv-7 innlegg inne på venstresiden?? Endog et par av de rene kopier fra kommentartråder ? Har De "forbindelse" på hvorfor? Nei, anelse var ordet.

Skrevet av Fauske , 08:58, søndag 1. november 2009 #

"Sukk hjerte, men brist ikke" pleide min mor å si. Selv vet jeg ikke helt hva jeg skal si.

Skrevet av Martin , 12:05, søndag 1. november 2009 #

Martin
ha ha, her i kommentartråden er det vanskelig å slippe til.Den er en "highway patrol" verdig.
Vi får ta en tur på den stille stien i skogen.
:)
jan-otto

Skrevet av Fauske , 12:08, søndag 1. november 2009 #

Til de små mellom oss. Inspirert av Kjerti Ericson: "Det måtte bare være sån"

en nnen gang

så usigelig vondt
var det å la deg ligge der igjen
etter meg
jeg skulle tatt deg med
til en annen plass
til en annen tid
hvor vi kunne vokse sammen
du og jeg
hvor vi kunne gi hverandre
vår tid
og modnes sammen

jeg var ikke stor nok da
til å gi deg livet og meg deg
og se deg gro på jorden
lille blå
andre frutker skulle høstes av mine hender
som var søtere og flottere
enn deg
min åker var for liten
og mitt hjerte banket ikke for deg
dengang

du vil allitid bli mellom meg og deg
lille blå
vente og undres i skyggen
av ditt kraftsenter
ser din sol ble min utforder
i en løs bunn
da våre livslinjer krysset samme spor

vår streng ble klippet over
ditt rotfeste revet opp
så min grådighet mot din mildhet
og min ynkelighet mot din storhet
kunne bæres frem
vi var ikke ett da

ditt liv lå hos meg
lille blå
du hadde motet
sammen hadde vi drømmen
men sviket er mitt
det vet vi så inderlig vel
du var dengang
en annen gang er ikke deg

Skrevet av mariess , 16:52, torsdag 5. november 2009 #

Skriv en kommentar til innlegget:

For å kommentere må du være innlogget.
 
© Jan-Otto Fauske