Beretningen om en mann og hans samvittighet

Nå er det ikke lenge til Jan Martin Fongen debuterer som skjønnlitterær forfatter. Begivenheten vil finne sted i løpet av våren, og det er Hobo Forlag som gir ut romanen hans Aldebaran.

Fortelleren i boka er Kristian Gilder, en mann midt i førtiåra. Faren hans døde nylig, og det har satt i sving tanker og følelser. Kristian tråkker litt i farens fotspor, – går i de samme gatene som han gikk i. Og han bestemmer seg for å skrive ned livshistorien til faren.

Jeg ville gå i fars gater, til hans steder. Og jeg tenkte at dette hadde vi felles. Fasadene, fortauene, Frogner. «Her har du vandret før», sa jeg høyt til meg selv. Det var ingen flukt. Det var en leteaksjon.

Aldebaran er navnet på ei stjerne, ei stjerne Kristian og faren så på sammen. På arabisk betyr Aldebaran Den som følger etter, noe Kristian jo virkelig gjør, og samtidig representerer den et slags mål, noe som er vanskelig å nå og som er lysår unna.

Handlingen belyser forholdet mellom far og sønn i tre generasjoner. Kristian forteller om sin far Bo og om hans far igjen, den strenge og harde bryggerimesteren. Tid- og stedsmessig har boka en spennvidde mellom Moss på 1920-tallet og dagens Istanbul.  Mye av dramatikken rundt Kristian er lagt til Istanbul. Men det er den ytre rammen: Dette er et verk som i høy grad handler om skyld, om soning, om rettferdighet. Drepte Kristian sin far? Og alle de andre tingene han har gjort: Bør han ikke lide? 

Tittelen er velvalgt, og det er også omtrent hvert ord og hver setning i romanen. Jan Fongen har et uvanlig godt grep på språket. I boka balanserer han mellom en knapt tilhugget fortellerstil og poetiske skildringer. Og dette uten at det blir jålete eller klisjépreget. En annen styrke ved Aldebaran er at Fongen makter å få leseren til å skjønne hvor han er i verden og i hvilken tid han er, på en tilsynelatende uanstrengt måte. For det skifter stadig: Det ene avsnittet handler om farens oppvekst i Moss. Så er vi plutselig sammen med Kristian i Istanbul eller vi opplever Kristians egen barndom ved hytta på Finnskogen. Og leseren slipper å snuble, slipper å lure, for forfatteren loser oss trygt gjennom tid og rom.

Fysisk er ikke Aldebaran stor, men leseropplevelsen er desto større: Jan Fongen har klart å lage et mesterverk av ei bok, ei perle av ei fortelling. Vi kommer inn under huden på karakterene, vi føler det samme som dem, lukter det samme. Dette er kunsthåndverk av høg klasse.

Å finne utdrag som egner seg presentere for dere er ikke vanskelig, jeg kunne tatt noen setninger fra hvor som helst. Men jeg stanset ved disse, som jeg føler er representative:

… vi kjørte til Rustadsaga og Stensrudtjern, gikk på stier i marka øst for Oslo og fant bortgjemte steder der vi tente bål og stekte pølser på spidd. Vi gikk og gikk. På ski om vinteren. På bena sommer og høst. Og om høsten hadde vi bærspann med. Bo elsket tyttebær. Han kunne spise Corn Flakes med tyttebærsyltetøy hver dag. Det gjaldt å finne de beste tyttebærtuene. Så vi gikk. Helt til jeg ikke orket mer. Så måtte han bære meg, løfte meg opp på skuldrene så jeg kunne høre fossebruset fra trekronene og kjenne lukten av Keratin hårvann. Vi kjørte langturer også, på landet, besøkte bestefar for så å kjøre videre inn mot Sverige, noen ganger over grensen til Torsby for å kjøpe polkagriser. Bo styrte bilen gjennom skarpe svinger med grus under hjulene, innover skoger som aldri tok slutt, med glimt av blått mellom trærne. Det var radio i bilen, og vi hørte radioteater. Det var så nifst at Bo måtte stanse på siden av veien til det var ferdig. Det gikk ikke an å konsentrere seg om å kjøre når Arne Lie var Paul Cox, og Rolf og Alexandra Becker sendte mordgåter fra Londons underverden til oss i den lille bilen. Vi sto parkert i en busslomme midt mellom en støvete grusvei og grantrær som sto så tett at de nederste grenene var grå av mangel på lys, og bakken var brun av døde barnåler.

Om Hobo Forlag melder opp denne boka til innkjøpsordningen vet jeg ikke. Og uansett er det ingen grunn til å vente til boka eventuelt kommer til biblioteket før du leser den. Det er bare å bestille den så raskt som mulig, du vil ikke angre.

Intervju med forfatteren

Posted at 14:24 1.02 2010 by Fielill in Anmeldelser  |  Kommentarer[13]