Sorgenfri

 I- Tause blikk

Vi møttes ved grinden

inn til oss selv

Med tause blikk

gjennomboret tonene seg

i våre øyne

og vi kunne se

musikken

slik vi så hverandre

 II- Stillheten

Stirrende bortom de gjemte

fjell

er vi tause

Ordene er stillhetens

skrik

gjennomtrengelig taler den

våre

innerste tanker 

Undrende over hva som

befinner

seg bakom de gjemte

fjell

er våre øyne vendt mot

svarttrostens

flukt 

i håp om svar

III- Øyeblikk

Et øyeblikk

der sekundenes evige vindpust

kaster

fortapelsen i ditt hav

Øyeblikket er ditt liv

fanget

i nuets lemmer sammenføyd av

tornekranser

Beskuelsen

av havets skummende hvite

benåder

dine bedende øyne

om fred

og du minnes musikken

og svarttrostens

flukt

IV- Håpet

Av et rent hjerte

så skjørt

som et nyfødt barns

øye

overleverer

jeg det bankende håpet

i ditt favn

Morgenkulden

puster der

månen har satt sitt

spor 

Vår vandringsvei

gjennom tettgrodde

skoger

til måltidets siste samling

Skjærende rødt

som blendet av dagens

øye

bringer du meg ditt favn

til mitt innerste rom

der vinduet

speider utover 

mitt flammehav

V- Månen

Nattens øye

er våken til liv

mens den tunge

pust

brer seg lydløst

over det svarte

speil 

Drømmens hviskende

stemme

smiler til de lysne glimt

gjemt i det svarte

speil

som også speiler

nattens øye

Hører ikke lenger

lyden

av din tunge pust

slik vannet brer seg mot

steinene i min dypeste

drøm

Sover du?

VI- Turbulens

En eneste stor orkan

raserer alt i meg

planeter i omdreining

kolliderer

og etterlater seg

slitte

harde steiner

som engang var stjerner

Det lyset du engang så

var for lengst

utbrent

De kveldene du syns lyset

var så fjernt

var den deg så uendelig

nær

dette er paradokset

VII- Høstminnet

Vandrende

gjennom de sene kvelder

ventende på fortidens skodder

over

vannet råde

kjenner jeg frykten når

Guds arme tårer over jorden

faller 

Et gjenglemt hjerte

berørt

av det sorte vann

i mitt innerste dyp

der jeg svelger de salte tårer

av nådeløse minner

bundet til min underbevissthetens drøm

om lyden av barnelatter 

Sittende med lukkede

øyne

i håp om benåding

berøres de svake toner

av en ukjent melodi

der høstens bitter søte strenger

aldri har blitt

 spilt 

Posted at 10:43PM jan 28, 2010 by gillebo in Diverse  |  Kommentarer[2]