Galskapen

En annen planet

gillebo — Mon, 7 Jun 2010 09:46:36 +0200

Ensomheten sprenger alle grenser

tomheten sperres inne

Når livet skal leves

fra begynnelsen til slutten

dreper håpløsheten tyngdekraften

tilstedeværelsen eksisterer ikke

og med ett

befinner man seg utenfor alt

Å seile sin egen sjø

gillebo — Tue, 1 Jun 2010 01:40:46 +0200

Hvor mye kan et menneske sove? Av og til føles det ut som jeg kan sove i det uendelige, men når jeg først legger meg til natten igjen, klarer ikke hjernen å skru seg av og endeløse tankestrømninger passerer. Søren og, nå har jeg sovet for mye igjen. Enda en våken natt og ingenting å ta seg til. Men forfatterbloggen er her, alltid, og jeg kan like så godt skrive meg til søvns her inne:) Men hvor interessant er det å lese om et menneskets akutte insomnia, når det er så mye annet av dybde og karakter skrevet av andre bloggere? Men jeg velger å skrive for det. Om noen timer lysner det igjen, og jeg hører stemmer utenfor. Hører også sirener i det fjerne, og er fornøyd med at det ikke er jeg som blir fraktet i en ambulanse eller vært utsatt for noe kriminelt. Ja, jeg har det godt her jeg bor i dette landet. Har alt, men likevel ingenting. Tenker å kvitte meg med det jeg har som er overflødig og seile min egen sjø til fremmede kyster. Naboen skriker til de som snakker i bakgården, og det blir helt stille igjen. Tanken på noe nytt er jammen meg skremmende, men på samme tid, appelerer den frykten meg fordi det innebærer nye opplevelser og kanskje noe bedre. En større bagasje som ikke kan måles i kilo. Med `noe bedre`mener jeg i den forstand at jeg lever mer i ett med meg selv, for hva kan være bedre enn det? Håper dere alle har fått en god natt søvn! Jeg kaster inn håndkleet for nå, men er aldri lang unna...

Oppvåkningen

gillebo — Fri, 28 May 2010 05:50:05 +0200

Tiden er klar

den dormende søvnen avtar

solen glimter til

Oppvåkningen skjer langsomt,

gradvis ser øyene klart og tydelig

det som før var svartlagt

Gjennom tåken

skimter du en ny jord

og du vet, du er nå på riktig vei

Stupet

gillebo — Sat, 6 Feb 2010 12:16:16 +0100

Naken står jeg

ansikt til ansikt

fremfor den dyptgående fjellryggen

sekunder i fra

menneskenes fatale skjebne

Drivende med vinden

fører trærne sin korrektur

min nakenhet i flukt

fra togets siste stopp

der fjellets dyp vil fange meg

Mellom himmel og hav

gillebo — Thu, 4 Feb 2010 14:52:56 +0100

Gjemt bortom den nakne øy

stiller jeg meg selv

mellom

himmelen og havet

Havet

det tung røstede dyp

der man aldri når bunnen

Blåningen forsvinner

litt etter litt

og nye farger kommer

til syne

Himmelen

den allmektige åpningen

så vanskelig å nå

Der skjuler månen seg

bak massen av skyer

blant stjerneklare tanker

Fargene opptrer i sine

mønstre

sliten av dragsuget

mellom

himmelfaret og understrømmen

overgir jeg mitt hjerte

til det som er

og lar livet ta styringen

Sorgenfri

gillebo — Thu, 28 Jan 2010 22:43:39 +0100

I- Tause blikk

Vi møttes ved grinden

inn til oss selv

Med tause blikk

gjennomboret tonene seg

i våre øyne

og vi kunne se

musikken

slik vi så hverandre

II- Stillheten

Stirrende bortom de gjemte

fjell

er vi tause

Ordene er stillhetens

skrik

gjennomtrengelig taler den

våre

innerste tanker

Undrende over hva som

befinner

seg bakom de gjemte

fjell

er våre øyne vendt mot

svarttrostens

flukt

i håp om svar

III- Øyeblikk

Et øyeblikk

der sekundenes evige vindpust

kaster

fortapelsen i ditt hav

Øyeblikket er ditt liv

fanget

i nuets lemmer sammenføyd av

tornekranser

Beskuelsen

av havets skummende hvite

benåder

dine bedende øyne

om fred

og du minnes musikken

og svarttrostens

flukt

IV- Håpet

Av et rent hjerte

så skjørt

som et nyfødt barns

øye

overleverer

jeg det bankende håpet

i ditt favn

Morgenkulden

puster der

månen har satt sitt

spor

Vår vandringsvei

gjennom tettgrodde

skoger

til måltidets siste samling

Skjærende rødt

som blendet av dagens

øye

bringer du meg ditt favn

til mitt innerste rom

der vinduet

speider utover

mitt flammehav

V- Månen

Nattens øye

er våken til liv

mens den tunge

pust

brer seg lydløst

over det svarte

speil

Drømmens hviskende

stemme

smiler til de lysne glimt

gjemt i det svarte

speil

som også speiler

nattens øye

Hører ikke lenger

lyden

av din tunge pust

slik vannet brer seg mot

steinene i min dypeste

drøm

Sover du?

VI- Turbulens

En eneste stor orkan

raserer alt i meg

planeter i omdreining

kolliderer

og etterlater seg

slitte

harde steiner

som engang var stjerner

Det lyset du engang så

var for lengst

utbrent

De kveldene du syns lyset

var så fjernt

var den deg så uendelig

nær

dette er paradokset

VII- Høstminnet

Vandrende

gjennom de sene kvelder

ventende på fortidens skodder

over

vannet råde

kjenner jeg frykten når

Guds arme tårer over jorden

faller

Et gjenglemt hjerte

berørt

av det sorte vann

i mitt innerste dyp

der jeg svelger de salte tårer

av nådeløse minner

bundet til min underbevissthetens drøm

om lyden av barnelatter

Sittende med lukkede

øyne

i håp om benåding

berøres de svake toner

av en ukjent melodi

der høstens bitter søte strenger

aldri har blitt

spilt

Avatarer

gillebo — Wed, 27 Jan 2010 22:30:46 +0100

Månen puster

slik skyene farer over lerretet

og etterlater seg små drypp

av stjernemylder

Slik lever natten

dens monotone stillhet og

oppfordrer jordens skapninger til å drømme

slik at ensomheten avtar

Følelsen er som å falle gjennom

svarte hull i universet

i en så stor hastighet men allikevel

stillferdig og lydløst

Avatarer er vi alle

forkledd i vår menneskelige skikkelse

for å gå inn i den stillheten

og kjenne etter sannheten i våre hjerter

Pust stille

gillebo — Tue, 26 Jan 2010 15:40:27 +0100

undergrav ikke dine lenker

knyttet til sundets

understrømninger

Livslyst

gillebo — Sat, 23 Jan 2010 16:22:08 +0100

I livet er vi

brennende som lyset

La oss håpe flammen

ikke slokner

før lyset har brent ned

Firkløveren

gillebo — Fri, 22 Jan 2010 10:56:53 +0100

Like sjeldent som man finner en firkløver

kan det være å forstå noe nytt ved seg selv

eller et annet menneske

Forståelsen beror på en dyptgående ønske

om å kommet ett skritt nærmere

ett skritt videre

Heldigvis kommer disse øyeblikkene av henrykkelse

på tross av firkløverens tilsynelatende usynlige tilstedeværelse

Poseidon

gillebo — Fri, 8 Jan 2010 04:21:18 +0100

Mysterious creature of manhood

strong like a bull

open like the ocean

Your winds brings me to shores

I never knew existed

Your waves knock me out

and pulls me under

to a view I never have seen before

How could I not hit the sharp stones

that made me bleed

even though the surface itself was glowing of the sun

You are overwhelming

a Greek god stearing up the ocean

as u stear my heart

and at the same time calming

like a single drop of rain

you make me feel precious and unike

I beg you

leave me on the surface

to only feel your warmth

not touching it

because the heat would damage what`s left of me

this weak and unintended love of mine

Evighetens port

gillebo — Thu, 17 Dec 2009 05:01:14 +0100

Jeg vil dithen

hvor væren ikke får spørsmål

om hvem er du

men hvor bevisstheten danser i takt

med lyset

fordi det finnes ingen forskjell

bare en enhet

en lysende enhet av det

umanistifiserte tomrom

der tusen strålende soler bryter

med sinnets mørke

og evigheten ønskes velkommen

i det tidløse øyeblikket

som alltid er her og nå

Amor og Psyke

gillebo — Wed, 9 Dec 2009 16:34:06 +0100

Vi hadde vært der nå

i et annet liv

med andre malerier

som farget vår tilhørlighet

Prøvelser

gillebo — Fri, 30 Oct 2009 12:58:25 +0100

Alle står for tur

til å bli kastet ut i ildsjøen

noen kommer gjennom med flerrer

andre med forbrente sjeler

Historien om livet på søken!

gillebo — Mon, 26 Oct 2009 17:26:26 +0100

Livet passerer gården mot havet i den lille landsbyen

letende etter mennesker finner den ingen

tomme rom etterlatt av fortidens minne

støvkornene skinner i vindusglassene vendt ut mot det store hav

Vandrende sakte søkte livet mot havet

som en ørken skrikende etter en oase

ved båten stanset livet og speidet mot horisonten

der var ingen mennesker å se

Bare et uendelig hav uten ende som et speilbilde av seg selv

så livet ned i vannets klare dybde

båten driftet mot det endeløse men livet fant ingen levende sjel

og fortsatte søken ut på det store hav

Ville livet lykkes med å finne det den søkte etter?

ennå kan man skimte det endeløse hav og båten driftende mot horisonten

Ennå kan jeg se livet i dine øyne;

ennå er du på søken

Slipp, bare gi slipp!

gillebo — Sun, 25 Oct 2009 15:32:52 +0100

Drivende gjennom alt

tynger ankeret

du hører vindens fottrinn nærme seg

skritt for skritt

mens du halende prøver

å berge dine bører

Her og nå!

gillebo — Tue, 20 Oct 2009 23:13:24 +0200

Identifiserer du deg selv ut fra tankene dine? Er det tankene dine som styrer hvem du er og ditt liv? Har du noengang tenkt at det går an å stoppe opp, ikke tenke, gå bak tankene og bare være. Det var nytt for meg. For jeg har hørt at selvom du trur du ikke tenker noe, så gjør du det. "Grip fatt i tankene sine og forstå de". Ikke alltid så lett som det høres ut som. Men dette er en annen oppfordring. "Slipp tankene og fokuser på øyeblikket her og nå!" Tiden er en illusjon som styrer tankene til å styre hvordan du faktisk har det. La alt slippe tak, og kjenn etter akkurat nå, hva føler du? Væren er en tidløs dimensjon som vi alle lever i, men få bevisst over. For tankene er enten i fortiden eller i fremtiden. Ja, det er sant. Hvor ofte lar jeg meg selv få leve, være i ett med nuet? Svært sjeldent. Det sies at for å oppnå en åndelig oppvåkning, så er det ved å gå inn i øyeblikket. Slik som ved meditasjon. Jeg kjenner hvor vanskelig det er å ikke tenke og bare fokusere på pusten. Tankene drar meg på en reise til nye tankerekker igjen og igjen. Jeg må fokusere på nytt og på nytt for å nå rommet bakom tankene. Holder på å lese Eckhart Tolle sin bok om akkurat dette, den heter "Det er nå du lever"! Den anbefales til alle som ønsker å leve et mer fullkomment liv og har et ønske om å oppnå en større indre fred. Tenker meg det er mange som rynker på nesen og synes dette er bare vrøvl. Alle tenker sitt og det er lov.

Døden kler meg bedre enn livet, var det en av dere som skrev til meg. Er det slik jeg ønsker å være, en som kler døden bedre enn livet? Når livet er alt vi har, og pulserer kontinuerlig til og med i den dypeste søvn, skulle ikke jeg da skrive hyllester til denne eksistensen som er kilden til alt liv på jorden? Frykten har jeg levd med. Frykten er en redsel for tilintetgjørelse, uhensiktsmessig og ikke virkelig. Kanskje jeg kjenner godt til denne mørke siden og dermed kler jeg den. Men noe har jeg forstått, frykt er tanker. Tanker om fortid eller fremtid. Viss jeg fokuserer på livet her og nå, vil livet fremtre som en tidløs tilstand av årvåkenhet, og i rommet bakom tankene, kjennes ingen frykt. "Hemmeligheten ved livet er å "dø før du dør"- og å finne ut at det ikke er noen død" (Eckhart Tolle).

Sårbarhet

gillebo — Fri, 16 Oct 2009 17:47:10 +0200

Behovet

for å avdekke

sin sårbarhet

ligner

et nyfødt barn

som ikke vet annet

enn å skrike

Venus

gillebo — Wed, 14 Oct 2009 12:11:35 +0200

Stjernen

du lengter mot syd

blant sillioner av galakser

falmer som

panelmalt maling

Morgenstund

gillebo — Mon, 12 Oct 2009 13:43:24 +0200

Gjenoppdaget er tidens stund

der de sene nattens timer forvandles

til morgen rød himmel

smeltende mørke tines i de

gjenværendes hjerter

Stille vann beroliger gjenkomsten

tindrende sølv blinkende

varsler om nattens uoppdaget ansikt

som skjuler seg bak

horisontens linje

Svale ord i frost natten

brer seg over vannet slik

bølgene kaster seg over steinen

renser all spor av

fortidens jag

Skjelvende hender foldet av troen

på den innerste sannhet

varmet avstanden som nærmet seg

de stundesløse den natten

stjernene brant

Salmer

gillebo — Sun, 4 Oct 2009 21:05:24 +0200

Ditt indre menneske synger sine salmer

ved morgenrødens gjenkomst

Nynner melodiøse toner om sjelens strabasiøse ferd

gjennomstrømmet av livet

og av livet alene

Ditt indre menneske tenner morgenstjernen

gang på gang

og slukkes ei av nattemørket

En påminnelse om en ny start og du bekjeftiger deg med

å beherske livets penselsstrøk over ditt sjels lerret

Salmene visker bort de aller mørkeste strøkene

og stryker jorden forsiktig over dypet i deg selv

Verset om forening og gjenforening gjentas

som om sjelen ba livet om å bli hørt

og benådet av en evig morgenstjerne

Solskinnsdag

gillebo — Thu, 16 Jul 2009 17:35:52 +0200

Flyktige tanker

i takt og utakt

med uroens sterke understrømninger

Jeg hører latter

i bakgrunnen

over hverdagens trivialiteter

Planer om ferien

blir diskutert

og ønsker om en god sommer

Skjermet av hagens hekker

sitter jeg her

med solskinn i ansiktet

Ser magen vibrerer

av hamrende

hjerteslag

Mer latter

så lyden av fuglekvitter

For en lystig dag

Ettersmaken

gillebo — Wed, 15 Jul 2009 23:34:01 +0200

Fordømmelsen er aldri usynlig

den viser seg frem i et blikk,

i et stumt ord

Eller i et ord som holder på masken

for å ikke briste i sin rette betydning

Fortielsen er avstandens bittersøte konsekvens

Kjenner du også ettersmaken?

Uten skygge

gillebo — Tue, 14 Jul 2009 22:52:13 +0200

Hva ville havet vært uten jorden, og jorden vært uten himmelen? Disse tre elementene utfyller hverandre og ilden sørger for å lyse opp underverket for våre bare øyne å se. Det er i det øyeblikket man blir i ett med elementene at man finner ro, men også kjenner opprøret i dypet av en selv. Roen av å være en blinkende stjerne blant universets galakser, en bølge som brer seg varmsomt og kraftig utover fuktig jord. Denne roen blir brutt av en intens lengsel og tomhet som rører bort i minnenes landskap. Jeg er en skygge av meg selv, men virkeligheten er at jeg lever uten min skygge og med lengselen etter fullstendiggjørelsen av mitt liv.

Ut av løvens hule

gillebo — Fri, 10 Jul 2009 14:31:12 +0200

Dagene bærer ikke lenger med seg nedtelling av timene

og morgenene er ikke så tunge og kvelende

Frisk pust har svøpt seg om min sjel og renset den for skittet som var festet

Dagene går av seg selv og morgenene synger med gekkoene og solens hilsning over horisonten

Jeg lukker porten etter meg og går med raske skritt mot denne verden

som tillater meg å være meg og hvor svakhet forvandles til styrke

hvor bekymring skifter farge og lysner

Dans med meg ut av løvens hule

Væren

gillebo — Sun, 5 Jul 2009 20:12:36 +0200

Spør du livet hvorfor lever du?

får du til svar; Jeg lever for å leve!

Livet lever uten å spørre seg selv hvorfor

og er i overensstemmelse med dens opphav om å bare være.

Spør du et menneske hvorfor lever du?

får du uendelige svar.

Mennesket klarer ikke å leve uten å spørre seg selv hvorfor

fordi vi er ikke i overensstemmelse med vårt opphav om å bare være

den vi er.

Nattens frykt

gillebo — Thu, 2 Jul 2009 18:36:18 +0200

Smale spalteåpninger

åpner sine innerste rom

i det nattens pust

brer seg lydløst over kveldningen

Tryggheten i den svale luften

betror de dype spor til sin forsonings

og forståelsens vilje

Fryktens dvale rommer ingen stengsler

Lysets påvirkningskraft

lukker spalteåpningene som blir

blottet for dypets frykt

For en uforsonelig tanke

Fienden

gillebo — Mon, 29 Jun 2009 21:15:01 +0200

Jorden som er under dine føtter

er den samme som dine fiender går på

Den største fienden er ideg selv

Avkledningen

gillebo — Fri, 26 Jun 2009 20:22:53 +0200

skriv ned dine mørke hemmeligheter

lyset fra vinduet

vil gjøre de mindre skremmende

I ditt favn

gillebo — Thu, 25 Jun 2009 00:25:48 +0200

jeg gir meg hen

og overgir meg helt i ditt favn

Åndedrettet fører øyeblikket

dit kjærligheten vokser

og renses i mitt indre