Ataraxia
Et refusert kapittel
Hva er sant?
Kjenner vi virkelig historien? Vet vi hva som skjedde for 14000 år siden? Slutten på istiden. Slutten for mammuten, sabeltanntigeren og alle de store dyra. Slutt på isen. Kontinentene flytter på seg.
Gamle landområder forsvinner og nye dukker opp. De som var mennesker kunne ikke skrive (konkluderer vi med fordi vi ikke finner noe), de var sannsynligvis ganske dumme (konkluderer vi ut i fra hvor smarte vi selv synes vi er, i dag, den moderne tidsalder). Tenk om det var helt annerledes. Tenk om de var meget smarte. Tenk om at kunnskapen skulle eskalert fra dette punktet, men leddet har blitt kuttet av diverse uinvidde, diverse maktsyke mennesker.
Nå sitter vi her i dag som små foster. Hjelpeløse spedbarn som ikke har kunnskap i det hele tatt. Vi overlater tenkningen til filosofene, forskningen til vitenskapsmennene, politikken til politikerne, finans og handel til børs og meglere. Vi overlater alt til andre, vi gjør oss avhengige. Vi lar andre bestemme hvilke meninger og holdninger vi skal ha, vi lar andre bestemme hva som er politisk korrekt. Vi lar andre diktere historien. Vi lar andre være dommere for vår sannhet.
En god karakter i o – fag, brukbar karakter i nyere historie og religion, en B, et par C’er en D, en E og en stryk i filosofi, litt selvstudie av ”godkjent populærvitenskapelig litteratur” gjør meg ikke i stand til å se sannheten i historien. Hvordan stjernene står i forhold til menneskers forståelse av verden.
Ved å skille vitenskapene blir vi frarøvet det store bildet. Geologi, astronomi, fysikk, psykologi, filosofi, musikk, drama, historie, litteratur, geografi, mattematikk, geometri, kryptografi, sosiologi og språk er alle fag man må kunne for å se en litt større flik av virkeligheten.
De magnetiske polene flytter seg, kontinentalplatene flytter seg, flytende oppå et lag av varm magma som sirkulerer rundt en hard jernkjerne, hele solsystemet flyter rundt i verdensrommet, skifter lokasjon, de nye omgivelsene har forskjellige påvirkninger på sola og jorda. Soleksplosjoner, solstormer, gammaglimt, asteroider og meteorer. Vi fiser og promper, slipper ut eksos fra biler, spiser kjøtt, som igjen har spist masse dyrket mat og selv fist og prompet, denne dyrka marka slipper også ut gasser mellom høsting og såing, vulkaner og varme kilder, skyer, is, lyn og torden alt påvirker klimaet på jorda. Og så blir vi overrasket når temperaturen i år ikke er helt lik med temperaturen i fjor. Rart at vi har en medfødt antakelse om at været skal være konstant. Sommeren i år skal være som sommeren i fjor, det er jo derfor vi kaller det sommer. Dumme klima.
Hvem tjener på at jeg tror at det er min skyld at planeten lider. Hvem får spenna til slutt? Jeg må redusere mitt lille forbruk slik at industrien kan få billigere strøm. Nok om det.
Tenk hvis Bacon, Platon osv har rett. Tenk om det har vært storslåtte sivilisasjoner som gikk under på slutten av istiden. Når landområder forsvant og havet steg så måtte de flytte på seg, splitte opp. Noen havnet i Egypt, andre havnet i Mexico og Amerika, de ble etter hvert spredt til alle verdenshjørner der religion, vitenskap, medisin, kunst og rituell praksis utviklet et kulturelt særpreg over tid.
De fleste myter, sagn og trosretninger er direkte forbundet til hvordan de så stjernene som bakgrunn for sola oppstandelse på visse tidspunkt av året (vårjevndøgn, vintersolverv osv). Kalender og tidsregning ble beregnet ut i fra hvordan stjernebildene bak sola flyttet seg over tid (derav ”age of aquarius osv) Mange bygg og monumenter er satt opp i forhold til hvordan stjernehimmelen så ut på den tiden, hvilke hendelser de skulle minne etterkommerne om vites ikke. Men vi kan finne ut av det. Sammen som et tverrfaglig, nysgjerrig folk, som investerte i vitenskap, historie og filosofi. Alt det andre blir jo bare uinteressant.
Hvilken metode er best når man skal undersøke et mørkt rom?
Metode 1: Med en lommelykt. Med en rettet stråle kan man se et utsnitt av virkeligheten, et punkt blir opplyst, klart og tydelig, men resten av rommet ligger i mørket. For å danne et fullstendig bilde av rommet må man huske det man tidligere har sett i lys av den tynne strålen.
Metode 2: Med et stearinlys. Med en lyskilde som stråler i alle retninger vil rommets sanne natur åpenbare seg i sin helhet. Styrken på lyset avgjør hvor klart du ser rundt deg, men ingen energi går med på å huske fragmenter av bildet. Hele bevisstheten er rettet mot å observere og sanse.
Jeg finner aldri ut av det. Er det ikke bare dumt å tro at lille jeg kan finne ut av noe som ingen andre før meg har greid? De var mye smartere, mye mer tålmodige, de brant mer for det de trodde på. De hadde grunn til å være opprørte, de hadde noe å skrive om, noe å synge om, noe å male. Jeg er bare litt sinna, men ikke nok. Vet litt, men ikke mye. Kan mindre og evner intet. Jeg er toppen på evolusjonstreet (eller en liten avlegger som snart faller av og visner bort)
Posted at 08:35PM mar 09, 2010 by gammis in Diverse | Kommentarer[6]
Ta deg en tur på geologisk museum, hvis du bor i nærheten, så kan du gjøre dine. Tro synes jeg er et personlig valg, noen kan forsøke å overbevise deg, men hva du tror på vet en bare selv.
Kunst og kultur er vel brukt å alle år, som læringkanal og dokumentasjon for vitenskap.
Skrevet av bAREtanker , 13:43, onsdag 10. mars 2010 #
Innlegget er et utdrag fra et manus der en av karakterene har den "tankerekken". Poenget er kanskje at de aller fleste har en "tro" når det kommer til hvordan de ser på verden, men denne "troen" har ingenting med sannhet å gjøre. Den type tro er ofte ubegrunnede overbevisninger. Hvor mye vet vi egentlig? Hvor mye av det vi tror vi vet er bare "ekko" av andres meninger og overbevisninger?
Takk for at du leser
Skrevet av gammis , 16:13, onsdag 10. mars 2010 #
Hva som er sant i en historie er som nevnt hva man personlig har "valgt" å tro på, er min mening i hvertfall.
Farmor stilte meg litt opp etter veggen da jeg var rundt 13 år og vi snakket om bibelen. Hun som sterk kristen og meg selv som er mer ateist fikk i gang en aldri så liten diskusjon om sannheten rundt kristendommen.
Det hele stoppet opp da hun sa: "Legg kristendommen til side og les bibelen som en roman så kan vi diskutere senere."
Det tok sikkert et par å før temaet dukket opp igjen, men i mellomtiden hadde jeg skjønte hva hun mente. En sannhet er kanskje ikke noe mer enn hva man selv er i stand til å tro. Man kan enten velge å tro på det historien forteller eller ikke. Uansett så vil alltid spørsmålet om "ekte" sannhet dukke opp, man må egentlig bare bestemme seg for å tro.
Samme gjelder ting som forskere kommer frem til om et bestemt tema. Hva hvis to anerkjente forskere har to ulike versjoner om et og samme tema på hva som skjedde for millioner av år siden? Begge versjonen er for dem en sannhet så man må da velge å tro på en av dem, verden er slitsom.
Strengt tatt vet man kanskje ingen ting annet enn det andre forteller og kanskje må grave frem en sannhet man personlig kan akseptere, som Lisa Ekdahl sang:
"Hvem vet inte du, hvem vet inte jag"
Dagens samfunn er jo i det hele sammensatt av andres meninger og det historiebøkene har fortalt. Vi lever i en politisk verden hvor partier som roper høyest og best har rett og vinner valget. Sånn sett kan man kanskje spørre seg, hva er egentlig sannhet i det man selv har valgt å tro på?
Som nevnt her kan det være en ide å lese litt Illustrert vitenskap. History Channel har også en del på YouTube som kanskje kan være av interesse.
Du graver i et vanskelig område, det blir spennende å få lest mer:-)
Skrevet av Roy , 17:30, onsdag 10. mars 2010 #
Jeg setter veldig pris på dine innspill og det hjelper meg i å holde tankeprosessen i gang. Du reiser noen viktige spørsmål i ditt innlegg som krever nøye ettertanke.
Logikkere vil klasifisere sannhet som en: Godt begrunnet, sann tro.
Finnes axiomer? Alle ungkarer er ugifte. er dette sant osv..
Jeg tror Wittgenstein er inne på noe når han snakker om kontekstualisme og realisme vs anti- realisme. At noe er sant bare innenfor den kulturen eller gruppen der de på forhånd er enige om språkets mening og betydning. At ordet "Gud" kun er sant blandt mennesker som bruker ordet og vet hva det betyr.
Det finnes mange tanker rundt dette med sannhet, men ingen som er helt tilfredstillende. Alle etterlater meg i mer undring.
Det er kanskje sånn det skal være.
Takk igjen for at du tok deg tid. Jeg vil komme tilbake med flere
innlegg om temaet.
Skrevet av gammis , 17:59, onsdag 10. mars 2010 #
Jeg mener at "å ikke vite" er en styrke for en forfatter, det får en til å søk svar.
Det er i paradokset man kommer nærmest sannheten var det en som sa en gang, eller noe jeg bare fikk i hodet mitt akkurat nå (vanskelig å si men det hørtes fint ut).
Spør seg selv, hva er paradokset i en paradoks?
Man kan i grunn ikke søke en "sannhet" uten paradoks, det i seg selv er jo et...ja.. paradoks.
Det vel paradoksene som er kilden til ny forskning, så hold fast på den:-)
Jeg må si meg imponert over størrelsen på "oppgaven", en stor jobb. Du gjør det bra også merker jeg så stå på.
Det du graver i har det med å skape nye spørsmål så ikke la deg forvirre og ikke glem at en forfatter er på mange måter en forsker også.
Skrevet av Roy , 18:35, onsdag 10. mars 2010 #
Det er jo bare å fortsette og se hva som kommer ut av det.
Takk for dine gode svar, jeg har inntrykk av at det ikke er så mange som tenker på disse tingene. Godt at det er noen der ute.
de beste ønsker
Skrevet av gammis , 12:41, torsdag 11. mars 2010 #